En illustratørs bekjennelser

Det startet med et tilfeldig eksperiment. Nå har jeg rundet 100 forsideillustrasjoner i Vox Publica - på tide med en statusrapport fra tegnestuen.

Jeg har spurt meg selv man­ge gan­ger hva mine illust­ra­sjo­ner egent­lig er for noe — og vek­sel­vis kom­met frem til noen svar; avis­ka­ri­ka­tu­rer(?), gra­fis­ke illust­ra­sjo­ner, maga­sin­for­si­der, visu­el­le kom­men­ta­rer, artik­kel­vig­net­ter, omslag- og reklame­bil­der. Og alt­så det vi kal­ler hoved­saks­pla­ka­ter, for­side­il­lust­ra­sjo­ner i Vox Pub­li­ca. Ide­elt skal pla­ka­te­ne kon­kre­ti­se­re saken, gjø­re artik­le­ne mer inn­by­den­de og mar­ke­re vår sis­te hoved­sak. Og så vil jeg jo også gjer­ne si noe — ikke all­tid like lett.

Gjen­nom tre år med illust­ra­sjon har jeg arbei­det mye med å fin­ne en form som kan stå til et nett­ma­ga­sin. Jeg har tenkt at det visu­el­le uttryk­ket må spil­le på lag med medi­ets iboen­de kva­li­te­ter — at det ska­pes for ren digi­tal pub­li­se­ring, med de verk­tøy og mulig­he­ter som hører hjem­me innen­for «sjan­ge­ren».

illustrasjon - Håvard Legreid
I mai i år gikk vi over til ny design og jeg fikk fle­re pix­ler å leke meg på på for­si­den. Para­dok­salt nok har den økte plas­sen gjot meg enda mer foku­sert på å lage enk­le og tyde­li­ge illust­ra­sjo­ner, som her i pla­kat num­mer 100 (sep­tem­ber 2009).

Fjern støyen, finn melodien

Arbei­det med en illust­ra­sjon star­ter med artik­ke­len og over­skrif­ten. Jeg leser artik­ke­len og ser om den gir noen umid­del­ba­re asso­sia­sjo­ner. Ytrings­fri­het, demo­kra­ti og retts­stat står som VPs saks­uni­vers; alvor­li­ge og vik­ti­ge pro­ble­ma­tik­ker — og abs­trak­te ide­er. Men ide­er er også sym­bol­ster­ke og ful­le av visu­el­le refe­ran­ser — og det er de refe­ran­se­ne jeg leter etter. Wiki­pe­dia er en pus­le­spill­brik­ke, forsk­nin­gen en horn­bril­le, Putins Russ­land en spion og jour­na­lis­tik­ken penn og blokk. Det­te blir vik­ti­ge bestand­de­ler i de pla­ka­te­ne jeg lager.

Etter å ha lest saken og tyg­get på over­skrif­ten, må inn­tryk­ke­ne bero litt før jeg star­ter. Krea­ti­vi­tet er etter min mening pro­blem­løs­ning — og pro­blem­løs­ning hand­ler ofte om å få hjer­nen til å job­be med et pro­blem mens en dri­ver med noe annet. Jeg ten­ker på det som å skru på en fre­kvens (tema­et) og fil­tre­re ut støy­en (la under­be­visst­he­ten kver­ne) til du hører melo­di­en i bak­grun­nen. Visu­ali­se­ring er slik sett ikke ulikt analyse.

Fra remiks til håndlagde illustrasjoner

I utfor­min­gen av pla­ka­ten er jeg ofte inspi­rert av en tek­nikk eller et visu­elt uni­vers — og det­te kan være spring­bret­tet for hele illust­ra­sjo­nen. I star­ten bruk­te jeg mye tid på å søke i Crea­ti­ve Com­mons-lisen­sier­te bil­der på Flickr, og man­ge av illust­ra­sjo­ne­ne er mani­pu­la­sjo­ner av mate­ria­le fun­net der. Dess­ver­re var vår tid­li­ge pub­li­se­rings­løs­ning slik at man ikke kun­ne gi skik­ke­lig kredi­te­ring, og tra­gisk nok har bil­dere­fe­ran­se­ne mine etter­på gått tapt. Ari­zo­na-rain­mans pho­tos­hop-sati­re er vik­tig inspi­ra­sjon for man­ge av dis­se plakatene.

Nå lager jeg oftest hele illust­ra­sjo­nen selv, men det har vært strev­somt å lete etter et eget utrykk som har gjen­kjen­ne­lig­het og styr­ke over tid. Det kan­skje mest utslags­gi­ven­de for meg var å kjø­pe boken The Dai­ly Goril­la, som doku­men­te­rer høyde­punk­te­ne fra den neder­lands­ke avi­sen De Vol­ks­krants for­søk med å la gra­fis­ke desig­ne­re «kom­men­te­re» en sak over en hel side hver dag. Det­te var et land jeg mer kun­ne kjen­ne meg igjen i — langt fra avis­ka­ri­ka­tu­rens sati­ris­ke uni­vers, men med en tyde­lig­het og et menings­inn­hold som ofte mang­ler i maga­sin­ver­de­nen. Bok­om­slag, plate­cover, film­pla­ka­ter og tegne­se­ri­er er for­ma­ter og områ­der jeg er spe­si­elt opp­merk­som på.

Syv gode inspirasjonskilder:
fffffound
Infor­ma­tion is beautiful
The flickr Commons
Mot veg­gen
The video millitia
360 illu­sion
yay!everyday

Alle pla­ka­te­ne lager jeg i Pho­tos­hop, men tek­nik­ke­ne jeg bru­ker i utfor­min­gen varie­rer. Pla­ka­ten om gjen­bruk av data som jeg lag­de i for­ri­ge uke had­de for eksem­pel utangs­punkt i et gra­tis pro­gram for å kode-teg­ne figu­rer. Oftest lager jeg en blan­ding av teg­ning og foto­ma­ni­pu­la­sjon — jeg begyn­ner med å skis­se­re moti­vet på papir, skan­ner det, bear­bei­der teg­nin­gen digi­talt, kob­ler den sam­men med et pas­sen­de foto og leg­ger til teks­ten. Pho­tos­hop er et uhyg­ge­lig kraf­tig verk­tøy og har så man­ge mulig­he­ter at det blir vans­ke­lig å si noe gene­relt. Min favo­ritt i Pho­tos­hops verk­tøy­kas­se er penne­verk­tøy­et. Penne­verk­tøy­et er et rent digi­talt verk­tøy som gjør lin­jer, kur­ver og punk­ter til mate­ma­tikk slik at resul­ta­tet er uav­hen­gig av opp­løs­ning og male­ris­ke effek­ter. En figur teg­net med penne­verk­tøy­et kal­les en vek­tor og kan repro­du­se­res i ori­gi­nal kva­li­tet uan­sett størrelse.

Noen høydepunkter

Min redak­tør skri­ver gjer­ne under på at jeg pro­du­se­rer best under press — selv vil jeg ikke inn­røm­me at stress er en god krea­tiv kata­ly­sa­tor, men kon­ti­nu­er­lig pro­duk­sjon og kla­re ram­mer gjør at en utvik­ler seg og blir bed­re. På man­ge måter fun­ge­rer Vox Pub­li­cas hoved­saks­ar­kiv som en visu­ell utvik­lings­logg for meg. Fra pla­kat til pla­kat kan jeg for eksem­pel se når jeg ble nys­gjer­rig på en stil, og når jeg behers­ket et verk­tøy i Pho­tos­hop, eller når jeg begyn­te å teg­ne med én spe­si­fikk tusj. Vide­re i den­ne artik­ke­len vil jeg hen­te frem noen av mine egne favo­rit­ter fra arki­vet og gi en kort kom­men­tar til hver plakat.

illustrasjon - Håvard Legreid
Det­te var min fjer­de illust­ra­sjon for Vox Pub­li­ca (desem­ber 2006) og var førs­te gang jeg føl­te at jeg var inne på noe litt nytt og ori­gi­nalt. Bil­det av plas­sen og man­nen på fly­er­ne er hen­tet fra Flickr, men refe­ran­se­ne til ori­gi­na­le­ne er dess­ver­re tapt og på tross av iher­di­ge for­søk har jeg ikke lyk­tes i å fin­ne dem på nytt.

illustrasjon - Håvard Legreid
Her er en karak­ter jeg lag­de for en serie med artik­ler om ytrings­fri­he­tens kår i Putins Russ­land (okto­ber 2007). Karak­te­ren er omar­bei­det fra en enkel stre­et­art på en vegg. Jeg syns «spio­nen» gir en asso­sia­sjon til KGB-tidens Russ­land; her hol­der han fore­les­ning om den far­li­ge ytrings­fri­he­ten (per­son­lig­gjort av jour­na­lis­ten Anna Politkovskaja).

illustrasjon - Håvard Legreid
En mer ren foto­gra­fisk illust­ra­sjon. Sen­som­mer­en 2008 lag­de jeg vel­dig man­ge pla­ka­ter til tema­et Wiki­pe­dia og fors­ker­ne; den­ne skul­le akkom­pag­ne­re en artik­kel av en bio­log — og den stak­kars fiku­sen min måt­te unn­gjel­de for sak[s]en.

illustrasjon - Håvard Legreid
En meget vel­skre­vet og inspi­re­ren­de artik­kel (okto­ber 2008) som før­te meg til­ba­ke på et spor jeg først var inn­om med «spio­nen» til Putin; kom­bi­na­sjo­nen av vektorgrafikk/tegning og foto. Jeg så for meg at den grå diplo-byrå­kra­ten er bun­det av de nors­ke inter­es­se­ne, sym­bo­li­sert ved flag­gets far­ger på munn­kur­ven, ansik­tet og slip­set, og blir et para­dok­salt hin­der for man­ge ver­di­er vi ellers støt­ter opp om.

illustrasjon - Håvard Legreid
En venn av meg insis­ter­te i en dis­ku­sjon på at alt­for få kunst­ne­re behers­ker det klas­sis­ke hånd­ver­ket; ekte kunst­ne­re må kun­ne teg­ne en hånd, sa han. Litt ube­visst og litt på trass har hen­der blitt et til­bake­ven­den­de tema i mine pla­ka­ter; her med jour­na­lis­tik­kens penn og kraft til å bry­te len­ker (mars 2009).

illustrasjon - Håvard Legreid
Våre blog­ge­re leve­rer sta­dig suve­ren kva­li­tet, og når mulig­he­ten til å illust­re­re Jens Kjeld­sens inn­legg (august 2009) om (Super-)Siv Jen­sens valg­vi­deo kom la jeg inn litt eks­tra kref­ter. Moti­vet er inspi­rert av tegne­se­ri­en «Who kil­led retro­girl», alt er teg­net for hånd før skan­ning, vek­to­ri­se­ring og bearbeiding.

illustrasjon - Håvard Legreid
Pla­ka­ten er vel­dig fersk (okto­ber 2009) og er på man­ge måter et høyde­punkt i for­hold til å fin­ne en gjen­kjen­ne­lig per­son­lig stil. For­nøy­el­ses­par­ken og tygge­gum­mi­en — den sta­di­ge under­hold­nin­gen som omgir oss kver­ner i hode­ne på de unge, og jeg lurer litt på hvor­dan man får tid til alt sammen.

Utvik­lin­gen av Vox Pub­li­cas visu­el­le utrykk er langt fra over. Nett­avi­ser og -maga­si­ner har i man­ge år vært ble­ke digi­ta­le kopi­er av sine papir­fed­re. Det er intet galt med å byg­ge på for­ti­dens meto­der og lær­dom, men tiden for inn­fød­te for­mer er her — både visu­elt og jour­na­lis­tisk. Med net­tets sta­dig skif­ten­de tren­der og til­gang på nye tek­nik­ker er det all­tid fare for å mis­te mate­ri­en av syne, men på sam­me måte som Vox Pub­li­cas jour­na­lis­tis­ke bidrag hol­der stø­dig kurs, vil jeg fort­set­te min eks­pe­ri­men­te­ring mot nye digi­ta­le uttrykksformer. 

TEMA

V

ox Publ
ica

32 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

4 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. Jeg tror du er inne på noe vel­dig vik­tig ifor­hold til nett­avi­ser. Gra­fisk design er noe de kan sco­re utro­lig man­ge poeng ved å bli bed­re på. VG og DB er utro­lig kje­de­li­ge nå — hva med å anset­te en dyk­tig desig­ner for å gi leser­ne et lite «wow» en gang iblant?

    Jeg had­de for­stått mot­ar­gu­men­ter hvis nett­avi­se­ne had­de vært såpass stil­re­ne og tid­løse som nytimes.com eller lig­nen­de, men de prø­ver jo.…men bare litt.

  2. Helt enig Ole. Det er lite spen­stig å se på nett i Nor­ge, men fle­re uten­lands­ke er svært gode — the new yor­ker har for eksem­pel fun­net svært gode løs­nin­ger for sine illust­ra­tø­rer. Og desig­nen er jo helt upå­kla­ge­lig. Av nors­ke på papir syns jeg ny tid har glim­tet til med endel gode forsider.

  3. […] mel­lom tek­no­lo­gi og ytrings­fri­het på en kjempe­spen­nen­de måte. Tema­ene spen­ner fra illust­ra­sjon, pro­gram­me­ring som jour­na­lis­tikk til debatt om mediefinansiering.Her har man klart å ska­pe et […]

  4. […] mel­lom tek­no­lo­gi og ytrings­fri­het på en kjempe­spen­nen­de måte. Tema­ene spen­ner fra illust­ra­sjon, pro­gram­me­ring som jour­na­lis­tikk til debatt om medie­fi­nan­sie­ring. Her har man klart å ska­pe et […]

til toppen