Er demokrati mulig i dag?

Kan demokratiet i Europa reddes i den formen vi kjenner fra nasjonalstaten? Er et føderalt EU en bedre løsning, eller finnes det et tredje alternativ? Dette skal det nye forskningsprosjektet RECON forsøke å svare på.

RECON – Recon­sti­tu­ting Democracy in Euro­pe, et stort, fler­fag­lig forsk­nings­pro­sjekt om demo­kra­ti i Euro­pa, lan­se­res 26.-27. januar med en kon­fe­ran­se i Oslo. Pro­sjek­tet som skal gå over fem år er et sam­ar­beid mel­lom en rek­ke euro­pe­is­ke uni­ver­si­te­ter, og koor­di­ne­res av Are­na Sen­ter for euro­pa­forsk­ning ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo. Leder av pro­sjek­tet pro­fes­sor Erik Odd­var Erik­sen pre­sen­te­rer her pro­blem­stil­lin­ge­ne bak RECON.

Kan demo­kra­ti­et red­des i den for­men vi kjen­ner fra nasjo­nal­sta­ten, eller gjen­nom å utvik­le EU til en føde­ral­stat, eller fin­nes det et tredje alter­na­tiv?

Spørs­må­let RECON tar for seg er om demo­kra­ti er mulig i en tid hvor glo­ba­li­se­ring og avna­sjo­na­li­se­ring fører til at nasjo­nal­sta­te­ne mis­ter hand­lings­ka­pa­si­tet, sam­ti­dig som det byg­ges opp insti­tu­sjo­ner på over­na­sjo­nalt nivå som bor­ger­ne eller deres repre­sen­tan­ter har liten inn­fly­tel­se over. Slik insti­tu­sjons­opp­byg­ging er en måte å regu­le­re effek­te­ne av en grense­løs mar­keds­øko­no­mi på, men inne­bæ­rer også mer makt til uav­hen­gi­ge orga­ner og retts­li­ge sys­te­mer. I dag pre­ges situa­sjo­nen føl­ge­lig ikke bare av avre­gu­le­ring og libe­ra­li­se­ring, men også av over­na­sjo­nal retts­lig­gjø­ring, tekno­kra­ti og økt makt til utøven­de orga­ner. Det er ekse­kuti­ve­ne, byrå­kra­te­ne, eks­per­te­ne, dom­mer­ne som regje­rer, ikke folke­valg­te.

Berlaymont-bygningen i Brussel 15. desember 2006 (foto: EU-kommisjonen)
Ber­lay­mont-byg­nin­gen i Brus­sel huser EU-kom­mi­sjo­nen. Her pry­det i for­bin­del­se med opp­ta­ket av Roma­nia og Bul­ga­ria som nye med­lem­mer ved års­skif­tet. (foto: EU-kom­mi­sjo­nen).

Den øko­no­mis­ke glo­ba­li­se­rin­gen og euro­pei­se­rin­gen av nasjo­nal­sta­te­ne har under­mi­nert betin­gel­se­ne for at bor­ger­ne skal kun­ne styre seg selv gjen­nom poli­tikk og rett og spørs­må­let er om dis­se kan gjen­opp­ret­tes på euro­pe­isk nivå. I Euro­pa har inte­gra­sjons­pro­ses­se­ne ført til et fler­nivå-sys­tem med sty­rings­me­ka­nis­mer på det regio­na­le, nasjo­na­le og over­na­sjo­na­le nivå. Her er det også for­søk med å byg­ge demo­kra­tis­ke insti­tu­sjo­ner på over­na­sjo­nalt nivå. Det­te eks­pe­ri­men­tet har ofte blitt ankla­get for å med­fø­re mer øko­no­misk libe­ra­lis­me. De fire fri­he­ter og kon­kur­ranse­lov­giv­nin­gen fører til press på nasjo­na­le ord­nin­ger og krav om avre­gu­le­ring. Man­ge ser der­for den euro­pe­is­ke inte­gra­sjons­pro­ses­sen mer som en del av pro­ble­met enn som del av løs­nin­gen.

EU er en mer­ke­lig hybrid uten his­to­risk for­bil­de. Det er uenig­het om i hvil­ken ret­ning EU går og bør gå. Noen vil ha et ster­ke­re over­na­sjo­nalt sty­rings­sys­tem, mens andre vil ha en sva­ke­re grad av over­na­sjo­na­li­tet. Hvil­ke impli­ka­sjo­ner har de uli­ke syne­ne for demo­kra­tisk sty­ring? Hvor­dan kan betin­gel­se­ne for demo­kra­ti gjen­opp­ret­tes? Her lan­se­res tre mulig­he­ter.

Alter­na­tiv 1: Ned­byg­ging av EU
Fra et demo­kra­ti­per­spek­tiv er et syns­punkt at folke­sty­ret kan gjen­opp­ret­tes ved å redu­se­re EU. Tanke­gan­gen er at demo­kra­ti bare er mulig på nasjo­nal­stat­lig nivå. Føl­ge­lig vil demo­kra­ti­et i Euro­pa kun­ne sik­res ved å gjø­re EU til en inter­na­sjo­nal orga­ni­sa­sjon eller et mel­lom­stat­lig, regu­la­to­risk regi­me. Det­te vil bety å byg­ge ned EU i sin nåvæ­ren­de form og gjø­re det om til kun et instru­ment for nasjo­nal­sta­te­ne for å løse pro­ble­mer som alle er eni­ge om. I et slikt sys­tem vil det kun­ne være uli­ke til­knyt­nings­for­mer, fra en han­dels­av­ta­le etter modell av EØS-avta­len i mindre for­mat, til et sam­ar­beid på andre områ­der som miljø­po­li­tikk, forsk­ning, energi, sik­ker­het. Nor­ge er med i et slikt EU alle­re­de gjen­nom EØS-avta­len, gjen­nom Schen­gen og det poli­ti- og for­svars­sam­ar­bei­det som har utvik­let seg. Det­te er en orden som vil være basert på stat­lig sam­ar­beid uten bety­de­lig suve­re­ni­tets­av­stå­el­se. Her vil vi fort­satt ha å gjø­re med et nasjo­ne­nes Euro­pa.

Pro­ble­met med den­ne model­len av EU er at det vil bety ned­byg­ging av insti­tu­sjo­ner og poli­tikk­om­rå­der, noe som vil føre til dypt­gå­en­de end­rin­ger i Euro­pa. Sta­te­ne er så euro­pei­sert at de hel­ler er med­lems­sta­ter enn nasjo­nal­sta­ter. De er så sam­men­vevd retts­lig og poli­tisk at bort­fal­let av EU vil føre til radi­ka­le, for ikke å si, revo­lu­sjo­næ­re omkal­fat­rin­ger. Sam­ti­dig vil det inne­bæ­re så man­ge brut­te løf­ter og knus­te for­håp­nin­ger ved at hand­lings­ka­pa­si­tet på over­na­sjo­nalt nivå for­svin­ner, at dagens legi­ti­ma­sjons­pro­blem vil for­to­ne seg som rene baga­tel­ler.

Alter­na­tiv 2: EU som føde­ral­stat
Den andre mulig­he­ten er å gjø­re EU til en føde­ral­stat basert på en kol­lek­tiv iden­ti­tet. Det­te vil inne­bæ­re å for­ster­ke over­na­sjo­na­li­te­ten i Euro­pa ved å utvik­le Kom­mi­sjo­nen til en regje­ring som er ansvar­lig over­for et folke­valgt par­la­ment og et inter­govern­men­talt råd. Vi vil da se et Euro­pas for­en­te sta­ter etter modell av USA. Det vil inne­bæ­re kla­re­re kol­lek­ti­ve anstren­gel­ser, med en fel­les skatte- og sosial­po­li­tikk, og med et fel­les for­svar, men også med kla­re kom­pe­tanse­av­kla­rin­ger. Det vil bety sik­re­re ret­tig­hets­vern.

Selv om det er stor opp­slut­ning om EUs men­neske­ret­tig­hets­char­ter, så viser pro­ble­met med å få ved­tatt kon­sti­tu­sjons­trak­ta­ten at det er bety­de­lig mot­stand mot videre føde­ra­li­se­ring i man­ge med­lems­sta­ter. Det er ster­ke nasjo­na­le tra­di­sjo­ner både i gam­le og nye demo­kra­ti­er, noe så vel EUs bud­sjett­pro­ble­mer som debat­ten om utvi­del­sen av EU til Tyr­kia vit­ner om. Nasjo­nal­sta­te­ne repre­sen­te­rer det største soli­da­ri­tets­sik­ren­de fel­les­ska­pet vi kjen­ner til. Slik soli­da­ri­tet vege­te­rer på en kol­lek­tiv iden­ti­tet som igjen hvi­ler på eks­klu­sjon: Å ha noe fel­les, betin­ger at noe er eks­klu­dert. Ikke bare er det vans­ke­lig å utvik­le en slik iden­ti­tet for­di det kre­ver dan­nel­sen av en offent­lig sfæ­re hvor bor­ger­ne over hele Euro­pa dis­ku­te­rer de sam­me ting, på sam­me tid under de sam­me rele­vans­kri­te­ri­er. Pro­ble­met med det­te er at EU kan kom­me til å utvik­le seg til en orga­ni­sa­sjon for eks­klu­sjon på lik lin­je med nasjo­nal­sta­te­ne.

Selv om EU er mer enn en inter­na­sjo­nal orga­ni­sa­sjon er den ikke en stat eller en føde­ra­sjon og slett ingen nasjon. Den mang­ler en kol­lek­tiv iden­ti­tet, et sty­rings­hie­rar­ki og et tvangs­ap­pa­rat – den har liten evne til å set­te makt bak sine lover. Den base­rer seg på sam­ar­beid med med­lems­sta­te­ne for iverk­set­ting av sine lover og direk­ti­ver.

Alter­na­tiv 3: Et post-nasjo­nalt, kos­mo­po­li­tisk EU
En tredje mulig måte å red­de demo­kra­ti­et i Euro­pa på, er å gjø­re EU til en post-nasjo­nal union basert på kos­mo­po­li­tis­ke prin­sip­per. I den­ne model­len ser ikke bor­ger­ne seg kun som med­lem­mer av et ter­ri­to­ri­um, men også som ver­dens­bor­ge­re med glo­balt ansvar. Det­te er en modell hvor EU ikke utvik­ler seg til en stat, men til en union basert på men­neske­ret­tig­he­ter og demo­kra­ti. Det er ikke snakk om å etab­le­re en fel­les kol­lek­tiv euro­pe­isk iden­ti­tet, men å søke prak­tis­ke løs­nin­ger på fel­les pro­ble­mer gjen­nom pro­se­dyre­re­gu­lert sam­hand­ling. Det vil være en orden som under­leg­ger seg folke­ret­ten for hånd­te­rin­gen av eks­ter­ne rela­sjo­ner. Vi snak­ker her om en genuin nyskap­ning som er basert på trans­na­sjo­na­le arran­ge­men­ter som ikke rår over ster­ke sank­sjons­mid­ler og som hel­ler ikke fører en aggres­siv inter­esse­po­li­tikk utad. Her er det snakk om nett­verks­sty­ring gjen­nom fri­vil­li­ge orga­ni­sa­sjo­ner og part­ner­skap mel­lom pri­va­te og stat­li­ge orga­ni­sa­sjo­ner. Tesen er at «soft law», deli­be­ra­sjon og kom­mu­ni­ka­tiv makt utøver et press som tvin­ger de etab­ler­te insti­tu­sjo­ne­ne til å fat­te mer legi­ti­me beslut­nin­ger.

Monumentet for oppdagelser i Lisboa (foto: EU-kommisjonen)
Monu­men­tet for opp­da­gel­ser i Lis­boa. (foto: EU-kom­mi­sjo­nen).

Men er en slik orden mulig og kan den bli demo­kra­tisk? Kan vi ha demo­kra­ti uten demo­kra­tis­ke insti­tu­sjo­ner – uten ega­li­tæ­re beslut­nings­struk­tu­rer? Man­ge hev­der at poli­tis­ke insti­tu­sjo­ner tren­ger både hand­lings­ka­pa­si­tet og «hard law» for å kun­ne fun­ge­re effek­tivt og ska­pe lik­het for loven. Det er bare slik vi også vil kun­ne hol­de makt­ha­ver­ne ansvar­lig. Videre vil ikke et styre­sett som ikke får gjort noe med de pro­blem­ska­pen­de kref­te­ne være robu­st.

Euro­pa har opp­nådd mye på kort tid. Spørs­må­let er om vi med det­te eks­pe­ri­men­tet ser en tredje trans­for­ma­sjon av demo­kra­ti­et til det over­na­sjo­na­le nivå – etter by- og nasjo­nal­sta­ten. Hvil­ke fore­stil­lin­ger om del­ta­kel­se base­rer det­te seg på? EU er en inter­es­sant nyskap­ning som søker etter en ny balan­se mel­lom legi­ti­mi­tet og effek­ti­vi­tet, mel­lom del­ta­kel­se og hand­lings­ka­pa­si­tet.

Det inter­na­sjo­na­le forsk­nings­pro­sjek­tet RECON koor­di­nert av en forsk­nings­grup­pe ved Are­na Sen­ter for euro­pa­forsk­ning skal under­sø­ke om demo­kra­ti­et kan over­le­ve glo­ba­li­se­rin­gen og i så til­fel­le, hvil­ke insti­tu­sjo­nel­le meka­nis­mer som mulig­gjør det­te. Er folke­styre mulig bare i form av det repre­sen­ta­ti­ve demo­kra­ti­et som vi kjen­ner fra nasjo­nal­sta­ten, eller fin­nes det andre mulig­he­ter? Vil EU byg­ge seg ned til en inter­na­sjo­nal orga­ni­sa­sjon, utvik­le seg til en føde­ral­stat, eller ser vi kime­ne til en his­to­risk ny form for poli­tisk enhet?

Stu­die­felt
For å tes­te det­te ana­ly­se­rer vi pro­ses­sen med å kon­sti­tu­sjo­na­li­se­re EU – gi EU en grunn­lov – som har pågått i fle­re tiår nå. Videre under­sø­ker vi det insti­tu­sjo­nel­le kom­pleks på EU, med­lems­stats- og regionalt/lokalt nivå med hen­syn til demo­kra­tisk legi­ti­mi­tet. Hva sier reform­pro­ses­se­ne oss om EUs utvik­ling og mulig­he­te­ne for demo­kra­ti hin­si­des nasjo­nal­sta­ten? Demo­kra­ti har å gjø­re med bor­ger­nes del­ta­kel­se og opp­slut­ning, og RECON ana­ly­se­rer der­for sivilt sam­funn og offent­lig sfæ­re i den euro­pe­is­ke kon­fi­gu­ra­sjo­nen.

Demo­kra­ti uten sty­rings­ka­pa­si­tet er lite verdt, og vi under­sø­ker evnen til kol­lek­tiv hand­ling innen uli­ke poli­tikk­om­rå­der som uten­riks- og sik­ker­hets­po­li­tikk og sosial- og skatte­po­li­tik­ken i EU. Hva sier det­te oss om EUs evne til effek­tiv hand­ling og hvil­ke legi­ti­mi­tets­ut­ford­rin­ger er involvert? Hvis EU evner å ska­pe en fel­les uten­riks­po­li­tikk og mili­tær kapa­si­tet, vil det svek­ke EUs mulig­he­ter til å hand­le ’huma­ni­tært’? Hva sier utvi­del­ses­pro­ses­se­ne oss om mulig­he­te­ne for en euro­pe­isk iden­ti­tet og for beskyt­tel­se av mino­ri­te­ter? Hva er utsik­te­ne til like­stil­ling mel­lom kjøn­ne­ne i et utvi­det og trans­for­mert Euro­pa?

Ende­lig under­sø­kes de eks­ter­ne effek­te­ne av EU på kon­so­li­de­rin­gen av nye demo­kra­ti­er og på ver­dens­sys­te­met (FN). Hvor­dan interage­rer de demo­kra­tis­ke struk­tu­re­ne i EU med de mar­keds­drev­ne struk­tu­re­ne i WTO? Her sam­men­lig­nes også EU med andre kom­plek­se stat­li­ge sys­te­mer med hen­blikk på å få tak i det sær­eg­ne med den euro­pe­is­ke utvik­ling og etab­le­re kunn­skap om hvil­ke demo­kra­ti-teo­re­tis­ke lær­dom­mer som kan trek­kes.

Sikte­må­let er å iden­ti­fi­se­re stra­te­gi­er for å repa­re­re demo­kra­ti­un­der­skud­det og styr­ke bor­ger­nes evne til del­ta­kel­se og selv­sty­ring. Det gjel­der å kom­me med for­slag både til hvor­dan insti­tu­sjo­nel­le og kon­sti­tu­sjo­nel­le defek­ter kan bli rådd bot på og til hvor­dan sosial og kjønns­mes­sig ulik­het kan redu­se­res.

Fak­ta om RECON
Pro­sjek­tet omfat­ter 20 part­ne­re i 12 euro­pe­is­ke land. Det får 5 mil­lio­ner euro i støt­te fra Kom­mi­sjo­nen (total­bud­sjett ca. 12 mill eur0) og har en varig­het på fem år.

Pro­sjek­tet vil bestå av en rek­ke såkal­te arbeids­pak­ker, blant annet:

  • Kon­sti­tu­sjo­nell utvik­ling
  • Repre­sen­ta­sjon og insti­tu­sjo­nell opp­byg­ning
  • Rett­fer­dig­het, demo­kra­ti og like­stil­ling
  • Sivil­sam­funn og offent­lig sfæ­re
  • Uten­riks- og sik­ker­hets­po­li­tikk
  • EUs poli­tis­ke øko­no­mi
  • Fel­les iden­ti­tet og utvi­del­se
  • Glo­bal trans­na­sjo­na­li­se­ring og demo­kra­ti­se­ring

RECON vil finan­sie­res under EUs 6. ram­me­pro­gram for forsk­ning: Citizens and Gover­nan­ce in a know­led­ge-based socie­ty. Part­ne­re i pro­sjek­tet vil være:

  • Uni­ver­si­te­tet i Oslo (koor­di­na­tor)
  • Cen­ter of Poli­ti­cal and Con­sti­tu­tio­nal Stu­dies, Mad­rid
  • Eöt­vös Loránd Uni­ver­sity Buda­pe­st
  • Euro­pe­an Uni­ver­sity Insti­tu­te
  • Freie Uni­ver­sität Ber­lin
  • Insti­tu­te of Socio­lo­gy of the Aca­de­my of Scien­ces Pra­gue
  • Jagi­el­lo­ni­an Uni­ver­sity Kra­kow
  • Johann Wolf­gang Goethe Uni­ver­sity Frank­furt
  • Lon­don School of Eco­no­mics and Poli­ti­cal Scien­ce
  • Queen’s Uni­ver­sity Bel­fast
  • Riga Gra­dua­te School of Law
  • Saban­ci Uni­ver­sity Istan­bul
  • Uni­ver­si­té libre de Brux­el­les
  • Uni­ver­sity of Bre­men
  • Uni­ver­sity of León
  • Uni­ver­sity of Read­ing
  • Vri­je Uni­ver­si­teit Amster­dam
  • To part­ne­re for inklu­de­ring etter pro­sjekt­start (etter utlys­nin­ger)

TEMA

F

orsknin
g

23 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

2 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. Jeg håper vi gis god anled­ning til å føl­ge deres arbeid.
    Hvor hav­ner deres forsk­nings­re­sul­ta­ter?
    Har noen «bestilt» det­te arbei­det?
    Kan man idet minste være sik­re på at det leg­ges ut på net­tet?
    Kan det tenkes et fjer­de alter­na­tiv, for «EØS»land (og ikke med­lems­land), hvor deres mulig­he­ter for nasjo­nalt demo­kra­ti i en glo­bal ver­den ana­ly­se­res?

  2. Svar til ‘Pre­di­ke­ren’
    Våre forsk­nings­re­sul­ta­tet er fritt til­gjen­ge­lig og blir løpen­de pub­li­sert på vår nett­si­de:http://www.reconproject.eu/projectweb/portalproject/Publications.html
    Det­te er ikke ‘bestilt’ arbeid. Vi har i man­ge år arbei­det med sli­ke pro­blem­stil­lin­ger på ARENA, og så har vi lyk­kes i inter­na­sjo­nal kon­kur­ran­se om forsk­nings­pen­ger fra EU’s sjet­te ram­me­pro­gram.
    Når det gjel­der sis­te spørs­mål, så sto vi i spis­sen for et spe­sial­num­mer av Nytt Norsk Tids­skrift nr. 4. 2008 om Nor­ge, EØS og demo­kra­ti­et. Der sto ditt sis­te spørs­mål sen­tralt, Du kan også sjek­ke ARE­NAs pub­li­ka­sjo­ner, se:http://www.arena.uio.no/publications/working-papers2009/index.xml fin­ner du fle­re arbei­der om det­te spørs­må­let. se

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen