Offentlige data i Norge: ti forslag

Rapport om offentlige datakilder i Norge er klar.

Kart­leg­gin­gen av offent­lig sek­tors data­kil­der i Nor­ge har pågått i peri­oden august til desem­ber 2009. Vi (det er Gud­run T. Gre­ne, Line T. Rei­er­sen og under­teg­ne­de) har for­søkt å besva­re to hovedspørsmål:

  • Hvil­ke data­kil­der for­val­ter offent­li­ge virksomheter?
  • Hva hind­rer at mer av dis­se data­ene gjø­res til­gjen­ge­lig for viderebruk?

På den­ne blog­gen har vi rap­por­tert under­veis om fore­lø­pi­ge resul­ta­ter og videre­brakt nyhe­ter om tema­et fra inn- og utland. Nå fore­lig­ger rap­por­ten, som du kan las­te ned i sin hel­het i pdf-for­mat her. (OBS stor fil, 14 MB. Pub­li­sert under CC-lisens «Navn­gi­vel­se 3.0 Nor­ge» — se nederst). 

Rap­por­ten run­des av med noen for­slag til til­tak som vi tror kan bidra til økt opp­merk­som­het om og fri­gi­vel­se av data­kil­der i norsk offent­lig sektor.

Utgangs­punk­tet må være et enkelt defi­nert mål: Fle­re offent­li­ge data­kil­der må fri­gis for videre­bruk. Og det­te må selv­sagt gjø­res på en måte som ikke tru­er personvernet.

Ini­tia­ti­vet lig­ger først og fremst i offent­lig sek­tor, og spe­si­elt hos For­ny­ings- og admi­ni­stra­sjons­de­par­te­men­tet (FAD). Kart­leg­gin­gen har vist at kom­pe­tan­sen og inter­es­sen for åpne data er ujevnt for­delt på fag- og for­valt­nings­ni­vå­er, og det er man­ge virk­som­he­ter som lig­ger langt fram­me og kan bidra med avgjø­ren­de erfa­rin­ger som vil kom­me godt med når et slikt mål skal virkeliggjøres.

Til­ta­ke­ne vi fore­slår knyt­ter seg til kunn­skap og kom­pe­tan­se, reg­ler og ram­me­verk, insen­ti­ver og virkemidler.

  • Opp­rett et norsk data.gov: Det­te bør defi­ne­res som et haste­pro­sjekt. Erfa­rin­ge­ne fra spe­si­elt USA viser at en por­tal der data­kil­der fra alle deler av offent­lig sek­tor pre­sen­te­res under ett, er et effek­tivt til­tak for å foku­se­re og øke opp­merk­som­he­ten om ver­di­en av offent­lig sek­tors data. En raskt arbei­den­de pro­sjekt­grup­pe bur­de kun­ne få opp et slikt nett­sted i løpet av kort tid (i hvert fall innen førs­te halv­år 2010). Den ame­ri­kans­ke og den kom­men­de bri­tis­ke por­ta­len kan tas som utgangs­punkt og de fore­lø­pi­ge erfa­rin­ge­ne der­fra stu­de­res for å se om det er behov for spe­si­fikt nors­ke jus­te­rin­ger. Selv­sagt bør man også byg­ge på erfa­rin­ge­ne til de nors­ke virk­som­he­te­ne som har gjort et arbeid på fel­tet alle­re­de, som SFT, SSB og Avinor.
  • Opp­munt­re til regio­na­le og loka­le data­kilde­sam­lin­ger: Kom­mu­ner og fyl­kes­kom­mu­ner bør i sam­ar­beid med KS, FAD og and­re lage enk­le maler for loka­le og regio­na­le sam­lin­ger av data­kil­der. Spe­si­elt stør­re byer, men også mind­re kom­mu­ner har data som vil være av stor ver­di for inn­byg­ge­re, nærings­liv og medi­er å få til­gang til (her kan man også trek­ke på erfa­rin­ge­ne til regio­na­le data­por­ta­ler som San Fran­cis­cos og Lon­dons).
  • Defi­ner prin­sip­per og lisen­ser: Det er stor varia­sjon i hvor­dan data gjø­res til­gjen­ge­lig for videre­bruk (uli­ke for­ma­ter osv.) og hvil­ke betin­gel­ser som knyt­tes til data­ene (fra fri videre­bruk til kun ikke-kom­mer­si­ell m.fl). FAD bør defi­ne­re et sett kla­re prin­sip­per for offent­lig sek­tors data. Her kan man la seg inspi­re­re av den bri­tis­ke regje­rin­gens lis­te. Prin­sip­pe­ne bør inne­hol­de en defi­ni­sjon av hva slags lisen­ser data­set­te­ne skal utsty­res med. I dag bru­kes alt­for mye ener­gi på å fin­ne ut om og hvor­dan data kan videre­bru­kes. Et enhet­lig regel­verk vil være et av de vik­tigs­te enkelttiltakene.
  • Gi per­son­ver­net spe­sial­be­hand­ling: Både i virk­som­he­ter i offent­lig sek­tor og i befolk­nin­gen er det bekym­ring for at per­son­ver­net kan svek­kes der­som mer offent­li­ge data fri­gis. I prin­sip­pe­ne for fri­gi­vel­se av offent­li­ge data bør spørs­må­let om sik­ker­het for per­son­data gis inn­gå­en­de behand­ling, slik at virk­som­he­te­ne har kla­re kri­te­ri­er å for­hol­de seg til når de skal vur­de­re fri­gi­vel­se av datakilder.
  • Gjør data-fri­gi­vel­se til kva­li­tets­kri­te­ri­um: Den årli­ge kva­li­tets­vur­de­rin­gen av offent­lig sek­tors nett­ste­der til­trek­ker seg mye opp­merk­som­het. Det er gjevt å kom­me høyt opp her og virk­som­he­te­ne set­ter av res­sur­ser for å for­bed­re seg. I 2010-vur­de­rin­gen bør nye kri­te­ri­er tas inn for å måle hvor godt virk­som­he­te­ne infor­me­rer om data­kil­der på nett­ste­de­ne sine, og hvor dyk­ti­ge de er til å fri­gi data­kil­der på kor­rekt måte. Man­ge av prin­sip­pe­ne vi fore­slår blir defi­nert (under for­ri­ge punkt) bør her bru­kes mer eller mind­re direk­te som måle­punk­ter. Det­te bør gi resul­ta­ter alle­re­de i løpet av det kom­men­de året.
  • Defi­ner pilot­pro­sjek­ter: Plukk ut bestem­te typer data­kil­der som i dag ikke er til­gjen­ge­li­ge og som har sær­lig stort poten­si­al. Defi­ner pilot­pro­sjek­ter for å utvik­le verk­tøy og defi­ne­re stan­dar­der for fri­gi­vel­se av dis­se data­kil­de­ne, og ha som del av pro­sjek­tet at data fak­tisk fri­gis. Invi­ter nærings­liv, utvik­le­re og medi­er til å kon­kur­re­re om pilot­pro­sjek­te­ne. Eksem­pel: Vote­rings­data fra Stor­tin­get, fyl­kes­tin­get og kom­mune­sty­re­ne er i rap­por­ten pekt på som en type data med stort poten­si­al for videre­bruk i sam­men­hen­ger som kan styr­ke inter­es­sen for demo­kra­ti og valg.
  • Skriv en hånd­bok: Sam­le alle reg­ler, prin­sip­per, lisen­ser og eksemp­ler på bes­te prak­sis for fri­gi­vel­se av data i en nett­ba­sert hånd­bok som opp­da­te­res fort­lø­pen­de (en wiki egner seg meget godt til det­te). Her kan man la seg direk­te inspi­re­re av det neder­lands­ke pro­sjek­tet omtalt i den­ne rap­por­ten. Som del av det pro­sjek­tet ble det også pro­du­sert en pla­kat som illust­re­rer ste­ge­ne fram mot fri­gi­vel­se av data. Som en begyn­nel­se på et slikt pro­sjekt har vi pub­li­sert en artik­kel om god prak­sis for fri­gi­vel­se av data.
  • Driv nett­verks­byg­ging: Ansat­te som arbei­der med data­kil­der i uli­ke eta­ter og nivå­er i offent­lig sek­tor bør møtes til work­shops — fysisk og nett­ba­sert — for å utveks­le erfa­rin­ger. Den­ne nett­verks- og kom­pe­tanse­byg­gin­gen bør være åpen for alle inter­es­ser­te også fra nærings­liv, jour­na­lis­tikk og utvik­ler­mil­jø­er. Også her kan man trek­ke direk­te på de neder­lands­ke erfa­rin­ge­ne refe­rert til i den­ne rapporten.
  • Utlys eks­tra­mid­ler til data-fri­gi­vel­se: I offent­li­ge virk­som­he­ter er man­ge opp­tatt av direk­te eller indi­rek­te kost­na­der som pålø­per hvis de skal arbei­de mer med å kla­re­re og fri­gi data­kil­der. Det­te kost­nads­spørs­må­let bør tas alvor­lig: Ett til­tak kan være å utly­se en kon­kur­ran­se der fris­ke mid­ler øre­mer­kes det­te arbei­det. En del av eks­tra­kost­na­de­ne vil være knyt­tet til arbeid som må gjø­res én gang.
  • Opp­rett en «utryk­nings­en­het»: Kost­nads­spørs­må­let kan også tak­les ved at det opp­ret­tes en pro­sjekt­grup­pe eller «task for­ce» som arbei­der på tvers av eta­ter og virk­som­he­ter. Grup­pen bør utvik­le løs­nin­ger som hjel­per virk­som­he­te­ne med å kom­me hur­ti­ge­re i mål med å leg­ge data til ret­te for viderebruk.

Alle dis­se for­sla­ge­ne ret­ter seg mot de rele­van­te poli­tis­ke myn­dig­he­te­ne og fag­or­ga­ne­ne, alt­så sær­lig FAD og DIFI. Fle­re av til­ta­ke­ne kan imid­ler­tid med for­del set­tes ut i livet i sam­ar­beid med orga­ni­sa­sjo­ner, utvik­le­re, medi­er, almin­ne­li­ge bru­ke­re. I til­legg er det selv­sagt mye de poten­si­el­le «videre­bru­ker­ne» kan gjø­re. Medi­er og jour­na­lis­ter har anta­ke­lig bare så vidt begynt å prø­ve ut mulig­he­te­ne offent­lig­hets­lo­vens nye para­graf 9 (og and­re lov­hjem­ler) gir for å få utle­vert data (den­ne mulig­he­ten er som kjent også åpen for alle, ikke bare jour­na­lis­ter, selv om de sik­kert er stor­bru­ker­ne). Der hvor data­kil­den er kjent, men ikke gjort til­gjen­ge­lig for ned­las­ting, kan medi­er og and­re i man­ge til­fel­ler «skra­pe» data­ene ut av offent­li­ge nett­si­der — en prak­sis som alle­re­de med hell er prøvd av enkel­te. Slik «skra­ping» kan nok bru­kes som press­mid­del mot enkel­te mot­vil­li­ge virksomheter.

Hvis de mener saken er vik­tig nok, kan medie­nes orga­ni­sa­sjo­ner også ta ini­tia­ti­vet til en kam­pan­je for å fri­gi offent­li­ge data. I Stor­bri­tan­nia har The Guar­di­an gått i bre­sjen for en slik «Free our data»-kampanje. Skul­le man star­te noe slikt nå, vil­le det være natur­lig at medie­ne sam­ar­bei­der med nærings­livs­ak­tø­rer, orga­ni­sa­sjo­ner og and­re interesserte.

Kon­kre­te til­tak kan bidra mye til økt bevisst­het om offent­lig sek­tors data og mulig­he­te­ne fri­gi­vel­se åpner. Men et vir­ke­lig gjen­nom­brudd kre­ver anta­ke­lig at det for­mu­le­res og kom­mu­ni­se­res en klar poli­tisk mål­set­ting om å fri­gi data for å øke verdi­ska­ping og inno­va­sjons­takt og åpne opp demo­kra­tis­ke pro­ses­ser. Det bur­de her være til­strek­ke­lig å vise til hvil­ken vekt den bri­tis­ke og den ame­ri­kans­ke regje­rin­gen har lagt på det­te tema­et det sis­te året. I dag er det i stor grad opp til hver enkelt virk­som­het å defi­ne­re sitt eget for­hold til åpne data. En slik frag­men­tert situa­sjon er ingen tjent med.

Bakgrunnsmateriale

Vi har pub­li­sert tall­ma­te­ria­le fra kart­leg­gin­gen: Fak­ta først bak­grunns­ma­te­ria­le (Goog­le Doc regneark).

OPPDATERING: Vi har erstat­tet vår vel­dig pro­vi­so­ris­ke «data.gov» med data­kilde­por­ta­len no.ckan.net, den sam­me løs­nin­gen som bru­kes i data.gov.uk. Vi håper du vil bidra til den­ne bor­ger­drev­ne datakildeportalen!

Opphavsrett

Creative Commons License
Fak­ta først. Videre­bruk av data­kil­der i offent­lig sek­tor: poten­si­al og hind­rin­ger av Olav Anders Øvre­bø (red.) er lisen­siert under en Crea­ti­ve Com­mons Navn­gi­vel­se 3.0 Nor­ge Lisens.
Basert på et verk på adres­se voxpublica.no.

TEMA

O

ffentli
ge data

116 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

2 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. […] Vox Pub­li­ca, på et NONA-møte om arbei­det med å kart­leg­ge sta­tus for offent­lig data i Nor­ge, og resul­ta­tet av det kart­leg­gings­pro­sjek­tet vis­te at det var man­ge utford­rin­ger å gri­pe fatt i […]

  2. […] Nærings­liv i dag — du fin­ner hele teks­ten her. Den er sterkt inspi­rert av arbei­det med et pro­sjekt om offent­lig sek­tors data ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen. Du vil fin­ne det mes­te av det jeg ellers skri­ver om det­te tema­et i Vox […]

til toppen