' 
 
 
 
 

Er demokrati mulig i dag?

Kan demokratiet i Europa reddes i den formen vi kjenner fra nasjonalstaten? Er et føderalt EU en bedre løsning, eller finnes det et tredje alternativ? Dette skal det nye forskningsprosjektet RECON forsøke å svare på.

RECON – Recon­sti­tu­ting Democracy in Europe, et stort, fler­fag­lig forsk­nings­pro­sjekt om demo­krati i Europa, lan­se­res 26.-27. januar med en kon­fe­ranse i Oslo. Pro­sjek­tet som skal gå over fem år er et sam­ar­beid mel­lom en rekke euro­pe­iske uni­ver­si­te­ter, og koor­di­ne­res av Arena Sen­ter for euro­pa­forsk­ning ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo. Leder av pro­sjek­tet pro­fes­sor Erik Odd­var Erik­sen pre­sen­te­rer her pro­blem­stil­lin­gene bak RECON.

Kan demo­kra­tiet red­des i den for­men vi kjen­ner fra nasjo­nal­sta­ten, eller gjen­nom å utvikle EU til en føde­ral­stat, eller fin­nes det et tredje alternativ?

Spørs­må­let RECON tar for seg er om demo­krati er mulig i en tid hvor glo­ba­li­se­ring og avna­sjo­na­li­se­ring fører til at nasjo­nal­sta­tene mis­ter hand­lings­ka­pa­si­tet, sam­ti­dig som det byg­ges opp insti­tu­sjo­ner på over­na­sjo­nalt nivå som bor­gerne eller deres repre­sen­tan­ter har liten inn­fly­telse over. Slik insti­tu­sjons­opp­byg­ging er en måte å regu­lere effek­tene av en grense­løs mar­keds­øko­nomi på, men inn­e­bæ­rer også mer makt til uav­hen­gige orga­ner og retts­lige sys­te­mer. I dag pre­ges situa­sjo­nen føl­ge­lig ikke bare av avre­gu­le­ring og libe­ra­li­se­ring, men også av over­na­sjo­nal retts­lig­gjø­ring, tekno­krati og økt makt til utøvende orga­ner. Det er ekse­kuti­vene, byrå­kra­tene, eks­per­tene, dom­merne som regje­rer, ikke folkevalgte.

Berlaymont-bygningen i Brussel 15. desember 2006 (foto: EU-kommisjonen)
Berlaymont-bygningen i Brus­sel huser EU-kommisjonen. Her pry­det i for­bin­delse med opp­ta­ket av Roma­nia og Bul­ga­ria som nye med­lem­mer ved års­skif­tet. (foto: EU-kommisjonen).

Den øko­no­miske glo­ba­li­se­rin­gen og euro­pei­se­rin­gen av nasjo­nal­sta­tene har under­mi­nert betin­gel­sene for at bor­gerne skal kunne styre seg selv gjen­nom poli­tikk og rett og spørs­må­let er om disse kan gjen­opp­ret­tes på euro­pe­isk nivå. I Europa har inte­gra­sjons­pro­ses­sene ført til et flernivå-system med sty­rings­me­ka­nis­mer på det regio­nale, nasjo­nale og over­na­sjo­nale nivå. Her er det også for­søk med å bygge demo­kra­tiske insti­tu­sjo­ner på over­na­sjo­nalt nivå. Dette eks­pe­ri­men­tet har ofte blitt ankla­get for å med­føre mer øko­no­misk libe­ra­lisme. De fire fri­he­ter og kon­kur­ranse­lov­giv­nin­gen fører til press på nasjo­nale ord­nin­ger og krav om avre­gu­le­ring. Mange ser der­for den euro­pe­iske inte­gra­sjons­pro­ses­sen mer som en del av pro­ble­met enn som del av løsningen.

EU er en mer­ke­lig hybrid uten his­to­risk for­bilde. Det er uenig­het om i hvil­ken ret­ning EU går og bør gå. Noen vil ha et ster­kere over­na­sjo­nalt sty­rings­sys­tem, mens andre vil ha en sva­kere grad av over­na­sjo­na­li­tet. Hvilke impli­ka­sjo­ner har de ulike synene for demo­kra­tisk sty­ring? Hvor­dan kan betin­gel­sene for demo­krati gjen­opp­ret­tes? Her lan­se­res tre muligheter.

Alter­na­tiv 1: Ned­byg­ging av EU
Fra et demo­kra­ti­per­spek­tiv er et syns­punkt at folke­sty­ret kan gjen­opp­ret­tes ved å redu­sere EU. Tanke­gan­gen er at demo­krati bare er mulig på nasjo­nal­stat­lig nivå. Føl­ge­lig vil demo­kra­tiet i Europa kunne sik­res ved å gjøre EU til en inter­na­sjo­nal orga­ni­sa­sjon eller et mel­lom­stat­lig, regu­la­to­risk regime. Dette vil bety å bygge ned EU i sin nåvæ­rende form og gjøre det om til kun et instru­ment for nasjo­nal­sta­tene for å løse pro­ble­mer som alle er enige om. I et slikt sys­tem vil det kunne være ulike til­knyt­nings­for­mer, fra en han­dels­av­tale etter modell av EØS-avtalen i mindre for­mat, til et sam­ar­beid på andre områ­der som miljø­po­li­tikk, forsk­ning, energi, sik­ker­het. Norge er med i et slikt EU alle­rede gjen­nom EØS-avtalen, gjen­nom Schen­gen og det politi- og for­svars­sam­ar­bei­det som har utvik­let seg. Dette er en orden som vil være basert på stat­lig sam­ar­beid uten bety­de­lig suve­re­ni­tets­av­stå­else. Her vil vi fort­satt ha å gjøre med et nasjo­ne­nes Europa.

Pro­ble­met med denne model­len av EU er at det vil bety ned­byg­ging av insti­tu­sjo­ner og poli­tikk­om­rå­der, noe som vil føre til dypt­gå­ende end­rin­ger i Europa. Sta­tene er så euro­pei­sert at de hel­ler er med­lems­sta­ter enn nasjo­nal­sta­ter. De er så sam­men­vevd retts­lig og poli­tisk at bort­fal­let av EU vil føre til radi­kale, for ikke å si, revo­lu­sjo­nære omkal­fat­rin­ger. Sam­ti­dig vil det inn­e­bære så mange brutte løf­ter og knuste for­håp­nin­ger ved at hand­lings­ka­pa­si­tet på over­na­sjo­nalt nivå for­svin­ner, at dagens legi­ti­ma­sjons­pro­blem vil for­tone seg som rene bagateller.

Alter­na­tiv 2: EU som føde­ral­stat
Den andre mulig­he­ten er å gjøre EU til en føde­ral­stat basert på en kol­lek­tiv iden­ti­tet. Dette vil inn­e­bære å for­sterke over­na­sjo­na­li­te­ten i Europa ved å utvikle Kom­mi­sjo­nen til en regje­ring som er ansvar­lig over­for et folke­valgt par­la­ment og et inter­govern­men­talt råd. Vi vil da se et Euro­pas for­ente sta­ter etter modell av USA. Det vil inn­e­bære kla­rere kol­lek­tive anstren­gel­ser, med en fel­les skatte- og sosial­po­li­tikk, og med et fel­les for­svar, men også med klare kom­pe­tanse­av­kla­rin­ger. Det vil bety sik­rere rettighetsvern.

Selv om det er stor opp­slut­ning om EUs men­neske­ret­tig­hets­char­ter, så viser pro­ble­met med å få ved­tatt kon­sti­tu­sjons­trak­ta­ten at det er bety­de­lig mot­stand mot videre føde­ra­li­se­ring i mange med­lems­sta­ter. Det er sterke nasjo­nale tra­di­sjo­ner både i gamle og nye demo­kra­tier, noe så vel EUs bud­sjett­pro­ble­mer som debat­ten om utvi­del­sen av EU til Tyr­kia vit­ner om. Nasjo­nal­sta­tene repre­sen­te­rer det største soli­da­ri­tets­sik­rende fel­les­ska­pet vi kjen­ner til. Slik soli­da­ri­tet vege­te­rer på en kol­lek­tiv iden­ti­tet som igjen hvi­ler på eks­klu­sjon: Å ha noe fel­les, betin­ger at noe er eks­klu­dert. Ikke bare er det vans­ke­lig å utvikle en slik iden­ti­tet fordi det kre­ver dan­nel­sen av en offent­lig sfære hvor bor­gerne over hele Europa dis­ku­te­rer de samme ting, på samme tid under de samme rele­vans­kri­te­rier. Pro­ble­met med dette er at EU kan komme til å utvikle seg til en orga­ni­sa­sjon for eks­klu­sjon på lik linje med nasjonalstatene.

Selv om EU er mer enn en inter­na­sjo­nal orga­ni­sa­sjon er den ikke en stat eller en føde­ra­sjon og slett ingen nasjon. Den mang­ler en kol­lek­tiv iden­ti­tet, et sty­rings­hie­rarki og et tvangs­ap­pa­rat — den har liten evne til å sette makt bak sine lover. Den base­rer seg på sam­ar­beid med med­lems­sta­tene for iverk­set­ting av sine lover og direktiver.

Alter­na­tiv 3: Et post-nasjonalt, kos­mo­po­li­tisk EU
En tredje mulig måte å redde demo­kra­tiet i Europa på, er å gjøre EU til en post-nasjonal union basert på kos­mo­po­li­tiske prin­sip­per. I denne model­len ser ikke bor­gerne seg kun som med­lem­mer av et ter­ri­to­rium, men også som ver­dens­bor­gere med glo­balt ansvar. Dette er en modell hvor EU ikke utvik­ler seg til en stat, men til en union basert på men­neske­ret­tig­he­ter og demo­krati. Det er ikke snakk om å etab­lere en fel­les kol­lek­tiv euro­pe­isk iden­ti­tet, men å søke prak­tiske løs­nin­ger på fel­les pro­ble­mer gjen­nom pro­se­dyre­re­gu­lert sam­hand­ling. Det vil være en orden som under­leg­ger seg folke­ret­ten for hånd­te­rin­gen av eks­terne rela­sjo­ner. Vi snak­ker her om en genuin nyskap­ning som er basert på trans­na­sjo­nale arran­ge­men­ter som ikke rår over sterke sank­sjons­mid­ler og som hel­ler ikke fører en aggres­siv inter­esse­po­li­tikk utad. Her er det snakk om nett­verks­sty­ring gjen­nom fri­vil­lige orga­ni­sa­sjo­ner og part­ner­skap mel­lom pri­vate og stat­lige orga­ni­sa­sjo­ner. Tesen er at «soft law», deli­be­ra­sjon og kom­mu­ni­ka­tiv makt utøver et press som tvin­ger de etab­lerte insti­tu­sjo­nene til å fatte mer legi­time beslutninger.

Monumentet for oppdagelser i Lisboa (foto: EU-kommisjonen)
Monu­men­tet for opp­da­gel­ser i Lis­boa. (foto: EU-kommisjonen).

Men er en slik orden mulig og kan den bli demo­kra­tisk? Kan vi ha demo­krati uten demo­kra­tiske insti­tu­sjo­ner – uten ega­li­tære beslut­nings­struk­tu­rer? Mange hev­der at poli­tiske insti­tu­sjo­ner tren­ger både hand­lings­ka­pa­si­tet og «hard law» for å kunne fun­gere effek­tivt og skape lik­het for loven. Det er bare slik vi også vil kunne holde makt­ha­verne ansvar­lig. Videre vil ikke et styre­sett som ikke får gjort noe med de pro­blem­ska­pende kref­tene være robust.

Europa har opp­nådd mye på kort tid. Spørs­må­let er om vi med dette eks­pe­ri­men­tet ser en tredje trans­for­ma­sjon av demo­kra­tiet til det over­na­sjo­nale nivå – etter by- og nasjo­nal­sta­ten. Hvilke fore­stil­lin­ger om del­ta­kelse base­rer dette seg på? EU er en inter­es­sant nyskap­ning som søker etter en ny balanse mel­lom legi­ti­mi­tet og effek­ti­vi­tet, mel­lom del­ta­kelse og handlingskapasitet.

Det inter­na­sjo­nale forsk­nings­pro­sjek­tet RECON koor­di­nert av en forsk­nings­gruppe ved Arena Sen­ter for euro­pa­forsk­ning skal under­søke om demo­kra­tiet kan over­leve glo­ba­li­se­rin­gen og i så til­felle, hvilke insti­tu­sjo­nelle meka­nis­mer som mulig­gjør dette. Er folke­styre mulig bare i form av det repre­sen­ta­tive demo­kra­tiet som vi kjen­ner fra nasjo­nal­sta­ten, eller fin­nes det andre mulig­he­ter? Vil EU bygge seg ned til en inter­na­sjo­nal orga­ni­sa­sjon, utvikle seg til en føde­ral­stat, eller ser vi kimene til en his­to­risk ny form for poli­tisk enhet?

Stu­die­felt
For å teste dette ana­ly­se­rer vi pro­ses­sen med å kon­sti­tu­sjo­na­li­sere EU – gi EU en grunn­lov — som har pågått i flere tiår nå. Videre under­sø­ker vi det insti­tu­sjo­nelle kom­pleks på EU, medlemsstats- og regionalt/lokalt nivå med hen­syn til demo­kra­tisk legi­ti­mi­tet. Hva sier reform­pro­ses­sene oss om EUs utvik­ling og mulig­he­tene for demo­krati hin­si­des nasjo­nal­sta­ten? Demo­krati har å gjøre med bor­ger­nes del­ta­kelse og opp­slut­ning, og RECON ana­ly­se­rer der­for sivilt sam­funn og offent­lig sfære i den euro­pe­iske konfigurasjonen.

Demo­krati uten sty­rings­ka­pa­si­tet er lite verdt, og vi under­sø­ker evnen til kol­lek­tiv hand­ling innen ulike poli­tikk­om­rå­der som utenriks- og sik­ker­hets­po­li­tikk og sosial- og skatte­po­li­tik­ken i EU. Hva sier dette oss om EUs evne til effek­tiv hand­ling og hvilke legi­ti­mi­tets­ut­ford­rin­ger er involvert? Hvis EU evner å skape en fel­les uten­riks­po­li­tikk og mili­tær kapa­si­tet, vil det svekke EUs mulig­he­ter til å handle ’huma­ni­tært’? Hva sier utvi­del­ses­pro­ses­sene oss om mulig­he­tene for en euro­pe­isk iden­ti­tet og for beskyt­telse av mino­ri­te­ter? Hva er utsik­tene til like­stil­ling mel­lom kjøn­nene i et utvi­det og trans­for­mert Europa?

Ende­lig under­sø­kes de eks­terne effek­tene av EU på kon­so­li­de­rin­gen av nye demo­kra­tier og på ver­dens­sys­te­met (FN). Hvor­dan interage­rer de demo­kra­tiske struk­tu­rene i EU med de mar­keds­drevne struk­tu­rene i WTO? Her sam­men­lig­nes også EU med andre kom­plekse stat­lige sys­te­mer med hen­blikk på å få tak i det sær­egne med den euro­pe­iske utvik­ling og etab­lere kunn­skap om hvilke demokrati-teoretiske lær­dom­mer som kan trekkes.

Sikte­må­let er å iden­ti­fi­sere stra­te­gier for å repa­rere demo­kra­ti­un­der­skud­det og styrke bor­ger­nes evne til del­ta­kelse og selv­sty­ring. Det gjel­der å komme med for­slag både til hvor­dan insti­tu­sjo­nelle og kon­sti­tu­sjo­nelle defek­ter kan bli rådd bot på og til hvor­dan sosial og kjønns­mes­sig ulik­het kan reduseres.

Fakta om RECON
Pro­sjek­tet omfat­ter 20 part­nere i 12 euro­pe­iske land. Det får 5 mil­lio­ner euro i støtte fra Kom­mi­sjo­nen (total­bud­sjett ca. 12 mill eur0) og har en varig­het på fem år.

Pro­sjek­tet vil bestå av en rekke såkalte arbeids­pak­ker, blant annet:

  • Kon­sti­tu­sjo­nell utvikling
  • Repre­sen­ta­sjon og insti­tu­sjo­nell oppbygning
  • Rett­fer­dig­het, demo­krati og likestilling
  • Sivil­sam­funn og offent­lig sfære
  • Utenriks- og sikkerhetspolitikk
  • EUs poli­tiske økonomi
  • Fel­les iden­ti­tet og utvidelse
  • Glo­bal trans­na­sjo­na­li­se­ring og demokratisering

RECON vil finan­sie­res under EUs 6. ramme­pro­gram for forsk­ning: Citizens and Gover­nance in a knowledge-based society. Part­nere i pro­sjek­tet vil være:

  • Uni­ver­si­te­tet i Oslo (koordinator)
  • Cen­ter of Poli­ti­cal and Con­sti­tu­tio­nal Stu­dies, Madrid
  • Eöt­vös Loránd Uni­ver­sity Budapest
  • Euro­pean Uni­ver­sity Institute
  • Freie Uni­ver­sität Berlin
  • Insti­tute of Socio­logy of the Aca­demy of Scien­ces Prague
  • Jagi­el­lo­nian Uni­ver­sity Krakow
  • Johann Wolf­gang Goethe Uni­ver­sity Frankfurt
  • Lon­don School of Eco­no­mics and Poli­ti­cal Science
  • Queen’s Uni­ver­sity Belfast
  • Riga Gra­duate School of Law
  • Sabanci Uni­ver­sity Istanbul
  • Uni­ver­sité libre de Bruxelles
  • Uni­ver­sity of Bremen
  • Uni­ver­sity of León
  • Uni­ver­sity of Reading
  • Vrije Uni­ver­si­teit Amsterdam
  • To part­nere for inklu­de­ring etter pro­sjekt­start (etter utlysninger)

2 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. Jeg håper vi gis god anled­ning til å følge deres arbeid.
    Hvor hav­ner deres forsk­nings­re­sul­ta­ter?
    Har noen «bestilt» dette arbei­det?
    Kan man idet minste være sikre på at det leg­ges ut på net­tet?
    Kan det ten­kes et fjerde alter­na­tiv, for «EØS«land (og ikke med­lems­land), hvor deres mulig­he­ter for nasjo­nalt demo­krati i en glo­bal ver­den analyseres?

  2. Svar til ‘Pre­di­ke­ren’
    Våre forsk­nings­re­sul­ta­tet er fritt til­gjen­ge­lig og blir løpende pub­li­sert på vår nett­side:http://www.reconproject.eu/projectweb/portalproject/Publications.html
    Dette er ikke ‘bestilt’ arbeid. Vi har i mange år arbei­det med slike pro­blem­stil­lin­ger på ARENA, og så har vi lyk­kes i inter­na­sjo­nal kon­kur­ranse om forsk­nings­pen­ger fra EU’s sjette ramme­pro­gram.
    Når det gjel­der siste spørs­mål, så sto vi i spis­sen for et spe­sial­num­mer av Nytt Norsk Tids­skrift nr. 4. 2008 om Norge, EØS og demo­kra­tiet. Der sto ditt siste spørs­mål sen­tralt, Du kan også sjekke ARE­NAs pub­li­ka­sjo­ner, se:http://www.arena.uio.no/publications/working-papers2009/index.xml fin­ner du flere arbei­der om dette spørs­må­let. se

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen