Kan dette redde kvalitetsjournalistikken?

Et sammendrag av de konkrete forslagene fra Fritt Ord-rapporten om journalistikk og demokrati.

Høsten 2012 fikk Sven Egil Omdal, Anders Bjartnes, Paul Bjerke og Ragn­hild Kris­tine Olsen et opp­drag fra Fritt Ord om å skrive en rap­port om kvalitet­sjour­nal­is­tikkens nye vilkår og mediestruk­turenes mulige poli­tiske kon­sekvenser. Våren 2013 ble rap­porten pre­sen­tert på Nordiske Mediedager i Bergen. Frem­for å lage “en ny elendighets­beskriv­else” bestemte utval­get seg for å komme med konkrete bedrings­forslag, i til­legg til å forsøke å fork­lare krisen jour­nal­is­tikken står midt oppe i.

Utval­get hen­ven­der seg spe­sielt til tre prob­le­mom­råder i dagens kvalitet­sjour­nal­is­tikk: Inter­nett, lokaljour­nal­is­tikk, og jour­nal­is­tiske blind­son­er. Utval­get fores­lår å styrke NRKs rolle i tilknyt­ning til oven­nevnte prob­le­mer – og går også inn for en ny rolle for uni­ver­siteter og høyskol­er, som bør samar­bei­de tet­tere med jour­nal­is­ter for å pro­dusere godt innhold. Under kan du finne en opp­sum­mer­ing av de ulike konkrete forsla­gene utval­get lanser­er i kapit­tel 7 i rapporten.

Det problematiske internettet

Dig­i­talis­erin­gens kon­sekvenser trekkes frem som én av tre struk­turelle hov­edår­sak­er til krisen i journalistikken.
Utval­get lanser­er føl­gende forslag:

Journalistikk_og_demokrati_thumb

Rap­porten Jour­nal­is­tikk og demokrati (pdf) drøfter utfor­dringer den dig­i­tale medierev­o­lusjo­nen stiller jour­nal­is­tikk og medi­er over­for, og kom­mer med forslag til mediepoli­tiske tiltak. Et utvalg av kapit­lene fra rap­porten blir pub­lis­ert i Vox Publica.

  • Moms­fritak for net­tavis­er og dig­i­tale tjenester

Utval­get pre­sis­er­er at dette er helt nød­vendig for å legge til rette for nye inntek­tsstrøm­mer for avisene der hvor de gam­le tørk­er inn. Som første ledd bør man rask­est mulig fri­ta avisenes iden­tiske pdf-utgaver fra mom­sp­lik­ten. Utval­get avfeier reg­jerin­gens hen­vis­ninger til EUs regelverk på moms-området som for defen­siv, og hevder at Norge bør bruke det han­dlingsrom­met som EØS-avtal­en fak­tisk gir. Sam­tidig opp­for­dres det til samar­beid med nærstående EU-medlem­mer for å få utviklet et europeisk regelsett som er tilpas­set dagens mediesituasjon.

  • Endre og øke støt­ten til papi­ravisene i en overgangsperiode

Utval­get leg­ger stor vekt på dette punk­tet. Det hevdes at det vil være uheldig å fly­tte noe av press­es­tøt­ten fra papir og over på nett, for­di det ikke er rik­tig å sam­men­ligne kvaliteten på nett med kvaliteten på papir per i dag. Utval­get nevn­er at det foreløpig ikke finnes noen erstat­ning for papi­ravisene som kan ivare­ta sam­funnsop­p­draget på samme måte. En eventuell press­es­tøtte på nett må dermed komme i til­legg til dagens papiravisstøtte.

  • Forsøk med arbei­dsstipend for frittstående journalister

Dette ble fores­lått av Medi­estøt­teut­val­get, og er et av de forsla­gene Fritt Ord-utval­get i denne sam­men­heng støt­ter. Tanken bak er å stim­ulere til pro­duk­sjon av godt jour­nal­is­tisk innhold, som vil være sam­fun­net til nytte – uten nød­vendigvis å binde støt­ten til enkelte pub­likasjon­er eller kanaler. På denne måten vil en kunne stim­ulere til pro­duk­sjon av god, sam­funnsnyt­tig jour­nal­is­tikk, som er min­dre bun­det av bran­sjens kom­mer­sielle utfor­dringer. En slik løs­ning kan være en vei rundt de etablerte avishusene, som er i økonomisk trøbbel, og stadig må kutte arbei­d­splass­er og andre ressurs­er for å over­leve i markedet.

  • Legg en avgift på inter­net­tabon­nementer som øre­merkes dig­i­tal journalistikk

Utval­get trekker frem at inter­nett er den eneste dis­tribusjons­form for nyheter der det offentlige ikke bidrar til å reg­ulere markedssvikt. Et stort prob­lem for jour­nal­is­tikken i møtet med inter­nett er at den økonomiske livskraften til pro­duk­tet tappes på grunn av omfat­tende gratis­spred­ning av nyheter på net­tet. Utval­get stiller spørsmål­stegn rundt det fak­tum at del­ing av musikk‑, film- og bok­fil­er er ulovlig piratvirk­somhet, men at gratis spred­ning av nyheter er lovlig. Utval­get ønsker seg en avgift som legges på top­pen av de eksis­terende inter­net­tabon­nementene – pen­gene her­fra skal gå dels til jour­nal­is­tiske miljøer som vil skape nye nettst­ed­er eller nye for­mater og dels til jour­nal­is­ter uten­for etablerte redak­sjon­er som trenger midler til å utføre pros­jek­ter som støt­ter opp om sam­funnsop­p­draget, som ikke blir gjort i stor nok grad i dag.

Et sterkere NRK er nødvendig

Utval­get fores­lår en rekke tiltak knyt­tet til NRKs rolle som all­mennkringkaster, og sam­funnsop­p­draget NRK er pålagt å utføre. Det hevdes at vår tid trenger en sterkere all­mennkringkaster som kan bidra til pro­duk­sjon og dis­tribusjon av infor­masjon og tjen­ester som er vik­tige for demokrati­et. Spe­sielt lokaldemokrati­et blir skadeli­dende når region­avis­er skjær­er ned på deknin­gen i sine dis­trik­ter og kon­sen­tr­erer seg om stor­byen. Utval­gets medlem Ragn­hild K. Olsen tok dis­sens på dette punk­tet. Hun men­er at et sterkere NRK vil med­føre en konkur­ran­sevrid­ning som kan skade lokale og nasjonale medier.

  • NRK bør ha størst mulig fri­het til å utvikle tjen­ester for nett og mobile enheter

Det pre­sis­eres at utviklin­gen av NRK.no og nye mobile tjen­ester ikke bør skje ut fra kort­sik­tige mål om å konkur­rere med VG Nett og Dag­bladet (inklud­ert Kjendis.no) om å ha de høyeste trafikk­tal­lene og klikkratene. Utviklin­gen må skje på områder som fall­er i de kom­mer­sielle medi­enes skygge.

Styrke NRK? (foto: Petter Holstad, CC: by-nc)

Styrke NRK? (foto: Pet­ter Hol­stad, CC: by-nc)

Utviklin­gen av disse tjen­estene forut­set­ter at disse bidrar til å løse det overord­nete sam­funnsop­p­draget som er ned­felt i NRK-plakat­en (pdf). Ett av punk­tene i denne han­dler om å utvikle et eget region­alt nyhets- og innhold­stil­bud. Her men­er utval­get at NRK må steppe inn:

  • NRK bør bli den nye regionale og lokale are­naen for jour­nal­is­tikk, når andre aktør­er trekker seg tilbake.
  • NRK bør inngå i samar­beid med lokale avisredak­sjon­er og samar­bei­de om både teknolo­gi og innhold.
  • NRK bør enda mer aktivt over­føre sitt enorme pro­duk­sjon­s­ma­te­ri­ale fra pub­lic ser­vice til pub­lic property

Journalistiske blindsoner

Utval­get trekker i sin rap­port frem en rekke områder som per i dag får for lite opp­merk­somhet av den norske pressen. På disse områ­dene kan jour­nal­is­tikken sies å svik­te i sitt sam­funnsop­p­drag, ved at de ikke gir nok dekn­ing og dybde i sak­er som er vik­tige for demokrati­et og den offentlige menings­dan­nelsen. Der­for fores­lår utval­get føl­gende tiltak:

  • Skap et norsk nyhets­byrå, basert i Brus­sel – som lev­er­er innhold hjem til Norge.

Utval­get utfor­dr­er Fritt Ord til å ta ini­tia­tiv til dette byrået. Det trekkes frem at poli­tikkut­formin­gen i Brus­sel på mange måter foran­dr­er det norske sam­fun­net. Her ved­tas mye av det som skal bli norsk lov, og her for­muleres forskrifter som vil gjelde i Norge. I Brus­sel endres ram­me­betingelsene for norsk økono­mi, og han­dlingsrom­met for norske poli­tikere. Til tross for dette, er det “i beste fall tre” kor­re­spon­den­ter som har som opp­gave å informere det norske folk om hva som foregår. I til­legg er jour­nal­is­ters kunnskap rundt EU for spin­kle, og deknin­gen preges av at den er forsin­ket, og ikke speil­er avtal­enes viktighet.

Plenumsmøte i EU-parlamentet i Brussel (foto: Europan Parliament, CC: by-nc-nd)

Plenumsmøte i EU-par­la­mentet i Brus­sel (foto: Europan Par­lia­ment, CC: by-nc-nd)

Det fores­låtte byrået bør levere jour­nal­is­tikk om EU og Norges forhold til unio­nen. Det bør sikres finan­sier­ing, og være robust nok til å markere seg skikke­lig i norsk offentlighet.

  • Skap et nytt medi­um om kli­ma, ener­gi og bærekraft

Disse temaene trekkes frem som blant vår tids vik­tig­ste, men sam­tidig noen av de temaene som er minst behan­dlet i pressen. Det hevdes at det er liten tvil om at olje- og ener­gisek­toren under­dekkes i medi­ene. Det er et stort fravær av gravende jour­nal­is­tikk, og de fleste sak­ene er kun responser på en hen­delse eller en begiven­het, og foregår på kildenes pre­miss­er – det rap­porteres om “suk­sess­er” og “even­tyr”. Dette gjør at Norge lid­er under man­gel på en kri­tisk og kom­pe­tent offent­lighet innen olje- og energifel­tet. Det trekkes frem at det trengs “en gjeng sultne jour­nal­is­ter som føl­ger pen­gene og gransker mak­ten, hjemme og ute”. Utval­get nevn­er et koop­er­a­tiv eller en stif­telse som den mest nærliggende eier­for­men, med en for­målspara­graf som definer­er rammene for virksomheten.

  • Skap et nytt medi­um som skriv­er om pensjonsforvaltningen

Utval­get trekker frem at pri­vatøkono­mi, renter, bolig­pris­er, lån og spar­ing er områder som dekkes omfat­tende i medi­ene. Når det kom­mer til pen­sjon­er, der­i­mot, har det opp­stått en jour­nal­is­tisk blind­sone. Som sam­funn og som enkelt­per­son­er vet vi lite om hvor­dan disse ver­di­ene for­valtes. Infor­masjo­nen finnes, eksem­pelvis i årsrap­porter og analyser – men det skjer ingen sys­tem­a­tisk overvåkn­ing som pub­lis­eres i en fasong og form som er tilgjen­gelig for folk flest.

Lokaljournalistikk

Lokaljour­nal­is­tikken er under sterkt press. Når de større region­avisene skal kutte utgifter, ser en ten­denser til at det første som stru­pes er de regionale kon­torene og jour­nal­is­tene. Avisene blir mer og mer som stor­byavis­er å reg­ne. Eksem­pler på dette er Bergens Tidende eller Sta­vanger Aftenblad.

Utval­get lanser­er føl­gende forslag som mulige løsninger:

  • Lokale stif­telser (som spare­banks­tif­telser) bør finan­siere lokal journalistikk.

Utval­get utfor­dr­er spare­banks­tif­telsene og andre human­itære stif­telser til å vise sam­funnsans­var ved å endre sine vedtek­ter og/eller prak­sis slik at det blir mulig å støtte tiltak som bevar­er og styrk­er norsk lokaljournalistikk.

  • Bib­liotek­er og lokale nyhet­sredak­sjon­er bør samar­bei­de og holde til i samme hus

Utval­get påpeker at både lokalavis­er og folke­bib­liotek ønsker å være offentlige are­naer som stim­ulerer til kunnskap­sti­leg­nelse, debatt og kul­tur­fel­lesskap. Begge disse insti­tusjonene rammes av de samme struk­turelle endrin­gene, som for eksem­pel dig­i­talis­er­ing. Utval­get men­er at noen bib­liotek­er bør samar­bei­de med lokal- og region­avis­er om å løse de opp­gavene som disse sam­funnsin­sti­tusjonene har til felles. Konkrete forslag til hvor­dan dette kan gjen­nom­føres er sam­lokalis­er­ing, felles arrange­ment, felles arbei­d­skraft og felles bloggverksted.

Ny rolle for universitet og høgskoler

  • Uni­ver­siteter og høyskol­er med jour­nal­is­tut­dan­ning bør samar­bei­de direk­te med jour­nal­is­tiske kompetansemiljøer.

Utval­get opp­for­dr­er norske uni­ver­siteter og høgskol­er med jour­nal­is­tut­dan­ning til å samar­bei­de med jour­nal­is­tiske kom­petansemiljøer. Det finnes allerede en rekke slike opp­legg ved uten­landske insti­tusjon­er. Disse er finan­siert av eksterne stif­telser, beman­net med erfarne grave­jour­nal­is­ter, og er helt eller delvis inte­gr­ert i under­vis­nin­gen, spe­sielt på mas­ter­n­ivå. De tilbyr også resul­tatet av grave­pros­jek­tene til etablerte medi­er, van­ligvis gratis. Utval­get nevn­er at Avdel­ing for mediefag ved Høgskulen i Vol­da per i dag har ansatser til en slik type samar­beid med Sun­n­mør­sposten og Fritt Ord.

Nyutviklin­gen i den gravende jour­nal­is­tikken er også tidligere omtalt og beskrevet her i Vox Pub­li­ca: Les «Tidsskifte for den gravende jour­nal­is­tikken».

Kvalitet må defineres og måles

For å sikre jour­nal­is­tisk kvalitet trenger en også å vite hva kvalitets­be­grepet fak­tisk innebær­er. Det trekkes frem at det verser­er en hel rekke forskjel­lige defin­isjon­er og meninger rundt hva jour­nal­is­tisk kvalitet fak­tisk betyr. Utval­get fores­lår der­for følgende:

  • Den jour­nal­is­tiske helsetil­stand må måles og overvåkes.

Den delen av rap­porten som behan­dler dette temaet, er tidligere pub­lis­ert i Vox Pub­li­ca. De konkrete forsla­gene om kvalitetsmåling finnes i slut­ten av artikkelen.

TEMA

J

ournali
stikk

136 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

4 KOMMENTARER

  1. journalist says:

    Denne sida min­ner meir og meir om et ekkokam­mer for anti­jour­nal­is­tiske akademiske krefter. Omdal og flere av de som løftes frem er kjente nrk­lakeier og apfolk. Hvis en står på sidelin­ja og ikke bidrar, så er man en del av prob­lemet. Bli jour­nal­ist i dag!

  2. Ansjosen says:

    Omdal er skarp i kniv­en, men to hakk skarpere når han får brodere over et større område. Kudos til Hoem Iversen for en vel opp­sum­mert rapport. 

    Hva skjer med forsla­gene? Er det noe som myn­dighetene og medi­ene tar til seg?

  3. Dette er det ver­ste jeg har lest på lenge. Hvor­dan kan noe ser­iøst men­neske mene at NRK er løs­nin­gen på noe jour­nal­is­tisk? NRK er jo selve prob­lemet. Løs­nin­gen er total avskaf­felse av stat­støt­ten til riks-avis­er og ned­leggelse av NRK. Først da vil det bli en fri flyt av meninger som gjen­speil­er befolknin­gen, ikke en kul­tur­radikal overklasse.

  4. Magnus Hoem Iversen says:

    Sebeos,

    Litt av tankegan­gen til utval­get er nok som følger: 

    Mediebran­sjen er i trøbbel, økonomisk. Dette før­er til ned­skjæringer. Det første stedet det kuttes er i lokalredak­sjonene og dis­trik­t­skon­torene. Det betyr at pressens vak­t­bikkje­funksjon opp mot lokaldemokrati­et svekkes.

    Én mulig god garan­ti for en effek­tiv, for­nuftig og lite kor­rupt kom­mune er at man har aktive og dyk­tige jour­nal­is­ter på plass. Utval­get men­er nok at noen burde ivare­ta denne funksjo­nen, nå som en ser at mange av avishusene grad­vis trekker seg ut. De forslår at NRK kan steppe inn her.

    Hvor­dan ville du løst dette prob­lemet? Du fores­lår å legge ned NRK, og å kutte støt­ten til avis­er. Hvem skal dekke lokalmiljøene da? 

    Forøvrig vil jeg anbe­fale deg å lese i hele rap­porten fra utval­get for å få full­s­tendig argu­men­tasjon. Det er mulig dette kan gi noen gode svar på hvor­dan et ser­iøst men­neske kan mene at NRK kan dri­ve god lokaljour­nal­is­tikk, som styrk­er demokratiet.

til toppen