Sejersted: Regjeringen viser mangel på prinsipiell forståelse for ytringsfriheten

Regjeringens forslag om å utvide rasismeparagrafen med vern av religioner møter bred motstand fra pressen, intellektuelle og Kirken.

Reg­jerin­gens forslag om å oppheve blas­femi­para­grafen for så å ta vern av reli­gion og livssyn inn i rasis­mepara­grafen vis­er “man­gel på prin­sip­iell forståelse” av ytrings­fri­heten, men­er Fran­cis Sejer­st­ed. His­torik­eren og led­eren av Ytrings­fri­het­skom­misjo­nen men­er at loven­drings­forslaget kan innebære en innskrenkn­ing av ytrings­fri­heten i Norge.

Han står langt fra alene med sin skep­sis mot loven­drings­forslaget som reg­jerin­gen pre­sen­terte like før jul. Sen­tralt plasserte rep­re­sen­tan­ter for både pressen og Den norske kirke som Vox Pub­li­ca har inter­vjuet, er enige om at en utvidelse av rasis­mepara­grafen vil innskrenke muligheten til å utøve reli­gion­skri­tikk, og som kon­sekvens svekke ytrings­fri­heten. En annen gjen­nomgående respons er at det synes uklart hva reg­jerin­gen egentlig ønsker å opp­nå med lovendringsforslaget.

Reg­jerin­gens forslag går ut på å “utvide straf­febudet om hate­fulle ytringer slik at det omfat­ter kval­i­fis­erte angrep på reli­gion eller livssyn”. Dette begrunnes blant annet med at “et straf­fans­var som vern­er ulike reli­gion­er og den enkeltes religiøse følelser kan avverge alvorlige kon­flik­ter i samfunnet.”

Fran­cis Sejer­st­ed er lite impon­ert over reg­jerin­gen i denne sak­en. — Jeg tror ikke de skjøn­ner prob­lematikken. På den ene siden gir de uttrykk for at de skjøn­ner behovet for ytrings­fri­het, som de hold­er frem som en vik­tig ver­di, men de er sam­tidig ivrige med å streke opp ram­mer som begrenser den samme ytrings­fri­heten. De vis­er her man­gel på prin­sip­iell forståelse, sier han.

– Reg­jerin­gen slår seg selv på munnen når de i stedet for skape en are­na for argu­men­tasjon inn­før­er for­bud mot visse typer ytringer. Vek­t­leg­gin­gen av for­bud i stedet for motar­gu­menter er en av de tin­gene som skiller total­itære sam­funn fra lib­erale sam­funn, sier Sejersted.

Nettopprop vinner oppslutning

Justis­de­parte­mentet på sin side fasthold­er at inten­sjo­nen bak endrings­forsla­gene er å styrke ytrings­fri­heten. I et inter­vju med Fritanke.no argu­menter­er statssekretær i Justis­de­parte­mentet Astri Aas-Hansen (Ap) for at den gam­le blas­femi­para­grafen åpn­er for langt større grad av sen­sur enn den fores­lått utvid­ede rasis­mepara­grafen vil gjøre. Videre argu­menter­er Aas-Hansen for at det er nød­vendig å ”beholde en rest” av blas­femi­para­grafen for å dempe kon­flik­t­nivået i sam­fun­net, og sikre et sunt debattklima.

Tren­ger reli­gio­ner vern mot hate­fulle ytrin­ger? Inte­riør fra Peters­kir­ken i Roma.

Tren­ger reli­gio­ner vern mot hate­fulle ytrin­ger? Inte­riør fra Peters­kir­ken i Roma.

Utenom reg­jerin­gen selv er det imi­dler­tid vanske­lig å finne tilhen­gere av forslaget. Et eksem­pel på mot­standen mot endrings­forslaget er net­top­propet “Nei til straff for reli­gion­skri­tikk”. Oppropet teller under­skrifter fra en rekke kjente navn i norsk kul­tur- og sam­funnsliv, som Ing­var Amb­jørnsen, Bernt Hagtvet, Gun­nar Skir­bekk og Fran­cis Sejer­st­ed. Ini­tia­tivet til oppropet ble tatt av Nina Hjerpset-Østlie og Lars Gule.

Heller ikke Den norske kirke spar­er på kri­tikken av loven­drings­forslaget. I en e‑post til Vox Pub­li­ca skriv­er Nils-Tore Ander­sen, led­er i Kirk­erådet: “Den norske kirke ser med bekym­ring på utvidelsen av rasis­mepara­grafen slik den har vært drøftet. Inter­nasjon­alt vil det kunne bety inn­føring av lover som vil gjøre reli­gion­skri­tikk straff­bart. Det er vik­tig at Norge ikke åpn­er for en slik utvikling.” Videre skriv­er Ander­sen: “For Den norske kirke er det vik­tige å fremheve at det er men­nesker og ikke ideer som skal verges ved lov.”

Vox Pub­li­ca har også forsøkt å få en kom­men­tar til lov­forslaget fra Islam­sk Råd.

“Revitalisering av blasfemiparagrafen”

Fran­cis Sejer­st­ed fremhold­er at reli­gion­skri­tikken his­torisk sett har vært sen­tral i utviklin­gen av et lib­er­alt sam­funn. Blas­femi­para­grafen var og er i prin­sip­pet en autoritetsvern­para­graf. Opprin­nelig var det bare statens off­isielle reli­gion som var vernet.

– Utviklin­gen av ytrings­fri­heten i Norge med­førte ned­kjempin­gen av autoritetsver­net, blant annet presteskapets makt til å definere hva som var blas­fe­mi. Utvidelse av rasis­mepara­grafen til å gjelde “kval­i­fis­erte angrep på reli­gion eller livssyn” er et skritt tilbake etter­som para­grafutvidelsen må tolkes som en revi­talis­er­ing av blas­femi­para­grafen, sier han. — Det er vanske­lig å se det på annen måte enn at presteskapet skal gjen­vinne sin definisjonsmakt.

Straff for Muhammed-karikaturer?

Samtlige av dem Vox Pub­li­ca har vært i kon­takt med støt­ter reg­jerin­gens forslag om å oppheve blas­femi­para­grafen, men er skep­tiske eller imot utvidelsen av rasismeparagrafen.

Sejer­st­ed har prob­le­mer med å se for seg hvem som egentlig støt­ter en utvidelse av rasis­mepara­grafen. — Pres­set kom­mer kan­skje fra det kristne eller mus­limske presteskapet, som ønsker å forsvare sin rett til å definere hva som er hellig.

Tren­ger reli­gio­ner vern mot hate­fulle ytrin­ger? Sul­tan Ahmed-moskeen i Istan­bul.

Tren­ger reli­gio­ner vern mot hate­fulle ytrin­ger? Sul­tan Ahmed-moskeen i Istanbul.

Sejer­st­ed spør seg også hva reg­jerin­gen tenker seg mer konkret. — Vil man ha et lovverk hvor man for eksem­pel kan straffe pub­lis­er­ing av Muhammed-karika­turene, spør Sejer­st­ed. Han leg­ger til at i debat­ten som ful­gte stri­den om Muhammed-karika­turene var det ingen som krevde straff for pub­lis­er­ing av karikaturteg­nin­gene, selv om det var en diskusjon om det var hen­sik­tsmes­sig å pub­lis­ere dem.

En under­søkelse Vox Pub­li­ca fikk utført i høst viste at et stort fler­tall av norske redak­tør­er men­er det er blitt vanske­ligere å ytre seg kri­tisk mot reli­gion etter stri­den om Muhammed-karikaturene.

Også Arne Jensen, assis­terende gen­er­alsekretær i Norsk Redak­tør­foren­ing, stiller seg kri­tisk til utvidelsen av rasis­mepara­grafen. Sam­tidig men­er han at reg­jernin­gen sender ut farlige signaler.

– Hva som er reg­jerin­gens motiv for endrings­forsla­gene er vanske­lig å si noe om, utover hva de skriv­er i pressemeldin­gen sin. Men en ting de leg­ger vekt på er at rasis­mepara­grafen bør utvides for å unngå frem­tidi­ge kon­flik­ter. Dette men­er jeg er en farlig vei for lov­giv­er å gå. Kon­flik­ter opp­står for­di ulike grup­per ikke aksepter­er ytrings­fri­het. Det kan se ut som det legges til rette for at bare en gruppe lager nok bråk så vil den blitt tatt hen­syn til i rettssys­temet. Dette gir et kjem­peskum­melt sig­nal, sier Jensen.

Kosmetiske forandringer

Jensen stiller seg spør­rende til hvilke konkrete kon­sekvenser en eventuell loven­dring vil få.

– Jeg må si at jeg er usikker. Det er for eksem­pel vanske­lig å se hva slags type krenkelser som vil bli ram­met av den nye rasis­mepara­grafen. Hva slags type karika­tur­er kan man for eksem­pel trykke? Så langt er pre­sisjon­snivået i para­graftek­sten lav.

I likhet med Fran­cis Sejer­st­ed ser han på en utvidelse av rasis­mepara­grafen som en videre­føring av blas­femi­para­grafen. — Til en viss grad ser endrings­forsla­gene mest ut til å innebære kos­metiske foran­dringer. Likheten i ord­ly­den til blas­femi­para­grafen og den utvid­ede rasis­mepara­grafen er stor. Også straf­feut­målin­gen som fores­lås er lik. Jeg ser slik sett ingen drama­tiske foran­dringer, sier Jensen.

Sven Egil Omdal, mul­ti­me­die- og kul­turredak­tør i Sta­vanger Aften­blad, ser på sin side endrings­forslaget som en poli­tisk mark­er­ing. — Jeg synes det er dumt av reg­jer­ing og Stort­ing å bruke lovver­ket som en are­na for poli­tisk mark­er­ing. Forslaget om en utvidet rasis­mepara­graf bør skytes ned. Men poli­tisk kor­rek­te forslag har alltid en fare for å bli ved­tatt, til tross for de prin­sip­ielle kon­sekvensene, sier Omdal.

“Gud trenger ikke juridisk beskyttelse”

Omdal er for opphevelse av blas­femi­para­grafen. Han karak­teris­er­er en utvidelse av rasis­mepara­grafen til også å omfat­te reli­gion som “lite gjen­nomtenkt”. — Gud trenger ikke juridisk beskyt­telse. Poli­tikk og reli­gion er noe indi­videt kan velge, og dette val­get må kunne kri­tis­eres, også med harde ord. Rase og sek­suell leg­n­ing kan der­i­mot ikke velges, og det kan der­for være sterkere argu­menter for å lovbeskytte men­nesker mot hets på et slikt grunnlag, sier han.

Tren­ger reli­gio­ner vern mot hate­fulle ytrin­ger? Inte­riør fra syna­go­gen i Oslo (foto: Olav A. Øvrebø).

Tren­ger reli­gio­ner vern mot hate­fulle ytrin­ger? Inte­riør fra syna­go­gen i Oslo (foto: Olav A. Øvrebø).

Også Per Edgar Kokkvold er skep­tisk til reg­jerin­gens endrings­forslag. Gen­er­alsekretæren i Norsk Presse­for­bund men­er i likhet med Omdal at utvidelsen av rasis­mepara­grafen vil innebære en innskrenkn­ing av muligheten til å utøve reli­gion­skri­tikk. — Hvis dette er Justis­de­parte­mentets inten­sjon, så er det alvorlig. Men­neskeverdet er ukrenke­lig, men ide­olo­gi­er og reli­gion må kunne krenkes, sier Kokkvold.

Skil­let mel­lom per­son og reli­gion er vik­tig også for Arne Jensen. — Jeg men­er generelt at man burde under­streke at det er lov å krenke reli­gion. Det bør være et prin­sip­ielt skille mel­lom per­son­er og religiøse sym­bol­er. Per­son­er trenger vern, det gjør ikke symbolene.

Lov­forslaget får også kri­tikk fra ulike hold i VG og Dag og Tid.

Lovtekster

Reg­jerin­gen fores­lår å fjerne blas­femi­para­grafen og utvide rasis­mepara­grafen. Her er de gjeldende lovtekstene:

TEMA

Y

tringsf
rihet i
Norge

39 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

5 KOMMENTARER

  1. […] Inter­es­sant artikkel med reak­sjon­er mot den nye blas­femi­para­grafen i Vox Pub­li­ca, et mag­a­sin om demokrati og ytringsfrihet […]

  2. […] Redak­tør Sven Egil Omdahl har sagt det best: “Gud trenger ikke juridisk beskyt­telse. Poli­tikk og reli­gion er noe indi­videt kan velge, og dette val­get må kunne kri­tis­eres, også med harde ord. Rase og sek­suell leg­n­ing kan der­i­mot ikke velges, og det kan der­for være sterkere argu­menter for å lovbeskytte men­nesker mot hets på et slikt grunnlag.” […]

  3. […] Vox pub­li­ca  23.01.2009 var uri = ‘http://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)pool(221434)a(1169710)’ + new String (Math.random()).substring (2, 11); document.write(”); […]

  4. […] enn meg har gått ut med samme type kri­tikk, blant annet Per Edgar Kokkvold og Lars Gule og Arne Jensen og Fran­cis Sejer­st­ed.   En rekke for­fat­tere og andre kjente fjes har også gått kraftig ut og har tatt ini­tia­tivet til […]

til toppen