Hvor går ytringsfrihetens grenser?

Ett år etter angrepene mot Charlie Hebdo stiller mange spørsmålet om ytringsfriheten i Norge trues av selvsensur og en polarisert offentlig debatt. I en ny rapport studerer vi hvordan befolkningen vurderer grensene for hva som kan og bør ytres i Norge.

For godt og vel et år siden pub­li­ser­te vi rap­por­ten «Sta­tus for ytrings­fri­he­ten i Nor­ge» (pdf), på opp­drag fra Fritt Ord. Basert på ana­ly­ser av spørre­un­der­sø­kel­ser om folks erfa­rin­ger med og hold­nin­ger til ytrings­fri­het, vis­te rap­por­ten at man­ge men­nes­ker i Nor­ge ikke aksep­ter­te ytrin­ger som var rasis­tis­ke, som hånet reli­gion eller som med­før­te at folk ble tra­kas­sert eller mob­bet. En over­ord­net tolk­ning var at den nors­ke befolk­nin­gen vil­le være vil­lig til å begren­se ytrings­fri­he­ten når den ble satt opp mot and­re hensyn.

Sam­ti­dig reis­te rap­por­ten og debat­ten i etter­kant også man­ge nye spørs­mål: Avhen­ger for eksem­pel tak­høy­den for kri­tikk av reli­gion av hvil­ken form den har og hvil­ken reli­gion kri­tik­ken ret­tes mot? Og er det for­skjell på kri­tikk av reli­gion og kri­tikk av kon­kre­te grup­per av tro­en­de, som mus­li­mer eller kristne? 

Det­te er noen av spørs­må­le­ne vi stil­te da vi høs­ten 2015 gjen­nom­før­te en ny befolk­nings­un­der­sø­kel­se om hvor gren­se­ne går for hva som kan ytres og ikke ytres i norsk offentlighet. 

Aksept for krenkelser

I debat­ter om ytrings­fri­het frem­he­ves det frie ord som avgjø­ren­de for å kun­ne ret­te kri­tikk mot stats­makt og reli­giø­se auto­ri­te­ter, mens bil­det gjer­ne blir mer kom­pli­sert når det er snakk om kri­tikk eller kren­kel­se av enkelt­in­di­vi­der og grupper. 

Vår under­sø­kel­se viser at det­te gjen­spei­les i befolk­nin­gens hold­nin­ger. Mens 46 pro­sent sva­rer at de aksep­te­rer ytrin­ger som kri­ti­se­rer etnis­ke mino­ri­te­ter i offent­lig­he­ten, sva­rer 70 pro­sent at de aksep­te­rer kri­tikk av religion. 

Spørsmålsformulering: «Nedenfor følger noen påstander om ytringsfriheten. For hver påstand ber vi deg markere hvor enig eller uenig du er». OBS: Se note om metode nederst i artikkelen.

Spørs­måls­for­mu­le­ring: «Neden­for føl­ger noen påstan­der om ytrings­fri­he­ten. For hver påstand ber vi deg mar­ke­re hvor enig eller uenig du er». a) Utval­get ble delt til­fel­dig i to, respon­den­tene tok bare stil­ling til én av påstan­dene. OBS: Se note om meto­de nederst i artikkelen.

Figur 1 viser også at befolk­nin­gen gjør for­skjel­li­ge vur­de­rin­ger når ytrings­fri­he­ten set­tes opp mot beskyt­tel­se av hen­holds­vis reli­giø­se mino­ri­te­ters sik­ker­het, og reli­giø­se men­nes­kers følel­ser. I sist­nevn­te til­fel­le vei­er ytrings­fri­he­ten tyngst hos et klart fler­tall. Vi mer­ker oss også den tyde­li­ge for­skjel­len i aksept for ytrin­ger som håner og som kri­ti­se­rer religion.

Selv om rom­met for kri­tikk av sys­te­mer og insti­tu­sjo­ner er stør­re enn for til­sva­ren­de kri­tikk av per­soner og grup­per, er det like­vel ikke slik at neg­a­ti­ve ytrin­ger om reli­giø­se grup­per og mino­ri­te­ter gjen­nom­gå­en­de opp­fat­tes som uak­sep­tab­le. Men vi fin­ner at det er av stor betyd­ning om sli­ke ytrin­ger kan vir­ke «kren­ken­de» eller «ned­set­ten­de». Figur 2 viser aksep­ten for hen­holds­vis kren­ken­de og ned­set­ten­de ytrin­ger på uli­ke are­na­er på tvers av hvil­ke grup­per det spør­res om. Vi ser at det er bety­de­lig stør­re aksept for kren­ken­de enn for ned­set­ten­de ytrin­ger uan­sett are­na, og at når det gjel­der kren­ken­de ytrin­ger lig­ger aksep­ten på over 60 pro­sent på tvers av grupper. 

Når det gjel­der kren­ken­de ytrin­ger er aksep­ten høy­ere når ytrin­ger frem­set­tes i nyhets­me­die­ne enn i sosia­le medi­er og i kom­men­tar­felt. For øvrig er et inter­es­sant funn at det ikke er vel­dig sto­re for­skjel­ler i aksept for kren­ken­de ytrin­ger om uli­ke grup­per. For eksem­pel aksep­te­rer et fler­tall av befolk­nin­gen at ytrin­ger som kan opp­le­ves kren­ken­de på mus­li­mer (54 pro­sent), inn­vand­re­re (60 pro­sent) eller krist­ne (60 pro­sent) frem­set­tes i nyhets­me­die­ne (ikke vist i figuren).

Utvalget ble delt tilfeldig i to, respondentene tok bare stilling til enten krenkende eller nedsettende ytringer. Spørsmålsformulering: «Her er en liste over ulike typer nedsettende ytringer. På hvilke arenaer mener du slike nedsettende ytringer bør aksepteres?» / «På hvilke arenaer mener du følgende typer ytringer bør aksepteres, selv om noen opplever dem som krenkende?». OBS: Se note om metode nederst i artikkelen.

Utval­get ble delt til­fel­dig i to, respon­den­te­ne tok bare stil­ling til enten kren­ken­de eller ned­set­ten­de ytrin­ger. Spørs­måls­for­mu­le­ring: «Her er en lis­te over uli­ke typer ned­set­ten­de ytrin­ger. På hvil­ke are­na­er mener du sli­ke ned­set­ten­de ytrin­ger bør aksep­te­res?» / «På hvil­ke are­na­er mener du føl­gen­de typer ytrin­ger bør aksep­te­res, selv om noen opp­le­ver dem som kren­ken­de?». OBS: Se note om meto­de nederst i artikkelen.

Fun­ne­ne er inter­es­san­te i lys av det sis­te årets debatt om «kren­kel­ses­ty­ran­ni­et», der det å frem­stå som kren­ket har blitt omtalt som en måte å begren­se and­res ytrin­ger på. Man­ge ser ut til å mene at kren­kel­ser er noe uli­ke grup­per må tåle. Over 70 pro­sent mener enten at kren­ken­de ytrin­ger er aksep­tab­le eller de sva­rer på opp­føl­gings­spørs­mål at det å ytre dem ikke bør få noen kon­se­kven­ser. Blant de som sva­rer at det bør få kon­se­kven­ser, er sosia­le reak­sjo­ner det mest frem­tre­den­de, men et mindre­tall øns­ker også mer for­mel­le reak­sjo­ner, som fel­lel­se i Pres­sens Fag­li­ge Utvalg for redi­ger­te medi­er, samt ute­sten­gel­se fra sosia­le medi­er hvis ytrin­gen er frem­satt der. Støt­ten til å gi bøter eller feng­sels­straff er marginal.

Betinget aksept for krenkende karikaturer 

Et meto­disk pro­blem i stu­di­er av hold­nin­ger til ytrings­fri­het er at spørs­måls­stil­lin­ge­ne gjer­ne for­blir på et abs­trakt nivå, noe som øker faren for måle­feil. I stu­di­en stil­te vi der­for også kon­kre­te spørs­mål om hvor­vidt media bør pub­li­se­re kari­ka­tur­teg­nin­ger som kan vir­ke kren­ken­de på hen­holds­vis jøder, krist­ne og mus­li­mer. Tabell 1 viser for­de­lin­gen når det gjel­der kari­ka­tu­rer som kan vir­ke kren­ken­de på jøder, krist­ne og mus­li­mer hver for seg.

Tabell 1

Aksept for pub­li­se­ring av kari­ka­tur­teg­nin­ger som kan vir­ke kren­ken­de på krist­ne, mus­li­mer og jøder. Befolk­ning. Prosent. 
 Media bør pub­li­se­re kari­ka­tur­teg­nin­ger, selv om noen opp­le­ver dem som kren­ken­deMedia bør være restrik­ti­ve med å pub­li­se­re kari­ka­tur­teg­nin­ger som kan opp­le­ves som kren­ken­deMedia bør ikke pub­li­se­re kari­ka­tur­teg­nin­ger som kan opp­le­ves som kren­ken­deVet ikke
Kil­de: Sta­tus for ytrings­fri­he­ten 2015 (Befolk­ning). OBS: Se note om meto­de nederst i artikkelen.
Kren­ken­de på kristne47,533,414,34,9
Kren­ken­de på muslimer
39,242,713,15,1
Kren­ken­de på jøder42,533,214,310,0

Vi ser av figu­ren at om lag 15 pro­sent mener at media over­ho­det ikke bør pub­li­se­re kari­ka­tur­teg­nin­ger som kan opp­le­ves som kren­ken­de av noen av grup­pe­ne. Det­te betyr imid­ler­tid ikke at befolk­nin­gen gir en ufor­be­hol­den aksept til pub­li­se­ring, og gra­den av aksept varie­rer etter hvem kari­ka­tu­ren kan ten­kes å kren­ke. Kari­ka­tu­rer som kan vir­ke kren­ken­de på krist­ne skil­te seg ut som den typen kari­ka­tur­teg­nin­ger det var mest aksept for å pub­li­se­re ufor­be­hol­dent. 48 pro­sent valg­te det­te alter­na­ti­vet. Når det gjel­der mus­li­mer og jøder var befolk­nin­gen noe mer var­som­me: 39 pro­sent men­te at kari­ka­tu­rer som kan opp­le­ves kren­ken­de av mus­li­mer bør pub­li­se­res ufor­be­hol­dent, mens 43 pro­sent sa det sam­me om kari­ka­tu­rer som kan vir­ke kren­ken­de på jøder. 

At det gene­relt er en stør­re aksept for kren­kel­se av krist­ne enn av mus­li­mer og jøder, hen­ger anta­ke­lig sam­men med at krist­ne i hoved­sak er del av majo­ri­tets­be­folk­nin­gen og har en til­knyt­ning til det som inn­til nylig var stats­re­li­gio­nen i Nor­ge. Mus­li­mer og jøder utgjør reli­giø­se mino­ri­tets­grup­per i Nor­ge og at folk utvi­ser stør­re var­som­het over­for kren­kel­se av dis­se grup­pe­ne, er kan­skje ikke så over­ras­ken­de. At man­ge uttryk­ker en viss var­som­het, synes i hvert fall klart. 

Hvorfor varsomhet?

Det kan være man­ge grun­ner til at folk uttryk­ker en var­som­het i spørs­må­let om pub­li­se­ring av poten­si­elt kren­ken­de kari­ka­tur­teg­nin­ger. I under­sø­kel­sen stil­te vi der­for et åpent spørs­mål om begrun­nel­sen for at medie­ne bur­de pub­li­se­re kren­ken­de kari­ka­tu­rer eller være restrik­ti­ve. Resul­ta­te­ne frem­går av figur 3.

Spørsmålsformulering: «Du svarte at pressen ikke bør publisere eller at de bør være varsom med å publisere. Hva mener du er den viktigste grunnen til at pressen ikke bør publisere slike karikaturtegninger?». OBS: Se note om metodebruk nederst i artikkelen.

Spørs­måls­for­mu­le­ring: «Du svar­te at pres­sen ikke bør pub­li­se­re eller at de bør være var­som med å pub­li­se­re. Hva mener du er den vik­tigs­te grun­nen til at pres­sen ikke bør pub­li­se­re sli­ke kari­ka­tur­teg­nin­ger?». OBS: Se note om meto­de nederst i artikkelen.

Blant de som sva­rer at medie­ne bør være restrik­ti­ve med å pub­li­se­re, eller at de ikke bør pub­li­se­re kari­ka­tur­teg­nin­ger som kan vir­ke kren­ken­de over­ho­det, er de vik­tigs­te grun­ne­ne at noen kan føle seg kren­ket, såret, for­nær­met eller lig­nen­de (42 pro­sent), og at pub­li­se­rin­gen kan føre til vold og repre­sa­li­er (27 pro­sent). Både hen­sy­net til reli­giø­se mino­ri­tets­grup­pers følel­ser og en frykt for kon­se­kven­se­ne av pub­li­se­ring, er med and­re ord til ste­de i man­ge folks vur­de­ring av om kren­ken­de kari­ka­tur­teg­nin­ger bør trykkes. 

Spørs­må­let ble også stilt til et utvalg jour­na­lis­ter. Her men­te nes­ten ingen at medie­ne ikke bur­de pub­li­se­re kari­ka­tur­teg­nin­ger i det hele tatt. Blant de av jour­na­lis­te­ne som men­te man måt­te være restrik­ti­ve, ser vi at «mening og nyhets­ver­di» er den klart vik­tigs­te grun­nen og at begrun­nel­se­ne «unn­gå å stø­te» og «fare for vold og repre­sa­li­er» til­leg­ges mind­re vekt. Det­te skil­ler seg klart fra syns­punk­te­ne til befolk­nin­gen i det­te spørs­må­let, og skyl­des anta­ke­lig at jour­na­lis­ter og redak­tø­rer er tet­te­re på den­ne pro­blem­stil­lin­gen i sitt dag­li­ge virke.

Studiens bidrag

Hvor­dan man vil opp­fat­te dis­se fun­ne­ne vil avhen­ge av nor­ma­tivt stå­sted i ytrings­fri­hets­de­bat­ten. Noen vil hev­de at enhver (selv)begrensning er et syk­doms­tegn for ytrings­fri­he­ten, mens and­re vil hev­de at de grense­drag­nin­ge­ne vi fin­ner sna­re­re hand­ler om en nød­ven­dig vek­ting av prin­sip­per og ver­di­er. Det­te under­byg­ges av at de vur­de­rin­ge­ne befolk­nin­gen gjør i stor grad hen­ger sam­men med poli­tisk stå­sted, inn­vand­rings­syn og grad av reli­giø­si­tet. Reli­giø­se per­soner og per­soner med posi­tivt inn­vand­rings­syn uttryk­ker for eksem­pel en mer utstrakt var­som­het enn det and­re gjør, mens per­soner som er kri­tis­ke til inn­vand­re­re og inn­vand­ring ofte­re enn and­re uttryk­ker stør­re aksept for hånen­de og ned­set­ten­de ytrin­ger om minoritetsgrupper.

Støttemarkering for Charlie Hebdo i Madrid 7. januar 2015 - dagen da redaksjonen i bladet ble angrepet av islamistiske terrorister. 12 mennesker ble drept og 11 skadet.

Støtte­mar­ke­ring for Char­lie Hebdo i Mad­rid 7. janu­ar 2015, dagen da redak­sjo­nen i bladet ble angre­pet av isla­mis­tis­ke ter­ro­ris­ter. 12 men­nes­ker ble drept og 11 skadet.

Styr­ken ved en under­sø­kel­se av den typen vi har gjen­nom­ført her, er at vi får inn­sikt i hvor den nors­ke befolk­nin­gen opp­fat­ter at gren­se­ne bør gå for utvalg­te ytrin­ger. Det­te kan gi vik­ti­ge inn­spill i debat­ter som for øvrig domi­ne­res av per­soner i elite­po­si­sjo­ner. Gjen­tatt over tid gir sli­ke stu­di­er et bil­de på hvor­vidt folks hold­nin­ger til ytrings­fri­he­ten end­res i takt med en til­ta­gen­de pola­ri­se­ring av ytrings­fri­hets­de­bat­ten, eller om vi sna­re­re vil se et vok­sen­de skil­le mel­lom folk og eli­te i synet på hva som kan og bør ytres i norsk offentlighet.

Sta­tus for ytrings­fri­he­ten i Norge
Les mer om forsk­nings­pro­sjek­tet Sta­tus for ytrings­fri­he­ten i Norge.

Mer informasjon om metodebruk i undersøkelsen

Figur 1: Alle for­skjel­ler er sta­tis­tisk sig­ni­fi­kan­te p≤0,01 (kjik­vad­rat). Spørs­måls­for­mu­le­ring: «Neden­for føl­ger noen påstan­der om ytrings­fri­he­ten. For hver påstand ber vi deg mar­ke­re hvor enig eller uenig du er». a) Utval­get ble delt til­fel­dig i to, respon­den­tene tok bare stil­ling til én av påstan­dene. Pro­sent­tal­le­ne er vek­tet etter kjønn, alder og utdan­ning (opp­gitt n er uvektet).

Figur 2: Alle for­skjel­ler mel­lom kren­ken­de og ned­set­ten­de ytrin­ger er sta­tis­tisk sig­ni­fi­kan­te, p≤0,01 (t-tes­ter). Utval­get ble delt til­fel­dig i to, respon­den­te­ne tok bare stil­ling til enten kren­ken­de eller ned­set­ten­de ytrin­ger. Spørs­måls­for­mu­le­ring: «Her er en lis­te over uli­ke typer ned­set­ten­de ytrin­ger. På hvil­ke are­na­er mener du sli­ke ned­set­ten­de ytrin­ger bør aksep­te­res?» / «På hvil­ke are­na­er mener du føl­gen­de typer ytrin­ger bør aksep­te­res, selv om noen opp­le­ver dem som kren­ken­de?». Respon­den­te­ne ble bedt om å vur­de­re ytrin­ger ret­tet mot hen­holds­vis reli­gio­ner, inn­vand­re­re, krist­ne som gruppe/muslimer som grup­pe (split samp­le), les­bis­ke, homo­fi­le, bifi­le og trans­per­soner (LHBT) og poli­ti­ke­re. Figu­ren viser gjen­nom­snitt for dis­se grup­pe­ne. Pro­sent­tal­le­ne er vek­tet etter kjønn, alder og utdan­ning. Uvek­tet antall (n) er ca 1000 per for hver type ytring.

Tabell 1: Respon­den­te­ne ble til­fel­dig delt inn i seks grup­per, som fikk spørs­mål om aksept for kari­ka­tur­teg­nin­ger som kan vir­ke kren­ken­de (gene­relt), kren­ken­de på krist­ne, kren­ken­de på mus­li­mer, kren­ken­de på jøder, kren­ken­de på krist­ne, mus­li­mer og jøder, i til­legg til en kon­troll­grup­pe som kun ble bedt om å ta stil­ling til svar­al­ter­na­ti­ve­ne. For­skjel­len i ufor­be­hol­den og betin­get aksept for pub­li­se­ring mel­lom de som fikk spørs­mål om krist­ne og de som fikk spørs­mål om mus­li­mer er sta­tis­tisk sig­ni­fi­kant, p≤0,05 (t-tes­ter). Spørs­måls­for­mu­le­ring: «De sis­te åre­ne har det vært mye dis­ku­sjon om pub­li­se­ring av kari­ka­tur­teg­nin­ger i pres­sen. Gitt at en kari­ka­tur kan vir­ke kren­ken­de på (…), hvil­ken av påstan­de­ne under er mest i tråd med din mening?». Pro­sent­tal­le­ne er vek­tet etter kjønn, alder og utdan­ning. Uvek­tet antall (n) er ca 330 per gruppe.

Figur 3: Respon­den­te­ne ble bedt om å begrun­ne åpent hvor­for de svar­te at medie­ne bør være restrik­ti­ve med å pub­li­se­re- / ikke pub­li­se­re kari­ka­tur­teg­nin­ger som kan vir­ke kren­ken­de. De åpne sva­re­ne har blitt kodet i sam­le­ka­te­go­ri­er. Spørs­måls­for­mu­le­ring: «Du svar­te at pres­sen ikke bør pub­li­se­re eller at de bør være var­som med å pub­li­se­re. Hva mener du er den vik­tigs­te grun­nen til at pres­sen ikke bør pub­li­se­re sli­ke kari­ka­tur­teg­nin­ger?». Pro­sent­tal­le­ne er vek­tet etter kjønn, alder og utdan­ning. Uvek­tet antall (n) er 770 (befolk­ning) og 387 (jour­na­lis­ter).

TEMA

Y

tringsf
rihet i
Norge

37 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

KOMMENTÉR
  1. […] fra for­ri­ge under­sø­kel­se er også helt ute­latt. Rap­port­for­fat­ter­ne har for­øv­rig også vært pris­ver­dig tyde­li­ge på at det fin­nes fle­re uli­ke for­kla­rin­ger av fun­ne­ne, og at deres opp­ga­ve er å presentere […]

til toppen