Kildekritikk må på timeplanen

Når internett er det nye skolebiblioteket, må kildekritikk på nett også læres på skolen, sier juryleder for Ungdomskonkurransen Fritt Ord.

Det er ikke bare skoleelever som har en søke­mo­tor som første stopp når de skal finne fram til infor­masjon. Det er heller ikke bare skoleelever som i svært mange til­feller slus­es videre til en Wikipedia-artikkel om emnet de leter etter kunnskap om, og stop­per der. Men dagens unge er den første gen­erasjo­nen som har dette som en helt sen­tral researcherfaring.

24. april offentlig­gjøres vin­nerne av Konkur­ransen Unge Forskere og Ung­dom­skonkur­ransen Fritt Ord. Som i fjor pub­lis­er­er Vox Pub­li­ca vin­ner­bidra­gene i Fritt Ord-konkur­ransen på en egen tema­side.

Også i konkur­ransene der unge forsker­tal­en­ter kniv­er om hed­er og ære, merkes det nye, fram­vok­sende kunnskap­sregimet på godt og ondt. Medieforsker Hen­rik Bas­tiansen er involvert i jur­yarbei­det for begge konkur­ransene, med særlig ans­var for Fritt Ord-tevlin­gen. Han er også jurymedlem i Hol­berg­prisen i skolen, som deles ut hver høst. Han merk­er at innsam­ling­spros­essen som lig­ger bak ele­var­bei­dene blir stadig mer preget av nettresearch.

– Noen opp­gaver som sendes inn av skoleelever er i sin hel­het basert på nettst­ed­er. Da blir spørsmålet hva som er forskn­ingsinnsat­sen i slike opp­gaver. Det som er innsam­lin­gen av stoff vil være å søke på inter­nett og se hva man finner. Og så vil det bli en ana­lytisk opp­gave for dem å sette dette sam­men, sier Bastiansen.

Kun net­tbasert research er selvsagt ikke diskrim­inerende i seg selv, framhold­er han.

Henrik Bastiansen (foto: Olav A. Øvrebø)

Hen­rik Bas­tiansen: Under­vis­ning i kildekri­tikk må inn i skolen. (foto: Olav A. Øvrebø).

– Vi må ikke bare se på om de har brukt nettst­ed­er, men hvor­dan de har brukt det og i forhold til hvilken prob­lem­still­ing. I noen til­feller synes vi det er litt for slapt å bare bruke net­tk­ilder, og da ryk­er de ut. Mens andre opp­gaver er ganske gode, selv om de i stor grad byg­ger på net­tk­ilder. Men da virk­er det på meg som elevene har mye kunnskaps­bal­last fra før, de har store all­menn- og bak­grunnskunnskaper, og kan­skje et læringsmiljø som gjør at de kan sette disse tin­gene inn i en større sam­men­heng, fort­set­ter Bastiansen.

Nye krav til skolen

Net­tk­ildenes dominerende rolle stiller alt­så nye krav til skolen. Elevene har poten­sielt fått et fan­tastisk mye rikere kilde­til­fang å velge fra, men det for­dr­er kunnskap om hvor­dan man finner fram til de gode kildene. Å stole blindt på Googles matem­a­tiske utreg­n­ing av de mest rel­e­vante tre­f­fene på en søkestreng, er ikke tilrådelig. Men det er nok akku­rat det svært mange gjør — og igjen, det gjelder neppe bare skoleelever.

Reflek­terte elever er kan­skje de som kjen­ner elevenes situ­asjon aller best. I høst var Bas­tiansen med på å gi førsteprisen i Hol­berg-konkur­ransen til under­søkelsen “Wik­i­fis­erin­gen av skolen”, utført av fire elever ved Lang­hau­gen videregående skole i Bergen (rap­porten kan lastes ned fra Hol­berg­prisens nettst­ed). De fire hadde spurt medelever om deres bruk av Wikipedia. Blant resultatene:

  • Samtlige elever benyt­ter Wikipedia i større eller min­dre grad som kilde i skolear­bei­det. Tre fjerd­edel­er benyt­ter net­tlek­sikonet ofte eller alltid.
  • Over halv­parten av elevene bruk­er Wikipedia som eneste kilde av og til, ofte eller alltid.
  • Tre av ti dobbelt­sjekker infor­masjon de finner i Wikipedia ofte eller alltid. En noe større andel dobbelt­sjekker aldri eller bare noen få ganger.

– Her må det jo inn under­vis­ning i kildekri­tikk og kilde­vur­der­ing. Bruk av inter­nett i opp­gaver må knyttes opp mot vur­der­ing av kvaliteten på den infor­masjo­nen som lig­ger der og hva slags type nettsider som det er snakk om. Der tror jeg ikke at skolen er kom­met så langt ennå, sier Bastiansen.

Elever kritiserer PC-satsing

Andreprisen i Hol­berg-konkur­ransen i 2008 gikk til et arbeid om bruken av data­mask­in­er i skolen, skrevet av elever fra Bergen Han­dels­gym­na­si­um. Begge disse elevbidra­gene tok på kri­tisk vis opp aspek­ter ved skole­poli­tikken, framhev­er Bas­tiansen — både satsin­gen på PC til alle elever og hva data­mask­inene brukes til. Til dels tar de opp prob­le­mer som har vært lite behan­dlet av skole­myn­dighetene, men­er han.

– Det kan synes som om skole­myn­dighetene har sett spred­nin­gen av PC i klasserommene som veldig uprob­lema­tisk. Det blir automa­tisk sett på som et for­trinn. Så kom­mer elevene og forteller at mange synes det er slit­somt, at det er dis­tra­herende. Virke­ligheten ute i skolen er noe annet enn departe­mentene har forestilt seg, sier Bastiansen.

Google og Wikipedia

Researchen starter gjerne med Google og ender med Wikipedia.

Det er naturligvis en sam­men­heng mel­lom satsin­gen på PC-bruk og prob­lematikken som opp­står rundt bruk og vur­der­ing av net­tk­ilder. Elevene bak Wikipedia-under­søkelsen peker selv på dette i sin konklusjon:

Når det gjelder selve bruken av Wikipedia, er det klart at dig­i­talis­erin­gen i sam­fun­net har gjort det mulig for elever å benytte seg av denne typen net­tlek­sikon. Etter hvert som egen elev PC har blitt inn­ført på mange skol­er, og de fleste sko­lene benyt­ter PC som et verk­tøy i større eller min­dre grad, åpnes det for nye og net­tbaserte metoder for å skaffe seg informasjon.

Den utbredte bruken av Wikipedia, både i skolen og i sam­fun­net for øvrig, var også bak­grun­nen for Vox Pub­li­cas serie i fjor om kvalitet i Wikipedia og forskeres rolle. Wikipedia kan i mange til­feller være en utmer­ket kilde både for elever, jour­nal­is­ter og andre, men det gjelder å vite hvor­dan lek­sikonet pro­duseres og hva som er dets begrensninger.

Kunnskapsideal i endring

I ele­vun­der­søkelsen om Wikipedia tar skriben­tene opp en ped­a­gogisk trend som gjør kunnskap om kildear­beid enda mer prekær:

Noe som også kan trekkes inn er at det er blitt van­lig at elevene skal ”ta ans­var for egen læring”. Kan­skje er ikke kravene til kon­tin­uerlig og jevnt arbeid like strenge, mens man likev­el må pre­sen­tere et mate­ri­ale på slut­ten av arbei­dspe­ri­o­den. Da kan det være lettvin­dt å gripe til en enkel løs­ning, som for eksem­pel Wikipedia.

Hen­rik Bas­tiansen sier net­tutviklin­gen er i ferd med å få store kon­sekvenser for skolen og selve kunnskapsbegrepet.

– Det blir et kunnskapsso­si­ol­o­gisk spørsmål. Når infor­masjon og kunnskap er så lett tilgjen­gelig, blir spørsmålet hva kunnskap i dag skal være. Kan­skje skolen beveg­er seg bort fra det at man skal lære det som står i en lære­bok og gjen­fortelle det med egne ord. Kunnskapen lig­ger jo der, og når de kom­mer ut i arbei­d­slivet vil den alltid være tilgjen­gelig. Kan­skje fer­dighetene som heller må læres er å analy­sere og vur­dere den kunnskapen som allerede fore­lig­ger, og prøve å få mest mulig ut av den. Kan­skje kunnskap­side­alet vårt er i endring på grunn av dette.

TEMA

W

ikipedi
a

31 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

3 KOMMENTARER

  1. Etter å ha lest hele posten ble jeg enig i overskriften.

  2. […] Også når det kom­mer til research har utviklin­gen gått i feil ret­ning. Som Vox Pub­li­ca skriv­er, søke­mo­tor­er og Wikipedia er vår mest bruk­te ressurs. Til og med jeg må innrømme det. Men vi har aldri blitt lært opp til noe annet. Lær­erne sier “Bruk inter­nett, bib­liotek og lære­bøkene deres”. Hvor er kor­te­ste veien? Hva er enklest? Å Google eller å lete gjen­nom mange bøk­er for å finne frem til rett stoff? Ctrl+F eller å lese seg frem til det? Tipp hva vi velger. […]

  3. […] Med dagens utvikling i skolen opplever vi at flere og flere bruk­er Google og Wikipedia som sin eneste kilde i opp­gaver, at copy+paste er en van­lig “skrivemåte”, og at elever ikke har lært grunn­leggende nettvet­tre­gler. Der­for men­er jeg vi må få inn et fag som går på å lære seg god bruk av net­tet, arbei­dsme­toder og å lære seg å lære. […]

til toppen