Ungdom krever mer av nyhetene

Ungdoms forbruk av nyheter går ned, viser flere undersøkelser. Men det behøver ikke å bety at nyhetsinteressen blant ungdom daler.

Ande­len av unge i alde­ren 16–19 år som opp­sø­ker nyhe­ter gjen­nom avis, fjern­syn og radio går ned, viser tall fra Norsk Medie­baro­me­ter 2008 (Sta­tis­tisk sen­tral­byrå) og Medie­Nor­ge. Sam­ti­dig er inter­es­sen for nyhe­ter for­holds­vis høy og mulig­he­te­ne for å få til­gang på nyhe­ter gjen­nom en rek­ke uli­ke kana­ler er stør­re enn noen­sin­ne. Fle­re stu­di­er peker på at ung­dom stil­ler stør­re krav til del­ta­kel­se og gjen­kjen­nel­se enn det som pre­sen­te­res i nyhe­te­ne i dag, og at nye infor­ma­sjons- og kom­mu­ni­ka­sjons­mønst­re kan ha betyd­ning for hvor­dan ung­dom til­eg­ner seg nyhe­ter.

I dag bru­kes ikke mobil­te­le­fo­nen kun til å rin­ge eller skri­ve mel­din­ger med, den kan like gjer­ne bru­kes for å få med seg de sis­te nyhets­over­skrif­te­ne via wap eller tråd­løst inter­nett. Iføl­ge 2008-utga­ven av Norsk Medie­baro­me­ter har over 97 pro­sent av ung­dom mel­lom 16 og 19 år til­gang på egen mobil­te­le­fon, fjern­syn, radio og inter­nett. 76 pro­sent har til­gang på et avis­abon­ne­ment.

Den sta­dig økte til­gan­gen på uli­ke infor­ma­sjons- og nyhets­kil­der har også ført til en rek­ke spe­ku­la­sjo­ner rundt hvor­dan ung­dom i dag fak­tisk til­eg­ner seg nyhe­ter, og i hvil­ken grad de gjør det. De tra­di­sjo­nel­le bruks­mønst­re­ne er i ferd med å end­res, noe som også gjen­spei­les i dalen­de opp­lag for aviser og til dels gjen­nom kutt i nyhets­sen­din­ger på fjern­syn. TVNor­ge, som i stor grad ret­ter seg mot ung­dom, la i år ned sitt nyhets­til­bud, og selv om NRK og TV 2 sam­ti­dig øker sin nyhets­sat­sing kan det tyde på at fjern­syns­ny­he­te­ne ikke tref­fer ung­doms­seg­men­tet.

Den­ne artik­ke­len pre­sen­te­rer noen av de nyes­te tal­le­ne som er til­gjen­ge­lig om nors­ke ung­dom­mers nyhets­kon­sum, hvil­ke nyhets­me­di­er de fore­trek­ker og hvil­ke typer nyhe­ter de får med seg. 

Ungdoms nyhetskonsum

Det tota­le nyhets­kon­su­met til ung­dom i alde­ren 16–19 år har, iføl­ge Norsk Medie­baro­me­ter, gått ned fra 82 pro­sent i 1998 til 68 pro­sent i 2008, noe som til­sva­rer en ned­gang på 14 pro­sent.

En ned­gang på 14 pro­sent­po­eng i løpet av 10 år kan ikke beteg­nes som direk­te dra­ma­tisk, men det er like­vel en klar ned­gang som tyde­lig gjen­spei­ler at nyhets­kon­su­met blant ung­dom har end­ret seg. Målin­gen fra 1998 tar ikke høy­de for nyhets­kon­sum på inter­nett (kun radio, avis og fjern­syn) og det er der­for mulig at det reel­le tal­let for nyhets­kon­sum var noe høy­ere. Det er imid­ler­tid liten sann­syn­lig­het for at sto­re deler av norsk ung­dom bruk­te inter­nett som enes­te nyhets­kil­de alle­re­de i 1998.

Der­som man ser på ande­len i alders­grup­pen 16–19 år som har fått med seg nyhe­ter i uli­ke medi­er en gjen­nom­snitts­dag i 2008, så rap­por­ter­te 49 pro­sent at de had­de lest en avis, 15 pro­sent had­de sett nyhe­ter på fjern­syn og 8 pro­sent had­de hørt på nyhe­ter på radio. 45 pro­sent had­de lest nyhe­ter på inter­nett. Der­som man går ti år til­ba­ke i tid repre­sen­te­rer det­te en ned­gang på 26 pro­sent­po­eng i avis­les­ning, 15 pro­sent­po­eng i nyhets­pro­gram­mer på fjern­syn og 3 pro­sent­po­eng for radio. 

Når det gjel­der inter­nett og nyhets­bruk, så star­tet målin­ge­ne først i 2001, og det fin­nes der­med ikke sam­men­likn­ba­re tall fra 1998. Pro­sent­an­de­len fra 2008 viser imid­ler­tid tyde­lig at inter­nett har blitt en vik­tig kil­de for nyhe­ter. Det er der­for også natur­lig å anta at deler av ned­gan­gen i avis, fjern­syn og radio skyl­des at fle­re har gått over til å bru­ke inter­nett som nyhets­kil­de.

Kilde: Bearbeidede tall fra SSB/Norsk Mediebarometer

Kil­de: Bear­bei­de­de tall fra SSB/Norsk Medie­baro­me­ter

At ung­dom ser på inter­nett som en sen­tral kil­de til nyhe­ter kom­mer også klart frem fra TNS Gal­lups under­sø­kel­se For­bru­ker & Media fra 2006/2007. De spur­te da ung­dom i alde­ren 15–19 år om hva som var deres vik­tigs­te nyhets­kil­de, og i den­ne under­sø­kel­sen svar­te hele 68 pro­sent at de var helt eller litt enig i at inter­nett var den vik­tigs­te. Fjern­syn kom her på andre­plass, etter­fulgt av avis og radio. 

nyhetskilde2

Det at inter­nett blir ran­gert som vik­tigs­te nyhets­kil­de kan under­byg­ge en vok­sen­de tendens til at ung­dom grad­vis beve­ger seg bort fra radio, avis og fjern­syn, og over på inter­nett. Det er imid­ler­tid også mulig at inter­nett er ran­gert såpass høyt for­di det er her de som egent­lig ikke inter­es­se­rer seg for nyhe­ter, og som ikke opp­sø­ker dem sær­lig aktivt, i størst grad eks­po­ne­res for det lil­le de får med seg.

Interesse for nyheter, men…

I For­bru­ker & Media 2007/2008 ble ung­dom i alde­ren 15–19 år spurt om hvor inter­es­sert de er i uli­ke typer nyhe­ter som er til­gjen­ge­li­ge gjen­nom radio, avis, fjern­syn og inter­nett. Tall fra den­ne under­sø­kel­sen viser at mel­lom 43 og 68 pro­sent av nors­ke ung­dom­mer er meget eller litt inter­es­sert i nyhe­ter avhen­gig av medi­um og type nyhe­ter. De er gene­relt mest inter­es­sert i lokal­ny­he­ter, mens innen­riks­ny­he­ter føl­ger tett etter og uten­riks­ny­he­ter er av minst inter­es­se. Tal­le­ne rundt ung­doms nyhets­in­ter­es­se må imid­ler­tid ses med for­be­hold om en mulig over­rap­por­te­ring, etter­som inter­es­se er et gans­ke nor­ma­tivt begrep.

ungdomsstatistikk_4_ny

Under­sø­kel­sen viser at ung­dom har størst inter­es­se for nyhe­ter som omhand­ler nær­om­rå­det (lokal­ny­he­ter), noe som tyder på at de sann­syn­lig­vis fore­trek­ker nyhe­ter som de let­te­re kan iden­ti­fi­se­re seg med og rela­te­re seg til. Bruks­møns­te­ret er litt anner­le­des på inter­nett, der uten­riks­ny­he­ter inter­es­se­rer mest.

I under­sø­kel­sen er det flest som sva­rer at de er «litt inter­es­sert» i nyhe­ter, noe som tyder på at de øns­ker å få med seg hva som skjer rundt dem. At hele 68 pro­sent av 15- til 19-årin­ger er litt eller meget inter­es­sert i lokal­ny­he­ter i avi­sen, tyder på et gans­ke høyt enga­sje­ment blant unge lese­re. Når 64 pro­sent i til­legg mel­der at de er litt eller meget inter­es­sert i innen­riks­ny­he­ter på fjern­syn, er det tyde­lig at sam­funns­in­ter­es­sen frem­de­les er til ste­de.

Det er imid­ler­tid også et stort antall som opp­ly­ser at de er meget uin­ter­es­sert, spe­si­elt når det kom­mer til uten­riks­ny­he­ter.

Tal­le­ne fra For­bru­ker & Media 2007/2008 tyder på at ung­dom inter­es­se­rer seg mest for nyhe­ter som pre­sen­te­res gjen­nom avis eller fjern­syn, og at det der­med er dis­se medie­ne ung­dom­me­ne først og fremst fore­trek­ker som nyhets­me­di­er. Det­te står imid­ler­tid i kon­trast til at ande­len som opp­sø­ker avis og fjern­syn sam­ti­dig syn­ker og at dis­se medie­ne hel­ler ikke ses på som vik­tigs­te nyhets­kil­de.

En mulig for­kla­ring kan være at inter­nett til­byr en umid­del­bar­het som gjør det til en av de vik­tigs­te kil­de­ne til opp­da­ter­te nyhe­ter, mens avis og fjern­syn til­byr en dyb­de som gjen­spei­les i stør­re inter­es­se for nyhe­ter gjen­nom dis­se medie­ne. Det kan også ha sam­men­heng med at en viss andel av ung­dom­me­ne som benyt­ter seg av inter­nett som nyhets­kil­de, er de sam­me som leser aviser eller ser nyhe­ter på fjern­syn.

I stu­di­en ”The Para­dox of Popu­larity” fra 2007, tar Ire­ne C. Mei­jer for seg deler av den­ne pro­ble­ma­tik­ken. Stu­di­et har blant annet under­søkt hvor­dan ung­dom i Neder­land (15–25 år) vil at nyhe­ter skal være og hvor­dan de øns­ker at nyhe­ter skal pre­sen­te­res for at de skal bli inter­es­san­te. Fun­ne­ne i den­ne stu­di­en kan sann­syn­lig­vis også kas­te lys over deler av tve­ty­dig­he­ten som kom­mer frem blant tal­le­ne i Nor­ge.

Et av de mest sen­tra­le fun­ne­ne i Mei­jers stu­die er at ung­dom­me­ne fore­trakk nyhe­ter gjen­nom de tra­di­sjo­nel­le nyhets­ka­na­le­ne (som fjern­syn eller avis) frem­for inter­nett. På tross av at utvik­lin­gen tyde­lig viser at inter­nett­bruk har økt kraf­tig blant ung­dom, så var det den tra­di­sjo­nel­le pre­sen­ta­sjo­nen av nyhe­ter som ble sett på som seriøs, og ung­dom­me­ne i stu­di­en var for eksem­pel ras­ke til å avfeie under­hol­den­de og ung­dom­me­li­ge nyhets­pro­gram­mer på fjern­syn som use­riø­se nyhe­ter, skri­ver Mei­jer:

… young peop­le do not apprecia­te the ”soapi­fi­ca­tion” of news, making it more fun and appea­ling to watch as a goal in and of itself. Young­s­ters want news to address major issues, to be reli­ab­le and not to be made more enter­tai­ning.

Mei­jer kal­ler det imid­ler­tid et para­doks at det var de under­hol­den­de nyhets­pro­gram­me­ne ung­dom­me­ne bruk­te mest tid på. De var kla­re på at de så på sli­ke pro­gram­mer for­di de var mer under­hol­den­de enn nyhets­ver­di­ge, og at de synes dagens nyhets­sen­din­ger frem­stod som kje­de­li­ge og uin­ter­es­san­te. Sam­ti­dig men­te ung­dom­me­ne i stu­di­en at de tra­di­sjo­nel­le nyhets­me­die­ne måt­te være der og at det var vik­tig at de fan­tes. De var bare ikke inter­es­sert i å bru­ke tid på dem. Den­ne hold­nin­gen ser også ut til å støt­tes av de tal­le­ne som er til­gjen­ge­li­ge i Nor­ge, og kan blant annet være med på å for­kla­re hvor­for inter­es­sen for avis og fjern­syn er såpass høy, sam­ti­dig som selve kon­su­met går ned. 

Mei­jer for­kla­rer det­te para­dok­set blant annet med tanke­gan­gen om at der­som det skjer noe vik­tig, så vil man få vite det uan­sett:

… young peop­le only want to con­su­me news if the­re is a spec­i­fic rea­son to do so. […] Becau­se young peop­le are almost perm­a­nent­ly in con­tact with their peers, siblings or parents through various means of com­mu­ni­ca­tion, they feel no need to watch the news all the time. They will soon be infor­med about impor­tant news any­way.

Iføl­ge Mei­jers stu­die er ung­dom frem­de­les inter­es­sert i nyhe­ter, men de øns­ker at de skal pre­sen­te­res på en ny måte, sam­ti­dig som de ikke må mis­te det seriø­se og tra­di­sjo­nel­le pre­get. De tra­di­sjo­nel­le, objek­ti­ve nyhets­sa­ke­ne opp­le­ves ikke som inter­es­san­te nok, og det stil­les stør­re krav til at medie­ne også skal til­by opp­le­vel­se, gjen­kjen­nel­se og del­ta­kel­se. Ung­dom øns­ker i stør­re grad å være i stand til å kun­ne iden­ti­fi­se­re seg med det som skjer rundt om i ver­den, noe som betyr at de også øns­ker å opp­le­ve nyhets­sa­ker fra fle­re sider (for eksem­pel både offe­rets og gjer­nings­man­nens), med mulig­het for å gå i dyb­den i saken. 

Stu­di­en viser vide­re at det ikke bare er ung­dom som vekt­leg­ger erfa­rin­ger og his­to­ri­er om men­nes­ker når de skal få med seg nyhe­ter. Det gjel­der i like stor grad for voks­ne. Iføl­ge Mei­jer er det­te for­di alle som er vant til å for­hol­de seg til infor­ma­sjon på net­tet i stør­re grad øns­ker erfa­rin­ger og del­ta­kel­se. De som fore­trek­ker helt objek­ti­ve og «kal­de» nyhe­ter er iføl­ge stu­di­en en utdø­en­de rase som kom­mer til å for­svin­ne etter hvert som inter­nett­ge­ne­ra­sjo­nen vokser til og tar over. 

Tenden­se­ne i Nor­ge har fle­re lik­hets­trekk med resul­ta­te­ne fra Neder­land. Det at ung­dom i stør­re grad øns­ker å erfa­re nyhe­ter og kun­ne iden­ti­fi­se­re seg med sake­ne som tas opp, gjen­spei­les blant annet i at de er mest inter­es­sert i lokal­ny­he­ter.

En rap­port fra Joan Shoren­stein Cen­ter (pdf) i 2007 tar for seg ame­ri­kansk ung­doms (12–17 år) og unge voks­nes (18 til 30 år) nyhets­va­ner. Den­ne rap­por­ten vis­te at fjern­syn var det medi­et som ble mest brukt til å få med seg nyhe­ter, mens avis lå på bunn. Bruks­møns­te­ret er der­med, iføl­ge den­ne rap­por­ten, noe anner­le­des i USA sam­men­lik­net med Neder­land og Nor­ge, hvor aviser frem­de­les ser ut til å bli lest for­holds­vis flit­tig. I 2008 had­de hele 49 pro­sent av ung­dom i alde­ren 16–19 år lest en avis en gjen­nom­snitts­dag i Nor­ge, og det­te er et vel­dig høyt tall sam­men­lik­net med USA. 

ungdomsstatistikk_2

Rap­por­ten vis­te også at ung­dom bruk­te bety­de­lig mye mind­re tid på dag­li­ge nyhe­ter enn tid­li­ge­re, men den fast­slo sam­ti­dig at det har opp­stått nye bruks­mønst­re som må kart­leg­ges nær­me­re:

… news has its place, or no place, depen­ding on per­so­nal pre­fe­ren­ce. […] A per­son might read the new­spa­per for its pub­lic affairs cover­age, watch tele­vi­sion for its enter­tain­ment pro­grams, and use the Inter­net for gaming and soci­al inte­rac­tion, or any of a dozen other con­tent and medi­um com­bi­na­tions.

Ung­dom har gjer­ne uli­ke pre­fe­ran­ser knyt­tet til de for­skjel­li­ge medie­ne og det fin­nes en rek­ke uli­ke måter å kom­bi­ne­re det­te på, avhen­gig av inter­es­se og til­gang. Det å kun­ne dele nyhe­ter med ven­ner gjor­de dem også mer inter­es­san­te for ung­dom­me­ne, og had­de betyd­ning for hvor­dan de fikk med seg nyhe­ter. Blant annet rap­por­ter­te hele 28 pro­sent av ung­dom­me­ne i stu­di­en (12–17 år) at de had­de hørt om bestem­te nyhe­ter gjen­nom and­re.

Der­som man sam­men­lik­ner med and­re under­sø­kel­ser, har også de rap­por­tert om til­sva­ren­de funn. I ”A New Model for News” (pdf) fra The Associa­ted Press i 2008, blir det slått fast at det har opp­stått en bety­de­lig for­and­ring i hvor­dan ung­dom til­eg­ner seg infor­ma­sjon og nyhe­ter, og at kon­su­met fore­går på tvers av en rek­ke uli­ke platt­for­mer og res­sur­ser. Under­sø­kel­sen leg­ger sær­lig vekt på at ung­dom bru­ker inter­nett- og mobil­tek­no­lo­gi til å kom­mu­ni­se­re kon­ti­nu­er­lig med hver­and­re. Den­ne medie­bru­ken fører sam­ti­dig til en ny måte å opp­le­ve og å for­hol­de seg til nyhe­ter på. 

Tal­le­ne som i dag er til­gjen­ge­lig i Nor­ge har i stor grad målt inter­nett­bruk i for­hold til hvil­ke typer sider man søker seg mot. De tar der­med ikke hen­syn til det multi­me­dia­le eller sosia­le aspek­tet ved dis­se medie­ne, som også ser ut til å ha blitt vik­tig for hvor­dan ung­dom til­eg­ner seg infor­ma­sjon. Det er der­med godt mulig at nyhets­kon­su­met vil­le sett litt anner­le­des ut der­som målin­ge­ne også tok høy­de for de man­ge sosia­le platt­for­me­ne ung­dom i dag får til­gang på infor­ma­sjon fra. 

Nye måter å kommunisere på

Sam­fun­net i dag er pre­get av en sta­dig økt til­gang til uli­ke kil­der for infor­ma­sjon og nyhe­ter. I til­legg til tra­di­sjo­nel­le nyhets­me­di­er som avis, radio og fjern­syn har også inter­nett blitt en av vår tids mest popu­læ­re kil­der for å føl­ge med på hva som skjer i ver­den. Krys­nin­ger mel­lom dis­se medie­ne har også blitt mer og mer van­lig, og inter­ak­sjon med lese­ren gjen­nom sms, chat, eller dis­ku­sjons­fo­rum har skapt nye are­na­er og mulig­he­ter for å til­eg­ne seg infor­ma­sjon.

Det er liten tvil om at ung­doms infor­ma­sjons- og kom­mu­ni­ka­sjons­mønst­re har end­ret seg som føl­ge av økt til­gang på nye medi­er, da spe­si­elt inter­nett, og det­te har sann­syn­lig­vis også betyd­ning for hvor­dan ung­dom hol­der seg opp­da­tert på nyhe­ter.

De tal­le­ne som i dag er til­gjen­ge­li­ge med tan­ke på nors­ke ung­dom­mers nyhets­kon­sum er pre­get av varie­ren­de alders­grup­pe­rin­ger, noe som til tider gjør det vans­ke­lig å sam­men­lik­ne data­ene som fore­lig­ger. Hva som bør defi­ne­res som nyhe­ter er en annen utford­ring, og det­te varie­rer ofte avhen­gig av under­sø­kel­se­ne.

I til­legg har nyhets­kon­su­met stort sett blitt målt i for­hold til det å høre på nyhets­pro­gram på radio, se nyhets­sen­din­ger på fjern­syn eller lese nyhets­ar­tik­ler på papir eller nett. And­re infor­ma­sjons­kil­der og bruks­mønst­re som kan være rele­van­te for nors­ke ung­dom­mers nyhets­kon­sum, spe­si­elt kon­ti­nu­er­lig kom­mu­ni­ka­sjon gjen­nom inter­nett- eller mobil­tek­no­lo­gi, er dår­lig kart­lagt og det vil være nød­ven­dig med fle­re og mer omfat­ten­de under­sø­kel­ser for å få en mer full­sten­dig over­sikt over nors­ke ung­dom­mers nyhets­kon­sum.

Det er posi­tivt at nyhets­in­ter­es­sen blant ung­dom frem­de­les ser ut til å være til ste­de, men ned­gan­gen i kon­sum gjen­nom avis, fjern­syn og radio tyder også på at den tra­di­sjo­nel­le måten å pre­sen­te­re nyhe­ter på ikke leng­re hol­der mål med tan­ke på et ungt pub­li­kum. Det at nyhets­kon­su­met på inter­nett hel­ler ikke har veid opp for ned­gan­gen i de tra­di­sjo­nel­le nyhets­me­die­ne, tyder også på at ung­dom hel­ler ikke får møtt beho­ve­ne sine der.

Last ned datamateriale

Tal­le­ne brukt i figu­re­ne i artik­ke­len kan las­tes ned her: Open Office-for­mat (ods) | Micro­soft Excel (xls).

Referanser

Mei­jer, Ire­ne C. 2007, The Para­dox of Popu­larity, [online], All Aca­de­mic Rese­arch. Til­gjen­ge­lig fra: http://www.allacademic.com/meta/p_mla_apa_research_citation/
0/9/1/5/9/p91594_index.html [14.09.2009]
Joan Shoren­stein Cen­ter 2007, Young Peop­le and News, [online], Har­vard Uni­ver­sity. Til­gjen­ge­lig fra: http://www.hks.harvard.edu/presspol/research/carnegie-knight/young_people_and_news_2007.pdf [14.09.2009]
Sta­tis­tisk Sen­tral­byrå
Norsk Medie­baro­me­ter 1998, [online], Sta­tis­tisk Sen­tral­byrå. Til­gjen­ge­lig fra: http://www.ssb.no/medie/arkiv/sa31/ [14.09.2009]
Norsk Medie­baro­me­ter 2002, [online], Sta­tis­tisk Sen­tral­byrå. Til­gjen­ge­lig fra:
http://www.ssb.no/vis/07/02/30/medie/arkiv/sa57/art-2003–03-31–01.html [14.09.2009]
Norsk Medie­baro­me­ter 2008, [online], Sta­tis­tisk Sen­tral­byrå. Til­gjen­ge­lig fra:
http://www.ssb.no/medie/sa106/oversikt.html [14.09.2009]
The Associa­ted Press, 2008, A New Model for News, [online], Associa­ted Press. Til­gjen­ge­lig fra: http://www.ap.org/newmodel.pdf [14.09.2009]
TNS Gal­lup 2009, For­bru­ker & Media 2007/2008, Bestilt rap­port fra TNS Gal­lup.

Korrigert versjon

Fra redak­sjo­nen: Den førs­te ver­sjo­nen av den­ne artik­ke­len inne­holdt bekla­ge­lig­vis unøy­ak­tig­he­ter. Dis­se er ret­tet opp i den­ne ver­sjo­nen.

Artik­ke­len er også pub­li­sert i Medie­Nor­ges nyhets­brev.

TEMA

J

ournali
stikk

114 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen