Offentlige data i Norge: ti forslag

Rapport om offentlige datakilder i Norge er klar.

Kart­leg­gin­gen av offentlig sek­tors datak­ilder i Norge har pågått i peri­o­den august til desem­ber 2009. Vi (det er Gudrun T. Grene, Line T. Reiersen og under­teg­nede) har forsøkt å besvare to hovedspørsmål:

  • Hvilke datak­ilder for­val­ter offentlige virksomheter?
  • Hva hin­dr­er at mer av disse dataene gjøres tilgjen­gelig for viderebruk?

På denne bloggen har vi rap­portert under­veis om foreløpige resul­tater og videre­brakt nyheter om temaet fra inn- og utland. Nå fore­lig­ger rap­porten, som du kan laste ned i sin hel­het i pdf-for­mat her. (OBS stor fil, 14 MB. Pub­lis­ert under CC-lisens “Navn­givelse 3.0 Norge” — se nederst). 

Rap­porten run­des av med noen forslag til tiltak som vi tror kan bidra til økt opp­merk­somhet om og fri­givelse av datak­ilder i norsk offentlig sektor.

Utgangspunk­tet må være et enkelt defin­ert mål: Flere offentlige datak­ilder må frigis for videre­bruk. Og dette må selvsagt gjøres på en måte som ikke truer personvernet.

Ini­tia­tivet lig­ger først og fremst i offentlig sek­tor, og spe­sielt hos Forny­ings- og admin­is­trasjons­de­parte­mentet (FAD). Kart­leg­gin­gen har vist at kom­petansen og inter­essen for åpne data er ujevnt fordelt på fag- og for­valt­ningsnivåer, og det er mange virk­somheter som lig­ger langt framme og kan bidra med avgjørende erfaringer som vil komme godt med når et slikt mål skal virkeliggjøres.

Tiltak­ene vi fores­lår knyt­ter seg til kunnskap og kom­petanse, regler og ram­mev­erk, insen­tiv­er og virkemidler.

  • Opprett et norsk data.gov: Dette bør defineres som et hastepros­jekt. Erfarin­gene fra spe­sielt USA vis­er at en por­tal der datak­ilder fra alle del­er av offentlig sek­tor pre­sen­teres under ett, er et effek­tivt tiltak for å fokusere og øke opp­merk­somheten om ver­di­en av offentlig sek­tors data. En raskt arbei­dende pros­jek­t­gruppe burde kunne få opp et slikt nettst­ed i løpet av kort tid (i hvert fall innen første halvår 2010). Den amerikanske og den kom­mende britiske por­tal­en kan tas som utgangspunkt og de foreløpige erfarin­gene der­fra stud­eres for å se om det er behov for spe­si­fikt norske jus­teringer. Selvsagt bør man også bygge på erfarin­gene til de norske virk­somhetene som har gjort et arbeid på fel­tet allerede, som SFT, SSB og Avi­nor.
  • Opp­muntre til regionale og lokale datak­ilde­sam­linger: Kom­muner og fylkeskom­muner bør i samar­beid med KS, FAD og andre lage enkle maler for lokale og regionale sam­linger av datak­ilder. Spe­sielt større byer, men også min­dre kom­muner har data som vil være av stor ver­di for innbyg­gere, næringsliv og medi­er å få til­gang til (her kan man også trekke på erfarin­gene til regionale dat­a­por­taler som San Fran­cis­cos og Lon­dons).
  • Defin­er prin­sip­per og lisenser: Det er stor vari­asjon i hvor­dan data gjøres tilgjen­gelig for videre­bruk (ulike for­mater osv.) og hvilke betingelser som knyttes til dataene (fra fri videre­bruk til kun ikke-kom­mer­siell m.fl). FAD bør definere et sett klare prin­sip­per for offentlig sek­tors data. Her kan man la seg inspirere av den britiske reg­jerin­gens liste. Prin­sip­pene bør inneholde en defin­isjon av hva slags lisenser dataset­tene skal utstyres med. I dag brukes alt­for mye ener­gi på å finne ut om og hvor­dan data kan videre­brukes. Et enhetlig regelverk vil være et av de vik­tig­ste enkelttiltakene.
  • Gi per­son­ver­net spe­sial­be­han­dling: Både i virk­somheter i offentlig sek­tor og i befolknin­gen er det bekym­ring for at per­son­ver­net kan svekkes der­som mer offentlige data frigis. I prin­sip­pene for fri­givelse av offentlige data bør spørsmålet om sikker­het for per­son­da­ta gis inngående behan­dling, slik at virk­somhetene har klare kri­terier å forholde seg til når de skal vur­dere fri­givelse av datakilder.
  • Gjør data-fri­givelse til kvalitet­skri­teri­um: Den årlige kvalitetsvur­derin­gen av offentlig sek­tors nettst­ed­er tiltrekker seg mye opp­merk­somhet. Det er gjevt å komme høyt opp her og virk­somhetene set­ter av ressurs­er for å forbedre seg. I 2010-vur­derin­gen bør nye kri­terier tas inn for å måle hvor godt virk­somhetene informer­er om datak­ilder på nettst­e­dene sine, og hvor dyk­tige de er til å fri­gi datak­ilder på kor­rekt måte. Mange av prin­sip­pene vi fores­lår blir defin­ert (under for­rige punkt) bør her brukes mer eller min­dre direk­te som målepunk­ter. Dette bør gi resul­tater allerede i løpet av det kom­mende året.
  • Defin­er pilot­pros­jek­ter: Plukk ut bestemte typer datak­ilder som i dag ikke er tilgjen­gelige og som har særlig stort poten­sial. Defin­er pilot­pros­jek­ter for å utvikle verk­tøy og definere stan­dard­er for fri­givelse av disse datak­ildene, og ha som del av pros­jek­tet at data fak­tisk frigis. Inviter næringsliv, utviklere og medi­er til å konkur­rere om pilot­pros­jek­tene. Eksem­pel: Voter­ings­da­ta fra Stortinget, fylkestinget og kom­munestyrene er i rap­porten pekt på som en type data med stort poten­sial for videre­bruk i sam­men­henger som kan styrke inter­essen for demokrati og valg.
  • Skriv en hånd­bok: Sam­le alle regler, prin­sip­per, lisenser og eksem­pler på beste prak­sis for fri­givelse av data i en net­tbasert hånd­bok som opp­dateres fortløpende (en wiki egn­er seg meget godt til dette). Her kan man la seg direk­te inspirere av det ned­er­landske pros­jek­tet omtalt i denne rap­porten. Som del av det pros­jek­tet ble det også pro­dusert en plakat som illus­tr­erer ste­gene fram mot fri­givelse av data. Som en beg­yn­nelse på et slikt pros­jekt har vi pub­lis­ert en artikkel om god prak­sis for fri­givelse av data.
  • Driv nettverks­byg­ging: Ansat­te som arbei­der med datak­ilder i ulike etater og nivåer i offentlig sek­tor bør møtes til work­shops — fysisk og net­tbasert — for å utvek­sle erfaringer. Denne nettverks- og kom­petanse­byg­gin­gen bør være åpen for alle inter­esserte også fra næringsliv, jour­nal­is­tikk og utvikler­miljøer. Også her kan man trekke direk­te på de ned­er­landske erfarin­gene ref­er­ert til i denne rapporten.
  • Utlys ekstrami­dler til data-fri­givelse: I offentlige virk­somheter er mange opp­tatt av direk­te eller indi­rek­te kost­nad­er som påløper hvis de skal arbei­de mer med å klarere og fri­gi datak­ilder. Dette kost­nadsspørsmålet bør tas alvorlig: Ett tiltak kan være å utl­yse en konkur­ranse der friske midler øre­merkes dette arbei­det. En del av ekstrakost­nadene vil være knyt­tet til arbeid som må gjøres én gang.
  • Opprett en “utrykn­ingsen­het”: Kost­nadsspørsmålet kan også tak­les ved at det opprettes en pros­jek­t­gruppe eller “task force” som arbei­der på tvers av etater og virk­somheter. Grup­pen bør utvikle løs­ninger som hjelper virk­somhetene med å komme hur­tigere i mål med å legge data til rette for viderebruk.

Alle disse forsla­gene ret­ter seg mot de rel­e­vante poli­tiske myn­dighetene og fagor­ganene, alt­så særlig FAD og DIFI. Flere av tiltak­ene kan imi­dler­tid med fordel settes ut i livet i samar­beid med organ­isas­jon­er, utviklere, medi­er, almin­nelige brukere. I til­legg er det selvsagt mye de poten­sielle “videre­bruk­erne” kan gjøre. Medi­er og jour­nal­is­ter har antake­lig bare så vidt beg­y­nt å prøve ut mulighetene offent­lighet­slovens nye para­graf 9 (og andre lovh­jem­ler) gir for å få utlev­ert data (denne muligheten er som kjent også åpen for alle, ikke bare jour­nal­is­ter, selv om de sikkert er stor­bruk­erne). Der hvor datak­ilden er kjent, men ikke gjort tilgjen­gelig for ned­last­ing, kan medi­er og andre i mange til­feller “skrape” dataene ut av offentlige nettsider — en prak­sis som allerede med hell er prøvd av enkelte. Slik “skrap­ing” kan nok brukes som press­mid­del mot enkelte motvil­lige virksomheter.

Hvis de men­er sak­en er vik­tig nok, kan medi­enes organ­isas­jon­er også ta ini­tia­tivet til en kam­pan­je for å fri­gi offentlige data. I Storbri­tan­nia har The Guardian gått i bres­jen for en slik “Free our data”-kampanje. Skulle man starte noe slikt nå, ville det være naturlig at medi­ene samar­bei­der med næringslivsak­tør­er, organ­isas­jon­er og andre interesserte.

Konkrete tiltak kan bidra mye til økt bevis­s­thet om offentlig sek­tors data og mulighetene fri­givelse åpn­er. Men et virke­lig gjen­nom­brudd krev­er antake­lig at det for­muleres og kom­mu­nis­eres en klar poli­tisk målset­ting om å fri­gi data for å øke verdiskap­ing og inno­vasjon­stakt og åpne opp demokratiske pros­ess­er. Det burde her være tilstrekke­lig å vise til hvilken vekt den britiske og den amerikanske reg­jerin­gen har lagt på dette temaet det siste året. I dag er det i stor grad opp til hver enkelt virk­somhet å definere sitt eget forhold til åpne data. En slik frag­mentert situ­asjon er ingen tjent med.

Bakgrunnsmateriale

Vi har pub­lis­ert tall­ma­te­ri­ale fra kart­leg­gin­gen: Fak­ta først bak­grunns­ma­te­ri­ale (Google Doc regneark).

OPPDATERING: Vi har erstat­tet vår veldig pro­vi­soriske “data.gov” med datak­ilde­por­tal­en no.ckan.net, den samme løs­nin­gen som brukes i data.gov.uk. Vi håper du vil bidra til denne borg­er­drevne datakildeportalen!

Opphavsrett

Creative Commons License


Fak­ta først. Videre­bruk av datak­ilder i offentlig sek­tor: poten­sial og hin­dringer av Olav Anders Øvre­bø (red.) er lisen­siert under en Cre­ative Com­mons Navn­givelse 3.0 Norge Lisens.
Basert på et verk på adresse voxpublica.no.

TEMA

O

ffentli
ge data

116 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

2 KOMMENTARER

  1. […] Vox Pub­li­ca, på et NONA-møte om arbei­det med å kart­legge sta­tus for offentlig data i Norge, og resul­tatet av det kart­leg­ging­spros­jek­tet viste at det var mange utfor­dringer å gripe fatt i […]

  2. […] Næringsliv i dag — du finner hele tek­sten her. Den er sterkt inspir­ert av arbei­det med et pros­jekt om offentlig sek­tors data ved Uni­ver­sitetet i Bergen. Du vil finne det meste av det jeg ellers skriv­er om dette temaet i Vox […]

til toppen