Forsvarer rettigheter — stemples som utenlandsk agent

Vinneren av årets Raftopris er blant de frivillige organisasjonene som settes under økende press i Putins Russland.

Etter at Vla­di­mir Putin ble inn­satt som pre­si­dent for tred­je gang i mars 2012, er en rek­ke nye lover inn­ført med for­mål å svek­ke oppo­si­sjo­nel­le kref­ter. Både sivil­sam­fun­net, orga­ni­sa­sjo­ner og uav­hen­gi­ge medi­er rammes.

Den rus­sis­ke men­neske­retts­or­ga­ni­sa­sjo­nen Ago­ra, bestå­en­de av 35 juris­ter, lar seg ikke stop­pe tross vans­ke­li­ge kår, og har der­for blitt til­delt årets Raft­opris. «Til­de­lin­gen er en aner­kjen­nel­se av deres utret­te­li­ge og pro­fe­sjo­nel­le arbeid for å for­sva­re retts­sik­ker­het og and­re men­neske­ret­tig­he­ter i dagens Russ­land,» skri­ver Raft­o­stif­tel­sen i sin begrun­nel­se (pdf). Raft­opri­sen til­de­les freds- og men­neske­ret­tig­hets­for­kjem­pe­re, og pris­ko­mi­te­en øns­ker å set­te søke­lys på glem­te kon­flik­ter som tren­ger ver­dens oppmerksomhet.

Ago­ra
agora_logo

  • En sam­men­slut­ning av men­neske­retts­or­ga­ni­sa­sjo­ner i byene Kazan, Che­bok­sa­ry og Tsjita
  • Etab­lert i 2005
  • 35 juris­ter
  • Til­byr gra­tis rettshjelp
  • Leder: Pavel Tsjikov (36)
  • Står bak nyhets­by­rå­et openinform.ru, som rap­por­te­rer om brudd på menneskerettigheter

– Orga­ni­sa­sjo­ner som job­ber med men­neske­ret­tig­he­ter i Russ­land har ald­ri vært så vik­ti­ge som nå. Til tross for at Russ­land har skre­vet under på Den euro­pe­is­ke men­neske­retts­kon­ven­sjo­nen fra 1950, bry­ter de men­neske­ret­tig­he­te­ne gang på gang, sier Brynj­ulf Ris­nes, advo­kat og eks­pert på Russ­lands rettssystem.

Angrep på opposisjonelle

Putins fød­sels­dag 7. okto­ber ble mar­kert av Amne­sty Inter­na­tio­nal med en ver­dens­om­spen­nen­de pro­test­ak­sjon mot begrens­nin­ger på ytrings­fri­he­ten i Russ­land. Også Amne­sty Vest var med på det­te, og holdt en demon­stra­sjon på Torg­all­men­nin­gen i Bergen.

– Det vil­le ikke ha vært mulig i dagens Russ­land. I dag er det bein­tøft å dri­ve akti­vis­me i lan­det, og mobi­li­se­rin­gen av sivil­sam­fun­net er kraf­tig svek­ket etter at det ble ulov­lig å demon­stre­re uten god­kjen­nel­se fra sta­ten. Uten den­ne god­kjen­nel­sen er det kun lov å demon­stre­re ale­ne, sier Tan­ja Clif­ford, leder i Amne­sty Vest.

Den sis­te tiden har pres­set mot sivil­sam­fun­nets orga­ni­sa­sjo­ner blitt demon­strert på nytt ved to anled­nin­ger: Det rus­sis­ke jus­tis­de­par­te­men­tet øns­ker å opp­løse den kjen­te men­neske­retts­or­ga­ni­sa­jo­nen Memo­ri­al, og har brakt en sak om det­te inn for høy­este­rett. Og avi­sen Nova­ja Gaze­ta har mot­tatt en advar­sel om at den kan bli ansett som «eks­trem». Det kan føre til at avi­sens nett­sted blir stengt.

Mangetydige lover

Sær­lig fire lover som er inn­ført de sis­te åre­ne ska­per vans­ke­lig­he­ter for opposisjonen.

Loven om høy­for­ræ­de­ri gjør det straff­bart å infor­me­re om sen­si­ti­ve for­hold i Russ­land til inter­na­sjo­na­le orga­ni­sa­sjo­ner der­som dis­se opp­fat­tes å repre­sen­te­re en fare for lan­det. Til Ny Tid uttal­te lede­ren for Ago­ra Pavel Tsjikov i 2013 at ter­men er svært omtrent­lig, og der­for kan en over­fø­ring av data i for­bin­del­se med en kla­ge på valg­fusk til FN tol­kes som for­ræ­de­ri av Russ­lands sik­ker­hets­po­li­ti FSB.

En annen lov har fått nav­net Dima Yak­ovlev-loven, og er ret­tet mot USA spe­si­elt. Loven for­byr poli­tis­ke ikke-kom­mer­si­el­le orga­ni­sa­sjo­ner i Russ­land å ta imot pen­ger fra ame­ri­kans­ke stats­bor­ge­re eller organisasjoner.

I til­legg har en for­sam­lings­lov trådt i kraft som gjør det vans­ke­li­ge­re å få god­kjen­ning til å gjen­nom­føre demonstrasjoner.

Også loven om uten­lands­ke agen­ter, som tråd­te i kraft i novem­ber 2012, har økt pres­set på men­neske­ret­tig­hets­or­ga­ni­sa­sjo­ner. Loven inne­bæ­rer i kor­te trekk at orga­ni­sa­sjo­ner som enga­sje­rer seg i poli­tisk virk­som­het og får øko­no­misk støt­te fra en aktør i et vest­lig land, må rap­por­te­re det­te nøye til sta­ten, og opp­ly­se til enhver tid om at de er «uten­lands­ke agen­ter». Ved man­gel på rap­por­te­ring risi­ke­rer de å bli tvang­sopp­løst eller å måt­te beta­le en bot på 300.000 rub­ler (ca 50.000 nors­ke kro­ner). Den vage beteg­nel­sen «poli­tisk virk­som­het» kan bety så mangt, og leg­ger tyde­li­ge begrens­nin­ger på organisasjonsarbeid.

– De mange­ty­di­ge love­ne anser jeg som en tak­tikk fra myn­dig­he­te­nes side, slik at orga­ni­sa­sjo­ner hol­der seg på god avstand fra den ima­gi­næ­re gren­sen. Det­te gjør at sivil­sam­fun­net ope­re­rer mye mer for­sik­tig enn de vil­le ha gjort hvis for­mu­le­rin­gen had­de vært mer eks­pli­sitt, sier Mar­tin Paul­sen, leder i Raftopris-komiteen.

Med loven i hånd

De sis­te to åre­ne har kon­se­kven­se­ne av de nye love­ne blitt syn­li­ge. Nes­ten tusen orga­ni­sa­sjo­ner har blitt gjen­stand for inspek­sjo­ner som skul­le avdek­ke «eks­tre­mis­me» eller om de bur­de ha vært regist­rert som «uten­lands­ke agen­ter», og fle­re titalls orga­ni­sa­sjo­ner har fått opp­ret­tet saker mot seg i for­valt­nings- og retts­sys­te­met, skri­ver Raftostiftelsen.

Agoras leder Pavel Tsjikov (foto: Den norske Helsingforskomite)

Ago­ras leder Pavel Tsjikov (foto: Den nors­ke Helsingforskomite)

Ago­ra har siden 2005 job­bet for å sik­re ret­ten til rett­fer­dig ret­ter­gang for bor­ger­ne, noe de har krav på i hen­hold til Den euro­pe­is­ke men­neske­retts­kon­ven­sjon. Orga­ni­sa­sjo­nen har blant annet hjul­pet Pus­sy Riot-med­lem Jeka­te­ri­na Sam­utsevitsj til å få omgjort sin toåri­ge feng­sels­straff til betin­get dom. Fle­re tri­um­fer kan skri­ves på lis­ten, og Ago­ra til­byr gra­tis retts­hjelp til alle som utset­tes for makt­over­grep fra myn­dig­he­te­nes side. Juris­te­ne får betalt i form av dona­sjo­ner, men etter end­ret regel­verk må de si nei til uten­landsk øko­no­misk støtte.

– I 2014 fikk Ago­ra merke­lap­pen «uten­landsk agent», og i frykt for ytter­li­ge­re stig­ma­ti­se­ring ser de seg nødt til å avstå fra å ta imot pris­be­lø­pet som føl­ger med Raft­opri­sen, sier Paulsen.

– Stemp­let er uhel­dig og vek­ker neg­a­ti­ve kon­no­ta­sjo­ner. For man­ge rus­se­re er en uten­landsk agent det sam­me som en spion eller for­ræ­der som øns­ker å frem­me vest­li­ge inter­es­ser på bekost­ning av rus­sis­ke. Det har alt­så blitt satt et lik­hets­tegn mel­lom men­neske­ret­tig­hets­or­ga­ni­sa­sjo­ner med inter­na­sjo­nal støt­te og det å frem­me vest­li­ge inter­es­ser, leg­ger han til.

Et graf­fiti­stunt som ble gjort på byg­nin­gen som huser tre pro­mi­nen­te fri­vil­li­ge orga­ni­sa­sjo­ner i Mosk­va noen få dager før loven tråd­te i kraft, illust­re­rer det­te: Veg­gen ble tag­get med utsag­net «For­eign agent! ♥ USA».

– Men­neske­ret­tig­hets­ar­beid har ikke vært spe­si­elt popu­lært i Russ­land, ver­ken blant folk flest eller myn­dig­he­te­ne. Man­ge ser på men­neske­ret­tig­he­ter som et frem­med­ele­ment, og myn­dig­he­te­ne spil­ler i stor grad på den­ne skep­si­sen, sier Risnes.

Kan det ten­kes at til­de­lin­gen av Raft­opri­sen til Ago­ra kan føre til en bekref­tel­se på stemp­let «uten­landsk agent»?

– Abso­lutt, men sam­ti­dig blir Ago­ra mer kjent, noe som er en for­del. Det har vist seg at det er vans­ke­lig å ram­me de kjen­te, i og med at man da får ver­dens­sam­fun­nets øyne ret­tet mot seg. Man set­ter ikke Pus­sy Riot i feng­sel en gang til, for å si det slik. Der­som Ago­ra får en styr­ket posi­sjon, kan det gi dem en viss beskyt­tel­se, sier Risnes.

Raft­opri­sen deles ut til Ago­ra ved Pavel Tsjikov ved en sere­mo­ni i Den Natio­na­le Sce­ne i Ber­gen 2. november.

Anklager om «ekstremisme»

Frem til 2012 fun­ger­te inter­net­tet i Russ­land blant annet som platt­form for kri­tis­ke tan­ker, mobi­li­se­ring av gras­ro­ten og et sted der ytrings­fri­he­ten kun­ne bli prak­ti­sert, men også her stram­mes det inn.

– I Russ­land er det en bekym­rings­ver­dig utvik­ling når det gjel­der ytrings­fri­het på net­tet. Nett­si­der blir stengt stra­te­gisk på vik­ti­ge tids­punkt. Et eksem­pel er at den mest oppo­si­sjo­nel­le avi­sen ble stengt ved val­get på grunn av frykt for demon­stra­sjo­ner. I til­legg blir regime­kri­tis­ke blog­ge­re tra­kas­sert og hengt ut i offent­lig­he­ten, slik at man­ge ser seg nødt til å for­la­te lan­det, sier Paulsen.

Regje­rin­gen har også inn­ført et stren­ge­re lov­verk når det gjel­der inter­nett­fri­het, og slår hardt ned på såkal­te eks­tre­me ytringer.

– Hva som opp­fat­tes som eks­tremt, er noe regje­rin­gen selv defi­ne­rer, sier Paulsen.

Sen­sur av net­tet har også kon­se­kven­ser for Ago­ra, som rap­por­te­rer om men­neske­ret­tig­hets­brudd rundt omkring i landet.

– De er i kon­stant fare for å bli ram­met av det nye regel­ver­ket. Regime­kri­tisk infor­ma­sjon kan beteg­nes som inju­ri­er eller eks­tremt, og risi­ko­en for at nett­si­den blir stengt er enorm. Det­te gjør arbei­det vel­dig mye vans­ke­li­ge­re. Love­ne er tyde­lig et for­søk fra myn­dig­he­te­nes side på å stru­pe deres akti­vi­tet, sier Risnes.

Rettsstaten og Russland

– Det er ikke slik at Ago­ra set­ter seg totalt imot myn­dig­he­te­ne, men for­sø­ker å påvir­ke der det er mulig for å ska­pe en rett­fer­dig ret­ter­gang, sier Paulsen.

Ris­nes skri­ver i en artik­kel kalt «Rus­sisk rulett», pub­li­sert i Sam­ti­den nr. 2, 2013, at retts­stats­ide­en ble ansett som bor­ger­lig og der­med en mot­set­ning til klasse­kon­sep­tet i Sov­jet­unio­nen. Frem til Gor­bat­sjovs refor­mer på 1980-tal­let var den domi­ne­ren­de inn­stil­lin­gen at ret­ten skul­le tje­ne sta­tens – og «fel­les­ska­pe­ts» – inter­es­ser. Etter Putins gjen­inn­set­tel­se er den­ne fore­stil­lin­gen igjen fremherskende.

– Russ­land er et gjen­nom­kor­rupt land, hvor dom­sto­len er uav­hen­gig så len­ge det ikke er vik­tig for myn­dig­he­te­ne hva utfal­let av saken blir. Det er helt uten­ke­lig at dom­sto­len går imot myn­dig­he­te­ne, sier Risnes.

(Red.anm.: Artik­ke­len er opp­da­tert 17. okto­ber med en ret­tel­se: Ago­ra fikk stemp­let «uten­landsk agent» i 2014, ikke 2012 som vi først skrev.)

TEMA

M

enneske
rettigh
eter

51 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen