Kunsten å rugge båten så alle sitter stille

Partiledernes retoriske utveksling i Arendal (12.08) viste hvorfor statsminister Jens Stoltenberg ofte utropes til vinner av fjernsynsdebatter.

Statsmin­is­ter Jens Stoltenberg kom best fra par­tiled­erde­bat­ten mandag kveld (12. august). Det var de fleste enige om. Blant Dag­bladets lesere mente 48 pros­ent at Stoltenberg vant og bare 23 pros­ent mente at Høyres Erna Sol­berg klarte seg best. Dag­bladets egne ekspert­er (Kirsten Karlsen, Mar­tine Aurdal, Marie Simon­sen) mente det samme. Under over­skriften “Jens er i val­gkamp­form” skrev de:

Styrte debat­ten. Er i val­gkamp­form, offen­siv, aggres­siv, humørfylt. Får opp tem­per­atur i helse­du­ellen med Erna og får inn flere ven­stre­hook­er. Får fram forskjellen mel­lom de rød­grønne og de blå.

VG-kom­men­ta­tor Hanne Skartveit og VGs tern­ingkast­pan­el mente også at Jens var best, han var den eneste som fikk 5 på ternin­gen. Også Aften­postens kom­men­ta­tor Thomas Boe Horn­burg mente at Stoltenberg vant – og det «med god margin».

Det er sjeldent særlig klart hvilke kri­terier vin­nere vur­deres etter. Som regel virk­er de usagte normene til å han­dle om effek­tivitet. Poli­tik­erne får karak­ter etter hvor­dan man tror de klar­er å over­be­vise seeren. Vi ser sjeldent at noen vur­deres i forhold til rede­lighet og etikk eller gode poli­tiske løs­ninger. Det er verd å fun­dere på når man leser kom­men­ta­torenes tern­ingkast og vur­deringer; men jeg vil la det ligge her i denne omgan­gen. I stedet vil jeg se nærmere på hva det kan være i Stoltenbergs retorikk som gjør at de fleste anså ham som vin­ner. En lengre inn­legg mot slut­ten av debat­ten illus­tr­erer godt statsmin­is­terens styrk­er som debattant.

Utfor­drin­gen for Jens Stoltenberg var at mange i Norge føler at det er på tide å prøve noe nytt etter 8 år med ham som statsmin­is­ter for en rød-grønn reg­jer­ing. Det er ikke noen sterk motvil­je mot Stoltenberg og reg­jerin­gen, men det er heller ikke noen særlig begeistring. Mange synes å føle at de har det gre­it. De er kan­skje ikke impon­ert av reg­jerin­gen, men de har heller ikke rik­tig noe veldig alvorlig å klage over. De tenker antagelig at det ikke vil være noen særlig forskjell for lan­det med et reg­jer­ingsskifte og at Erna Sol­berg virk­er for­nuftig og kan­skje vil være en god statsminister.

Hvis Stoltenberg ønsker å bevare stemmene på ven­stres­i­den og få så mange som mulig til å stemme på Arbei­der­par­ti­et, må han der­for vise frem på hvilke måter han og reg­jerin­gen har gjort en god jobb, sam­tidig med at han vis­er at det innebær­er en risiko å skifte regjering.

Stoltenbergsk humor: "Vi er ikke helt enige om alt, vi hel­ler. Det har jeg prøvd å skjule, men det nyt­ter ikke." (Ill: nrk.no)

Stoltenbergsk humor: “Vi er ikke helt enige om alt, vi hel­ler. Det har jeg prøvd å skjule, men det nyt­ter ikke.” (Ill: nrk.no)

Når man sit­ter i en båt hvor alt er rolig, har ingen noe imot å skifte plass eller styr­mann. Men hvis noen vip­per båten litt og vis­er hvor ustø den ellers sta­bile farkosten kan bli når folk beg­yn­ner å fly­tte seg rundt, vil de usikre i båten opp­for­dre til at alle blir sit­tende hvor de allerede er. Stoltenbergs inn­legg – som kom bare 5–10 min­ut­ter før debat­ten slut­tet – rugget båten slik at mange usikre må ha lagt en hånd på relin­gen og tenkt det kan­skje er best bare å la alle bli sit­tende. Selv om Stoltenberg i dette inn­legget ikke gir noen konkrete beskriv­elser av reg­jerin­gens resul­tater eller noen utdypende argu­men­tasjon for at reg­jerin­gen bør bli sit­tende (det gjør han ellers ofte), illus­tr­erer inn­legget mange av hans styrk­er som debat­tant. Inn­legget beg­yn­ner med at pro­gram­led­eren, Jar­le Roheim Håkon­sen, sier:

Stoltenberg, dere lig­ger alt­så langt, langt bak disse på meningsmålin­gene, det til tross for at rent objek­tiv sett så er det ikke 100 pros­ent klart hva de skal legge frem av reg­jer­ingsparti­er. Betyr ikke det at folk er meget fornøyd med dere (klipp til JS, som undr­er seg), med de rød­grønne, selv ikke uten disse avk­larin­gene så klar­er dere å overbevise?

Da pro­gram­led­eren spør om ikke dette “betyr at folk er meget fornøyd med dere”, klippes det til et bilde av Stoltenberg som leg­ger hodet på skrå og senker øyen­brynene forun­dret, mens han nøler forvir­ret og tydeligvis fun­der­er på om dette er nord­ko­re­an­sk Dagsrevy hvor jour­nal­is­ten ros­er den frem­ra­gende led­eren som har bragt vår stolte land frem­gang og rik­dom – eller om det er en eller annen form for skjult retorisk bakholdsangrep.

Da det går opp for statsmin­is­teren at jour­nal­is­ten bare har snublet inn i en fom­lete måte å spørre på, stiller han seg opp i båten og beg­yn­ner å vippe: “Jeg håper at folk er meget fornøyd med oss”, sier han, og lat­teren sprer seg idet folk forstår at spørsmålet var under­lig, men at statsmin­is­teren tok det på en god og humoris­tisk måte. Så fort­set­ter han med å slå fast at de rød-grønne har gjort en god jobb:

og i hvert fall er min opp­gave å bruke disse ukene til å over­be­vise dem om at vi skal fort­sette, for­di vi har vist i 8 år at vi kan ta vare på lan­det på en god måte, sam­men med alle de fan­tastiske men­neskene i dette lan­det, og kan gjøre det i fire nye år.

Etter å ha beg­y­nt med å slå fast at reg­jerin­gen har gjort det bra og vist at han anerk­jen­ner det norske folkets innsats, set­ter han angrepet inn:

Men jeg er helt enig med alle de som sier at det er jo vel­gerne som må avgjøre. Prob­lemet er jo bare at hvis de stem­mer på et av de fire par­tiene der, så vet de ikke hvilken reg­jer­ing de får, så du kan ikke si til vel­gerne “dere skal bestemme, men det er hem­melig hva som skjer hvis du stem­mer på meg” [lat­ter].

Gjen­nom karik­ert, simulert tale som om han var en av par­tiled­erne på høyre-siden (Erna Sol­berg, for eksem­pel) får han på samme tid tydelig­gjort utfor­dringer for disse par­tiene og appellert gjen­nom humor slik at angrepet virk­er mer mor­somt enn surt eller hån­lig. Så blir han alvorlig igjen og trekker tydelig opp den usikker­heten vel­gerne står over­for med disse partiene:

For det eneste vi vet det er at Høyre og FrP vil være de to dominerende parti­er i reg­jer­ing. Det er i og for seg nyt­tig; jeg men­er det er noe neg­a­tivt, men det er i hvert fall klart. Men resten vet vi ikke. Vi vet for eksem­pel ikke om det kom­mer til å være flere andre parti­er i reg­jer­ing og i til­felle hvilke. Og det er ganske stor forskjell på en reg­jer­ing med Høyre og Frem­skrittspar­ti­et eller en reg­jer­ing der også Ven­stre og Kris­telig Folkepar­ti er med. Det får vi ikke noe svar på. Hvor­dan kan vel­gerne da bestemme, når dere ikke kan fortelle dem klart hva som er alter­na­tivet på denne siden.

Han fornem­mer antagelig nå at han allerede har hatt ordet lenge. Men han er ikke fer­dig, og som en av de beste i norsk poli­tikk til å holde ordet i debat­ter inntil reson­nementet er fer­dig, hold­er han fin­geren opp i været og angir sam­tidig med ord at dette var bare første punkt:

Det er det ene. Det andre er at dere har holdt på i 8 år. For 8 år siden sa dere at dere skulle bygge stein for stein et borg­erlig alter­na­tiv, og nå har dere bygget i 8 år, og det er fort­satt helt uklart. Alt­så, det er jo et ufat­telig mis­lykket pros­jekt når man må bruke så lang tid …

Allerede her beg­yn­ner applausen, statsmin­is­teren har meldt over­rask­ende klart og nådeløst ut om de andres man­glende kom­petanse: «et ufat­telig mis­lykket pros­jekt», og sym­pa­tisørene i salen føler seg oppløftet. Stoltenberg fort­set­ter utsag­net og avs­lut­ter det med en klar kontrast:

… på å lage noe som er så uklart.

Så lang tid, på noe så uklart! Mens han gjør fer­dig set­nin­gen stiger applausen og bruser frem, mens han rid­er den som en bølge. Pro­dusen­ten merk­er utvil­somt dra­maet og klip­per til et bilde av de ukom­fort­able og anstrengt smilende ansik­tene til Erna Sol­berg og Siv Jensen. Pro­gram­led­er Ingunn Sol­heim fornem­mer at Stoltenberg har talt lenge, hun forsøk­er å gi ordet til Høyre-led­eren med ordene “Erna Sol­berg”, men statsmin­is­teren hold­er fast på ordet i tradis­jonell Stoltenberg-stil ved insis­terende å gjen­ta beg­yn­nelsen av sin set­ning for å sig­nalere at hans reson­nement bare man­gler en kort avslutning:

Og da…, og da… sier jeg: det ene er at det er uklart hvem som skal være med i denne reg­jer­ing, men det er også uklart hva som er de fun­da­men­tale rammene. Og det er ikke slik at vi for­ven­ter at dere skal være helt enige om alt. Vi er ikke helt enige om alt, vi heller. Det har jeg prøvd å skjule, men det nyt­ter ikke, så det er litt til å leve med.

Avs­lut­nin­gen ble antagelig lengre enn pro­gram­led­erne hadde for­ven­tet, og mot­de­bat­tan­ter hadde håpet, men med en innskutt selvi­ro­nisk mor­somhet hold­er han opp­merk­somheten og ordet. Lat­ter og applaus sprer seg igjen. Liv Signe Navarsete smil­er og klap­per Stoltenberg bekref­tende på skul­deren. Stemnin­gen er tilbake til avs­lap­pet, men igjen blir statsmin­is­teren alvorlig og set­ter det siste angrepet inn. Denne gan­gen blir han mer konkret – og personlig:

Men sånne fun­da­men­tale ting som at hvem som skal være med i reg­jerin­gen blir avk­lart, hva som er de økonomiske rammene blir avk­lart; det synes jeg er en lederopp­gave å avk­lare før et valg. Vi gjorde det: Hvem som skulle delta og rammene for poli­tikken ble avk­lart. Det tok vi ans­varet for. Det har ikke dere greid og det men­er jeg at Erna Sol­berg er ans­varlig for: At Høyre ikke engang forsøk­er. De sier bare: Etter val­get, etter valget.

Kon­trasten er åpen­bar: Allerede før val­gkam­p­en i 2005 sat­te Stoltenberg seg ned sam­men med par­tiled­erne i SV og Sp og ble enig om kjør­ere­gler og poli­tikk for en kom­mende reg­jer­ing. Etter det har han som statsmin­is­ter holdt sam­men reg­jerin­gen og gjen­nom­ført den lovede poli­tikken i 8 år. Slik gjør en god led­er. I de samme åtte år har Erna Sol­berg forsøkt å skape felles fot­slag for en borg­erlig reg­jer­ing, men fremde­les er det fullt kaos der, så hvem vil du helst ha som styr­mann? Selv om Knut Arild Harei­de for­sikret om at «det ikke blir ellevilt med Erna», var det likev­el det inntrykk debat­ten etter­lot – eller, om ikke ellevilt så i hvert fall usikkert. Siv Jensen holdt seg ikke tilbake for å angripe Høyre, Ven­stre er bestemt ikke enige i alt hva de andre borg­erlige men­er, gjorde Trine Skei Grande det klart, og gudene må vite hva KrF egentlig vil med Frem­skrittspar­ti­et. Båten vipper.

Vel, dette betyr jo langt fra at Arbei­der­par­ti­et vin­ner val­get og den sit­tende reg­jer­ing fort­set­ter. I noen situ­asjon­er kan god retorikk ikke skaffe det øns­kete utfal­l­et. Men statsmin­is­terens lange, korte inn­legg i Aren­dal illus­tr­erte tydelig hvor­for han ofte klar­er seg så godt i debat­ter: Han har et ener­gisk og dynamisk kroppsspråk fylt med pos­i­tiv ener­gi. Hans argu­men­tasjon er pre­sis, påhold­en og fokusert. Hans tim­ing gjør ham i stand til å si det rette på det rette tid­spunk­tet. Hans språk­bruk er vari­ert, velfor­mulert og lev­ende, og få andre evn­er så ele­gant og ube­mer­ket som ham å holde på ordet inntil argu­mentet er fer­dig. Han er klar og kon­fron­terende uten å bli for aggres­siv. Han kan være alvorlig, men også mor­som og selv-iro­nisk. Dette er typisk Stoltenberg i beg­yn­nelsen av en val­gkamp, men slikt går opp og ned. Man må være i form på dagen, og statsmin­is­teren har til tider vir­ket tom og tam i debat­ter når val­gkam­p­en går mot slut­ten. Men hvis han klar­er å holde fast i sin over­be­visende beg­yn­nelse – og hvis de borg­erlige parti­er ikke klare å møn­stre en mer sam­men­hen­gende front — så er det slett ikke gitt at vi må skifte styr­mann etter 9. september.

TEMA

R

etorikk

104 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. For­di jeg i en kort peri­ode i 2006 fungerte som retorisk råd­giv­er for Arbei­der­par­ti­et har har jeg fått en del mail som okker seg over at mitt blog­ginn­legg er for pos­i­tivt over­for statsmin­is­teren og Ap. Vel, jeg var ikke opp­tatt av å fordele ros og ris like, bare av å beskrive retorikken til den som medi­ene mente klarte seg best. Den som har bruk for ros til fx Erna Sol­berg kan lese her: https://voxpublica.no/2009/09/erna-solberg-overbeviser-retorisk/

til toppen