Hvorfor er nyheter et bruk-og-kast-produkt, og hvordan kan vi sørge for at det ikke er det i fremtiden? Dette er et aspekt ved Jeremy Evans’ prosjekt explaain.com som nylig ble presentert i Bergen Journalism Lab. Explaain.com bygger på “strukturert journalistikk” for å gjenbruke informasjon i en nyhetsredaksjon.
Evans, som både er teknolog og journalist, presenterte først noen antagelser for problemet han ønsker å løse:
- At dagens nyheter er morgendagens innpakningspapir for fisk, er sløsing med resurser.
- Journalistikk kan deles inn i front-end og back-end. Back-end er informasjons-innhenting, kilde-håndtering, data-tilgang, finne fakta, etc. Front-end er det journalisten legger til: forklaringer, forenklinger, vinklinger, kritikk, etc. I våre dager kan “alle” gjøre back-end, og journalistikken må fokusere på front-end mens den sikrer at back-end er top notch. Dette kan i ytterste konsekvens bety at vi burde dele på back-ends for å holde denne så effektiv som mulig.
- Journalistikk er viktig. Politikere bruker ufattelig mye ressurser på å finne ut hva vi tror om ting. Og hvis vi tror ting feilaktig, så tilpasser politikere seg våre feilaktige oppfatninger. Vi trenger bra informasjon for å unngå dette.
- “Evergreen” journalistikk bør være et høyere mål. Det er en feiltagelse å ha så stort fokus på øyeblikket, på det nyeste nye, det er mye mer fornuftig å fokusere på tematikkene som eksemplifiseres i det løpende nye, som oftest er mer vedvarende og går dypere.
- Det finnes en gylden middelvei mellom konsis, objektiv og forklarende journalistikk, som er just hva vi trenger.
Antagelse: Det finnes en gylden middelvei mellom konsis, objektiv og forklarende journalistikk, som er just hva vi trenger.
- Selv om vi alle er partiske på et eller annet nivå, så vil kildehenvisning på et mer granulært nivå gjøre dette mer synlig både for lesere og journalister, og dermed mer håndterbart.
- Nyheter kan atomiseres.
Løsningen Evans luftet kan du se en prototype av på explaain.com. Den er ikke ferdig ennå, og er mer som en idé som ennå ikke har funnet helt form. Ideen er dog god, og vi har sett den før. Jeg har omtalt den som database-journalistikk (da formen låner mye av sin funksjonalitet fra relasjonelle databaser), men som også omtales som strukturert journalistikk.
Poenget er å komme vekk fra en verden der en story er en gammeldags tekst (som denne bloggposten), og å komme til at en story blir en rekombinering av storyens iboende bestanddeler. Mennesker er person-objekter, steder er sted-objekter, osv, og når vi allerede har mye informasjon om mange både steder og mennesker, trenger vi å skrive minimalt om disse gang på gang. Og for hvert nye objekt, eller kunnskaps-atom, så vokser organisasjonens kollektive kunnskap og nye stories tar kortere tid.
Her ser vi et eksempel på hvordan dette kan se ut på explaain.com. Til venstre under overskriften: “the gist” (sakens kjerne) er en tekstlig bekrivelse av hva som har skjedd. Den er kompakt og inneholder bare det viktigste. Nesten alle setningene er klikkbare for å vise mer informasjon. Evans bruker læringskort (flash cards) som metafor for alle atomiske fakta i systemet sitt. Når jeg klikker på den første setningen, får jeg opp informasjon for læringskortet om “tv-debatten”, ved å klikke videre på “general election” får jeg opp læringskortet for parlamentsvalget i 2010, som denne debatten foregikk i forkant av. Noen trenger ikke all denne informasjonen, mens andre gjør det. På denne måten kan informasjonsmengden justeres etter leserens behov.
Den grafiske framstillingen vi vises her likner mye på modeller for hypertekst-journalistikk som var brennhet på slutten av 90-tallet (se for eksempel forskningen til Martin Engebretsen), med den forskjellen at dette ikke er ment som et navigasjonslag, men en organiserings-form for en nyhetsplattform helt fra database-server til sluttbruker. Journalistikk-som-plattform er et av målene for Evans.
Vi ble vist andre måter disse læringskortene kan rekombineres på, og med andre visuelle presentasjoner, for å fortelle journalistiske fortellinger basert på ulike læringskort. Et viktig poeng med kortene er at de kan gjenbrukes mellom flere forfattere, og også endres til ulike versjoner for å rette opp vinklinger. Hvem som er forfatteren av hvert kort vil alltid kunne sees, slik at publikum og journalister får innsikt i hvems formuleringer som gjenbrukes. Kortene kan være beskrivelser av personer, steder, osv, men også være datasett, visualiseringer, videoer, lydsnutter, dokumenter, etc. Andre visuelle former kan for eksempel være i form av lysbildevisninger, tidslinjer, annoteringer av kart, etc. Kortene skal lett kunne rekombineres og gjenbrukes. Fold.cm ble trukket fram i diskusjonen som en mulig fremtidig inspirasjonskilde.
Ideen om strukturert journalistikk, å atomisere journalistiske produkter for så å sette dem sammen igjen på en gjenbrukbar måte, har vi sett før. Politifact og everyblock har vært brukt som eksempler. Selv synes jeg HomicideWatch D.C. er et fint eksempel: vi har en stor database over fakta (drapssaker) og kan lett navigere denne på en måte som avslører database-spørringer (homicidewatch.org/victims/race/black/ lister ut saker der offeret er en afroamerikaner). Dette kan også gjenbrukes til å lage et kart, finne trender over tid, gi innsikt i hva slags folk som blir involvert i drapssaker, og også skrive mer tradisjonelle tekster, men som pepres med bakgrunnsinformasjon i form av lenker til ulike utsnitt av databasen (se eksempel). Mer data i databasen gir desto flere utsnitt, vinkler, sikkerhet i statistiske analyser, sjanser til å påpeke når vi snakker om ekstraordinære tilfeller, belegg for argumenter osv.
Når begynner din avis eller din redaksjon med strukturert journalistikk?
Evans’ prosjekt starter mellom to stoler. Det har helt klart potensielle kommersielle muligheter for denne typen systemer, og tydelige journalistiske muligheter. Det er bare ikke så lett å få disse til å begge spille ut på samme tid, og om explaain blir en software som redaksjoner kan kjøpe, eller som et crowdsourcings-verktøy online, eller som en ny produserende journalistisk aktør, er fremdeles uklart.
Det som derimot synes ganske tydelig, er at selve ideen explaain bygger på, en journalistikk som blir bedre, større, sterkere jo mer den publiserer, ideen som strukturert journalistikk eller databasejournalistikk, er altfor god til at den forblir et konsept for nedlagte startup-bedrifter. Om explaain.com er aktøren som knekker nøtta, og finner den rette modellen for hvordan denne ideen kan få et publikum og en bedriftskultur rundt seg, gjenstår å se. I mellomtiden får vi bare vri hjernene våre etter måter dette lar seg gjøre på, for tiden når aviser ikke lenger er morgendagens innpakningspapir for fisk kommer snarere enn vi har trodd. La oss håpe ideen om strukturert journalistikk kan sikre at journalistikkens korttidsminne overtas av et redaksjonelt kollektivt minne før vi alle trenger et læringskort for å slå opp hva papiravis er.