Sejersted: Regjeringen viser mangel på prinsipiell forståelse for ytringsfriheten

Regjeringens forslag om å utvide rasismeparagrafen med vern av religioner møter bred motstand fra pressen, intellektuelle og Kirken.

Regje­rin­gens for­slag om å opp­he­ve blas­femi­pa­ra­gra­fen for så å ta vern av reli­gion og livs­syn inn i rasisme­pa­ra­gra­fen viser «man­gel på prin­si­pi­ell for­stå­el­se» av ytrings­fri­he­ten, mener Fran­cis Sejer­sted. His­to­ri­ke­ren og lede­ren av Ytrings­fri­hets­kom­mi­sjo­nen mener at lov­end­rings­for­sla­get kan inne­bære en inn­skrenk­ning av ytrings­fri­he­ten i Nor­ge.

Han står langt fra ale­ne med sin skep­sis mot lov­end­rings­for­sla­get som regje­rin­gen pre­sen­ter­te like før jul. Sen­tralt plas­ser­te repre­sen­tan­ter for både pres­sen og Den nors­ke kir­ke som Vox Pub­li­ca har inter­vju­et, er eni­ge om at en utvi­del­se av rasisme­pa­ra­gra­fen vil inn­skren­ke mulig­he­ten til å utøve reli­gions­kri­tikk, og som kon­se­kvens svek­ke ytrings­fri­he­ten. En annen gjen­nom­gå­en­de respons er at det synes uklart hva regje­rin­gen egent­lig øns­ker å opp­nå med lov­end­rings­for­sla­get.

Regje­rin­gens for­slag går ut på å «utvi­de straffe­bu­det om hate­ful­le ytrin­ger slik at det omfat­ter kva­li­fi­ser­te angrep på reli­gion eller livs­syn». Det­te begrun­nes blant annet med at «et straff­an­svar som ver­ner uli­ke reli­gio­ner og den enkel­tes reli­giø­se følel­ser kan avver­ge alvor­li­ge kon­flik­ter i sam­fun­net.»

Fran­cis Sejer­sted er lite impo­nert over regje­rin­gen i den­ne saken. — Jeg tror ikke de skjøn­ner pro­ble­ma­tik­ken. På den ene siden gir de uttrykk for at de skjøn­ner beho­vet for ytrings­fri­het, som de hol­der frem som en vik­tig ver­di, men de er sam­ti­dig ivri­ge med å stre­ke opp ram­mer som begren­ser den sam­me ytrings­fri­he­ten. De viser her man­gel på prin­si­pi­ell for­stå­el­se, sier han.

– Regje­rin­gen slår seg selv på mun­nen når de i ste­det for ska­pe en are­na for argu­men­ta­sjon inn­fø­rer for­bud mot vis­se typer ytrin­ger. Vekt­leg­gin­gen av for­bud i ste­det for mot­ar­gu­men­ter er en av de tin­ge­ne som skil­ler tota­li­tæ­re sam­funn fra libe­ra­le sam­funn, sier Sejer­sted.

Nettopprop vinner oppslutning

Jus­tis­de­par­te­men­tet på sin side fast­hol­der at inten­sjo­nen bak end­rings­for­sla­ge­ne er å styr­ke ytrings­fri­he­ten. I et inter­vju med Fritanke.no argu­men­te­rer stats­sek­re­tær i Jus­tis­de­par­te­men­tet Astri Aas-Han­sen (Ap) for at den gam­le blas­femi­pa­ra­gra­fen åpner for langt stør­re grad av sen­sur enn den fore­slått utvi­de­de rasisme­pa­ra­gra­fen vil gjø­re. Vide­re argu­men­te­rer Aas-Han­sen for at det er nød­ven­dig å ”behol­de en rest” av blas­femi­pa­ra­gra­fen for å dem­pe kon­flikt­ni­vå­et i sam­fun­net, og sik­re et sunt debatt­kli­ma.

Tren­ger reli­gio­ner vern mot hate­fulle ytrin­ger? Inte­riør fra Peters­kir­ken i Roma.

Tren­ger reli­gio­ner vern mot hate­fulle ytrin­ger? Inte­riør fra Peters­kir­ken i Roma.

Uten­om regje­rin­gen selv er det imid­ler­tid vans­ke­lig å fin­ne til­hen­ge­re av for­sla­get. Et eksem­pel på mot­stan­den mot end­rings­for­sla­get er nett­opp­ro­pet «Nei til straff for reli­gions­kri­tikk». Opp­ro­pet tel­ler under­skrif­ter fra en rek­ke kjen­te navn i norsk kul­tur- og sam­funns­liv, som Ing­var Ambjørn­sen, Bernt Hag­tvet, Gun­nar Skir­bekk og Fran­cis Sejer­sted. Ini­tia­ti­vet til opp­ro­pet ble tatt av Nina Hjerp­set-Øst­lie og Lars Gule.

Hel­ler ikke Den nors­ke kir­ke spa­rer på kri­tik­ken av lov­end­rings­for­sla­get. I en e-post til Vox Pub­li­ca skri­ver Nils-Tore Ander­sen, leder i Kirke­rå­det: «Den nors­ke kir­ke ser med bekym­ring på utvi­del­sen av rasisme­pa­ra­gra­fen slik den har vært drøf­tet. Inter­na­sjo­nalt vil det kun­ne bety inn­fø­ring av lover som vil gjø­re reli­gions­kri­tikk straff­bart. Det er vik­tig at Nor­ge ikke åpner for en slik utvik­ling.” Vide­re skri­ver Ander­sen: «For Den nors­ke kir­ke er det vik­ti­ge å frem­heve at det er men­nes­ker og ikke ide­er som skal ver­ges ved lov.»

Vox Pub­li­ca har også for­søkt å få en kom­men­tar til lov­for­sla­get fra Islamsk Råd.

«Revitalisering av blasfemiparagrafen»

Fran­cis Sejer­sted frem­hol­der at reli­gions­kri­tik­ken his­to­risk sett har vært sen­tral i utvik­lin­gen av et libe­ralt sam­funn. Blas­femi­pa­ra­gra­fen var og er i prin­sip­pet en auto­ri­tets­vern­pa­ra­graf. Opp­rin­ne­lig var det bare sta­tens offi­si­el­le reli­gion som var ver­net.

– Utvik­lin­gen av ytrings­fri­he­ten i Nor­ge med­før­te ned­kjem­pin­gen av auto­ri­tets­ver­net, blant annet preste­ska­pe­ts makt til å defi­ne­re hva som var blas­fe­mi. Utvi­del­se av rasisme­pa­ra­gra­fen til å gjel­de «kva­li­fi­ser­te angrep på reli­gion eller livs­syn» er et skritt til­ba­ke etter­som para­graf­ut­vi­del­sen må tol­kes som en revi­ta­li­se­ring av blas­femi­pa­ra­gra­fen, sier han. — Det er vans­ke­lig å se det på annen måte enn at preste­ska­pet skal gjen­vin­ne sin defi­ni­sjons­makt.

Straff for Muhammed-karikaturer?

Samt­li­ge av dem Vox Pub­li­ca har vært i kon­takt med støt­ter regje­rin­gens for­slag om å opp­he­ve blas­femi­pa­ra­gra­fen, men er skep­tis­ke eller imot utvi­del­sen av rasisme­pa­ra­gra­fen.

Sejer­sted har pro­ble­mer med å se for seg hvem som egent­lig støt­ter en utvi­del­se av rasisme­pa­ra­gra­fen. — Pres­set kom­mer kan­skje fra det krist­ne eller mus­lims­ke preste­ska­pet, som øns­ker å for­sva­re sin rett til å defi­ne­re hva som er hel­lig.

Tren­ger reli­gio­ner vern mot hate­fulle ytrin­ger? Sul­tan Ahmed-moskeen i Istan­bul.

Tren­ger reli­gio­ner vern mot hate­fulle ytrin­ger? Sul­tan Ahmed-mos­ke­en i Istan­bul.

Sejer­sted spør seg også hva regje­rin­gen ten­ker seg mer kon­kret. — Vil man ha et lov­verk hvor man for eksem­pel kan straf­fe pub­li­se­ring av Muham­med-kari­ka­tu­re­ne, spør Sejer­sted. Han leg­ger til at i debat­ten som fulg­te stri­den om Muham­med-kari­ka­tu­re­ne var det ingen som krev­de straff for pub­li­se­ring av kari­ka­tur­teg­nin­ge­ne, selv om det var en dis­ku­sjon om det var hen­sikts­mes­sig å pub­li­se­re dem.

En under­sø­kel­se Vox Pub­li­ca fikk utført i høst vis­te at et stort fler­tall av nors­ke redak­tø­rer mener det er blitt vans­ke­li­ge­re å ytre seg kri­tisk mot reli­gion etter stri­den om Muham­med-kari­ka­tu­re­ne.

Også Arne Jen­sen, assis­te­ren­de gene­ral­sek­re­tær i Norsk Redak­tør­for­ening, stil­ler seg kri­tisk til utvi­del­sen av rasisme­pa­ra­gra­fen. Sam­ti­dig mener han at regjer­nin­gen sen­der ut far­li­ge sig­na­ler.

– Hva som er regje­rin­gens motiv for end­rings­for­sla­ge­ne er vans­ke­lig å si noe om, utover hva de skri­ver i presse­mel­din­gen sin. Men en ting de leg­ger vekt på er at rasisme­pa­ra­gra­fen bør utvi­des for å unn­gå frem­ti­di­ge kon­flik­ter. Det­te mener jeg er en far­lig vei for lov­gi­ver å gå. Kon­flik­ter opp­står for­di uli­ke grup­per ikke aksep­te­rer ytrings­fri­het. Det kan se ut som det leg­ges til ret­te for at bare en grup­pe lager nok bråk så vil den blitt tatt hen­syn til i retts­sys­te­met. Det­te gir et kjempe­skum­melt sig­nal, sier Jen­sen.

Kosmetiske forandringer

Jen­sen stil­ler seg spør­ren­de til hvil­ke kon­kre­te kon­se­kven­ser en even­tu­ell lov­end­ring vil få.

– Jeg må si at jeg er usik­ker. Det er for eksem­pel vans­ke­lig å se hva slags type kren­kel­ser som vil bli ram­met av den nye rasisme­pa­ra­gra­fen. Hva slags type kari­ka­tu­rer kan man for eksem­pel tryk­ke? Så langt er pre­si­sjons­ni­vå­et i para­graf­teks­ten lav.

I lik­het med Fran­cis Sejer­sted ser han på en utvi­del­se av rasisme­pa­ra­gra­fen som en videre­fø­ring av blas­femi­pa­ra­gra­fen. — Til en viss grad ser end­rings­for­sla­ge­ne mest ut til å inne­bære kos­me­tis­ke for­and­rin­ger. Lik­he­ten i ord­ly­den til blas­femi­pa­ra­gra­fen og den utvi­de­de rasisme­pa­ra­gra­fen er stor. Også straffe­ut­må­lin­gen som fore­slås er lik. Jeg ser slik sett ingen dra­ma­tis­ke for­and­rin­ger, sier Jen­sen.

Sven Egil Omdal, mul­ti­me­die- og kul­tur­re­dak­tør i Stav­an­ger Aften­blad, ser på sin side end­rings­for­sla­get som en poli­tisk mar­ke­ring. — Jeg synes det er dumt av regje­ring og Stor­ting å bru­ke lov­ver­ket som en are­na for poli­tisk mar­ke­ring. For­sla­get om en utvi­det rasisme­pa­ra­graf bør sky­tes ned. Men poli­tisk kor­rek­te for­slag har all­tid en fare for å bli ved­tatt, til tross for de prin­si­pi­el­le kon­se­kven­se­ne, sier Omdal.

«Gud trenger ikke juridisk beskyttelse»

Omdal er for opp­he­vel­se av blas­femi­pa­ra­gra­fen. Han karak­te­ri­se­rer en utvi­del­se av rasisme­pa­ra­gra­fen til også å omfat­te reli­gion som «lite gjen­nom­tenkt». — Gud tren­ger ikke juri­disk beskyt­tel­se. Poli­tikk og reli­gion er noe indi­vi­det kan vel­ge, og det­te val­get må kun­ne kri­ti­se­res, også med har­de ord. Rase og sek­su­ell leg­ning kan der­imot ikke vel­ges, og det kan der­for være ster­ke­re argu­men­ter for å lov­be­skyt­te men­nes­ker mot hets på et slikt grunn­lag, sier han.

Tren­ger reli­gio­ner vern mot hate­fulle ytrin­ger? Inte­riør fra syna­go­gen i Oslo (foto: Olav A. Øvrebø).

Tren­ger reli­gio­ner vern mot hate­fulle ytrin­ger? Inte­riør fra syna­go­gen i Oslo (foto: Olav A. Øvre­bø).

Også Per Edgar Kokk­vold er skep­tisk til regje­rin­gens end­rings­for­slag. Gene­ral­sek­re­tæ­ren i Norsk Presse­for­bund mener i lik­het med Omdal at utvi­del­sen av rasisme­pa­ra­gra­fen vil inne­bære en inn­skrenk­ning av mulig­he­ten til å utøve reli­gions­kri­tikk. — Hvis det­te er Jus­tis­de­par­te­men­tets inten­sjon, så er det alvor­lig. Men­neske­ver­det er ukren­ke­lig, men ideo­lo­gi­er og reli­gion må kun­ne kren­kes, sier Kokk­vold.

Skil­let mel­lom per­son og reli­gion er vik­tig også for Arne Jen­sen. — Jeg mener gene­relt at man bur­de under­stre­ke at det er lov å kren­ke reli­gion. Det bør være et prin­si­pi­elt skil­le mel­lom per­soner og reli­giø­se sym­bo­ler. Per­soner tren­ger vern, det gjør ikke sym­bo­le­ne.

Lov­for­sla­get får også kri­tikk fra uli­ke hold i VG og Dag og Tid.

Lovtekster

Regje­rin­gen fore­slår å fjer­ne blas­femi­pa­ra­gra­fen og utvi­de rasisme­pa­ra­gra­fen. Her er de gjel­den­de lov­teks­te­ne:

TEMA

Y

tringsf
rihet i
Norge

37 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

5 KOMMENTARER

  1. […] Inter­es­sant artik­kel med reak­sjo­ner mot den nye blas­femi­pa­ra­gra­fen i Vox Pub­li­ca, et maga­sin om demo­kra­ti og ytrings­fri­het […]

  2. […] Redak­tør Sven Egil Omdahl har sagt det best: “Gud tren­ger ikke juri­disk beskyt­tel­se. Poli­tikk og reli­gion er noe indi­vi­det kan vel­ge, og det­te val­get må kun­ne kri­ti­se­res, også med har­de ord. Rase og sek­su­ell leg­ning kan der­imot ikke vel­ges, og det kan der­for være ster­ke­re argu­men­ter for å lov­be­skyt­te men­nes­ker mot hets på et slikt grunn­lag.” […]

  3. […] Vox pub­li­ca  23.01.2009 var uri = ‘http://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)pool(221434)a(1169710)’ + new String (Math.random()).substring (2, 11); document.write(»); […]

  4. […] enn meg har gått ut med sam­me type kri­tikk, blant annet Per Edgar Kokk­vold og Lars Gule og Arne Jen­sen og Fran­cis Sejer­sted.   En rek­ke for­fat­te­re og and­re kjen­te fjes har også gått kraf­tig ut og har tatt ini­tia­ti­vet til […]

til toppen