Årets fredsprisvinner Liu Xiaobo er en av forfatterne bak Charta 08, som ble publisert 9. desember 2008 samtidig med 60-årsdagen for Verdenserklæringen om menneskerettighetene. Liu ble pågrepet kort før publiseringen, og i den senere rettssaken og fengselsdommen var hans medvirkning til Charta 08 et avgjørende punkt. Lius bidrag til Charta 08 nevnes også i Nobelkomiteens begrunnelse for pristildelingen.
Charta 08 foreligger nå i norsk oversettelse. Manifestet er i løpet av to år signert av over 10.000 kinesiske borgere. Forfatterne tar til orde for at liberale demokratiske prinsipper — ytringsfrihet, menneskerettigheter, rettsstat — skal gjelde fullt ut i Kina. De krever blant annet en grunnlovsendring, og slår fast at kommunistpartiets maktmonopol må brytes.
Taktisk moderat
Men hvordan bør Charta 08 forstås i en kinesisk historisk sammenheng? Hva slags virkninger har manifestet hatt, og hvilke kan det tenkes å få? Vox Publica har snakket om Charta 08 med professor i moderne kinesisk ved Universitetet i Oslo Halvor Eifring.
Det finnes mange eksempler i kinesisk historie på politiske kampskrifter og proklamasjoner, framholder Eifring. Noen har ført til endringer, andre til tilbakeslag.
— Enkelte har hatt store effekter på Kina, som noen av Maos tekster, mens andre har hatt motsatt effekt. Hvor Charta 08 kommer til å ende hen, vet vi ikke ennå, sier han.
Charta 08 er på et vis moderat. Det vil bruke elementer i det bestående systemet til å forbedre det, og taler ikke i og for seg om å velte det, framholder Eifring. Det har ført til kritikk fra enkelte kinesiske dissidenter som mener dokumentet ikke går langt nok.
— Jeg personlig tror at et sånt dokument har mye større sjanse for å vinne gjennom enn noe som går mye lenger, sier han.
Til tross for den relativt moderate profilen har myndighetene gått hardt til verks mot Charta 08. Hvor radikalt er manifestet egentlig?
— Det er radikalt i den forstand at det å følge det opp ville bety en voldsom omveltning av kinesisk politikk. Det kinesiske samfunn har vært gjennom store omveltninger de siste 30–40 årene uansett, men det politiske systemet er ikke så annerledes.
Universelle verdier og nasjonalisme
Charta 08 har gitt gjenlyd i Kina. Oppsiktsvekkende mange har skrevet under, og myndighetene har reagert med å sette Liu Xiaobo i fengsel — for å statuere et eksempel.
— Flere av hans støttespillere har gått ut og spurt “hvorfor arresterer dere ikke meg også, jeg står like mye bak dette som han”, sier Eifring.
Over 10.000 underskrifter er mye selv i Kina, og viser at Charta 08 har betydelig støtte.
— Ikke minst når man risikerer såpass mye når man skriver under på det. Så dette er ikke et likegyldig dokument. En del av dem som skriver under er folk som har ulike grader av sympati med demokratisering i Kina. Det er jo mange som har det. De man hører om er profilerte personer som i større eller mindre grad er identifisert som opposisjonelle, sier Eifring.
Henvisningen til “universelle verdier” i Charta 08 griper direkte inn i en intens kinesisk debatt. Konservative krefter frykter at å omfavne universelle verdier ville bety det samme som å erkjenne at vestlige politiske systemer er overlegne, skriver The Economist.
— Det rører ved noe veldig følsomt i kinesisk debatt, ikke bare innenfor kommunistpartiet, men ellers også. Nasjonalisme eller patriotisme er en veldig høyt verdsatt dyd i kinesisk sammenheng, og det myndighetene har gjort i sine forsøk på å sverte Liu Xiaobo er nettopp å fremholde at han ved en del anledninger har uttalt negative ting om Kina og kinesisk kultur. Anklagen om at universelle menneskelige verdier bare er et forsøk fra amerikanske eller vestlige kilder på å drive en slags kulturimperialisme, den lytter mange ører til i Kina. Ikke bare de lydige ørene, men minst like mye innen den opposisjonelle fløyen, sier Eifring.
Kritikk myndighetene kjenner seg igjen i
Charta 08 inneholder også sterk kritikk av feil og mangler ved dagens kinesiske samfunn. Det pekes på problemer med korrupsjon, en utilstrekkelig rettsstat, mangel på respekt for menneskerettighetene, moralsk forfall, økende økonomisk ulikhet, rovdrift på miljøet, og økende fiendskap mellom myndighetspersoner og vanlige folk.
Det paradoksale er at regimet ville være enig i mye av dette, mener Halvor Eifring. Han vurderer de ulike punktene slik:
- Korrupsjon: Her vil myndighetene være enig og si at de gjør mye for å forsøke å få bukt med problemet. De har avsagt dødsdommer i særlig alvorlige saker.
- Rettsstat: At rettsstaten ikke er godt nok utviklet i Kina, vil regimet også si seg helt enig i, og vil framheve at de arbeider med saken.
- Menneskerettigheter: Her vil regimet si at de støtter menneskerettighetene, men at et land hvor store deler av befolkningen lever i fattigdom må prioritere annerledes. De vil kanskje ha en tendens til å si at menneskerettigheter må bety ulike ting i ulike kulturer.
- Moralsk forfall: Dette er et gjengs tema i Kina, men ikke noe myndighetene gjerne snakker om.
- Økonomisk ulikhet: Dette vil de absolutt snakke om, og vil fremstille seg selv som de som arbeider for å rette opp ulikhetene.
- Rovdrift på miljø: Også dette vil myndighetene snakke om. De ser store problemer med Kinas utvikling på miljøsiden, og har iverksatt en del ganske vidtgående tiltak.
- Økende fiendskap mellom folk og ledere: Dette vil de ikke kunne si seg enig i offentlig. Men antall lokale hendelser med demonstrasjoner og opptøyer registreres av myndighetene selv. Tallet offentliggjøres og er i nærheten av 100.000 i året.
— Dette er ikke en dom over dagens regime som ligger så veldig langt unna dets egne beskrivelser, hvis man setter det sammen. Og det er det som er typisk for dette dokumentet. Det benytter seg egentlig av både verdier, uttalelser og formuleringer som regimet selv ved ulike anledninger har brukt, i et forsøk på å gjøre det mer spiselig, sier Eifring.
Vil kravene tas til følge?
Eifring ser små sjanser for at kravene i Charta 08 blir innfridd av myndighetene på kort sikt.
— På lang sikt — kanskje. Men det er slett ingen garanti for det. Statsministeren har uttalt seg relativt positivt om demokratiske verdier. Men det har igrunnen de fleste av statsministrene i Kina helt siden begynnelsen av 1980-tallet. Flere av dem har fått lide for det. Det er ikke gitt at det vil føre til noe som helst.
En videreføring av dagens system er minst like sannsynlig som at Kina vil oppleve en demokratisering, mener Eifring. Nå som Kina opplever seg sterkere internasjonalt, føler de ikke at de må komme vestlige makter eller andre i møte og gi etter for krav om mer demokrati.
Vil fredspristildelingen ha en positiv eller negativ effekt for dem som ønsker demokratiske reformer?
— På kort sikt negativ, men på lang sikt positiv — kan man håpe. Den har på en måte brakt linjene i motsetningene veldig tydelig frem. Jeg vil tro at for en som overtar etter nåværende regime om bare to år, vil dette kunne være en sak som man kan ønske å profitere på ved å vise seg som mildere overfor Liu Xiaobo eller andre opposisjonelle. Men slikt går gjerne i bølger i Kina. Nå er det en bølge hvor det på dette feltet er ganske ufritt. Det har vært andre bølger der religion har vært slått sterkt ned på, særlig med Falun Gong for litt over ti år siden. Nå er det demokratiske verdier som det slås hardt ned på.
[…] This post was mentioned on Twitter by Thor Bjarne Bore, Vox Publica. Vox Publica said: Ny artikkel: Charta 08: Et moderat manifest som krever dyptgripende endringer http://bit.ly/eFhufT […]