Mektigere EU-parlament gir norsk problem

Åtte spørsmål om EU-parlamentets makt til professor Erik Oddvar Eriksen.

I juni 2009 kan en halv mil­li­ard euro­pe­ere stem­me inn repre­sen­tan­ter til en ny peri­ode i EU-par­la­men­tet (se egen artik­kel). På hvil­ke måter har EU-par­la­men­tet økt sin makt, og hva betyr det for utvik­lin­gen av demo­kra­ti­et i Euro­pa? Vi har spurt pro­fes­sor Erik Odd­var Erik­sen, direk­tør ved Are­na Sen­ter for euro­pa­forsk­ning, Uni­ver­si­te­tet i Oslo.

Hvor­dan har EU-par­la­men­tets makt­po­si­sjon utvik­let seg?

«Det er en opp­lest og ved­tatt sann­het at EU-par­la­men­tet (EP), som siden 1979 har vært direk­te valgt av folket, har fått mye mer makt. Det er spe­si­elt siden Enhets­ak­ten i 1986 at EP har fått mer lov­gi­ven­de makt. Mak­ten til Rådet — der de nasjo­na­le minist­re­ne møtes og tref­fer beslut­nin­ger — ble utford­ret av Par­la­men­tet. Det er for­skjel­li­ge pro­se­dy­rer med hen­blikk på hvor­dan lover skal fat­tes. Den fel­les beslut­nings­pro­se­dy­ren — «code­ci­sion» — er sta­dig mer blitt regelen, og den er nå også ned­satt i den nye Lis­boa-trak­ta­ten. Det betyr at love­ne må ha støt­te både fra EP og Rådet for å kun­ne gå igjen­nom. EP har utvik­let seg fra å være en prate­klubb til å bli en for­sam­ling med lov­gi­ven­de makt, og også makt til å kon­trol­le­re Kom­mi­sjo­nen. For eksem­pel tvang EP San­ter-kom­mi­sjo­nen til å gå av i 1999. De har tatt seg makt, og gjort det­te for­di de er de enes­te som snak­ker for folket i Euro­pa — de andre snak­ker for sta­te­ne. EP kan si at det er en slags insti­tu­sjo­na­li­se­ring av folke­vil­jen. Vi ser kon­tu­re­ne av at EU utvik­ler seg til et tokam­mer­sys­tem slik man kjen­ner det fra andre poli­tis­ke sys­te­mer. Men Rådet er fort­satt den ster­kes­te aktø­ren.»

Erik Oddvar Eriksen (foto: Arena)Erik Odd­var Erik­sen (foto: Are­na).

Hvor­dan kan EPs makt sam­men­lig­nes med nasjo­na­le par­la­men­ter?

«Det er ikke par­la­men­ta­ris­me i EU. Hvis du reg­ner Kom­mi­sjo­nen som den utøven­de makt, må ikke den ha grunn­lag i par­la­men­tet. Rik­tig­nok er det kom­met inn at kom­mis­sære­ne og Kom­mi­sjo­nens pre­si­dent må god­kjen­nes av EP. Sånn sett har EP fått litt av den mak­ten som et nasjo­nalt par­la­ment har, men de har mye mindre makt.»

Kan man også si at EP til­tar seg makt mens nasjo­na­le par­la­men­ter taper makt? Det har jo vært snak­ket mye om at nasjo­nal­sta­ten mis­ter makt til over­na­sjo­nalt nivå.

«Det EU gjør, fører til at nasjo­na­le beslut­nin­ger blir tatt over­na­sjo­nalt og ikke av nasjo­nal­sta­ten, og da taper par­la­men­te­ne makt. Euro­pe­isk inte­gra­sjon har styr­ket regje­rin­ge­ne i lan­de­ne og dom­mer­ne. Den utøven­de og døm­men­de makt har styr­ket seg på bekost­ning av den lov­gi­ven­de makt. At EP får mer makt er en måte å ta til­bake mak­ten som folket har mis­tet.»

Så EPs økte makt gjør EU mer demo­kra­tisk?

«Det er klart. Det­te er en måte å kom­pen­se­re for det demo­kra­tis­ke under­skud­det i EU. Men en kan også si at i den nye trak­ta­ten er det ikke bare EP som styr­ker seg, men også de nasjo­na­le par­la­men­te­ne. De skal bringes inn som over­vå­ker av sub­si­dia­ri­tet, prin­sip­pet om at beslut­nin­ger skal tas på lavest mulig nivå. Gjen­nom uli­ke meka­nis­mer skal nasjo­na­le par­la­men­ter bringes tid­li­ge­re inn i den euro­pe­is­ke lov­giv­nings­pro­ses­sen.»

Irland sa nei til Lis­boa-trak­ta­ten i en folke­av­stem­ning i fjor. Der­som ire­ne ombe­stem­mer seg og trak­ta­ten går igjen­nom, hva får det å si for EP?

«Det vil gi mer makt til EP på bekost­ning av Rådet. Det­te er jo alle­re­de halv­veis på plass, så det vil ikke skje så mye nytt. Dagens sys­tem blir for­ma­li­sert, og fle­re saker kom­mer inn under ord­nin­gen med code­ci­sion. Men sett over litt leng­re tid er EPs utvik­ling utro­lig inter­es­sant. Det at EP har fått så mye makt, betyr jo at nasjo­na­le poli­ti­ke­re har gitt fra seg makt til et over­na­sjo­nalt organ. Det er en ene­stå­en­de utvik­ling. Man har fått til utro­lig mye på de 50–60 åre­ne siden 2. ver­dens­krig. Tenk på sta­te­ne som sto med våpen mot hver­and­re, og plut­se­lig begyn­ner de å vel­ge et over­na­sjo­nalt par­la­ment som skal bestem­me for dem.»

Hvor­dan kan den enkelte repre­sen­tant og parti­grup­pe utøve makt i EP?

«Det er Kom­mi­sjo­nen som har ini­tia­tiv­ret­ten i EU. Tid­li­ge­re son­der­te Kom­mi­sjo­nen i Rådet før de tok ini­tia­tiv til ny lov­giv­ning, for å fin­ne ut hva det var mulig å få gjen­nom­slag for. Men nå må Kom­mi­sjo­nen også kon­sul­te­re EP i ini­tia­tiv­fa­sen, for å se om det er sjan­se for å få det igjen­nom i EP. Det er én vik­tig måte å utøve makt på. Så er det mak­ten de har til å stem­me ned ting, kal­le Kom­mi­sjo­nen inn på tep­pet og stil­le den til ansvar.»

Vakthund utenfor Babels tårn (foto: oaø)Demo­kra­ti­et må vok­tes. Uten­for inn­gan­gen til EU-par­la­men­tet i Brus­sel (foto: oaø. Med CC-lisens).

Valg­del­ta­kel­sen har gått ned ved hvert enes­te EU-valg. Hva er de vik­tigs­te grun­ne­ne til den rela­tivt lave del­ta­kel­sen og til ned­gan­gen?

«Det er et para­doks at valg­del­ta­kel­sen har sun­ket dra­ma­tisk paral­lelt med at EP har fått mye mer makt. Det er nok fle­re grun­ner til det­te. På det nasjo­na­le plan spil­ler parti­sys­te­met en vik­tig rol­le i det å klar­gjø­re skille­lin­je­ne i poli­tik­ken og de uli­ke alter­na­ti­ve­ne vel­ger­ne står over­for. EU mang­ler et vir­ke­lig parti­sys­tem. EP-val­ge­ne blir der­for ofte karak­te­ri­sert som ”annen­rangs nasjo­na­le kon­kur­ran­ser” hvor nasjo­na­le saker domi­ne­rer debat­ten. Det blir vans­ke­lig for vel­ger­ne å se hvor­dan stem­me­ne deres vil utgjø­re en for­skjell, og man­ge vel­ger å bli hjem­me. Det­te for­ster­kes av at man­ge føler liten grad av iden­ti­fi­ka­sjon med EU. Når det gjel­der ned­gan­gen, så føy­er den seg inn i et gene­relt møns­ter av syn­ken­de valg­del­ta­kel­se, også ved nasjo­na­le valg. Ved for­ri­ge valg i 2004 var nok øst-utvi­del­sen noen måne­der tid­li­ge­re en vik­tig grunn til den dra­ma­tis­ke ned­gan­gen vi så da. De fles­te av de nye med­lems­lan­de­ne had­de en eks­tremt lav valg­del­ta­kel­se.»

Hvor­dan påvir­kes Nor­ge av det som skjer i EP?

«Så len­ge EU var mer basert på at sta­ter sam­ar­bei­der, kun­ne Nor­ge iva­re­ta sine inter­es­ser ved å snak­ke med de andre sta­te­ne. En had­de også en adgang gjen­nom Kom­mi­sjo­nen, hvor Nor­ge har med­lem­mer i en del av komi­te­ene. Jo mer mak­ten flyt­tes fra Rådet til EP, jo ver­re blir det for Nor­ge. Nå kan ikke Nor­ge gå til Dan­mark eller Sve­ri­ge for å få hjelp med en sak. Man må gå til EP, og hvor­dan gjør man det? Det­te vur­de­res nå på poli­tisk nivå i Nor­ge, for­di det blir vans­ke­li­ge­re å iva­re­ta nors­ke inter­es­ser når EP får mer makt. Det posi­ti­ve her er at par­la­men­ta­ri­se­rin­gen med­fø­rer stør­re åpen­het, og Nor­ge vil ha let­te­re til­gang på infor­ma­sjon.»

Artik­ke­len er pub­li­sert i sam­ar­beid med maga­si­net Aften­pos­ten Inn­sikt.

TEMA

E

U og de
mokrati

8 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

3 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. […] I et inter­vju jeg gjor­de med EU-fors­ker Erik Odd­var Erik­sen tid­li­ge­re i år, for­klar­te han den lave del­ta­kel­sen slik: På det nasjo­na­le plan spil­ler parti­sys­te­met en vik­tig rol­le i det å klar­gjø­re skille­lin­je­ne i poli­tik­ken og de uli­ke alter­na­ti­ve­ne vel­ger­ne står over­for. EU mang­ler et vir­ke­lig parti­sys­tem. EP-val­ge­ne blir der­for ofte karak­te­ri­sert som ”annen­rangs nasjo­na­le kon­kur­ran­ser” hvor nasjo­na­le saker domi­ne­rer debat­ten. Det blir vans­ke­lig for vel­ger­ne å se hvor­dan stem­me­ne deres vil utgjø­re en for­skjell, og man­ge vel­ger å bli hjem­me. Det­te for­ster­kes av at man­ge føler liten grad av iden­ti­fi­ka­sjon med EU. Når det gjel­der ned­gan­gen, så føy­er den seg inn i et gene­relt møns­ter av syn­ken­de valg­del­ta­kel­se, også ved nasjo­na­le valg. Ved for­ri­ge valg i 2004 var nok øst-utvi­del­sen noen måne­der tid­li­ge­re en vik­tig grunn til den dra­ma­tis­ke ned­gan­gen vi så da. De fles­te av de nye med­lems­lan­de­ne had­de en eks­tremt lav valg­del­ta­kel­se. […]

  2. I Skå­ne — hvor jeg bor og har stem­me­rett ved Euro­pa­val­get 7. juni — fore­går det for tiden en liv­lig valg­kamp i aviser og dis­ku­sjons­fora på net­tet. Blant de var­me tema­ene er 1) Sve­ri­ges øns­ke om en fel­les flykt­ninge­po­li­tikk i EU 2) Den euro­pe­is­ke tele­kom­pak­ken og opp­havs­rett på net­tet 3) Inn­fø­ring av euro i Øre­sunds­re­gio­nen i løpet av kom­men­de par­la­ment.

    Ihvert­fall de to første punk­te­ne har direk­te betyd­ning for nors­ke bor­ge­re. Pirat­par­ti­ets kan­di­da­ter ser ut til å få unge vel­ge­re til å enga­sje­re seg mer enn tid­li­ge­re. Jeg vil­le ikke bli over­ras­ket over en økt valg­del­ta­kel­se i år.

    http://morgenbladet.eu/2009/05/norge-sistemann-ut/

  3. […] om en kri­tikk Eco­nomists tid­li­ge­re Brus­sel-kor­re­spon­dent har ret­tet mot par­la­men­tet (som alt­så får sta­dig mer makt i EU-sys­te­met). Det er for man­ge fra det poli­tis­ke b-laget der, poli­ti­ke­re som ikke nåd­de opp i […]

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen