Borgerlig ekteskap for KrF

Om KrF, Høyre og Frp samler seg og danner felles front mot dagens rødgrønne regjering, vil de kunne ha store sjanser for å kapre regjeringsmakten i 2013. Den politiske vektstangen nærmer seg likevekt.

Som tid­li­ge­re anty­det i et blogg­inn­legg like etter val­get i fjor, vur­de­rer KrF nå å søke seg mot et for­melt sam­ar­beid på den bor­ger­li­ge siden. Stra­te­gisk er det­te det mest rik­ti­ge for par­ti­et der­som de vil øke sine regje­rings­sjan­ser, og de opp­når sam­ti­dig en like­vekt mel­lom bor­ger­lig side og venstre­si­den i norsk poli­tikk.

Etter and­re ver­dens­krig har venstre­si­den og høyre­si­den hatt om lag like man­ge peri­oder hvor de har hatt fler­tall i Stor­tin­get, hen­holds­vis ni og åtte gan­ger (Kil­de: NSDs kom­mune­data­base, Bernt Aar­dals hjem­me­side). Like­vel har venstre­si­den sit­tet i regje­ring i to tredje­de­ler av tiden (Kil­de: Stats­mi­nis­te­rens kon­tor). Det­te hen­ger sam­men med at de bor­ger­li­ge har vært pre­get av stør­re ideo­lo­gis­ke sprik par­ti­ene i mel­lom enn de har vært på venstre­si­den. Venstre­si­den har vært mer sam­let, ikke minst tak­ket være et stort Arbei­der­par­ti som alei­ne satt med mak­ten i de to førs­te tiåre­ne etter kri­gen. Når de så at opp­slut­nin­gen var nedad­gå­en­de, tok de grep og lok­ket Sen­ter­par­ti­et over på sin side. For de bor­ger­li­ge har Frp vært et uro­mo­ment som alle de tre and­re par­ti­ene har hatt pro­ble­mer med å aksep­te­re, og det his­to­risk domi­ne­ren­de par­ti­et på høyre­si­den — Høy­re — har i en årrek­ke måt­tet kon­trol­le­re­re sja­lu­si­en over­for KrF og Venst­re mens de to har flør­tet med venstre­si­den under valg­kam­pe­ne.

Nå, etter to stra­ke neder­lag, vir­ker det som KrF inn­ser at de må vel­ge sin brud­gom. Det er ikke verdt å ven­te på nes­te valg­re­sul­tat før beslut­nin­gen tas, og selv om det frem­de­les er kref­ter inn­ad i par­ti­et som vil hol­de på tra­di­sjo­ne­ne, er den nye gene­ra­sjo­nen — repre­sen­tert av Inger Lise Han­sen — i ferd med å få par­ti­et til å aksep­te­re et bor­ger­lig ekte­skap med Høy­re og Frp.

De bor­ger­li­ge “tap­te” fler­tal­let i 2009, tak­ket være et glo­balt finans­sjokk og en split­tet oppo­si­sjon. (Se gra­fen fra blogg­inn­leg­get om sam­men­hen­gen mel­lom kom­mune­valg og Stor­tings­valg. Der kan vi se at 2009-val­get ikke fulg­te resul­ta­tet fra kom­mune­val­get, slik det his­to­risk har pleid å gjø­re.) Det førs­te momen­tet had­de par­ti­ene lite sty­ring med. Det and­re kun­ne de tak­ke seg selv for — dog aller mest Lars Spon­heim. Til og med Geor­ge Bush for­stod at man ikke kan la seg lure to gan­ger, og når KrF nå ser ut til å vel­ge side er det et smart trekk på egne veg­ne.

Venst­res Tri­ne Skei Gran­de prø­ver å hol­de KrF i sen­trum, uvisst av hvil­ken grunn. For det sosial­li­be­ra­le par­ti­et er det en gave fra oven at KrF går til høy­re side, for da slip­per de selv å vel­ge side. Og det er noe vi vet Venst­re er flin­ke til. Om de spil­ler sine kort rik­tig kan de bli det enes­te par­ti­et som vip­per mel­lom høy­re og venst­re, og som kan sel­ge seg dyrt hver gang vi ender opp med et henge­par­la­ment etter val­get. Det kan fort skje nes­te gang.

TEMA

S

torting
svalget
2013

15 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen