I MeCIn-prosjektets første delrapport fremgår det at mediebruk i mindre grad enn før er knyttet til bestemte sosiale situasjoner i hverdagen, og kjennetegnes av individuell tilpasning. De fleste har en sammensatt og variert mediebruk, og kombinerer nye og tradisjonelle medier, viser rapporten.
Mediebruk følger livsfaser, og forandres når man flytter, fullfører studier, bytter jobb, får barn, går av med pensjon eller opplever andre endringer i livssituasjonen. Sammenhenger mellom mediebruk og livsfaser er med på å skape mønstre også mellom grupper som ikke har så mye til felles ellers.
Studien vår viser at småbarnsforeldre på tvers av ulike sosiale lag har en mediebruk som preges av dårlig tid, mindre plass til egne interesser, mindre plass for fordypning i kulturuttrykk, økt fokus på medier og kultur for barn og større engasjement for hendelser i lokalsamfunnet.
Mediebruk og offentlig tilknytning
- «Mediebruk og offentlig tilknytning» er en delrapport fra forskningsprosjektet Mediebruk, kultur og offentlig tilknytning: Informasjonsfrihet i “stordataens tidsalder” (MeCIn) ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB.
- Last ned hele delrapporten (pdf).
- Rapporten gir en oversikt over hovedmønstre i mediebruk, med vekt på sosiale mediers og smarttelefonens økte betydning.
- 50 personer som samlet speiler den norske befolkningen har deltatt i kvalitative dybdeintervju og skrevet mediedagbøker.
- Medforfattere av rapporten: Brita Ytre-Arne, Hallvard Moe, Jan Fredrik Hovden, Torgeir Uberg Nærland, Hilde Sakariassen og Ingrid Aarseth Johannessen.
Personer med høy utdanning har mer variert mediediett
For de fleste informantene våre er yrke svært viktig for deres mediebruk. Ulike yrker medfører ulike tidsregimer, ikke bare i hvor mye en fritid en har, men også i ulik aksept for å bruke medier gjennom arbeidsdagen, når man kan bruke medier (for eksempel ved skiftarbeid), hvilke medier en har tilgang til (for eksempel papiraviser på jobb) eller rent praktisk kan bruke (for eksempel sjåfører og maskinførere), og hvilke muligheter en har for å snakke med kollegaer og andre om medieinnhold.
Et gjennomgående trekk i materialet vårt er at personer med høy utdanning ofte har en mer variert mediediett, spesielt når det gjelder nyheter. De bruker oftere papiraviser, og mange flere ulike papir- og nettaviser, også gjerne fagrelaterte medier. De med lavere utdanning oppgir færre nettaviser eller at de får nyhetene primært via Facebook.
Sosiale medier oppleves som nyttige, men problematiske
Informantenes bruksmønstre på sosiale medier samsvarer med statistikk og andre studier — Facebook fremstår som viktigst og her har de fleste profil. Mange er innom flere ganger for dagen, mens en mindre gruppe, hovedsakelig blant de eldre informantene, beskriver mer sporadisk bruk. Snapchat, Twitter og Instagram benyttes av mange av de som bruker Facebook. Bruken av sosiale medier skjer i stor grad på smarttelefonen, i noen grad på PC og blant eldre informanter gjerne på nettbrett. En-til-en eller gruppekommunikasjon i sosiale medier har for enkelte blitt et viktig supplement til bruk av SMS.
Sosiale medier oppleves praktiske og verdifulle av informantene, men mange er likevel kritiske og ambivalente. Mange forbinder sosiale medier med prestasjonspress og skjeve virkelighetsframstillinger. Flere viser bekymring overfor barn og unges bruk av sosiale medier, som overvåkning og misbruk av bilder og personopplysninger. Foreldre til større barn forteller at de bruker sosiale medier for å følge med i sfærer som er viktige for barna. De mener det er viktig å holde seg oppdatert og være til stede i sosiale medier for å bedre forstå hvilke utfordringer og muligheter barna møter på internett.
Mange unngår å ytre seg i sosiale medier
Sosiale medier er en viktig nyhetskanal for mange informanter. Nyheter gjennom sosiale medier oppleves av enkelte som “nærere”, “mer direkte” eller mindre mediert enn tradisjonell mediedekning. Et eksempel på dette er når man følger ordføreren fra hjemstedet på Facebook og han diskuterer kommunesammenslåing med andre. Noen følger utvalgte nyhetssider på Facebook og får nyhetsvarsler. Enkelte av informantene mener at de selv kan skape en personlig nyhetsfeed som er overlegen det mediene ellers kan by på.
For mange av våre informanter vil det derimot være uklart hvor nyheter i sosiale medier kommer fra. De forteller at de får nyheter fra Facebook, eller enda bredere fra “nettet” eller “mobilen” uten å kunne redegjøre for hvem som er avsender, hvem som har delt eller hva man selv har foretatt seg for at nyheten skulle dukke opp i nyhetsfeeden.
Flere trekker frem bredde som et ideal for mediedekning, og viser til at man kan gå glipp av saker og ulike perspektiv om man bare har sosiale medier som nyhetskilde. Mange beskriver en problematikk ved sosiale medier som gjerne betegnes som ekkokammer, som innebærer at man eksponeres for innhold man allerede er enig i og ikke et mangfold av ulike meninger.
Forpliktelser knyttet til yrke preger bruk av sosiale medier?
Mange av våre informanter vegrer seg mot å ytre seg i sosiale medier. Hvorfor har det seg slik? For enkelte handler det om at de ikke ønsker å dele det samme innholdet til alle man er tilknyttet i sosiale medier. Informantene forteller om sammensatte vennelister på Facebook som rommer folk fra for ulike sfærer. De foretrekker å dele bilder på Instagram eller SnapChat hvor de har mindre omfattende vennelister. Andre vegrer seg mot reaksjonene de potensielt kan møte i et debattklima som kan oppleves som hardt eller ubehagelig, og derfor velger å ikke dele ytringer i sosiale medier.
Samtidig framstår yrke som en sentral faktor som preger vegring mot og moderering av egne ytringer i sosiale medier. Dette gjelder informanter som representerer forskjellige makt- eller autoritetsposisjoner i samfunnet, som offentlig ansatte innen politi, barnevern og forvaltning, og ansatte innen helse og utdanning. Disse opplever yrke som en rolle man alltid har med seg, samtidig som de må forholde seg til taushetsplikt eller upartiskhet i sosiale medier.
Mediene gir ikke automatisk borgerne informasjonen de trenger
Norsk mediepolitikk er begrunnet ut fra et ideal om at borgerne skal være informerte, og Staten pålegges et ansvar for å legge til rette for en offentlig samtale. Men hvordan bidrar mediebruk til samfunnsorientering eller det vi kaller for offentlig tilknytning?
Flere mener at nyhetsmediene var bedre før
Studien viser at alle informantene er opptatt av borgerplikten, og mener at det er viktig å stemme ved valg. Likevel er det blant en del av informantene våre en tydelig opplevelse av avstand til politikken. Dette kan ta form av følelser av fjernhet til de som styrer, kritikk av kynisme og brutte løfter, eller en nonchalanse som kommer til uttrykk som at det er uviktig hvem som styrer landet. Informantene har ulike syn på hvor viktig det er å følge med i nyheter, og hvor grensen går for hvor lite man kan få med seg før det blir problematisk. Noen er tilfredse med å overvåke nyhetsbildet nok til at de får det med seg hvis noe katastrofalt skjer, mens andre uttrykker at det er viktig å følge med på nyhetene som et ledd i borgerrollen.
Selv om informantene mener det er viktig å stemme og følge med gjennom mediene, opplever de ikke å bli automatisk informerte gjennom sitt daglige mediebruk. Nesten alle er kritiske til hvorvidt mediene bidrar til å informere borgerne til å foreta valg. Informantene fremstiller det å følge med i nyheter som en aktiv prosess, der man selv må ta ansvar og initiativ. De opplever at det er mye uviktig stoff, mye av det samme, og mye som ikke angår dem. Flere mener at nyhetsmediene var bedre før, og noen beskriver å ha endret sin nyhetsbruk på grunn av kombinasjonen av forfall i redaksjonelle medier og nye digitale muligheter.
Redaksjonelle medier står fortsatt sterkt i nordmenns mediebruk
Nordmenns mediebruk har som vist blitt mer variert og sammensatt, samtidig som ulike mennesker, ofte i samme livssituasjon eller yrke, har mange av de samme mediebruksmønstrene. Borgeridealet står fremdeles sterkt, men mange bruker sosiale medier som kilde til nyheter. Hvilke konsekvenser har dette for samfunnet?
Mange vet ikke hvor nyheter de leser i sosiale medier kommer fra, og dette er problematisk
Som nevnt kan sosiale medier bidra til et ekkokammer, og at man kun eksponeres for saker som man allerede er enig i. Dette er en uheldig utvikling for demokratiet, da det kan føre til at borgere ikke får den informasjonen de trenger for å gjøre informerte valg. Dette er som kjent en oppgave de redaksjonelle mediene er underlagt, men det gjelder ikke for sosiale medier. Et spørsmål man kan stille seg i en slik sammenheng er om de redaksjonelle mediene er i ferd med å miste leserne sine til sosiale medier. Vår studie viser at dette ikke er tilfelle. Sosiale medier er en kilde til nyheter, men er for de fleste et supplement til en rekke ulike medier. Studien viser at folk fremdeles foretrekker de redaksjonelle mediene for å få et helhetlig bilde av nyheter.