Dette var spørsmålet som ble debattert på seminaret “Journalistikkens kår” i Bergen fredag. Seminaret ble organisert av Christian Michelsens Institutt og UiB, og i panelet satt mediekommentator Sven Egil Omdal og redaktør i Klassekampen Bjørgulv Braanen. Omdal er for tiden også tilknyttet Institutt for Informasjons- og medievitenskap ved UiB gjennom et prosjekt som skal se på den seriøse journalistikkens vilkår i et endret medielandskap.
Omdal: “Verden blir aldri den samme trygge igjen”
Omdal åpnet seminaret med å hevde at endringene som nå skjer i mediemarkedet må ansees som grunnleggende og varige, og ikke bare som et resultat av finanskrisen. Nye lesemønstre gjør at opplagstallene faller og at annonseinntektene forsvinner, og dette gjør at papiravisenes økonomiske grunnlag blir borte. I tillegg fører utviklingen av ny teknologi til at skillet mellom journalister og amatører viskes ut, og sammen vil dette gå utover det han kaller for “accountability journalism”. Spørsmålet som da må stilles, er: hva skal man gjøre hvis markedet ikke selv kan finansiere slik journalistikk?
Se videoopptak av Omdals foredrag her:
Utganspunktet for debatten må, ifølge Omdal, være at den gamle finansieringsmodellen ikke lenger kan støtte seriøs journalistikk og at nye modeller dermed må til. Journalistikken er foreløpig likevel ikke i en situasjon hvor den må reddes, men den må tilpasses de endringene som nå skjer. Derfor har han tatt til orde for at det må vurderes om ikke pressestøtten kan fordeles annerledes slik at den seriøse journalistikken ikke blir borte. Det viktigste er, mener Omdal, at en må se på hvordan støtten kan disponeres slik at den finansierer journalistikk og ikke Norske Skog. Han foreslår derfor å la deler av pressestøtten gå til enkeltjournalister eller journalister som har organisert seg i kooperativer, og som forplikter seg til å levere produkter av høy journalistisk kvalitet, til hvilken som helst kanal. Dermed kan en sikre at en fremdeles får tilgang til seriøs journalistikk selv om papiravisen skulle bli borte.
Braanen: Ingen grunn til svartmaling
Bjørgulv Braanen inntok på sin side et annet perspektiv på det som for tiden skjer i mediemarkedet, og hevdet at det er ingen grunn til å svartmale det norske pressebildet. Braanen pekte på at Omdal tegner et apokalyptisk bilde av situasjonen, og hevdet at å gå inn inn i en diskusjon rundt offentlig mediestøtte med et undergrunnsbilde som utgangspunkt ikke er spesielt heldig. Ifølge Braanen må man vente noen år før man kan se hva som er konsekvensene av de endringene mediemarkedet nå står ovenfor. En endring i pressestøttereglene kan være mer til skade enn til nytte, sa han.
Se videoopptak av Braanens foredrag her:
Braanen oppsummerte sin kommentar til Omdals forslag til en ny fordeling av pressestøtten med å vise til at en endring i fordelingen på flere måter kan gå utover det norske mediemangfoldet. Han viste til at mangfoldet sikrer demokratiet, offentligheten og potensialet for den kritiske journalistikken, og hevdet at det er ingen mekanisme i Omdals forslag for å opprettholde dette mangfoldet. Når journalistene fritt kan selge stoffet sitt til den kanalen de ønsker kan en i prisippet ende opp med en stor monopolavis som kjøper alt stoffet journalistene produserer.
I tillegg la han heller ikke skjul på at hans egen avis Klassekampen, i likhet med de fire andre såkalt riksdekkende meningsbærende avisene, samt nummer 2‑avisene, er avhengige av pressestøtten for å overleve. Bare en liten endring i dagens fordeling kan få store konsekvenser for avisene som mottar den, og hvis disse avisene går under vil det være en katastrofe for mediemangfoldet. Han hevdet også at støtten som er med på å opprettholde disse avisene ikke på langt nær er stor nok for å utvikle nettutgaver som i tilfelle kan ta over papiravisens posisjon. En endring i pressestøtten vil på den måten gå hardt utover mediemangfoldet ved at mange små norske aviser går under, samtidig som det ikke blir frigjort nok midler til å stable et godt alternativ på beina.
Se videoopptak av debatten etter foredragene her:
Et annet poeng for Braanen var viktigheten av å la objektive kriterier ligge til grunn for fordelingen av pressestøtten. I dag blir pressestøtten fordelt på bakgrunn av opplagstall og konkurransesituasjon, men Omdals forslag om å la pressestøtten gå til enkeltjournalister vil åpne for subjektive vurderinger for utdelingen av støtten. Disse vurderingene vil gjerne bli gjort av et “eliteutvalg”, og dermed vil det i prinsippet bli krefter utenfor redaksjonen som bestemmer hva som skal komme på trykk i avisene. Dette ville, ifølge Braanen, være et tilbakeskritt heller enn et fremskritt for den norske pressestøtten.
For romantisk?
Omdal svarte Braanen med å hevde at hvis han selv anla et apokalyptisk perspektiv, var Braanen for romantisk i sin fremstilling. Han hevdet at slik situasjonen er nå har mediehusene kun mulighet til å gjøre det de må gjøre, som å rapportere fra det som skjer i lokalmiljøet, og de har ikke nok ressurser til å drive med grundig, undersøkende journalistikk. Han hevdet også at bemanningen ikke kommer til å ta seg opp igjen, og det er derfor det er viktig å se på andre måter å organisere mediestøtten på.
Videoopptakene er produsert av studenter ved Institutt for informasjons- og medievitenskap. Opptakene kan også lastes ned fra instituttets podkast-side, blant annet i HD.