Drap, vold og NRK.no

NRK er lan­dets største pro­dusent og leverandør av nyheter. Et vin­du mot ver­den for mange. Hver dag vin­ner noen sak­er frem, og blir løftet opp til topp-pri­or­i­ter­ing, mens andre forkastes og når kan­skje aldri ut til pub­likum. Der­for er det vik­tig å diskutere hva og hvor­dan NRK pri­or­iter­er i alle kanaler. Sent i fjor gikk debat­ten om Dagsrevyens redak­sjonelle pri­or­i­teringer — men foreløpige tall fra et forskn­ing­spros­jekt ved UiB vis­er at deknin­gen på nett også bør granskes og kri­tis­eres videre.

I aviss­pal­tene har debat­ten gått mel­lom blant annet mediekom­men­ta­tor Sven Egil Omdal og nyhets­di­rek­tør i NRK Per Arne Kalbakk. De har diskutert både meng­den stoff om drap, vold og ulykker, og man­ge­len på kul­turnytt, nyheter om næringsliv og forskn­ing. Diskusjo­nen tar inn over seg både mengde stoff, pri­or­i­ter­ing, og hvilke metoder en bør bruke for å eval­uere Dagsrevyen.

Når det kom­mer til NRK.no, vis­er foreløpige tall  at noen av innvendin­gene mot Dagsrevyen kan være gjeldende for nett også. Tal­lene kom­mer fra forsker­grup­pen Mea­sur­ing Online News Con­tent (eller MONC) ved insti­tutt for infor­masjons- og medieviten­skap, UiB.

Krim og ulykker på topp

Når det gjelder NRK.no, er 42 pros­ent av alle topp­sak­ene (alt­så nyhetssak­en øverst på for­si­den) enten stoff om krim­i­nalitet eller ulykker. Tal­let er noe lavere for de sak­ene som er pri­or­itert rett under topp­sak­en — med en ganske sta­bil mengde på rundt 30 pros­ent for plasserin­gene #2, #3, #4 og #5. Det er alt­så grunn til å påstå at det er mye slikt stoff å finne på NRK.nos front, og at stof­fet får en svært promi­nent plasser­ing på siden.

Skjerm­bilde nrk.no, 14. jan­u­ar 2013.

Når det gjelder nyhetsstoff om kul­tur, næringsliv og forskn­ing, tilbys det bety­delig min­dre av disse sak­ene på NRKs for­side på nett. Der­som en teller og kat­e­goris­er­er de 20 høyest pri­or­iterte sak­ene over tid, finner en ut at stoff om økono­mi (4%) og viten­skap (3%) er forholdsvis lavt pri­or­itert (se figur).

Kul­turstof­fet blir høyere pri­or­itert, med 16 pros­ent. Av dette er 35 pros­ent for pop­ulærkul­tur å reg­ne, og 18 pros­ent egen­pro­mo­ter­ing — alt­så hen­vis­ninger til pro­gram­mer NRK selv lager, eller sender på fjern­syn og radio.

Hva er viktig?

I debat­ten som ble ført rundt Dagsrevyens redak­sjonelle pri­or­i­teringer, ble NRKs sam­funnsop­p­drag, som er ned­felt i NRK-plakat­en, spe­sielt løftet frem. Her het­er det at NRK skal “bidra til å fremme den offentlige sam­tal­en og med­virke til at hele befolknin­gen får tilstrekke­lig infor­masjon til å kunne være aktivt med i demokratiske pros­ess­er”. Dette budet gjelder også for NRKs stadig økende sats­ing på nett.

Dermed bør ikke stofftil­budet bare innrettes mot kat­e­gori­er som tradis­jonelt sett sel­ger — dette vil blant annet si for­bruk­er- og livsstilsstoff, kjendis­stoff, og ikke minst stoff om drap, krim­i­nalitet og ulykker. Med utgangspunkt i NRK-plakat­en kan en hevde at stofftil­budet på for­si­den av NRK.no bør være vari­ert — og også inklud­ere stoff om kul­turliv, næringsliv og forskn­ing. Disse tre kat­e­goriene ble meldt spe­sielt savnet i Sven Egil Omdals kri­tikk av Dagsrevyen.

Hva er riktig?

Det prob­lema­tiske i denne sam­men­hen­gen opp­står alt­så der­som NRK i for stor grad søk­er å tiltrekke seg flest mulig klikk på nett, ved å over­pri­or­itere sak­er om eksem­pelvis drap, krim­i­nalitet og ulykker. Dette kan gå på bekost­ning av annet stoff som kan bidra til å fremme den offentlige sam­tal­en. Det er også uheldig hvis nyhets­deknin­gen kan bidra til å gi borg­ere og poli­tikere et feilak­tig bilde av virke­ligheten. Før­er disse pri­or­i­terin­gene til en følelse av at vi lever i et utrygt land, eller i utrygge byer?

Medi­enes dekn­ing av “rans­bøl­gen i Oslo” kan være et eksem­pel på dette. Mediedeknin­gen av ran­shen­delsene var svært høy — og sak­en ble i aller høyeste grad satt på dag­sor­den. Men både under selve deknin­gen og i etterkant ble både bruken av begrepet “rans­bølge” og medi­enes dekn­ing kri­tis­ert fra enkelte hold. Var det egentlig så mange ran at man kunne kalle det en bølge?

Bruken av begrepet “rans­bølge” økte kraftig i norske medi­er sent i 2013 (Kilde: Retriever).

Mer generelt sett kan en påstå at Norge er et land med rel­a­tivt få drap og alvorlige vold­shan­dlinger. Burde en da vie slike hen­delser så mye opp­merk­somhet, selv om det tiltrekker stor nys­g­jer­righet og vekker folks vitebegjær?

Forside og innside

MONC under­søk­er både de sak­ene som er syn­lige på for­si­den til nrk.no, så vel som innsi­d­en — alt­så sak­er som blir pro­dusert (for eksem­pel av dis­trik­t­skon­torene eller kul­turstoff), men som ikke havn­er på for­si­den. Tidligere under­søkelser har avdekket at det er ganske stor forskjell på disse to sidene ved NRKs sats­ing på nett. Det pro­duseres mye stoff som ikke blir vist frem på for­si­den. Men det som blir gitt topp-pri­or­i­ter­ing på hov­ed­si­den til NRK, vil naturlig nok få større opp­merk­somhet, bli lest av flere — og i større grad styre dag­sor­de­nen; det poli­tikere, jour­nal­is­ter og befolkn­ing snakker om, og tenker på.

MONCs resul­tater fra under­søkelsen av NRK.no gjort i 2009, er fritt tilgjen­gelig hos Medi­etil­synet. Det finnes også en forko­rtet ver­sjon tilgjen­gelig her på Vox Publica.