Bahrain: «Den ubeleilige revolusjonen»

Det foregår menneskerettighetsbrudd av groveste kaliber i Bahrain, men i Norge har det lenge vært taust om det som skjer i det lille Gulf-landet.

Rafto­prisen 2013 blir søndag 3. novem­ber delt ut til Bahrain Cen­ter for Human Rights (BCHR), en men­neskerettighet­sor­gan­isas­jon som job­ber for demokrati og ret­tfer­dighet i hjem­lan­det. Øys­tat­en Bahrain lig­ger i Per­si­abuk­ta med Iran på den ene siden og Sau­di-Ara­bia på den andre. Få nord­menn har hørt om kam­p­en for demokrati og men­neskerettigheter som foregår i Bahrain, og rev­o­lusjo­nen blir av Raftos­tif­telsen beteg­net som den «glemte» eller «ubeleilige» utgaven av den ara­biske våren.

— Bahrains største hand­ikap er den strate­gisk geografiske plasserin­gen. Som en øy midt mel­lom Iran og Sau­di-Ara­bia, hvor USA også har mil­itær­bas­er, blir Bahrain en vik­tig brikke i mak­t­bal­ansen mel­lom stor­mak­tene. Der­for blir det ekstra vanske­lig å kjempe for demokrati der, sier senior­forsker ved CMI i Bergen, Kjetil Selvik.

Familiedynasti styrer

Bahrain er et kongedømme styrt av fam­i­lie­dy­nas­ti­et Al-Khal­i­fa. De poli­tiske posisjonene blir fordelt innad i fam­i­lien, og den reelle mak­ten i Bahrain lig­ger dermed hos kon­gen og konge­fam­i­lien. Under­trykkelse og brudd på men­neskerettigheter har foregått i lan­det i mange år, og særlig har det gått utover sji­a­mus­limer, kvin­ner og arbei­dsmi­granter som utgjør 55 pros­ent av befolkningen.

The Pearl, et sentrum for protestene i Bahrain (foto: Bahrain in Pictures. CC: by-sa)

The Pearl, et sen­trum for protestene i Bahrain (foto: Bahrain in Pic­tures. CC: by-sa)

Konge og statsover­hode i Bahrain i dag er Hamad ibn Isa Al-Khal­i­fa, mens hans onkel Khal­i­fa ibn Sul­man Al-Khal­i­fa er statsmin­is­ter. Nasjon­al­for­sam­lin­gen består av 40 folke­val­gte medlem­mer i rep­re­sen­tan­thuset. Et annet kon­sul­ta­tivt råd, også bestående av 40 medlem­mer, er utpekt av kon­gen selv. Det bahrainske sam­fun­net reg­nes som mer mod­erne og lib­er­alt enn andre gulf­s­tater, og har lenge hatt en tradis­jon for poli­tisk opposisjon.

— Det spe­sielle ved Bahrain er at fler­tal­let av innbyg­gerne er sji­a­mus­limer, mens regimet er sun­nimus­limer. Sji­a­mus­limene har et eget par­ti som har blitt holdt uten­for reell makt, og Bahrain generelt bær­er preg av under­trykkelse av sji­a­mus­limene. De kan blant annet ikke ta del i vik­tige posisjon­er som poli­ti­et og mil­itæret, sier pro­fes­sor i his­to­rie ved Uni­ver­sitetet i Bergen, Knut S. Vikør.

I feb­ru­ar 2011 har Bahrains innbyg­gere fått nok av under­trykkin­gen og man­ge­len på demokrati, og de første store opp­tøyene starter.

— Opprøret startet fre­delig fra folket sin side med gat­edemon­strasjon­er med krav om et mer demokratisk regime. Regimet svarte med mak­t­mi­dler som tåre­gass, gum­mikuler, vannkanon­er, arrestasjon­er og tor­tur, sier Tora Sys­tad Tyssen, som har skrevet sin mas­teropp­gave om poli­tiske endringer i Bahrain.

— Blir fengslet som terrorister

Skil­let mel­lom sjia- og sun­nimus­limene har blitt sterkt utnyt­tet av regimet, og at dette har ført til at ekstreme grup­per har vokst fram, ifølge Tyssen. 

— Opprør­erne blir fengslet som ter­ror­is­ter. Skil­let mel­lom mus­limene bekym­r­er mange og har ført til at blant annet Sau­di-Ara­bia har gått inn med mil­itære styrk­er for å slå ned opprøret. Så langt reg­n­er man med at over 80 men­nesker har blitt drept, noe som er svært mange i forhold til innbyg­ger­tal­let på om lag én mil­lion, sier hun.

Kart over Bahrain (ill: Wikimedia Commons, PD)

Kart over Bahrain (ill: Wiki­me­dia Com­mons, PD)

Bahrain er et rikt land med stor økonomisk fri­het, noe som har gitt regimet mulighet til å kjøpe velvil­je hos folket. Mange lever svært godt i Bahrain, og blant annet foregår det en stor import av arbei­d­skraft. En av BCHRs fane­sak­er har vært kårene for arbei­dsmi­grantene i Bahrain, som i dag lever under forhold som mest min­ner om slaveri. Det er særlig arbei­dsmi­granter fra fat­tige land i Asia, som Bangladesh og India, som kom­mer til Bahrain for å jobbe som hush­jelper eller sjåfør­er. Realiteten er at de er sterkt under­be­talt, blir mis­han­dlet og har så godt som ingen ret­tigheter.

— Sjia og sunni: Ingen store forskjeller

Mens rev­o­lusjonene i land som Egypt og Syr­ia har preget det norske nyhets­bildet over lang tid, har under­trykkelsene og men­neskerettighets­brud­dene som foregår i Gulf-lan­dene gått de fleste hus for­bi. Sist gang norske myn­digheter uttalte seg off­isielt om Bahrain var i 2011, like etter at opprøret startet.

— Alliansen mel­lom Sau­di-Ara­bia og USA gjør det vanske­lig for USA og resten av Vesten å ta klart par­ti for folke­lig protest i Bahrain. Myn­dighetene i Sau­di-Ara­bia ser opprøret i Bahrain og resten av Midtøsten som en trussel for­di de fryk­ter at opprøret vil spre seg til sitt eget land. Det gjør at land som USA som har sterke økonomiske og strate­giske inter­ess­er i Sau­di-Ara­bia hold­er en lav pro­fil i forhold til det som foregår i Bahrain. Det får også kon­sekvenser for resten av Vesten, sier Kjetil Selvik. 

Først og fremst er Sau­di-Ara­bia redd for at økt inn­fly­telse for sjia-mus­limene også skal styrke erke­fien­den Irans posisjon, framhold­er Knut S. Vikør.

I Sau­di-Ara­bia er det kun en liten sjia-befolkn­ing. Små opprørs­ten­denser blant sji­aene har tidligere blitt slått hardt ned på, ifølge Vikør. Sun­ni-regimet i Sau­di-Ara­bia fryk­ter der­for økt sjia-inn­fly­telse i Bahrain som kan spre seg til et internt opprør også i Saudi-Arabia. 

— Man får kan­skje inntrykk av at det er store forskjeller mel­lom sjia- og sun­nimus­limene, men det er det strengt tatt ikke. Det finnes ingen drama­tiske forskjeller mel­lom de to ret­nin­gene, men det har opp­stått ulike iden­titeter i forhold til dem. Siden rev­o­lusjo­nen i Iran i 1979 har forhold­et vært preget av vold­elige kon­flik­ter som har ført til en polaris­er­ing mel­lom sun­ni-domin­erte land som Sau­di-Ara­bia og sjia-domin­erte land som Iran, sier historikeren. 

Manipulerende regime

Bahrain Cen­ter for Human Rights har vært veldig opp­tatt av å pre­sis­ere at opprøret i Bahrain ikke er et sjia-opprør, men et opprør på veg­ne av alle Bahrains innbyg­gere. Skil­let mel­lom sun­ni- og sji­a­mus­limene blir der­i­mot brukt av regimet for å slå ned på opprøret, noe som forsterk­er skil­let mel­lom de to ret­nin­gene. Det kan Kjetil Selvik bekrefte.

Fra protestene i Bahrain (foto: Bahrain in Pictures. CC: by-sa)

Fra protestene i Bahrain (foto: Bahrain in Pic­tures. CC: by-sa)

— I Bahrain har regimet med hjelp fra Sau­di-Ara­bia utviklet en strate­gi om at minoritetene (sun­nimus­limene) må beskyttes mot den «skrem­mende majoriteten» (sji­a­mus­limene). I starten var opprøret like mye drevet av sun­ni- som sji­a­mus­limer, men da svarte regimet med å beskylde sji­a­mus­limene for å prøve å ta mak­ten fra sun­nimus­limene på opp­drag fra Iran. Ved å fokusere på at dette var et sjia-opprør og ikke et demokratisk opprør, fikk regimet mange sun­nimus­limer til å støtte opp om seg, på tross av at de også i utgangspunk­tet kjem­pet for demokrati. Slik utnyttes situ­asjo­nen, sier Selvik.

Kritisk til norsk taushet

Men­neskerettighet­sor­gan­isas­jo­nen Amnesty Inter­na­tion­al har lenge job­bet for å sette Bahrain på dag­sor­de­nen. I Norge hold­er Amnesty for øye­b­likket på med en under­skrift­skam­pan­je som har som mål å over­tale bahrainske myn­digheter til å slippe BCHRs led­er Nabeel Rajab ut av fengsel. Rajab er dømt til tre års fengsel for å ha forstyrret offentlig orden og for å ha opp­for­dret til «ulovlige for­sam­linger». Han ble over­falt 6. feb­ru­ar 2012 da han demon­str­erte for løs­la­telse av poli­tiske fanger i Bahrain. Under protesten ble han angrepet av opprør­spoli­ti som slo ham i ansik­tet, hodet og ryggen med køller.

— Vi er bekym­ret over en svært vanske­lig men­neskerettighetssi­tu­asjon i Bahrain, sier Ina Tin, senior­råd­giv­er i Amnesty Inter­na­tion­al Norge og led­er for Amnestys kam­pan­je for ytrings­fri­het i Midtøsten og Nord-Afrika. 

Hun forteller at Amnesty er svært kri­tiske til den norske tausheten rundt den uak­sept­able kneblin­gen som foregår i Bahrain. 

— Mot­set­nin­gene i Bahrain øker i takt med frus­trasjo­nen, og situ­asjo­nen er svært alvorlig. Jeg er skuf­fet over den lave pro­filen på kri­tikken av situ­asjo­nen i inter­nasjon­al sam­men­heng. Gulfen er et område Norge kan bli mye mer tydelige på, men­er hun. 

Tin peker også på hvor­dan opprørene i Bahrain og Gulf-områ­dene er ubeleilige for USA og Vesten, og men­er det er på tide at norske myn­digheter blir mer prin­sip­ielle i sak­er som dette.

— I et land som Norge hvor man off­isielt men­er at men­neskerettigheter er så vik­tig, må man tørre å ta opp ube­hagelige sak­er også.

TEMA

M

enneske
rettigh
eter

52 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen