NRK og sitatretten

I Mauseth-saken opptrer NRK både som forkjemper for liberal åndsverklov og som opphavsrettsinnehaver.

Bor­gar­ting lag­manns­rett har slått fast at NRKs vis­ning av fiske­sex-sce­ne­ne med «fron­talt nak­ne» Gørild Mau­seth fra fil­men Brent av frost fal­ler inn under den såkal­te sitat­ret­ten i ånds­verk­lo­ven. NRKs bruk av klip­pet er iføl­ge dom­men ikke i strid med norsk lov. Selv om saken nå skal behand­les vide­re i Høy­este­rett og dom­men føl­ge­lig ikke er retts­kraf­tig, gir den en vik­tig avkla­ring av sitat­ret­tens inn­hold. Dom­men inne­bæ­rer også en poten­si­ell styr­king av sitat­ret­ten. I norsk ånds­verk­lov er sitat­ret­ten en sen­tral regel, for­di at den ved å begren­se opp­havs­man­nens ene­rett til eget verk skal leg­ge til ret­te for all­menn dis­ku­sjons­fri­het og ytrings­fri­het. Der­for er en avkla­ring og styr­king av sitat­ret­ten vik­tig. Hvis også Høy­este­rett gir NRK med­hold i saken inne­bæ­rer det en svek­kel­se av ene­ret­ten og en styr­king av ytringsfriheten.

NRK gjør seg i den­ne saken til en tals­mann for en vid tolk­ning av sitat­ret­ten. En vide­re tolk­ning av sitat­ret­ten inne­bæ­rer at ret­tig­hets­ha­ve­re, i det­te til­fel­let Gørild Mau­seth, må aksep­te­re at and­re medie­pro­du­sen­ter kan låne fra deres ånds­verk. Sam­ti­dig står NRKs tolk­ning av sitat­ret­ten i skarp kon­trast til den tolk­nin­gen de leg­ger til grunn for sin egen arkiv­po­li­tikk. Til Dag­bla­det sier NRK-advo­kat Jon Wes­sel-Aas at: «Det­te er en vik­tig sak for NRK, og for nors­ke medi­er gene­relt. Hele poen­get med den frie sitat­ret­ten er jo at hva som skal site­res ikke kan bestem­mes av ret­tig­hets­ha­ver­ne selv» (Dag­bla­det, 16.09.2009). NRKs libe­ra­le hold­ning til sitat­rett ser imid­ler­tid ikke ut til å strek­ke seg like langt når and­re øns­ker å site­re fra NRK-pro­du­sert materiale. 

NRKs dobbeltrolle

Stats­ka­na­len er selv en gigan­tisk ret­tig­hets­ha­ver i norsk måle­stokk. NRK for­val­ter Nor­ges størs­te audio­vi­su­el­le arkiv — et arkiv som NRK har opp­ar­bei­det seg som føl­ge av over 70 års lisens­fi­nan­siert kring­kas­tings­mono­pol. NRKs arkiv utgjør slik sett en rik og ofte nød­ven­dig kil­de for eksem­pel for doku­men­tar­film­ska­pe­re som på uli­ke måter øns­ker å få frem sam­funns­kri­tis­ke, his­to­ris­ke eller medie­kri­tis­ke poeng i fil­me­ne sine. Å lage en doku­men­tar­film om kul­tu­rel­le eller poli­tis­ke for­hold på 1960-tal­let, blir for eksem­pel svært vans­ke­lig uten til­gang på mate­ria­le som lyd- eller bil­de­klipp som NRK har ret­tig­he­te­ne til. 

I en stu­die vi har gjort av nors­ke doku­men­tar­film­ska­pe­re og deres for­hold til opp­havs­rett, kom­mer det fram mye frust­ra­sjon over NRKs arkiv­po­li­tikk. Dels er det kom­pli­sert og tid­kre­ven­de å fin­ne fram til de rik­ti­ge klip­pe­ne, dels opp­fat­tes pri­sen for arkiv­ma­te­ria­let som uri­me­lig høy — sett i lys både av små bud­sjet­ter og av det NRK til­byr film­ska­per­ne for sende­ret­tig­he­ter. Påbe­ro­pel­se av sitat­ret­ten blir avvist av NRK. Veder­lags­fri gjen­bruk, slik NRK med hjem­mel i sitat­ret­ten selv har gjort med utdra­get fra Brent av frost, er uak­tu­elt. Sum­men av det­te er at uav­hen­gi­ge film­ska­pe­re unn­går å lage fil­mer med stoff fra NRK. Det kan være et demo­kra­tisk problem. 

Et demokratisk problem

Et hoved­funn i vår under­sø­kel­se er at sto­re utgif­ter til arkiv­ma­te­ria­le inne­bæ­rer en vesent­lig begrens­ning på doku­men­tar­film­ska­pe­res krea­ti­ve fri­het. I stu­di­en kom­mer det frem at høye pri­ser (sær­lig på musikk­ret­tig­he­ter) og mang­len­de til­la­tel­se fra ret­tig­hets­ha­ver, gjør at film­ska­per­ne ofte må ty til nød­løs­nin­ger. En annen kon­se­kvens er at film­pro­sjekt blir skrin­lagt. His­to­ri­er som er poten­si­elt vik­ti­ge for den nors­ke offent­lig­he­ten blir ald­ri for­talt. Det opp­står en type selv­sen­sur i doku­men­tar­film­bran­sjen med hen­syn til hvil­ke his­to­ri­er man vel­ger — eller har råd til — å for­tel­le. Det er et demo­kra­tisk problem. 

NRKs arkiv­po­li­tikk er av stor kul­tur­po­li­tisk vik­tig­het. I til­legg til beva­ring og res­tau­re­ring, er til­gjenge­lig­gjø­ring for all­menn­he­ten og for uli­ke typer krea­tiv gjen­bruk sen­tra­le mål. Arki­vet er byg­get opp av lisens­pen­ger og er slik sett et fel­les gode som skal for­val­tes slik at det tje­ner offent­lig­he­tens inter­es­ser. I det­te per­spek­ti­vet bør ikke NRKs arkiv­po­li­tikk vir­ke begren­sen­de for doku­men­tar­film­sjan­ge­rens poten­si­al til å fun­ge­re som en kri­tisk stem­me i offent­lig­he­ten. Selv om NRK åpen­bart har blitt bed­re til å utnyt­te sitt arkiv i egen pro­gram­ska­ping de sis­te åre­ne, og slik styr­ker sin rol­le som kul­tur­for­mid­ler, må det utfor­mes en poli­tikk som sik­rer at fle­re aktø­rer kan utnyt­te det­te vik­ti­ge kul­tur­his­to­ris­ke mate­ria­let. Det er ikke i offent­lig­he­tens inter­es­se at NRK i prin­sip­pet får mono­pol på å utnyt­te eget arkiv. 

I en hørings­ut­ta­lel­se til Kul­tur- og kirke­de­par­te­men­tet ret­ter også TV 2 skarp kri­tikk mot NRKs arkiv­po­li­tikk, hvor de påpe­ker at NRKs lisens­fi­nan­sier­te arki­ver bør anses som «sam­funns­mes­sig fel­les­eie» og for­val­tes der­et­ter. Vide­re påpe­ker TV 2 at NRKs mono­pol på det­te arkiv­ma­te­ria­let gir NRK ufor­holds­mes­sig sto­re konkurransefortrinn.

Den viktige, men uklare sitatretten

I et inter­na­sjo­nalt kul­tur­land­skap hvor sta­dig stør­re områ­der blir under­lagt opp­havs­retts­lig kon­troll og kom­mer­si­ell utnyt­tel­se, er sitat­ret­ten av stor vik­tig­het. I lag­manns­ret­tens dom slås det også fast at «Hoved­be­grun­nel­sen for sitat­ret­ten er hen­sy­net til å sik­re den almin­ne­li­ge dis­ku­sjons­fri­het, hva enten det drei­er seg om poli­tikk, kul­tur eller and­re tema­er.» (Lag­manns­ret­tens dom s.8). Sam­ti­dig har sitat­ret­tens gren­ser vært uklart defi­nert og gjen­stand for stor usik­ker­het. Før NRK vs. Mau­seth-saken er det liten norsk retts­prak­sis på området. 

Et av fun­ne­ne i vår under­sø­kel­se er at doku­men­tar­film­ska­pe­re unn­la­ter å påbe­ro­pe seg sitat­ret­ten på grunn av den­ne usik­ker­he­ten. Det er grunn til å tro at usik­ker­he­ten som hers­ker på det­te områ­det, er med på å begren­se rom­met for ytrings­fri­het ster­ke­re enn de gren­se­ne jus­sen egent­lig set­ter. I USA, hvor brudd på opp­havs­ret­ten kan med­føre sto­re erstat­nin­ger, snak­ker medie­fors­ke­re og juris­ter om en «kla­re­rings­kul­tur» pre­get av frykt for søks­mål fra opp­havs­retts­in­du­stri­en. Det er et kli­ma som frem­mer selv­sen­sur i film­bran­sjen, og hem­mer kri­tikk og offent­lig debatt. En styr­king av sitat­ret­ten kan være et virke­mid­del til å unn­gå at opp­havs­ret­tens vik­ti­ge prin­sipp om ene­rett går på bekost­ning av vårt ideal om ytringsfrihet. 

Nett­opp der­for er lag­manns­ret­tens dom vik­tig — den slår tyde­lig fast at NRKs site­ring fra Brent av frost fal­ler inn under sitat­ret­ten og inne­bæ­rer slik sett en vik­tig avkla­ring av sitat­ret­tens gren­ser. I dom­men slås det også fast at NRKs rett til å site­re i den­ne sam­men­hen­gen vei­er tyng­re enn Gørild Mau­seths rett til kon­troll over eget bil­de. Det­te inne­bæ­rer en vik­tig styr­king av sitatretten.

Hva nå, NRK?

NRK skal ha hon­nør for å kjø­re en prin­si­pi­elt så vik­tig sak for dom­sto­le­ne. Sam­ti­dig vil dom­men måt­te få kon­se­kven­ser for NRKs for­valt­ning av egne ret­tig­he­ter. Det er sig­na­ler som tyder på at det­te er noe man også er seg bevisst inn­ad i NRK. Da advo­kat Jon Wes­sel-Aas kom­men­ter­te lag­manns­ret­tens dom, uttal­te han:

Det­te inne­bæ­rer at res­ten av ver­den også har sitat­rett i for­hold til NRK. For oss er ytrings- og infor­ma­sjons­fri­he­ten på det­te områ­det vik­ti­ge­re enn å beskyt­te opphavsrettsinteresser.

I kraft av sin egen­ar­te­de og helt sen­tra­le posi­sjon i det nors­ke kul­tur- og medie­land­ska­pet, er det grunn til å tro at NRKs hold­ning til sitat­ret­ten vil bli ret­nings­gi­ven­de for frem­ti­dig prak­sis. Hva blir nes­te trekk, NRK?

TEMA

N

RK

64 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen