Nyhetsunnvikere – et demokratisk problem?

En av grun­npilarene i demokratisk teori er ideen om den informerte borg­eren – en som innehar rel­e­vant kunnskap for å gjøre de beste val­gene i fler­foldige situ­asjon­er, både poli­tisk og pri­vat. Borg­eren burde være informert om hvor­dan det står til både med sitt lokalmiljø og nasjo­nen forøvrig, så vel som inter­nasjonale forhold. 

Tradis­jonelt har nyhetsme­di­ene vært en kilde til rel­e­vant infor­masjon på disse fel­tene. Føl­gelig er disse noe man burde følge med på for å opp­nå sta­tus som informert borg­er. Forskn­ing har his­torisk sett gitt god grunn til å verd­sette det nor­ma­tive ide­alet om den informerte borgeren. 

Man finner stadig en sam­men­heng mel­lom lavt kon­sum og inter­esse for nyheter og lavere sam­funnsen­gas­je­ment, enn hos de som føl­ger nyhets­bildet i større grad (e.g. Wolle­bæk & Selle 2003 for norske forhold), og his­torisk har flere forsøkt å fork­lare lavt nyhet­skon­sum med man­glende moti­vasjon til å forstå stor­sam­fun­nets prob­le­mer (Lipp­mann 1922; Pri­or 2005).

Norge har, lik de fleste andre land, i den sen­este tiden sett en nedgang i bruken av tradis­jonelle nyhetsme­di­er. For eksem­pel har den totale ande­len av befolknin­gen som leser avis­er, uavhengig av plat­tform, sun­ket fra 80 pros­ent i 2010 til 72 pros­ent i 2015 (medienorge/SSB 2015), og en rap­port fra 2016 kon­klud­erte med at 10 pros­ent av nord­menn er nyhet­sun­nvikere (Moe og Kleiven). 

Betyr dette at nyhet­sun­nvikere, som de ofte kalles, er et demokratisk prob­lem? Ved flere anled­ninger har forskn­ing svart ja på dette spørsmålet, noe rap­porten over er et nylig eksem­pel på. Men i denne artikke­len skal vi se eksem­pler på forskn­ing som ikke innbyr til en like bom­bastisk kon­klusjon, og som kan nyansere synet på de som har et lavt for­bruk av nyheter som et demokratisk problem.

Sjeldenkonsumenter

Forsknin­gen jeg tar utgangspunkt i indik­er­er at begrepet nyhet­sun­nviker er prob­lema­tisk i omtale av den aktuelle grup­pen. Snarere kan de beteg­nes som sjeldenkon­sumenter av nyheter. Dette begrepet ble intro­dusert av den svenske medieforskeren Ingela Wad­bring i 2016, med begrun­nelsen at det fak­tisk ikke han­dler om men­nesker som aldri tar del i nyheter, heller om men­nesker som gjør det mer sjelden enn andre. Relatert til det svenske sam­fun­net i disse dager, men­er hun det virk­er umulig å unngå nyheter full­s­tendig, og det samme kan man påstå om norske forhold. I til­legg men­er hun begrepet nyhet­sun­nviker innebær­er en stig­ma­tis­er­ing som i seg selv kan hin­dre debat­ten, og man risik­er­er å stå fast i begrepet. Andre har kom­met med lig­nende kri­tikk, for eksem­pel av at forskere overs­er forskn­ing som vis­er at også sjeldenkon­sumenter er poli­tisk engas­jert (Wood­stock 2014).

Wad­bring påpeker også at det ikke er enighet om hva som definer­er en nyhet­sun­nviker, alt­så hvor lite man må følge med for å kunne kat­e­goris­eres innen­for grup­pen. Slut­nin­gen til Moe og Kleiv­en om at 10 pros­ent av nord­menn er nyhet­sun­nvikere illus­tr­erer dette godt, og de vedgår selv at «begrepet «unnviker» er muli­gens noe upre­sist» (Moe & Kleiv­en 2016, s. 67). Anslaget er gjort basert på bruk av nyhetsme­di­er, blant annet i sam­men­heng med inter­esse for harde nyhet­styper og poeng­sum på en quiz med spørsmål om nyhetssaker. 

Men en studie fra 2010 der man målte antall frakoblede borg­ere, som de ble kalt, fant at bare 1 pros­ent av nord­menn tilhørte en slik gruppe. Tal­let var basert på antallet som verken ful­gte nyheter via TV, radio eller avis­er (Bleke­saune, Elves­tad & Aal­berg 2010). I Moe og Kleivens rap­port føl­ger 50 pros­ent av respon­den­tene nyheter både via en lokal og en nasjon­al avis ukentlig, uavhengig av plat­tform, mens 30 pros­ent av disse ikke føl­ger noen avis­er ukentlig eller oftere. Mens rap­porten fremhev­er at avislesin­gen blant denne grup­pen er lavere enn hos de fleste andre nord­menn, men­er jeg det er behov for et mer deskrip­tivt og kon­tek­stløst begrep som mulig­gjør en for­nuftig sam­men­lign­ing innad i og mel­lom land.

I til­legg til at det er prob­lema­tisk å definere en sjeldenkon­sument, både med tanke på innhold og alder­sseg­ment, behøver også selve nyhets­be­grepet en mod­erniser­ing, slik Slet­te­meås og Kjørstad (2016) påpeker. De vis­er blant annet til at nye mediepro­dusen­ter pro­duser­er nyheter med teknikker lik dem som brukes i under­hold­ning. Dette er noe som kan bidra til å tre­ffe særlig yngre men­nesker uten at dette plukkes opp i målinger av nyhets­bruk, for eksem­pel gjen­nom sosiale medi­er, som Face­book og SnapChat Sto­ries. En amerikan­sk studie finner at sjeldenkon­sumenter kan bli informert ved til­feldig eksponer­ing gjen­nom Face­book (Lee & Kim 2017), og rap­porten til Moe og Kleiv­en fant at net­topp sosiale medi­er var den mediek­ilden med klart høyeste dekn­ing blant nyhetsunnvikere.

Uavhengig av hvor­dan man måler sjeldenkon­sum av nyheter, er det trygt å si at jo yngre man er, jo min­dre nyheter kon­sumer­er man. Først i andre halvdel av 20-årene ser man at nyhet­skon­sumet nærmer seg en topp, gjerne knyt­tet til en økt tilknyt­ning til stor­sam­fun­net gjen­nom jobb og fam­i­lie (Bergh 2013). Det er ikke dermed sagt at de som i denne alderen for­blir sjeldenkon­sumenter full­s­tendig man­gler slike tilknyt­ninger, men flere studi­er ser en sam­men­heng mel­lom lavere sosial kap­i­tal og sjeldenkon­sum av nyheter (e.g. Bleke­saune, Elves­tad & Aal­berg 2010). Som nevnt tidligere har poli­tisk kap­i­tal også ofte blitt brukt som fork­lar­ingsvari­abel på lavt nyhet­skon­sum, men forskn­ing har sett ten­denser til at sam­funnstilknyt­ning og demokratisk deltakelse hos unge også forekom­mer uten at nyheter oppleves som rel­e­vante (Costera Mei­jer 2007; Schrøder & Blach-Ørsten 2016). En sven­sk under­søkelse finner også at en del sjeldenkon­sumenter beskriv­er seg selv som poli­tisk inter­esserte (She­ha­ta, Wad­bring & Hop­mann 2015). 

Hva er så årsak­ene til at noen ikke tar del i nyhetsverdenen?

Tre typer sjeldenkonsument

Jeg inter­vjuet ti nord­menn mel­lom 25 og 30 år for å forsøke å finne et svar på dette, og fant i hov­ed­sak tre ulike fork­laringer på lavt nyhet­skon­sum (Hel­gerud 2017). Disse fork­larin­gene er ikke gjen­sidig utelukkende; infor­man­tene gir som regel flere fork­laringer på sitt sjeldenkon­sum, men ofte med vek­t­fordel­ing der en fork­lar­ing frem­står som vik­tigere enn andre.

1. De medli­dende: Den første fork­lar­ingstypen er knyt­tet til overveldende følelser av medli­den­het, der infor­man­tene ble så sterkt påvir­ket av å se men­neske­lig lidelse i nyhets­bildet at det preget deres egen psykiske til­stand. De sterke følelsene ses enten i sam­men­heng med ekstrem empati eller hudløshet som et generelt karak­tertrekk, eller hos andre i peri­oder med depresjon eller man­glende sta­bilitet i livet deres. Flere av disse beskrev seg selv også som prob­lem­løsere, men stør­relsen og meng­den på prob­lemene i nyhets­bildet ble opp­fat­tet som uhåndterlige. Dette før­er til at infor­man­tene aktivt unngår nyheter, blant annet ved å gjemme innhold fra nyhet­skilder eller ven­ner som del­er nyhetssak­er på Facebook. 

2. De kar­ri­erepri­or­iterende: Den andre fork­larin­gen knyt­tet lavt nyhet­skon­sum til behovet for pri­or­i­ter­ing av tid særlig relatert til kar­ri­ereutvikling. Infor­masjo­nen i nyhetsme­di­er ble ansett som for generell, og andre spissede medi­er frem­sto som mer rel­e­vante for deres kar­ri­ere­plan­er. Flere hadde til tider brukt nyhetsme­di­er på å opp­datere seg på situ­asjon­er, men kun i sam­men­heng med konkrete debat­ter eller tema som hadde direk­te nyt­tever­di i forbindelse med studie eller jobb­si­tu­asjo­nen deres. 

3. De frakoblede: Den tred­je fork­larin­gen knyt­tet lavt nyhet­skon­sum til et større fokus på nære relasjon­er og lav inter­esse for nyhetsme­diers form og innhold. Føl­gelig hadde de også lav poli­tisk kap­i­tal, de følte det var vanske­lig å forstå og engas­jere seg i poli­tiske debat­ter. Disse var mer opp­tatt av ven­ner og arbei­d­splassen, alt­så sitt fysiske miljø, og så i liten grad nyheter som rel­e­vante i disse sfærene. Mens de medli­dende følte en ekstrem nærhet til gru­fulle skjeb­n­er i nyhetsme­di­ene, følte de frakoblede heller en man­glende nærhet til bilder fra for eksem­pel kriger.

Lig­nende kat­e­gori­er ble også fun­net av en studie som så på sjeldenkon­sum i USA, Storbri­tan­nia, Spania og Dan­mark (Schrøder & Blach Ørsten 2016). En nøkkel til å forstå forskjellen mel­lom disse fork­larin­gene er i hvilken grad de anty­der et aktivt eller pas­sivt sjeldenkon­sum. Med dette forstår man i hvilken grad et lavt nyhet­skon­sum er en kon­sekvens av et bevisst valg, eller om det skjer via for eksem­pel lav inter­esse i sam­funnsstoff generelt. Blant mine infor­man­ter var det mulig å knytte særlig de medli­dende og de kar­ri­erepri­or­iterende til et aktivt sjeldenkon­sum, og de frakoblede til et pas­sivt sjeldenkonsum.

“News resisters”

Det er særlig de som aktivt vel­ger vekk nyhetsme­di­er som gir mot­stand til ideen om sjeldenkon­sumenter som demokratisk unyt­tige. Louise Wood­stock (2014) inter­vjuet amerikanere som bevisst hadde begrenset sitt nyhetsin­ntak til et min­i­mum­snivå – men likev­el et nivå der de følte seg opp­datert. Føl­gelig kalte Wood­stock disse for «news resisters». Hun fant at grup­pen snakket liden­skapelig om tema de bry­dde seg om og del­tok i med­borg­erlige aktiviteter som å stemme ved valg, donere penger og delta i demon­strasjon­er. Infor­man­tene mente at nyheter vir­ket neg­a­tivt på deres vil­je til å engas­jere seg, heller enn mot­satt, blant annet med bak­grunn i en følelse av mak­tes­løshet, lik den de medli­dende for­t­alte om. 

I min egen studie var det også de som aktivt val­gte vekk nyheter som utviste et tydelig sam­funnsen­gas­je­ment. Heller enn å være engas­jert i den generelle poli­tiske situ­asjo­nen, utøvde de sitt med­borg­er­skap gjen­nom engas­je­ment i sak­er som var rel­e­vante for deres livs­si­tu­asjon eller inter­esseom­råder, som miljøsak­en, utdan­ningspoli­tikk og barn med utvikling­shemninger. Engas­je­mentet fikk utløp i han­dlinger som involverte deltakelse i debat­ter og organ­isas­jonsvirk­somhet. I stedet for å opp­søke nyheter, så infor­man­tene det som mer rel­e­vant å opp­søke spissede kilder på fel­tet. Slik blant annet Lipp­mann (1922) og Pri­or (2005) fores­lår, kan man si at disse man­gler moti­vasjon til å håndtere stor­sam­fun­nets prob­le­mer, men alt­så kun på et generelt nivå.

Som vi har sett gir nyere forskn­ing grunnlag for en for­nuftig mot­stand til tesen om at de som sjelden kon­sumer­er nyheter rep­re­sen­ter­er et demokratisk prob­lem. Særlig ser vi at antakelsen er prob­lema­tisk i møte med de som aktivt vel­ger vekk nyheter, alt­så de som med rette kan kalles nyhet­sun­nvikere – iro­nisk nok. Imi­dler­tid er dette ennå et felt som er lite utviklet. Det er behov for mer forskn­ing på fel­tet, blant annet forskn­ing som kan fortelle noe om forhold­et mel­lom aktive og pas­sive sjeldenkon­sumenter og deres poli­tiske engas­je­ment, hvilke demografiske forskjeller det er mel­lom disse og om sam­funns­de­bat­ten går glipp av stem­mer fra ulike sosiale lag med bak­grunn i dette.

Inntil videre bør man avstå fra å svare utelukkende ja på spørsmålet om sjeldenkon­sumenter av nyheter er et demokratisk problem.

Litteratur:

Bergh, J. (2013) Val­gdeltakelse i ulike alder­s­grup­per: His­torisk utvikling og opp­daterte tall fra stort­ingsval­get 2013. Oslo, Insti­tutt for samfunnsforskning.

Bleke­saune, A., Elves­tad, E. & Aal­berg, T. (2010) Tun­ing out the World of News and Cur­rent Affairs—An Empir­i­cal Study of Europe’s Dis­con­nect­ed Cit­i­zens. Euro­pean Soci­o­log­i­cal Review, 28 (1), s. 110–126.

Costera Mei­jer, I. (2007) The para­dox of pop­u­lar­i­ty: How young peo­ple expe­ri­ence the news. Jour­nal­ism stud­ies, 8 (1), s. 96–116.

Hel­gerud, A. (2017) Sjeldenkon­sumenter av nyheter: Hold­ning til nyhetsme­di­er, med­borg­er­skap og fork­laringer på sjeldenkon­sum blant unge vok­sne. Norsk medi­etidsskrift, 24 (02).

Lee, J. K. & Kim, E. (2017) Inci­den­tal expo­sure to news: Pre­dic­tors in the social media set­ting and effects on infor­ma­tion gain online. Com­put­ers in Human Behav­ior.

Lipp­mann, W. (1922) Pub­lic Opin­ion. New York, Har­court, Brace & Company.

medienorge. (2016) Lesing av papi­ravis og net­tavis en gjen­nom­snitts­dag [Inter­nett], Bergen, medienorge. Tilgjen­gelig fra: http://www.medienorge.uib.no/statistikk/medium/avis/360 [Lest 22. desem­ber 2016].

Moe, A. & Kleiv­en, H.H (2016). Bruks­man­g­fold. En analyse av nord­menns nyhet­skon­sum. TFoU-rap­port 2016:7. Steinkjer: Trøn­de­lag Forskn­ing og Utvikling.

Pri­or, M. (2005) News vs. Enter­tain­ment: How Increas­ing Media Choice Widens Gaps in Polit­i­cal Knowl­edge and Turnout. Amer­i­can Jour­nal of Polit­i­cal Sci­ence, 49 (3), s. 577–592.

Schrøder, K. C. & Blach-Ørsten, M. (2016) The Nature of News Avoid­ance in a Dig­i­tal World. I New­man, N., Fletch­er, R., Levy, D. A. L. & Nielsen, R. K. (red.) Dig­i­tal News Report 2016. Uni­ver­si­ty of Oxford, Reuters Insti­tute for the Study of Journalism.

She­ha­ta, A., Wad­bring, I. & Hop­mann, D. N. (2015) A Lon­gi­tu­di­nal Analy­sis of News-Avoid­ance Over Three Decades: From Pub­lic Ser­vice Monop­oly to Smart­phones. The 65th Annu­al Con­fer­ence of the Inter­na­tion­al Com­mu­ni­ca­tion Asso­ci­a­tion (ICA). San Juan, Puer­to Rico, Depart­ment of Jour­nal­ism, Media and Com­mu­ni­ca­tion (JMG).

Slet­te­meås, D. & Kjørstad, I. (2016) Nyheter i en dig­i­talis­ert hverdag. En lands­dekkende under­søkelse av ungom og unge vok­snes mediere­laterte prak­sis­er og nyhet­skon­sum via smart­tele­fon, sosiale medi­er og nyhet­sag­gre­ga­tor­er. SIFO opp­dragsrap­port., (10–2016).

Wad­bring, I. (2016) Om dem som tar del av nyheter i lägre utsträck­n­ing än andra, Män­nisko­r­na, medier­na & mark­naden. Medieu­tred­nin­gens forskn­ingsan­tolo­gi om en demokrati i förän­dring SOU 2016:30. Stock­holm, Kulturdepartementet.

Wolle­bæk, D. & Selle, P. (2003) Par­tic­i­pa­tion and Social Cap­i­tal For­ma­tion: Nor­way in a Com­par­a­tive Per­spec­tive. Scan­di­na­vian Polit­i­cal Stud­ies, 26 (1), s. 67–91.

Wood­stock, L. (2014) The news-democ­ra­cy nar­ra­tive and the unex­pect­ed ben­e­fits of lim­it­ed news con­sump­tion: The case of news resisters. Jour­nal­ism, 15 (7), s. 834–849.