Kan dette redde kvalitetsjournalistikken?

Et sammendrag av de konkrete forslagene fra Fritt Ord-rapporten om journalistikk og demokrati.

Høs­ten 2012 fikk Sven Egil Omdal, Anders Bjart­nes, Paul Bjer­ke og Ragn­hild Kris­ti­ne Olsen et opp­drag fra Fritt Ord om å skri­ve en rap­port om kva­li­tets­jour­na­lis­tik­kens nye vil­kår og medie­struk­tu­re­nes muli­ge poli­tis­ke kon­se­kven­ser. Vår­en 2013 ble rap­por­ten pre­sen­tert på Nor­dis­ke Medie­da­ger i Ber­gen. Frem­for å lage «en ny elen­dig­hets­be­skri­vel­se» bestem­te utval­get seg for å kom­me med kon­kre­te bed­rings­for­slag, i til­legg til å for­sø­ke å for­kla­re kri­sen jour­na­lis­tik­ken står midt oppe i.

Utval­get hen­ven­der seg spe­si­elt til tre pro­blem­om­rå­der i dagens kva­li­tets­jour­na­lis­tikk: Inter­nett, lokal­jour­na­lis­tikk, og jour­na­lis­tis­ke blind­so­ner. Utval­get fore­slår å styr­ke NRKs rol­le i til­knyt­ning til oven­nevn­te pro­ble­mer – og går også inn for en ny rol­le for uni­ver­si­te­ter og høy­sko­ler, som bør sam­ar­bei­de tet­te­re med jour­na­lis­ter for å pro­du­se­re godt inn­hold. Under kan du fin­ne en opp­sum­me­ring av de uli­ke kon­kre­te for­sla­ge­ne utval­get lan­se­rer i kapit­tel 7 i rapporten.

Det problematiske internettet

Digi­ta­li­se­rin­gens kon­se­kven­ser trek­kes frem som én av tre struk­tu­rel­le hoved­år­sa­ker til kri­sen i journalistikken.
Utval­get lan­se­rer føl­gen­de forslag:

Journalistikk_og_demokrati_thumb

Rap­por­ten Jour­na­lis­tikk og demo­kra­ti (pdf) drøf­ter utford­rin­ger den digi­ta­le medi­e­re­vo­lu­sjo­nen stil­ler jour­na­lis­tikk og medi­er over­for, og kom­mer med for­slag til medie­po­li­tis­ke til­tak. Et utvalg av kapit­le­ne fra rap­por­ten blir pub­li­sert i Vox Publica.

  • Moms­fri­tak for nett­avi­ser og digi­ta­le tjenester

Utval­get pre­si­se­rer at det­te er helt nød­ven­dig for å leg­ge til ret­te for nye inn­tekts­strøm­mer for avi­se­ne der hvor de gam­le tør­ker inn. Som førs­te ledd bør man ras­kest mulig fri­ta avi­se­nes iden­tis­ke pdf-utga­ver fra moms­plik­ten. Utval­get avfei­er regje­rin­gens hen­vis­nin­ger til EUs regel­verk på moms-områ­det som for defen­siv, og hev­der at Nor­ge bør bru­ke det hand­lings­rom­met som EØS-avta­len fak­tisk gir. Sam­ti­dig opp­ford­res det til sam­ar­beid med nær­stå­en­de EU-med­lem­mer for å få utvik­let et euro­pe­isk regel­sett som er til­pas­set dagens mediesituasjon.

  • End­re og øke støt­ten til papir­avi­se­ne i en overgangsperiode

Utval­get leg­ger stor vekt på det­te punk­tet. Det hev­des at det vil være uhel­dig å flyt­te noe av presse­støt­ten fra papir og over på nett, for­di det ikke er rik­tig å sam­men­lig­ne kva­li­te­ten på nett med kva­li­te­ten på papir per i dag. Utval­get nev­ner at det fore­lø­pig ikke fin­nes noen erstat­ning for papir­avi­se­ne som kan iva­re­ta sam­funns­opp­dra­get på sam­me måte. En even­tu­ell presse­støt­te på nett må der­med kom­me i til­legg til dagens papiravisstøtte.

  • For­søk med arbeids­sti­pend for fritt­stå­en­de journalister

Det­te ble fore­slått av Medie­støtte­ut­val­get, og er et av de for­sla­ge­ne Fritt Ord-utval­get i den­ne sam­men­heng støt­ter. Tan­ken bak er å sti­mu­le­re til pro­duk­sjon av godt jour­na­lis­tisk inn­hold, som vil være sam­fun­net til nyt­te – uten nød­ven­dig­vis å bin­de støt­ten til enkel­te pub­li­ka­sjo­ner eller kana­ler. På den­ne måten vil en kun­ne sti­mu­le­re til pro­duk­sjon av god, sam­funns­nyt­tig jour­na­lis­tikk, som er mind­re bun­det av bran­sjens kom­mer­si­el­le utford­rin­ger. En slik løs­ning kan være en vei rundt de etab­ler­te avis­hu­se­ne, som er i øko­no­misk trøb­bel, og sta­dig må kut­te arbeids­plas­ser og and­re res­sur­ser for å over­le­ve i markedet.

  • Legg en avgift på inter­nett­abon­ne­men­ter som øre­mer­kes digi­tal journalistikk

Utval­get trek­ker frem at inter­nett er den enes­te dis­tri­bu­sjons­form for nyhe­ter der det offent­li­ge ikke bidrar til å regu­le­re mar­keds­svikt. Et stort pro­blem for jour­na­lis­tik­ken i møtet med inter­nett er at den øko­no­mis­ke livs­kraf­ten til pro­duk­tet tap­pes på grunn av omfat­ten­de gra­tis­spred­ning av nyhe­ter på net­tet. Utval­get stil­ler spørs­måls­tegn rundt det fak­tum at deling av musikk-, film- og bok­fi­ler er ulov­lig pirat­virk­som­het, men at gra­tis spred­ning av nyhe­ter er lov­lig. Utval­get øns­ker seg en avgift som leg­ges på top­pen av de eksis­te­ren­de inter­nett­abon­ne­men­te­ne – pen­ge­ne her­fra skal gå dels til jour­na­lis­tis­ke mil­jø­er som vil ska­pe nye nett­ste­der eller nye for­ma­ter og dels til jour­na­lis­ter uten­for etab­ler­te redak­sjo­ner som tren­ger mid­ler til å utfø­re pro­sjek­ter som støt­ter opp om sam­funns­opp­dra­get, som ikke blir gjort i stor nok grad i dag.

Et sterkere NRK er nødvendig

Utval­get fore­slår en rek­ke til­tak knyt­tet til NRKs rol­le som all­menn­kring­kas­ter, og sam­funns­opp­dra­get NRK er pålagt å utfø­re. Det hev­des at vår tid tren­ger en ster­ke­re all­menn­kring­kas­ter som kan bidra til pro­duk­sjon og dis­tri­bu­sjon av infor­ma­sjon og tje­nes­ter som er vik­ti­ge for demo­kra­ti­et. Spe­si­elt lokal­de­mo­kra­ti­et blir ska­de­li­den­de når region­avi­ser skjæ­rer ned på dek­nin­gen i sine dis­trik­ter og kon­sen­tre­rer seg om stor­byen. Utval­gets med­lem Ragn­hild K. Olsen tok dis­sens på det­te punk­tet. Hun mener at et ster­ke­re NRK vil med­føre en kon­kur­ranse­vrid­ning som kan ska­de loka­le og nasjo­na­le medier.

  • NRK bør ha størst mulig fri­het til å utvik­le tje­nes­ter for nett og mobi­le enheter

Det pre­si­se­res at utvik­lin­gen av NRK.no og nye mobi­le tje­nes­ter ikke bør skje ut fra kort­sik­ti­ge mål om å kon­kur­re­re med VG Nett og Dag­bla­det (inklu­dert Kjendis.no) om å ha de høy­es­te tra­fikk­tal­le­ne og klikkra­te­ne. Utvik­lin­gen må skje på områ­der som fal­ler i de kom­mer­si­el­le medie­nes skygge.

Styrke NRK? (foto: Petter Holstad, CC: by-nc)

Styr­ke NRK? (foto: Petter Hol­stad, CC: by-nc)

Utvik­lin­gen av dis­se tje­nes­te­ne for­ut­set­ter at dis­se bidrar til å løse det over­ord­ne­te sam­funns­opp­dra­get som er ned­felt i NRK-pla­ka­ten (pdf). Ett av punk­te­ne i den­ne hand­ler om å utvik­le et eget regio­nalt nyhets- og inn­holds­til­bud. Her mener utval­get at NRK må step­pe inn:

  • NRK bør bli den nye regio­na­le og loka­le are­na­en for jour­na­lis­tikk, når and­re aktø­rer trek­ker seg tilbake.
  • NRK bør inn­gå i sam­ar­beid med loka­le avis­re­dak­sjo­ner og sam­ar­bei­de om både tek­no­lo­gi og innhold.
  • NRK bør enda mer aktivt over­fø­re sitt enor­me pro­duk­sjons­ma­te­ria­le fra pub­lic ser­vice til pub­lic property

Journalistiske blindsoner

Utval­get trek­ker i sin rap­port frem en rek­ke områ­der som per i dag får for lite opp­merk­som­het av den nors­ke pres­sen. På dis­se områ­de­ne kan jour­na­lis­tik­ken sies å svik­te i sitt sam­funns­opp­drag, ved at de ikke gir nok dek­ning og dyb­de i saker som er vik­ti­ge for demo­kra­ti­et og den offent­li­ge menings­dan­nel­sen. Der­for fore­slår utval­get føl­gen­de tiltak:

  • Skap et norsk nyhets­byrå, basert i Brus­sel – som leve­rer inn­hold hjem til Norge.

Utval­get utford­rer Fritt Ord til å ta ini­tia­tiv til det­te byrå­et. Det trek­kes frem at poli­tikk­ut­for­min­gen i Brus­sel på man­ge måter for­and­rer det nors­ke sam­fun­net. Her ved­tas mye av det som skal bli norsk lov, og her for­mu­le­res for­skrif­ter som vil gjel­de i Nor­ge. I Brus­sel end­res ram­me­be­tin­gel­se­ne for norsk øko­no­mi, og hand­lings­rom­met for nors­ke poli­ti­ke­re. Til tross for det­te, er det «i bes­te fall tre» kor­re­spon­den­ter som har som opp­ga­ve å infor­me­re det nors­ke folk om hva som fore­går. I til­legg er jour­na­lis­ters kunn­skap rundt EU for spink­le, og dek­nin­gen pre­ges av at den er for­sin­ket, og ikke spei­ler avta­le­nes viktighet.

Plenumsmøte i EU-parlamentet i Brussel (foto: Europan Parliament, CC: by-nc-nd)

Ple­nums­møte i EU-par­la­men­tet i Brus­sel (foto: Euro­pan Par­lia­ment, CC: by-nc-nd)

Det fore­slåt­te byrå­et bør leve­re jour­na­lis­tikk om EU og Nor­ges for­hold til unio­nen. Det bør sik­res finan­sie­ring, og være robust nok til å mar­ke­re seg skik­ke­lig i norsk offentlighet.

  • Skap et nytt medi­um om kli­ma, ener­gi og bærekraft

Dis­se tema­ene trek­kes frem som blant vår tids vik­tigs­te, men sam­ti­dig noen av de tema­ene som er minst behand­let i pres­sen. Det hev­des at det er liten tvil om at olje- og energi­sek­to­ren under­dek­kes i medie­ne. Det er et stort fra­vær av grav­en­de jour­na­lis­tikk, og de fles­te sake­ne er kun respon­ser på en hen­del­se eller en begi­ven­het, og fore­går på kil­de­nes pre­mis­ser – det rap­por­te­res om «suk­ses­ser» og «even­tyr». Det­te gjør at Nor­ge lider under man­gel på en kri­tisk og kom­pe­tent offent­lig­het innen olje- og energi­fel­tet. Det trek­kes frem at det trengs «en gjeng sult­ne jour­na­lis­ter som føl­ger pen­ge­ne og grans­ker mak­ten, hjem­me og ute». Utval­get nev­ner et koope­ra­tiv eller en stif­tel­se som den mest nær­lig­gen­de eier­for­men, med en for­måls­pa­ra­graf som defi­ne­rer ram­me­ne for virksomheten.

  • Skap et nytt medi­um som skri­ver om pensjonsforvaltningen

Utval­get trek­ker frem at pri­vat­øko­no­mi, ren­ter, bolig­pri­ser, lån og spa­ring er områ­der som dek­kes omfat­ten­de i medie­ne. Når det kom­mer til pen­sjo­ner, der­imot, har det opp­stått en jour­na­lis­tisk blind­sone. Som sam­funn og som enkelt­per­soner vet vi lite om hvor­dan dis­se ver­di­ene for­val­tes. Infor­ma­sjo­nen fin­nes, eksem­pel­vis i års­rap­por­ter og ana­ly­ser – men det skjer ingen sys­te­ma­tisk over­våk­ning som pub­li­se­res i en fasong og form som er til­gjen­ge­lig for folk flest.

Lokaljournalistikk

Lokal­jour­na­lis­tik­ken er under sterkt press. Når de stør­re region­avi­se­ne skal kut­te utgif­ter, ser en tenden­ser til at det førs­te som stru­pes er de regio­na­le kon­to­re­ne og jour­na­lis­te­ne. Avi­se­ne blir mer og mer som stor­by­avi­ser å reg­ne. Eksemp­ler på det­te er Ber­gens Tiden­de eller Stav­an­ger Aftenblad.

Utval­get lan­se­rer føl­gen­de for­slag som muli­ge løsninger:

  • Loka­le stif­tel­ser (som spare­bank­stif­tel­ser) bør finan­siere lokal journalistikk.

Utval­get utford­rer spare­bank­stif­tel­se­ne og and­re huma­ni­tæ­re stif­tel­ser til å vise sam­funns­an­svar ved å end­re sine ved­tek­ter og/eller prak­sis slik at det blir mulig å støt­te til­tak som beva­rer og styr­ker norsk lokaljournalistikk.

  • Biblio­te­ker og loka­le nyhets­re­dak­sjo­ner bør sam­ar­bei­de og hol­de til i sam­me hus

Utval­get påpe­ker at både lokal­avi­ser og folke­bi­blio­tek øns­ker å være offent­li­ge are­na­er som sti­mu­le­rer til kunn­skaps­til­eg­nel­se, debatt og kul­tur­fel­les­skap. Beg­ge dis­se insti­tu­sjo­ne­ne ram­mes av de sam­me struk­tu­rel­le end­rin­ge­ne, som for eksem­pel digi­ta­li­se­ring. Utval­get mener at noen biblio­te­ker bør sam­ar­bei­de med lokal- og region­avi­ser om å løse de opp­ga­ve­ne som dis­se sam­funns­in­sti­tu­sjo­ne­ne har til fel­les. Kon­kre­te for­slag til hvor­dan det­te kan gjen­nom­fø­res er sam­lo­ka­li­se­ring, fel­les arran­ge­ment, fel­les arbeids­kraft og fel­les bloggverksted.

Ny rolle for universitet og høgskoler

  • Uni­ver­si­te­ter og høy­sko­ler med jour­na­list­ut­dan­ning bør sam­ar­bei­de direk­te med jour­na­lis­tis­ke kompetansemiljøer.

Utval­get opp­ford­rer nors­ke uni­ver­si­te­ter og høg­sko­ler med jour­na­list­ut­dan­ning til å sam­ar­bei­de med jour­na­lis­tis­ke kom­pe­tanse­mil­jø­er. Det fin­nes alle­re­de en rek­ke sli­ke opp­legg ved uten­lands­ke insti­tu­sjo­ner. Dis­se er finan­siert av eks­ter­ne stif­tel­ser, beman­net med erfar­ne grave­jour­na­lis­ter, og er helt eller del­vis inte­grert i under­vis­nin­gen, spe­si­elt på mas­ter­nivå. De til­byr også resul­ta­tet av grave­pro­sjek­te­ne til etab­ler­te medi­er, van­lig­vis gra­tis. Utval­get nev­ner at Avde­ling for medie­fag ved Høg­sku­len i Vol­da per i dag har ansat­ser til en slik type sam­ar­beid med Sunn­mørs­pos­ten og Fritt Ord.

Nyut­vik­lin­gen i den grav­en­de jour­na­lis­tik­ken er også tid­li­ge­re omtalt og beskre­vet her i Vox Pub­li­ca: Les «Tids­skif­te for den grav­en­de jour­na­lis­tik­ken».

Kvalitet må defineres og måles

For å sik­re jour­na­lis­tisk kva­li­tet tren­ger en også å vite hva kva­li­tets­be­gre­pet fak­tisk inne­bæ­rer. Det trek­kes frem at det ver­se­rer en hel rek­ke for­skjel­li­ge defi­ni­sjo­ner og menin­ger rundt hva jour­na­lis­tisk kva­li­tet fak­tisk betyr. Utval­get fore­slår der­for følgende:

  • Den jour­na­lis­tis­ke helse­til­stand må måles og overvåkes.

Den delen av rap­por­ten som behand­ler det­te tema­et, er tid­li­ge­re pub­li­sert i Vox Pub­li­ca. De kon­kre­te for­sla­ge­ne om kva­li­tets­må­ling fin­nes i slut­ten av artikkelen.

TEMA

J

ournali
stikk

116 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

4 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. journalist says:

    Den­ne sida min­ner meir og meir om et ekko­kam­mer for anti­jour­na­lis­tis­ke aka­de­mis­ke kref­ter. Omdal og fle­re av de som løf­tes frem er kjen­te nrkla­kei­er og apfolk. Hvis en står på side­lin­ja og ikke bidrar, så er man en del av pro­ble­met. Bli jour­na­list i dag!

  2. Ansjosen says:

    Omdal er skarp i kni­ven, men to hakk skar­pe­re når han får bro­de­re over et stør­re områ­de. Kudos til Hoem Iver­sen for en vel opp­sum­mert rapport. 

    Hva skjer med for­sla­ge­ne? Er det noe som myn­dig­he­te­ne og medie­ne tar til seg?

  3. Det­te er det ver­ste jeg har lest på len­ge. Hvor­dan kan noe seriøst men­nes­ke mene at NRK er løs­nin­gen på noe jour­na­lis­tisk? NRK er jo selve pro­ble­met. Løs­nin­gen er total avskaf­fel­se av stat­støt­ten til riks-aviser og ned­leg­gel­se av NRK. Først da vil det bli en fri flyt av menin­ger som gjen­spei­ler befolk­nin­gen, ikke en kul­tur­ra­di­kal overklasse.

  4. Magnus Hoem Iversen says:

    Sebe­os,

    Litt av tanke­gan­gen til utval­get er nok som følger: 

    Medie­bran­sjen er i trøb­bel, øko­no­misk. Det­te fører til ned­skjæ­rin­ger. Det førs­te ste­det det kut­tes er i lokal­re­dak­sjo­ne­ne og dis­trikts­kon­to­re­ne. Det betyr at pres­sens vakt­bik­kje­funk­sjon opp mot lokal­de­mo­kra­ti­et svekkes.

    Én mulig god garan­ti for en effek­tiv, for­nuf­tig og lite kor­rupt kom­mu­ne er at man har akti­ve og dyk­ti­ge jour­na­lis­ter på plass. Utval­get mener nok at noen bur­de iva­re­ta den­ne funk­sjo­nen, nå som en ser at man­ge av avis­hu­se­ne grad­vis trek­ker seg ut. De for­slår at NRK kan step­pe inn her.

    Hvor­dan vil­le du løst det­te pro­ble­met? Du fore­slår å leg­ge ned NRK, og å kut­te støt­ten til aviser. Hvem skal dek­ke lokal­mil­jø­ene da? 

    For­øv­rig vil jeg anbe­fa­le deg å lese i hele rap­por­ten fra utval­get for å få full­sten­dig argu­men­ta­sjon. Det er mulig det­te kan gi noen gode svar på hvor­dan et seriøst men­nes­ke kan mene at NRK kan dri­ve god lokal­jour­na­lis­tikk, som styr­ker demokratiet.

til toppen