Journalist med medier og internett som spesialfelt. Redaktør i Vox Publica.
Statens kartverk overrasker: Fra 1. desember åpnes tilgangen til de ettertraktede digitale kartene – men ikke til dataene bak.
Ønsket om fri, eller i hvert fall rimeligere, tilgang til Statens kartverks data har vært sterkt i brede miljøer i flere år. Kartverket produserer kart av høyere kvalitet enn de tilgjengelige alternativene, som Google Maps. I dag melder Kartverket at de åpner tilgangen til sine digitale karttjenester fra 1. desember.
Selve kartdataene blir imidlertid ikke frigitt nå, forteller informasjonssjef Åge Hadler i Statens kartverk. I første omgang vil man bare gi tilgang til visningstjenestene.
— Vi snakker ikke om vektordataene nå. De er lite interessante for folk flest, for du må ha kompetanse og GIS-verktøy for å kunne behandle disse. Det er det stort sett de profesjonelle kartfirmaene som sitter på. Folk flest kan ikke håndtere disse dataene, sier Hadler.
Kartverket oppfordrer interesserte til å være kreative: “Bruk kartene våre til å utvikle nye spennende tilleggstjenester,” står det på nettsidene. Men mange interesserte stoppet umiddelbart opp ved det første vilkåret for bruk, der det heter at tilgangen gjelder for “personlig bruk” av tjenester for visning av kartbilder. Hva kvalifiserer som “personlig bruk”? Jeg ba seksjonsleder for distribusjonsenheten i Kartverket Erland Røed oppklare dette.
— Vi prøver nå å henvende oss til allmennheten, og har brukt uttrykket “personlig bruk” fordi dette ikke skal danne grunnlag for en kommersiell butikk. Men dette er fryktelig vanskelige spørsmål, fordi kommersiell bruk ikke er definert og det er mange gråsoner, sier Røed.
Kartverket tenker at “personlig bruk” skal dekke brukere som privatpersoner, små organisasjoner og foreninger, aktører med små nettsteder.
— Vi prøver oss fram, vi har ingen erfaring med dette. Vi tar nå en liten sjanse, og så ser vi hva som skjer. Og vi har åpnet for en retrett, selv om det sikkert er veldig vanskelig! Vi vil kunne skru litt på tilgangsmekanismen vår, men vi har ikke en horde av nettpoliti som skal ut og sjekke hvordan dette anvendes nå, sier Røed.
Han viser til offentlighetsloven: Når informasjonen frigis, må den også frigis for alle. Men Kartverket har adgang til å begrense bruk som påfører dem ekstra kostnader i form av for eksempel mer serverkapasitet. Derfor har de i første omgang lagt inn tekniske begrensninger som skal hindre maskinell utnyttelse og nedlasting. Når det gjelder de såkalte cache-tjenestene er begrensningen på 10.000 kartbilder per døgn.
Røed bekrefter at en kommersiell aktør som en nettavis ikke faller inn under “personlig bruk”. Han mener at begrensningene gjør at tjenesten ikke vil være så attraktiv for disse brukerne.
På spørsmål om Kartverket vil begynne med rimeligere priser til kommersielle aktører, viser Røed til endringene som er i vente når det gjelder organiseringen av salget av kartdata. I dag har det statlige selskapet Norsk Eiendomsinformasjon (NE) enerett på dette salget, men denne eneretten er i ferd med å avvikles. Kartverket har ikke foreløpig laget en løsning for hvordan de vil organisere dette videre.
— Vi har ikke innrettet oss nå for å begynne en kommersiell drift rundt dette. Det er et vakuum nå, NE får operere til vi kommer opp med et apparat, sier Røed.
Løsningen vil imidlertid ikke bli “rendyrket kommersiell”, som Røed uttrykker det. Snarere vil man lage en modell der en kommersiell bruker må dekke noen av kostnadene det offentlige påføres ved eksempelvis innkjøp av servere for å håndtere utleveringen av data.
Statens kartverk disponerer også viktige og etterspurte datakilder som GAB-registeret og stedsnavnregisteret. Kartverket forvalter stedsnavnregisteret på vegne av Kulturdepartementet, som ønsker at det skal gjøres tilgjengelig gratis. — Der dreier det seg vel egentlig om å få til noe teknisk rundt et frislipp, sier Røed.
GAB-registeret er annerledes; der åpner reglene for at staten kan ta gebyr. Åpning av dette registeret er ikke noe som vurderes nå.
Kartverket har arbeidet med prosjektet om åpne digitale tjenester et halvt års tid, opplyser informasjonssjef Hadler. Blant annet har man avklart rettighetsspørsmål med samarbeidspartnere — kommuner, Vegvesenet og andre. Kartverkets data produseres i samarbeidsprosjektene Norge digitalt og Geovekst.
Kartverksjef Anne Cahtrine Frøstrup viser til ønske om mer åpenhet som begrunnelse for initiativet:
Vi har det beste og ferskeste kartgrunnlaget i Norge og nå deler vi dette med alle. Dette viser at Kartverket er synlig til nytte for samfunnet og er helt i tråd med offentlig politikk om mer åpenhet.
Se også mer om nyheten hos VG Nett og NRK Beta.
Pål Kristensen fra Kartverket tvitrer om saken. Søkeord på Twitter: #kartverket. Du kan også prøve #altut.
OPPDATERING: Kartverket har lagt ut en egen nettside hvor de ber om tilbakemeldinger på initiativet.
“Folk flest kan ikke håndtere disse dataene”. Dette er nedlatende og helt feil. Selvfølgelig er det mange som kan bruke dataene! Jeg har selv GIS-utdannelse og kjenner en hel drøss andre som også har det, selv om jeg bare har vært på ett lærested og èn arbeidsplass. Det er jo heller ikke bare nordmenn som kan bruke kart over Norge.
Dessuten vil jo det å frigjøre dataene nettopp øke kunnskap og kompetanse om slike data. Jeg husker hvor vanskelig det var å få tak i de dataene jeg ville ha da jeg var student. Endte ofte opp med å bruke data om områder utenlands.
Og at folk ikke har programvare? Tøv, tull og tøys igjen! Det finnes mange gratis-programmer for kartdatabehandling.
Noe av Statens Kartverk sine data er mulig å laste ned via Skog og landskap, bare for å ha sagt det: http://www.skogoglandskap.no/temaer/Nedlasting_av_kart
Erlend Kvinnesland sier: Helt enig Eva!
Å sette opp en romlig database med kartserver på toppen, er noe de fleste kan lære seg på en dag, dersom de ønsker.
Og når det gjelder GIS-verktøy, som Hadler mener bare de profesjonelle kartfirmaene sitter på så kan jeg begynne å ramse opp:
PostGIS, Mapserver, Geoserver, OpenLayers, MapFish, GeoExt, deegree, uDig, GRASS, Mapbender, Quantum GIS. – Dette er alt open source.
Det jeg vil vite, er hvorfor statens kartverk er så redde for kommersiell bruk. Forsøker de å beskytte forretningsmodellen sin? I såfall lurer jeg på hvorfor en forvaltningsbedrift under Miljøverndepartementet trenger en forretningsmodell..
@Arne: I hvilken grad statkart har feilaktige navn på steder i Norge har jeg ikke peiling på, men vi får anta at de navnene de har er dokumentert. Kanskje kan denne informasjonen også deles på sikt?
I den grad statkart sitter på stedsnavn som ikke lenger er i bruk vil deling kunne hjelpe til med å oppdatere denne dataen? Se f.eks. hva som skjedde med postnummerregisteret i sommer: http://nrkbeta.no/2009/07/22/postnummer-dugna/
Videre er det alltid litt vanskelig med stedsnavn, språk og dialekter, men se hvordan datasettene til Bolstad (som samlet postnummer) inneholder stedsnavn på kvensk, slik kan det jo gjøres med dialekter og utdaterte stedsnavn også.
@Eva Kittelsen: Jeg reagerte også på “Folk flest kan ikke håndtere disse dataene”, men like under kommer “Vi prøver oss fram, vi har ingen erfaring med dette”. Jeg anser den siste til å veie opp for den første. Det viktige er at det skjer noe, et skritt av gangen. De kommenterer også selv at de ønsker innspill om nettopp slike ting: http://www.statkart.no/Positive+reaksjoner.d25-SwJjI1s.ips
@Erlend Kvinnesland: Godt poeng.
Slik jeg oppfatter dette (kommende) slippet av data, så er det snakk om visninger i et begrenset omfang. Vi kommer å ha muligheten til å legge kartdata fra statkart oppå andre andre GIS, og med det få mer presis visning i f.eks. google maps på steder der googles kart ikke strekker til, med forutsetningen at den som lager løsningen har kunnskap nok til å legge inn statkart som kilde i koden sin.
Men: dette ekskluderer alle små lag og foreninger som ikke koder selv, men som benytter seg av embedd-kode fra f.eks. google. For google og andre kommersielle krefter får ikke være med på leken.
I praksis får vi bedre digitale kart for enkeltpersoner med teknologikunnskap? Det er synd om det skulle være resultatet.
Videre er det all metadata. Det kan se ut som alt som beskrives i kartet ikke vil kunne hentes ut. Ved å hente et kartutsnitt kunne vi ha håpt å hente ut beskrivelser av hva kartet inneholder (stedsnavn, elver/innsjøer/terrengtype, ulikt regulerte bygninger, skoler/kirker/kraftverk/osv). Dette er data det burde være mulig å hente ut sammen med selve kartvisningen, men som det ikke ser ut til at blir tilgjengeliggjort.
En av de sentrale begrensningene er “personlig bruk”. Det er flere slike litt usikre moment i vilkårene.
At kommersielle aktører holdes utenfor dette er litt synd, for da forsvinner den potensielle verdiskapningen dette kunne ha bidratt til. Vi er bare i begynnelsen av utviklingen av lokasjonsbaserte tjenester, som stadig blir bedre, men det må skikkelige kartløsninger til.
Ved å se på f.eks. Håkon Wium Lies bidrag i debatten om offentlig data i NRKs FBI og her i bloggen fikk jeg inntrykk av at statkart skulle være sistemann ut på dette området. Nå viser det seg at det ikke er tilfelle. Så selv om det ikke akkurat er snakk om at statkart “deler ut arvesølvet”, slik som VG valgt å formulere det, så viser det vilje til å bevege seg i riktig retning.
Så: dette er et viktig første skritt for statkart som fortjener kudos for. De fortjener også skryt for holdningen til tilbakemeldingene de har fått. I dag formulere de f.eks. at “Med gode innspill fra dere vil tjenesten bli bedre“.
La oss sørge for at de får den tilbakemeldingen de etterspør, og tro at de lever opp til sine ord.
Robotman sier: Nå kan jeg vel kalles “en middelaldrende mann” og husker som ung at det kom brev med kart over gården hvor alle navn skulle skrives på og sendes inn. Gammel og unge var med på dette og hver liten jordlapp ble tatt med. Det er helt klart at dette er grunnlaget som benyttes av Kartverket for navn. Av samme grunn blir det forskjellig uttale og stavelse benyttet. Her jeg bor går det ett markert skille i dialekten mellom vår bygd og del lille grenda 4 km lengre sør. Jeg tror faktisk at det er riktig å benytte disse variasjonene for å gjøre det mest riktig.
Denne innsamlingen av data er noe som ble gjort på dugnad en gang på 70 tallet. At Kartverket frigjør disse dataene er en selvfølge, det meste arbeidet ble jo gjort på dugnad, akkurat som mange av de kart tjenestene vi i dag finner på nettet som Open Street Map. Det skulle derfor bare mangle at ikke kartverket frigjør alle dataene vi har vært med på å samle inn på dugnad.
Andreas sier: @Eirik Godt beskrevet. Det vil nok bli litt å prøve seg frem og se hvordan det går med frislippet av karttjenester. Teknologien er der også for å “slippe” enda mer data fri, men et viktig aspekt er å kunne tilby kvalitet i det som leveres slik at tjenestene føles som stabile og raske etc. Tror det neste året blir spennende.
Det med tegnforklaring er ikke dumt, det burde kunne lages en tilleggstjeneste som beskrev dette. For folk som ikke har så god IT-kunnskap kan det jo nå være mulig å lettere komme i kontakt med folk via nettet som kan lage løsninger som Statens Kartverk ønsker at karttjenestene skal brukes til.
@Robotman Disse stedsnavnene som du beskriver ble lagt inn i noe som kalles Økonomisk Kartverk som på den tiden dekket mesteparten av det norske fastlandet. Kartene fra den tiden brukes nå for å få lagt inn alle stedsnavn som er registrert i disse inn i et sentralt register. Kan hende det blir mer tilgjengelig etterhvert. Les mer her:
http://www.statkart.no/nor/Land/Fagomrader/Stedsnavn/Sentralt_stadnamnregister_SSR/
Det er bare så inderlig fortvilet at Statens Kartverk har nær sagt gjennomgående feilaktige navn på steder rundt det ganske land. Til dømes finnes det på kart over en og samme dal, benevnelsen `setra`´sætri´ ´seteren´ ´sætra´ ´setre´.