En forskningsgruppe bestående av Lars Erik Berntzen, Lise Lund Bjånesøy og Elisabeth Ivarsflaten ved Universitetet i Bergen arbeider med et prosjekt om folks syn på demokratiske rettigheter og ekstremisme. Resultatene fra de tre første eksperimentene i det pågående forskningsarbeidet er nå klare. De to første tar for seg ytringsfrihet og forsamlingsrett, mens det siste tar for seg diskriminering.
Funnene er slående. Det er stor oppslutning omkring de demokratiske rettighetene til politiske partier og religiøse minoriteter. Imidlertid ønsker et klart flertall å begrense de demokratiske rettighetene til mer ytterliggående grupper. Norske medborgere er like positive til muslimer som til kristne, mens de er langt mer avvisende til romfolk.
Resultatene fra alle tre eksperimentene peker i samme retning. For det første at den norske befolkningen stiller seg klart mer negative til ytterliggående grupper. Profetens Ummah og Hells Angels oppfattes som mindre legitime. I de to eksperimentene hvor dette er undersøkt kommer det fram at Profetens Ummah er den gruppen respondentene er mest negativ til. Den anti-islamske gruppen Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN) ligger mer i en gråsone, selv om anti-islamske grupper generelt vurderes like negativt som høyre-ekstreme.
For det andre ser vi at Fremskrittspartiet anses som fullstendig legitime både på det kollektive plan når det kommer til ytrings- og forsamlingsfrihet og som enkeltpersoner når det gjelder diskriminering på leiemarkedet. Dette kommer fram i alle de tre eksperimentene. I sistnevnte tilfelle er det ingen forskjell mellom å være fremskrittspartipolitiker og sykepleierstudent, begge møter full aksept. I den offentlige sfære stiller Fremskrittspartiet likt med det politiske partiet Venstre.
For det tredje ser vi at deltakerne gjør et tydelig skille mellom vanlige muslimer og ytterliggående muslimer, her eksemplifisert gjennom Profetens Ummah. Samtidig ser vi at muslimske og frikirkelige menigheter vurderes likt. Dette speiler tilsvarende funn i et tidligere studie fra Danmark.
Til sist ser vi at romfolk nok en gang skiller seg ut som den mest utsatte minoriteten. På spørsmål om utleie av leilighet vurderer respondentene romfolk på linje med Hells Angels. Gapet mellom hvordan man ser på den muslimske minoriteten kontra romfolk er altså stort.
Studien ble gjennomført som tre survey-eksperimenter i internett-panelet Norsk medborgerpanel ved Universitetet i Bergen i mars og april 2015. Respondentene ble tilfeldig delt inn i ulike grupper og ble bedt om å ta stilling til kun en av aktørene. Vi vet derfor med stor grad av sikkerhet at forskjellene i oppslutning rundt ytringsfriheten skyldes variasjonen i oppfatningen av aktørene det ble spurt om og ingen andre forhold. Ordlyden og hovedresultatene fra de tre eksperimentene i studien gjengis nedenfor. Mer informasjon om Medborgerpanelet finnes her: www.medborger.uib.no.
Eksperiment 1: Ytringsfrihet
I ytringsfrihetseksperimentet ser vi på hvorvidt folk synes at politiske aktører bør få lov til å ytre seg på et lokalt kjøpesenter. Disse er henholdsvis partiene Venstre og Fremskrittspartiet, samt en anti-islamsk gruppe og en høyre-ekstrem gruppe.
Ordlyd: Se for deg at [en anti-islamsk gruppe/en høyre-ekstrem gruppe/ Fremskrittspartiet/det politiske partiet Venstre] har bedt om lov til å ha en stand for å spre budskapet sitt på ditt lokale kjøpesenter. Hvor enig eller uenig er du i at [den anti-islamske gruppen/den høyre-ekstreme gruppen/Fremskrittspartiet/det politiske partiet Venstre] skal få lov til det?
Det substansielle hovedfunnet kommer klart fram i dette eksperimentet. Folk gjør et veldig tydelig skille mellom ytringsfriheten til de politiske partiene Venstre og Fremskrittspartiet sammenliknet med både anti-islamske og høyre-ekstreme grupper. I kontrast til høyreradikale partier i andre land, befinner ikke Fremskrittspartiet seg i en gråsone når det gjelder legitimitet i dette ytringsfrihetsspørsmålet. Det er like stor oppslutning til ytringsfriheten rundt FrP som det er rundt ytringsfriheten til det politiske partiet Venstre. Det er stor oppslutning rundt ytringsfriheten til disse partiene, mens et flertall ønsker å begrense ytringsfriheten til høyre-ekstreme og anti-islamske grupper.
Eksperiment 2: Forsamlingsrett
I det andre eksperimentet ser vi på hvorvidt folk synes at politiske aktører skal få leie et forsamlingshus. Der vi spurte om generelle grupper i det første eksperimentet, konkretiserte vi dette til den anti-islamske gruppen Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN) og den muslimske fundamentalistgruppen Profetens Ummah. Foruten de politiske partiene Venstre og FrP tok vi også med to bredere religiøse grupper som egner seg for direkte sammenlikning; muslimske menigheter og frikirkelige menigheter.
Ordlyd: Tenk deg at [den muslimske fundamentalist-gruppen Profetens Ummah/den anti-islamske gruppen Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN)/Fremskrittspartiet/en muslimsk menighet/en frikirkelig menighet/det politiske partiet Venstre] har bedt om å få leie et lokalt forsamlingshus til å holde et møte for sine medlemmer og sympatisører. Hvor enig eller uenig er du i at [profetens Ummah/SIAN/Fremskrittspartiet/den muslimske menigheten/den frikirkelige menigheten/det politiske partiet Venstre] skal få leie lokalet til dette formålet.
Eksperimentet viser igjen det samme gjennomgående skillet som i det første eksperimentet. Deltakerne er langt mer negativ til ytterliggående grupper enn politiske partier på spørsmål om lov til å leie forsamlingshus. SIAN ser imidlertid ut til å befinne seg i en gråsone hva gjelder legitimitet, mens Profetens Ummah er den gruppen norske medborgere i størst grad ønsker å begrense forsamlingsretten til av de gruppene vi har studert.
Et annet slående funn er at det ikke gjøres et skille mellom muslimske menigheter og frikirkelige menigheter. Det er altså like stor oppslutning rundt muslimske menigheters rett til å møtes i et lokalt forsamlingshus som til frikirkelige menigheter. Muslimske og frikirkelige menigheter blir med andre ord vurdert som jevnbyrdige. Dette er et spennende funn som bidrar til å nyansere konklusjonene fra tidligere holdningsundersøkelser hvor man har spurt om nordmenns syn på islam og muslimer. Dette er den første studien i Norge som gjør en direkte sammenlikning mellom en religiøs gruppe fra majoritetsbefolkningen og en minoritet. Det samme funnet ble gjort i et eldre studie fra Danmark.
Eksperiment 3: Diskriminering
Det tredje eksperimentet skiller seg litt fra de to foregående. Her ønsket vi å studere diskriminering fremfor retten til å ytre eller samle seg. Noen av gruppene går igjen fra tidligere, men nå favner vi enda bredere. Vi ba respondentene se for seg at de skulle leie ut en leilighet og ta stilling til hvorvidt de ville invitert et ungt medlem av en gitt gruppe til visning.
Ordlyd: Se for deg at du eier en leilighet og skal leie den ut. [En ung Muslim/et ungt medlem av romfolket/en ung fremskrittspartpolitiker/et ungt medlem av Hells Angels/et ungt medlem av den muslimske fundamentalist-gruppen Profetens Ummah/ en ung sykepleierstudent] ringer deg for å uttrykke interesse. Hvor sannsynlig er det at du inviterer vedkommende til visning?
Også her finner vi et markant skille mellom personer tilknyttet ytterliggående grupper som Hells Angels og Profetens Ummah sammenliknet med for eksempel en fremskrittspartipolitiker.
Nesten ingen er åpen for å invitere et medlem av Profetens Ummah til visning og tilnærmet like få ønsker å invitere Hells Angels. Igjen ser vi at deltakerne gjør et klart skille mellom muslimer og medlemmer av ytterliggående grupper som Profetens Ummah. Rom-minoriteten vurderes langt mer negativt enn den muslimske minoriteten. Dette funnet speiler senere forskning og litteraturen på diskriminering generelt, som viser at denne gruppen mennesker er den mest utsatte. Vårt eksperiment viser at romfolk blir vurdert på linje med den kontroversielle motorsykkelklubben Hells Angels.
Mer informasjon om eksperimentene
For mer detaljert informasjon samt tilgang til spørsmålsformuleringer og svaralternativer for disse eksperimentene og andre survey-spørsmål kan man gå til: www.medborger.uib.no
[…] konklusjoner om folkeviljen på en undersøkelse fra UiB (som på det tidspunktet ennå ikke var publisert i sin helhet, men der Lund hadde snakket med forskeren og fått tilgang til deres notat med tittelen […]