Organisasjonsarbeider Jarle Kirketeig i Fellesforbundet er sagt opp fra stillingen lokalavdelingen etter at han sa ifra om langvarig trakassering på jobben. Hans skjebne skal nå avgjøres gjennom votering i årsmøtet. Er dette fagbevegelsen verdig?

Organisasjonsarbeider Jarle Kirketeig i Fellesforbundet er sagt opp fra stillingen lokalavdelingen etter at han sa ifra om langvarig trakassering på jobben. Kirketeig uttalte i lokalpressen i august at fylkeslederen i Sogn og Fjordanes avdeling i Fellesforbundet over lang tid hadde trakassert Kirketeig og flere andre ansatte. Styret i lokallaget skal ha kjent til konflikten i fem år uten å gjøre noe med forholdene. Forbundsstyret i Fellesforbundet blirneste uke en orientering om saken.

Mens Kirketeig har mottatt støtte fra andre i fagbevegelsen i og utenfor fagbevegelsen, blant andre Ingunn Yssen (kjent fra Valla-saken), reagerer fylkeslederen i LO, Arvid Langeland med forbannelse over saken:

Eg meinar dette her er eit uverdig spel det som foregår. Det er uverdig i forhold til fagrørsla. Eg tykkjer det vitnar om ei offentleg avretting. Kor mykje skal ein tillitsvald tole frå sine eigne. Dei kan varsle internt.

Men Kirketeig er ikke alene i sin kritikk. En rekke nåværende og tidligere ansatte og tillitsvalgte kan fortelle om rystende forhold under den kritiserte fylkeslederen.  Sånn sett er dette ikke et enkelttilfelle som enkelt kan avfeies. LO og resten av fagbevegelsen har et særskilt ansvar for å opptre anstendig i ansettelsesforhold og i forhold til vern av varslere. Men på tross av det, har denne lederatferden fått fortsette i mange år.

Og paradoksalt nok er Fellesforbundets forhold til egne ansatte åpenbart så komplisert organisert, at Kirketeig selv ikke fra forbundsstyret kan forvente en endelig løsning på saken. Forbundsstyret kan eventuelt krevet et ekstraordinært årsmøte i Fellesforbundets avdeling 19 (Sogn og Fjordane) – og bare årsmøtet kan oppheve oppsigelsen.

Vern gjennom hånsopprekning?

Arbeidsmiljøloven fastsetter et klart juridisk forbud mot represalier overfor arbeidstakere som varsler om kritikkverdige forhold. Men i Fellesforbundet later dette vernet å være redusert til simpelt flertall i styrets votering ved håndsopprekning. Er dette fagbevegelsen verdig? Det tar i alle fall ikke hensyn til varslerens og arbeidstakerens verdighet. Da kan da være på sin plass å minne om at nettopp fagbevegelsen har lovet å arbeide for å styrke varslervernet i arbeidslivet.