Implementering av datalagringsdirektivet ble vedtatt av Stortinget, til tross for voldsom motstand fra såvel grasrota og en rekke fagmiljøer innen jus og teknologi. Digitalt Personvern har som mål å fremme vedtaket for domstolene og prøve det i forhold til grunnloven og den europeiske menneskerettskonvensjonen:
Foreningens mål er at de prinsipielle spørsmålene som implementeringen av datalagringsdirektivet reiser i en demokratisk rettsstat, får en ordentlig og uavhengig behandling i uavhengige domstoler. Om nødvendig, med Den Europeiske Menneskerettsdomstolen (EMK) som siste instans.
Direktivet er prøvet for domstolene i en rekke europeiske land og funnet i strid enten med landets grunnlov og/eller med I alle de europeiske stater hvor den nasjonale implementeringen har blitt prøvd for nasjonale domstoler, har den blitt ansett som stridende mot grunnlov og Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Viktig for varslere
Muligheten og rettigheten til fritt å kommunisere digitalt uten overvåking og lagring er spesielt viktig for varslere og medier. Kildevern og anonymitet er avgjørende for at varslere skal kunne avlevere informasjon og opplysninger om kritikkverdige forhold uten å frykte for egen sikkerhet. Nettopp derfor er denne kampen mot direktivet helt grunnleggende sett fra en varslers ståsted. Det er grunn til å frykte at når slike data er lagret, vil muligheten for å utvide bruken av tilgjengelige opplysninger og informasjon kunne utvides til å jakte på varslere, slik vi har sett det i forhold til WikiLeaks og Bradley Manning.
DP trenger penger for å kjøre saken for domstolene, og du kan bidra.