Apropos fordumming

Undersøkelse av Bergens-studentene viser radikal innsnevring av kulturell smak og drastisk reduksjon av kulturell kunnskap i forhold til for ti år siden.

I USA utkom i fjor boken The Dumb­est Gen­er­a­tion, skrevet av engel­skpro­fes­sor Mark Bauer­lein. Han hevder, og beleg­ger med mengder av sta­tis­tikk, at den dig­i­tale rev­o­lusjo­nen har gjort dagens ung­dom dum­mere enn noen andre gen­erasjon­er. “Don’t trust any­one under 30,” er Bauer­leins parole. Nå er det gjort en under­søkelse i Norge som ikke gir grunnlag for like sal­gsvennlige kon­klusjon­er, men som så å si peker i samme retning. 

Sam­men med sosi­olo­gen Jan Fredrik Hov­den gjorde jeg høsten 1998 en under­søkelse av stu­den­tene ved alle offentlige insti­tusjon­er for høyere utdan­ning i Bergen. Et 15-siders spør­reskje­ma ble sendt et til­feldig utvalg og vi fikk tilbake to tred­jedel­er av dem, 1113 stykker — en veldig god svarpros­ent. I til­legg gjorde vi 22 dyb­dein­ter­vjuer og en fotograf doku­menterte stu­dentenes arbeid og fritid.

Klassebakgrunn og kulturelle preferanser

Under­søkelsen viste at klasse­bak­grunn i høy grad avgjør valg av studi­er. Høgskolens stu­den­ter kom hov­ed­sake­lig fra hjem med rel­a­tivt lav inntekt og “kul­turell kap­i­tal” (utdan­ning og andre kul­tur­res­surs­er), mens stu­den­tene ved elites­tu­di­ene medisin, NHH og jus gjen­nomgående hadde forel­dre med rike­lig av både økonomisk og kul­turell kap­i­tal. Særlig gjaldt dette jen­tene, blant gut­tene var det noen grense­bry­tere neden­fra. Uni­ver­sitetsstu­den­ter fra arbei­der­hjem kom fra uvan­lige slike: De hadde oftest en far eller mor som hadde utdan­ning, var aktiv i fag­beveg­elsen eller opp­tatt av klas­sisk musikk og lit­ter­atur. Vi fant alt­så at fordelin­gen av kul­turell kap­i­tal i Norge ikke ful­gte øvrige ressurs­er så nøye som den ifølge Pierre Bour­dieu gjør i Frankrike: Felles offentlig skole, folke­beveg­elser og all­mennkringkast­ing har hatt reell fordelingseffekt. 

Bare en mikroskopisk elite dro med ryg­gsekk til Asia. Bare svært få og ressurssterke dro på inter­rail eller andre alter­na­tiv­er til syden­reis­er. Stu­den­ter flest han­dlet aldri i innvan­drerbu­tikker og fore­trakk norsk mat. De kul­turelle prefer­ansene fordelte seg i tråd med sosial bak­grunn og val­gte studi­er: DDE sto sterk­est blant høgskolestu­den­ter, klas­sisk musikk hadde mange tilhen­gere blant medisinere og HF-stu­den­ter — hvor mange også hevdet å like rap, jazz og ser­iøs samtidsmusikk. Jus- og NHH-stu­den­tene plasserte seg nærmere den kul­turelle hovedstrømmen. 

2008: Færre kan fremmedspråk, svekket kulturell kompetanse

I fjor høst gjorde vi denne under­søkelsen igjen. Opp­daterte spør­reskje­maer fikk en ny del om bruken av dig­i­tale medi­er. Svarpros­en­ten var god. Nye stu­den­ter er inter­vjuet og fotografen har vært ute og tatt bilder.

Hov­ed­møn­strene i sam­men­hen­gene mel­lom sosial bak­grunn, studievalg og kul­turelle prefer­anser er sta­bile. Høyere utdan­ning bidrar lite til sosial mobilitet. Sta­bilitet preger også dis­tribusjo­nen av kul­turell smak og kul­turelle kunnskaper mel­lom de ulike stu­den­tkat­e­goriene. Og selv om nå mange flere har smakt indisk og japan­sk mat, og noen flere har vært utvek­slingsstu­den­ter, er alle indikasjon­er på kos­mopolitisme omtrent som i 1998. 

Bildekun­sten er ukjent land for klart flere enn i ’98

Eller dårligere: Den beskjedne ande­len stu­den­ter som i 1998 mente å kunne lese fran­sk eller tysk er for eksem­pel omtrent halvert. De mest slående foran­drin­gene lig­ger i for­len­gelsen av denne sterkt reduserte fremmed­språk­skom­petansen: Radikal innsnevring av kul­turell smak og drastisk reduk­sjon av kul­turell kunnskap — når alle ses under ett. Vi finner svært tydelige fall i opp­slut­ning og kunnskap om alt som kan kalles “høy” eller krevende kul­tur, men også om en rekke andre uttrykks­former som lig­ger uten­for pop­ulærkul­turens hovedstrøm. 

Tydeligst er utviklin­gen for musikkens del. 2008-stu­den­tene sier de lik­er klart færre genre enn 1998-stu­den­tene. Barokk er ned fra 53 til 31 pros­ent, wienerk­las­sisk fra 46 til 29, opera fra 23 til 11, trad­jazz er ned fra 32 til 26, mod­erne jazz fra 23 til 18, tradis­jonell blues fra 28 til 19, ser­iøs samtidsmusikk ned fra 13 til 11 pros­ent. Det er kraftig nedgang i besøk ved klas­siske kon­sert­er. Men det samme gjelder også besøk ved museer, teater­forestill­inger, filmk­lub­b­vis­ninger og van­lig kino. 

De mest ressurssterke er svært aktive på nettet

Inter­essen for og lesning av lit­ter­atur er gått ned, kunnskapen om den også. Tre fjerd­edel­er av respon­den­tene vis­ste ikke at det var Franz Kaf­ka som skrev Pros­essen. Svært få kan i det hele iden­ti­fis­ere for­fat­terne til mer enn en eller to i en rekke kjente bok­ti­tler eller mer enn én av regis­sørene av en rekke kjente filmer.

Bildekun­sten er ukjent land for klart flere enn i ’98

. Topp­scor­er Odd Ner­drum var ukjent for 5 pros­ent i ’98, for 14 pros­ent i ’08, ande­len som ikke kjen­ner til Chris­t­ian Kro­hg har gått fra 21 til 34 pros­ent. Gus­tav Vige­land var ukjent for 18 pros­ent i ’98, i ’08 sa 31 pros­ent at han var ukjent. I ’98 var det en fjerd­edel av stu­den­tene som ikke vis­ste hvem Sal­vador Dali var, i fjor var det en tred­jedel. Bergen er full av Bård Breiviks arbei­der. Han var ukjent for 76 pros­ent i ’98, for 84 pros­ent i ’08. Bjarne Mel­gaard og Anne Katrine Dol­ven, som vi spurte om bare i 2008, er det bare 9 pros­ent som har hørt om. 

Nettet ingen motvekt

Det dig­i­tale fel­tet gir ingen motvekt til dette triste bildet. De minst ressurssterke bruk­er både inter­nett og sms i liten utstrekn­ing. De mest ressurssterke er svært aktive på net­tet. Men skil­let mel­lom jus- og økonomi­ut­dan­ninger på den ene siden og medisin og psykolo­gi samt HF- og SV-fag på den andre er tydelig. De først­nevnte utmerk­er seg med mye per­son­lig blog­gak­tivitet og stor inter­esse for kjendis­er, gam­bling og aksje­han­del. De sist­nevnte bruk­er mye web-tv, webra­dio, net­tavis­er, kun­st­nettst­ed­er samt ord­bøk­er og lek­si­ka på nettet. 

Og nå vil FrP reg­jere. Godt valg!

TEMA

U

tdannin
g

17 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

6 KOMMENTARER

  1. Mye er nok rik­tig men jeg har et par cents å til­by, spe­sielt hva gjelder NHH-stu­den­ter. Jeg tar det fra topp til bunn.

    En del stu­den­ter på NHH har “god” bak­grunn men over­rask­ende nok, for uten­forstående, — mange har det ikke. Det er ikke unaturlig, skolen gir van­ligvis god avkast­ning på jobb­markedet og da lokker man mange kloke hoder som ikke helt vet om de tør å stud­ere et fag som sikkert kan være inter­es­sant nok men kan­skje ikke gir den jobben man gjerne kunne ønske seg og kan­skje til og med har sett kon­sekvensen av å ikke ha hjemme i barn­dom­men. Ta en titt på de fagene på HF og SV som i minst grad har job­brel­e­vans og du skal se folk med rike foreldre…

    Tit­te­len din er “Apro­pos for­dum­ming” og da skjøn­ner jeg ikke poenget med å trekke frem musikks­mak­en til stu­den­tene. Jeg lik­er også jazz, klas­sisk og samtidsmusikk men jeg tror ikke det gjør meg til et smartere men­neske. At man kan være mer intellek­tuell av å ha kjennskap til flere kun­st­former er vi sikkert enige om, men man kan fint være intellek­tuell og dum sam­tidig. Hva men­er du egentlig her? Og for øvrig, har du kon­trollert for alder, hvilke svar respon­den­tene “tror” de skal svare, et cetera?

    Jeg synes vel kan­skje du er vel snar med å avskrive økt rei­se­virk­somhet og ikke minst den eksplo­sive øknin­gen i uten­landsstudi­er som pådri­vere for kos­mopolitisme. Det er mange flere som reis­er ut fra NHH (over halv­parten minst en gang i løpet av studi­et hvis jeg ikke tar feil), jeg tror også UiB og HiB har hatt god økn­ing. Jeg er enig i at det med språk er bekym­ringsverdig, hvis det er noen trøst har NHH en sats­ing her og jeg tror tilbudet i japan­sk er kom­met til i peri­o­den mel­lom under­søkelsene dine.

    Igjen så set­ter du likhet­stegn mel­lom det å like musikk av en type og det å ha kjennskap til den, her er jeg uenig. For øvrig har jeg litt vanske­lig for å tro på at 53 og 46 % lik­te hen­holdsvis barokk og wienerk­las­sisk musikk i 1998 — flott hvis det var slik men er du helt sikker på dette?

    At man benek­ter enhver kjennskap til Bjarne Mel­gaard får man vel si er et tegn på intelligens ;)

    Jeg bruk­er sms i svært liten utstrekn­ing betyr det at jeg er dig­i­talt illeter­at? I det hele tatt vir­ket det siste hele avs­nit­tet litt til­feldig — medisin­stu­den­ter er nok godt over gjen­nom­snit­tet inter­essert i aksje­han­del for eksem­pel, tror ikke de lign­er så mye på den jevne HF-stu­dent i så måte. Og har vi nok en gang et til­felle der folk svar­er det de tror de skal svare?

  2. Er det (anonymierte) dataset­tet med svarene tilgjen­gelig for ned­last­ning? Kunne vært inter­es­sant å se på grunnlags­dataene, ikke bare andres tolkninger av disse.

  3. Jostein Gripsrud says:

    Takk for en tenk­som respons! Det er ikke vanske­lig å forstå de kri­tiske kom­mentarene du kom­mer med. Men jeg skal kom­mentere dem ganske raskt:
    1) Du har helt rett i at mange stu­den­ter ved NHH har en “folke­lig bak­grunn”. Men de er i hov­ed­sak av han­kjønn og de er i klart min­dretall — vis­er vår studie. Du har også rett i at mange “unyt­tige” (= lite arbei­ds­marked­sori­en­terte!) HF-studi­er har mange stu­den­ter fra ressurssterk bak­grunn — jeg har for flere tiår i uformelle sam­men­henger snakket om “Son­ja-vari­anten”, alt­så kom­bi­nasjo­nen av fran­sk og kun­sthis­to­rie, eventuelt med filosofi eller lig­nende i til­legg. Jeg for min del val­gte norsk i stedet for fran­sk i fagkret­sen helt bevisst for å sikre meg en jobb i videregående skole.
    2)Musikksmakens bred­de er fak­tisk en indika­tor på “kul­turell kap­i­tal” og sosial posisjon mer generelt, slik arbei­dene til bl.a. amerikan­erne Peter­son & Kern vis­er. Men en hov­ed­sak i denne sam­men­hen­gen er den innsnevring av smak­en som en kan få inntrykk av her, en main­stream­ing av kul­turen som ikke frem­mer kri­tisk tenkn­ing, inno­vasjon, oppdagelse av alter­na­tiv­er. Den andre hov­ed­sak­en er at det store fal­l­et for diverse typer ikke-pop-sjan­gere fall­er sam­men med en nedgang i alle typer kjennskap til kul­turhis­to­rien. Slik kjennskap — i det min­ste en ganske over­flatisk — er nød­vendig for å forstå alskens bidrag til sam­funnsviten­skap, human­io­ra — og, etter min opp­fat­ning, også vik­tige ele­menter i naturviten­skap: De forut­set­ter his­toriske kunnskaper, per­spek­tiv­er — og føl­gelig en gen­uin inter­esse for disse sakene.
    3) Vi har eksak­te tall for øknin­gen i utvek­slings-utreis­er, og har notert oss øknin­gen. Den er jeg for min del glad for! Men bildet er likev­el i hov­ed­sak som pre­sen­tert i artikke­len. NHHs japan­sk-kurs er fine greier men betyr lite i volum. Fal­l­et i beherskelsen av tysk og fran­sk kan sikkert mod­i­fis­eres en liten smule av økt kjennskap til span­sk. Men det er og blir et fak­tum at man f.eks. kunne sette enkelte tyske tek­ster på pen­sum i alle HF-fag på 60- og også 70-tal­let — og det har lenge vært umulig. Jeg men­er dette er synd. Særlig siden tysk- og fran­skspråk­lig forskn­ing f.eks. for­blir ukjent i et land som egentlig kunne fungert som formi­dler mel­lom de ulike språk­baserte kul­turene her.
    4)Hovedkommentaren til de siste to-tre avs­nit­tene i inn­legget ditt er at vi har noen tall vi prøver å formi­dle og de står inntil videre sterkere enn sub­jek­tive inntrykk. Og: Jeg tror egentlig ikke du men­er at det å benek­te kjennskap til Mel­gaard er spe­sielt intel­li­gent. Men du men­er tydeligvis at det å avvise ham som inter­es­sant kun­st­ner er noe annet — og det er det da også!

  4. Jostein Gripsrud says:

    Heisan Har­ald Groven,
    vi har egentlig bare så vidt beg­y­nt gravin­gen i dataene fra under­søkelsen, som foruten ca 1200 return­erte spør­reskje­ma à 15 tette sider også omfat­ter “dyb­dein­ter­vjuer” med 22 stu­den­ter (foreløpig 14) på f.eks. 36 sider hver. Jeg tror ikke det er aktuelt på kort sikt å legge ut alle råda­ta på net­tet, men jeg vil mene at vi tre i teamet bak pros­jek­tet skal diskutere tanken!

  5. 1) Det er nytt for meg hvis det er forskjell på kjønnene i sosial mobilitet på NHH, men det kan godt hende det er noe her. Kan­skje jen­tene som gjør klassereise blir leg­er mens gut­tene stud­er­er jus og økonomi?

    2)Hvis man har fun­net at musikks­mak­ens bred­de er en god indika­tor så skal jeg være vil­lig til å jekke meg litt her. Men, da for­ven­ter jeg at man utvider kat­e­goriene noe for de du nevn­er er ikke lenger alle de som er rel­e­vante. Det er en del av elek­tron­ikaen som i er minst like “åndss­nob­bete” som samtidsmusikk, mange vil nok også nevne hip-hop og indie. Ta en titt på gen­rene Mor­gen­bladet skriv­er om, disse gir nok et gre­it bilde på alter­na­tiv musikk anno 2009.

    3)Jeg hadde et tysk økonomisk økonomisk atlas som pen­sum hvis det hjelper. Men, skjøn­ner godt hva du men­er — det hadde vært fint om folk var flink­ere i språk(undertegnede inklud­ert) og man kunne bruke flere tek­ster i orig­i­nal­språk på pen­sum­lis­tene. Span­sk hadde jeg helt glemt at man er blitt flink­ere i på bekost­ning av fran­sk og tysk og det hjelper vel noe.

    4)Jeg er en “suck­er” for tall foran syns­ing men jeg synes det er lov å være kri­tisk når man tror tal­lene ikke stem­mer med ter­renget. Hvis jeg skal tro på at 53 og 46 % lik­te hen­holdsvis barokk og wienerk­las­sisk musikk i 1998 så må jeg nesten se spørsmåls­for­mu­lerin­gen (var det avkrys­ning, feks?).

    At det er forskjell på hva respon­den­tene “tror” de skal svare mel­lom UiB, HiB og NHH er jeg ganske trygg på, men dette kan man jo teste for med kon­troll­spørsmål (hvilken musikk tror du med­stu­den­tene dine liker?).

    Hvem er Bjarne Melgaard? ;)

  6. Les denne artikke­len fra Wash­ing­ton Post (2007) hvor de har fått en ver­den­skjent fiolin­ist (Joshua Bell) til å spille på sin fiolin til den nette sum av 3,5 mil­lion­er dol­lar på metroen i Wash­ing­ton DC:

    http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2007/04/04/AR2007040401721.html

    Se hvor mange eller ret­tere sagt så få som stop­per opp for å høre. En 5–6 år gam­mel gutt blir dratt bort av sin mor. En mann som har null inter­esse for klas­sisk musikk (høre kun på rock) stop­per opp og bare må høre. Mens de andre som sannsyn­ligvis har den kul­turelle kap­i­tal­en som skal til for å gjenkjenne både per­son og musikk bare passer­er. De betaler gjerne 200 $ for å se samme per­son spille i et kon­sert­lokale! Det er nyt­tig å vite hvem Anne Sophie Mut­ter er, men det betyr ikke at du nød­vendigvis kan verd­sette hennes musikk. Det siste er så uen­delig mye vik­tigere enn det første og er, slik jeg ser det, selve essensen med kul­tur. Sagt på en annen måte, jeg ville vært mye mer bekym­ret hvis alle våre stu­den­ter hadde passert Joshua Bell enn om samtlige ikke hadde snøring på hvem denne per­so­n­en var!

    What is beau­ty? Is it a mea­sur­able fact (Got­tfried Leib­niz), or mere­ly an opin­ion (David Hume), or is it a lit­tle of each, col­ored by the imme­di­ate state of mind of the observ­er (Immanuel Kant)?

til toppen