Regjeringen har fått ny adresse. I dag lanseres regjeringen.no av fornyingsminister Heidi Grande Røys. Adressen avløser den ubegripelige odin.dep.no. Regjeringen har gitt sin gamle informasjonsportal en sårt tiltrengt ansiktsløftning. Men en særlig fremtidsrettet og appellerende kommunikasjonskanal har de ennå ikke klart å lage. Mye tyder på at regjeringen heller ikke har lyst. Det er i så fall ganske trist.
De nye nettsidene har riktignok fått en struktur som gir publikum flere og mer intuitive innganger til innholdet på nettsidene. Der man før i stor utstrekning måtte vite hvilket departement som hadde ansvaret for akkurat den delen av politikken man var interessert i, kan man nå orientere seg i en rekke politiske temaer direkte fra forsiden. Samtidig kan de som kjenner forvaltningsstrukturen fortsatt gå rett til det enkelte departement for å hente det de leter etter.
Koblingene mellom ulike departementer som dekker forskjellige sider av et politisk tema har også blitt tydeligere gjennom temastrukturen. Om det bærer bud om lavere barrierer for samhandling og koordinering av politikken mellom fagdepartementene enn vi har hatt til nå vites ikke. Men håpet lever evig.
En annen positiv forbedring ved den nye portalen er at regjeringen fremstår mer som et samlet lag med en felles agenda enn den gjorde på de gamle nettsidene. Gjennom portalens forside, og seksjonen “Om regjeringen” lykkes de nå bedre enn før med å fremstille regjeringens samlede politiske dagsorden og prioriteringer. Noen vil kanskje mene at det ikke skulle så mye til for å gjøre dette bedre enn tidligere, og at det skal mer enn en nettside til for å samordne regjeringens politikk. Men vi må ikke glemme at selv en reise til månen begynner med ett enkelt skritt.
Det største problemet med regjeringen.no er at nettstedet fortsatt er svakest på det som er mest interessant, nemlig nyhetsformidling. Nyheter fra regjeringen har riktignok fått en mer prominent plass på portalforsiden, og de enkelte temasidene vier også sentral plass til nyheter.
Men hvor er så mulighetene til å abonnere på alle nyhetene?! Godt gjemt, viser det seg. Jeg har ikke klart å finne et eneste RSS-feed eller et skikkelig nyhetsbrev. Det som ligner mest er en automatisk e‑postvarsling når regjeringen har lagt ut nye pressemeldinger. Den ligger som en liten tekstlenke under seksjonen Pressesenter/Pressemeldinger, og på noen av tema- og departementssidene. Ikke akkurat inspirerende brukerorientert, utadvendt eller foroverlent.
Minst av alt ønsker regjeringen direkte dialog
Den andre store svakheten med regjeringens nettsted er at den i svært liten grad inviterer til dialog med folket. Det nærmeste man kommer er listing av e‑postadresser og telefonnumre. Nettets fremste egenskap som kommunikasjonskanal er nettopp dialog og interaksjon. Til tross for dette ser regjeringen.no ut til å være en fullstendig enveis informasjonsportal.
Fraværet av interaksjon harmonerer spesielt dårlig med en regjering som ustanselig brisker seg med sitt folkelige mandat. Man har ikke engang funnet plass til noe så enkelt som et uhøytidelig “meningsbarometer” eller et enkelt “diskusjonsforum” for aktuelle politiske saker. Ingen munter forslagskasse, ingen anonym tjeneste for varsling om kritikkverdige forhold i forvaltningen, ingen statsrådenes blogg hvor våre tillitsvalgte kunne sluppet til med mer interessante og personlige betraktninger slik Carl Bildt så forbilledlig gjør.
Regjeringen bruker ressurser på å legge ut fine videosnutter på nettet hvor den snakker til folket, men den innbyr ikke til dialog med folket gjennom for eksempel et helt vanlig nettmøte. Den slags gjør politikerne heller gjennom nettavisene enn på sitt eget nettsted.
Alt i alt er det ganske tydelig at regjeringen i bunn og grunn ønsker minimum én armlengdes avstand til deg og meg på nettet. Minst av alt ønsker den direkte dialog. Nå som før vil regjeringens kontakt med oss primært komme i form av velregisserte utspill gjennom pressen.
I en tidsalder hvor den store samtalen mellom millioner av nettbrukere er i ferd med å revolusjonere nyhetsproduksjon, kunnskapsformidling og meningsdannelse, er dette en påfallende umoderne og uengasjerende måte å kommunisere på.
Det som gjør den manglende støtten for RSS enda mer spennende er dette sitatet fra strategidokumentet til regjeringen.no:
“Lagring og gjenfinning av informasjon, samt kobling mot andre informasjonssystemer baseres på bruk av åpne standarder, som for eksempel xml-standard, webservices og rss-feed standard.” (http://www.regjeringen.no/nb/Om-nettstedet/Strategi-organisering-og-historikk-/Strategidok_regjeringenno.html?id=450475)
Jeg sier meg forøvrig enig med at de interaktive mulighetene som teknologien fordrer ikke er utnyttet. En armlengdes avstand er en passende metafor.