Diakopoulos forsker på hvordan datateknologi kan brukes for å tilrettelegge for journalistisk virksomhet, og har tatt doktorgrad innen feltet Computational Journalism — datastøttet journalistikk — ved Georgia Institute of Technology.
I Computational Journalism rettes søkelyset ifølge Diakopoulos hovedsakelig mot å utvikle teknologi som kan tilrettelegge for innsamling, organisering, tolkning, samt kommunikasjon og formidling av nyhetsinformasjon, samtidig som man opprettholder journalistiske verdier som nøyaktighet og objektivitet.
Spill driller inn budskapet
En måte datateknologi kan styrke tradisjonell nyhetsformidling er gjennom såkalte nyhetsspill hvor brukere av for eksempel nettaviser spiller onlinespill med nyhetstematikk, mener Diakopoulos. For å illustrere hva et nyhetsspill er, og hvordan det effektivt kan brukes til å kommunisere et bestemt budskap, bruker han et kjent eksempel fra amerikanske medier:
— I USA var det en stund veldig mye medieoppstyr rundt en enslig og trygdet kvinne som ble kalt ”Octomom” – et navn hun ble gitt i media etter å ha født åtte barn i samme kull. Med den hensikt å tydeliggjøre hvor vanskelig det er å fostre åtte barn på en gang, laget en spillprodusent et spill hvor man gjennom visuell simulering skal mate åtte babyer innenfor en stram tidsramme. Klarer man ikke å mate babyene, begynner hver enkelt av dem å skrike og til slutt taper man spillet.
— Octomom viser hvordan man effektivt gjennom spill kan skape forståelse for eller illustrere et bestemt poeng – i dette tilfelle hvilken absurd situasjon det er å ha aleneomsorgen for åtte babyer, sier Diakopoulos.
Et annet eksempel på nyhetsspill som New York Times brukte på sine nettsider er ”Food Import Follies”, hvor man på raskest mulig vis må inspisere alle innskipningene av importert mat som ankommer havnebyer i USA. Den redaksjonelle bakgrunnen for spillet var USAs økende behov for å importere matvarer og importmyndighetenes manglende kapasitet til å påse at den importerte maten holdt akseptabel kvalitet.
Kommunikasjon gjennom aktivitet
Generelt er det et stort potensial i applikasjoner som fordrer interaktivitet, hvor nyhetskonsumenten gjennom selv å handle aktivt inviteres til å sette seg inn i saksforhold, mener Diakopoulos. Videre tror han at å gjøre trivia-spill og quiz til en del av det journalistiske formidlingsrepertoaret også kan gi gevinster.
I Norge har flere medier, som Bergens Tidende og Journalisten.no, oppdaget quizens potensial.
— Formidlingen av nyhetssaker tror jeg kan styrkes gjennom for eksempel å supplere med quiz om de aktuelle saksforholdene. Det er ikke sikkert at man genererer analytisk forståelse for det gjeldende temaet, men man kan øke oppmerksomheten og kunnskapsnivået, sier Diakopoulos, som for tiden er gjesteforsker ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB.
Han ser for seg at ulike nyhetsspill kan bli en del av mediebildet i fremtiden, også i dekningen av raske nyheter med kort levetid. Men fortsatt gjenstår noen utfordringer før nyhetsspill blir et vanlig innslag i avisers nyhetsformidling.
— En utfordring er at nyhetssirkulasjonen er rask, mens det å programmere spill tar forholdsvis lang tid. For at onlinespill skal kunne brukes effektivt i redaksjonene må teknologien forbedres, og ikke minst gjøres enklere å bruke.
Nettbaserte valgtester, som for eksempel Aftenpostens ”Valgomat”, er ifølge Diakopoulos et tilgrensende fenomen til nyhetsspill, og som også har den egenskapen at det kan øke bevistheten omkring et gitt tema. Det som skiller nettbaserte valgtester fra konseptet nyhetsspill er at valgtestene mangler et tydelig spillelement.
Data + journalistikk = sant?
Konseptet datastøttet journalistikk er en del av en større trend hvor datateknologi på ulike måter blir brukt i det journalistiske håndverket. Andre kjente eksempler er amerikanske Adrian Holovatys konsept ”Journalistikk som programmering” og NRK-utvikler Espen Andersens prosjekt Maktbasen. Ifølge Diakopoulos har denne typen datastøttet journalistikk flere grunnleggende fordeler.
— For det første gir datateknologien nye muligheter for journalisten. Teknologien tilrettelegger for andre og i noen sammenhenger bedre måter å fortelle historier på. I tillegg gir det journalisten muligheten til å behandle langt større mengder data, og mer kompliserte data, enn han hadde før.
Diakopoulos argumenterer videre for at denne typen journalistikk også innebærer potensielle gevinster for nyhetspublikum. Han fremhever spesielt mulighetene for større grad av objektivitet og upartiskhet som oppstår i møtepunktet mellom datateknologi og journalistikk.
Journalistene må bygge kompetanse
Diakopoulos understreker imidlertid at det gjenstår flere store utfordringer før denne journalistiske nyretningen på alvor kan få fotfeste innenfor redaksjonslokalene.
— Først og fremst må vi få disse konseptene til å virke mer effektivt. Journalistene trenger høyere teknologisk kompetanse. Dette er en type kompetanse vi jobbet med å utvikle på Georgia Tech, hvor mye av oppmerksomheten har vært rettet mot å utdanne journalister som både besitter tradisjonell journalistisk kompetanse og teknologisk kompetanse.
— En annen utfordring er at data-assistert journalistikk forutsetter et annet tenkesett og en annen arbeidsrytme enn det som tradisjonelt finnes i redaksjonslokalene. Her snakker vi både om kulturelle forskjeller og ulikheter i tenkesett.
I tillegg til å understreke viktigheten av å minske avstanden mellom programmering og tradisjonell journalistikk, fremhever Diakopoulos at teknologien i seg selv må forbedres.
— Det er et behov for å utvikle applikasjoner som både presenterer stoff på en bedre måte, men kanskje like viktig — som presenterer nyheter i henhold til journalistiske idealer som objektivitet, upartiskhet og gjennomsiktighet. En stor gjenstående utfordring er å utvikle teknologi som er mer tilgjengelig og som er enklere å bruke for journalistene rundt omkring i redaksjonene, konkluderer han.
sjekket akkurat osl.nos bagasjespill og ble veldig oppmuntret av hele opplevelsen.