Schibsted-avisene: Mer nærsynte, men ingen ensretting

Da de fire region­avisene Aften­posten, Bergens Tidende, Sta­vanger Aften­blad og Fædrelandsven­nen gikk sam­men og dan­net Media Norge i 2007, var det ifølge dem selv for å sikre kvalitet­sjour­nal­is­tikken. Med en usikker økonomisk fremtid i vente var det også tryg­gere å stå sam­men enn å risikere kol­laps alene (se Fos­se 2009). Schib­st­ed har vært gjen­nom flere run­der med kutt siden sam­menslåin­gen, sist høsten 2012, og det står flere kutt på trap­pene i 2014. Ten­densen er flere “dig­i­tale hoder” i redak­sjonene og økt samar­beid om innhold. Det har vært flere som har uttrykt bekym­ring for hvor­dan Media Norge (siden 2012 Schib­st­ed Norge) ville påvirke jour­nal­is­tikken, medie­mang­fold­et, avisenes ege­nart og regionale identitet.

Feven­nens for­side 30. jan­u­ar 2013.

Ved Uni­ver­sitetet i Bergen har en forsker­gruppe de de siste fire årene job­bet med pros­jek­tet Jour­nal­is­tiske nyori­en­teringer, finan­siert av Norges forskn­ingsråd. Som del av denne pros­jek­t­grup­pen har jeg under­søkt innhold­et i Schib­st­eds region­avis­er, og har sam­let data fra Aften­posten, Bergens Tidende, Sta­vanger Aften­blad og Fædrelandsven­nen fra en uke i juni 2012 og en uke i jan­u­ar 2013 (se metodebeskriv­else ned­er­st i artikke­len). Pros­jek­tet sam­men­lign­er innhold­et på nett og papir i de fire avisene. Jeg har også under­søkt avisenes lokale og regionale pro­fil, og sett på i hvilken grad innhold­et over­lap­per mel­lom avisene.

Analy­sen vis­er at det foregår lite stof­futvek­sling mel­lom avisene, at net­tut­gavene bidrar til å forsterke avisenes innhold­spro­fil­er og at det er en økende fokus på lokalstoff i alle redak­sjonene med unntak av Aften­posten, som befinner seg i en særstill­ing med tanke på avisens nasjonale dis­tribusjon. En reduser­ing i avisenes region­al­fokus gir imi­dler­tid grunn til bekym­ring for det jour­nal­is­tiske mang­fold­et i mediere­gionene i Sør-Norge.

Avisene blir ikke likere hverandre

Pros­jek­tet har i hov­ed­sak tre hov­ed­funn. For det første vis­er analy­sen at det i liten grad er over­lapp mel­lom avisene. På papir del­er de fire avisene så lite som tre pros­ent eller min­dre av sak­ene (Aften­posten og Aften­bladet en pros­ent hver, Fædrelandsven­nen to pros­ent og Bergens Tidende tre pros­ent). På nett lig­ger graden av over­lapp noe høyere, men er fremde­les lav, i under­kant av 13 pros­ent i 2013. På Aften­postens net­tut­gave er seks pros­ent av sak­ene hen­tet fra en av de andre tre avisene, på bt.no er 13 pros­ent av sak­ene repub­lis­er­ing av felles redak­sjonelt stoff, på Sta­vanger Aften­blad er 10 pros­ent av net­tinnhold­et slikt fel­lesstoff, mens Fædrelandsven­nen også har seks prosent.

På papir er dette fel­lesstof­fet for det meste forbruker‑, reise- og fritidsstoff, sport og kul­turstoff, samt noe poli­tikk og økono­mi. Alt i alt er det ikke snakk om mer enn 35 av 2138 papir­sak­er som utgjør direk­te over­lap­pende, repub­lis­ert fel­lesstoff i Schib­st­eds region­avis­er siste uken i jan­u­ar 2013.

Opp­slag i Bergens Tidende 28. jan­u­ar 2013.

Tal­let er noe høyere på nett, hvor 140 av totalt 1694 sak­er utgjør en over­lapp, igjen for det meste fritids- og for­bruk­er­stoff, sport og kul­tur­sak­er. Aften­posten er tilby­deren av nærmere halv­parten av papir­sak­ene som over­lap­per mel­lom to eller flere av Schib­st­ed-avisene i denne peri­o­den. Bergens Tidende er den største mot­tak­eren av slike saker.

Aften­posten er den største pro­dusen­ten av fel­lessak­er også på nett, mens også sak­er fra Adresseav­isens sport­sredak­sjon brukes på alle fire net­tut­gavene (datainnsam­ling ble fore­tatt delvis med inn­førin­gen av redak­sjonene Riks og 100% Sport).

Alt i alt er dette snakk om lave tall. Ikke minst er det snakk om svært liten grad av stof­futvek­sling i avisenes papirut­gaver. Denne utvek­slingsrat­en er der­for antake­lig mest et vitne om en videre­føring av innhold­sav­taler inngått mel­lom disse region­avisene lenge før oppret­telsen av Media Norge. Media Norge/Schibsted Norge har alt­så foreløpig ikke ført til at disse avisene får likere eller mer over­lap­pende innhold.

Avisene blir mer lokale

Analy­sens andre hov­ed­funn er at ande­len lokalny­heter er rel­a­tivt høy og økende (her må det nevnes at Aften­posten står i en særstill­ing i dette mate­ri­alet. På grunn av avisens nasjonale still­ing ventes det heller ikke at lokaldeknin­gen er like høy som de andre avisene. Loka­lut­gaven er talt med.) Det er også mer lokalny­heter på nett enn på papir.

Alle avisene hadde en økn­ing i lokalstoff (nyheter fra byområ­dene Oslo, Bergen, Sta­vanger og Kris­tiansand) i papirut­gaven fra juni 2012 til jan­u­ar 2013. Størst økn­ing finner vi i Sta­vanger Aften­blad, som øker ande­len nyheter fra Sta­vanger­re­gio­nen fra 27 pros­ent i 2012 til 34 pros­ent i 2013, og Fædrelandsven­nen som øker fokuset på Kris­tiansand by fra 33 pros­ent i 2012 til 40 pros­ent i 2013. Aften­posten, i en særstill­ing, har ingen økn­ing i lokalfokuset på nett fra 2012 til 2013, men en økn­ing på papir i samme peri­ode. Den største øknin­gen finner vi i Fædrelandsven­nens net­tut­gave, hvor Kris­tiansand-deknin­gen øker fra 28 pros­ent i 2012 til 51 pros­ent i 2013.

Fokuset på lokalstoff får også en forsterkn­ing på nett. Dette gjelder for alle avisene bort­sett fra Aften­posten. Bergens Tidende har i 2013 den største dif­fer­ansen i lokalfokus mel­lom nett og papir av alle de fire avisene, med en økn­ing i lokaldeknin­gen fra 27 pros­ent i papirut­gaven til 40 pros­ent i net­tut­gaven. Sta­vanger Aften­blad fort­set­ter også sin forsterkn­ing av lokal­pro­filen på nett. I 2013 har Aften­bladet 34 pros­ent stoff fra Sta­vangerom­rådet, mens aftenbladet.no har 40 pros­ent. Fædrelandsven­nen hadde i 2012 større fokus på hen­delser i Kris­tiansand på papir enn på nett, men i 2013 har denne ten­densen skiftet. Feven­nen hadde da den høyeste ande­len lokalstoff på begge plat­tformer av de fire Schib­st­ed-avisene. Øknin­gen i lokalstof­fet i BT, Aften­bladet og Feven­nen ser primært ut til å gå på bekost­ning av sak­er med et nasjon­alt fokus.

Mens lokalstoff er nyheter som omhan­dler byen hvor avisen kom­mer ut, er region­al­stoff nyheter fra avisenes dekn­ing­som­råde utover byk­jer­nen. Alt i alt har avisene lite eller mod­er­ate mengder region­al­stoff. Aften­posten har mest nasjon­alt og uten­riksstoff av alle de fire avisene, og kun to pros­ent av avis­stof­fet er regionale nyheter (både i 2012 og 2013), mens dette øker noe på nett. Bergens Tidende har økt sitt region­al­stoff noe på papir, mens fokuset har gått ned på nett. Sta­vanger Aften­blad har redusert sin region­aldekn­ing i papirut­gaven, mens regio­nen har en økn­ing på nett i 2013. Fædrelandsven­nen har pros­entmes­sig mest region­al­stoff av alle avisene på begge plat­tformer, men her er ten­densen synk­ende. Feven­nen har allikev­el størst forsterkn­ing av alle avisene i region­al­fokus fra papir til nett, både i 2012 og 2013.

Ten­densen i Aften­posten, Aften­bladet og Fædrelandsven­nen er alt­så at avisenes dekn­ing av regionene uten­for byk­jer­nen er synk­ende på papir og økende på nett, med unntak av fvn.no. Tren­den er der­i­mot mot­satt i Bergens Tidende, hvor region­aldeknin­gen øker på papir og synker på nett. I BTs til­felle kan dette ha noe å gjøre med at datainnsam­lin­gen for juni 2013 sam­men­falt med Ekstrem­sportveko på Voss, og at begiven­heten hadde mange ulykker dette året.

Alle avisene har uansett en forsterkn­ing i region­fokuset fra papirut­gaven til net­tut­gaven i 2013. Denne øknin­gen utgjør for det meste trafikk, ulykker og vær­sak­er, sak­er som omhan­dler infra­struk­tur og nær­miljøet. Stoff som omhan­dler vær og trafikk er typisk både for jan­u­ar og juni måned, men dette er også bil­lig og lett tilgjen­gelig mate­ri­ale som vit­ner om hvor­dan net­tets pub­lis­er­ing­shastighet skiller seg fra papirmediet.

Opp­slag i Sta­vanger Aften­blad 25. jan­u­ar 2013.

De tre største avisenes rel­a­tivt lave andel region­al­stoff vis­er at Aften­posten, BT og Aften­bladet har et klart by-nært fokus. Det kan være en indikasjon på hvor­dan kom­bi­nasjo­nen økt pro­duk­sjon­s­press, lavere antall jour­nal­is­ter og et fokus på rask dig­i­tal pub­lis­er­ing krym­per avisenes dekn­ingsra­dius og fly­t­ter det jour­nal­is­tiske fokuset nærmere avisenes redaksjonslokaler.

Sam­tidig er avisenes lokale fokus et tegn på at avisene ønsker å være rel­e­vant for lokale lesere. Dette gjen­speiles også i den høye ande­len av hverdagsnært stoff som vi finner i de tre min­ste avisene (alt­så BT, Aften­bladet og Feven­nen) – sak­er om tren­ing, fritid, mat og vin, trafikk, vær, fam­i­lieliv, lokal infra­struk­tur, for­bruk­er- og reis­esak­er som vit­ner om avisenes vil­je til å for­bli rel­e­vante for lokale leseres daglige liv. Aften­postens klare pri­or­i­ter­ing av poli­tikk, kul­tur og uten­riksstoff er i så måte tal­ende for avisens posisjon som hov­ed­stad­savis med tabloid konkur­ranse og nasjon­al distribusjon.

Profilen tydeligere på nett

Det tred­je hov­ed­fun­net i analy­sen er at alle avisene har en ten­dens til å forsterke papir­pro­filen gjen­nom net­tut­gaven. Man kan alt­så si at den dig­i­tale strate­gien er forankret i avisenes ege­nart og iden­titet slik den er etablert gjen­nom mange år med papir-pub­lis­er­ing. Aften­posten forsterk­er sitt fokus på uten­riksstoff (fra 26 pros­ent på papir til 33 pros­ent på nett i 2013), Bergens Tidende øker fokuset på sosiale sam­funnsspørsmål som lev­ekår, helse, arbeid og utdan­ning (fra 10 pros­ent på papir til 15 pros­ent på nett), Sta­vanger Aften­blad øker sitt fokus på økono­mi, ener­gi og næringsliv (fra 10 pros­ent på papir til 17 pros­ent på nett), mens Fædrelandsven­nen, som vist, øker lokalfokuset. Så selv om papirut­gaven ser ut til fremde­les å utgjøre redak­sjonenes hov­ed­pro­dukt, blir net­tet vik­tigere og vik­tigere når det gjelder å kom­mu­nis­ere avishusets pro­fil og holde på abon­nen­tene, kan­skje særlig i over­gan­gen til betalt tilgang.

Man kan med andre ord si at graden av ulikhet mel­lom nett- og papirut­gave til en viss grad reflek­ter­er avisenes økonomiske styrke. Aften­posten og Bergens Tidende har større redak­sjon­er og flere abon­nen­ter enn Sta­vanger Aften­blad og Fædrelandsven­nen, og kan der­for i større grad dif­fer­en­siere mel­lom de to utgavene enn de to min­dre avisene. I 2013 var graden av innholdsover­lapp mel­lom nett og papir størst i Fædrelandsven­nen, hvor 39 pros­ent av nettsak­ene også var pub­lis­ert i papirut­gaven. Det vil si at 61 pros­ent av sak­ene i Fædrelandsven­nens papirut­gave var eksklu­sivt papir­ma­te­ri­ale. Dette er tal­ende for avisens dig­i­tal­strate­gi, etter­som Fædrelandsven­nen var den eneste avisen som hadde inn­ført betal­ingsmur da denne analy­sen ble gjen­nom­ført. Sta­vanger Aften­blad hadde 32 pros­ent over­lapp mel­lom nett og papir i 2013, mens Bergens Tidende hadde 19 pros­ent og Aften­posten 20 pros­ent. Det var med andre ord større forskjell på nett og papir i Bergens Tidende og i Aften­posten enn i de to andre avisene. Hvorvidt betal­ingsmurstrate­gien vil ha en forsterk­ende effekt på graden av over­lapp mel­lom nett og papir også for de tre andre avisene, gjen­står å se.

Tilbaketrekning til byene kan bli demokratisk problem

Alt i alt vis­er funnene fra analy­sen at det så langt er lite tegn til at de fire avisene i Media Norge-dan­nelsen blir likere hveran­dre. Selv om felles eier­skap har ført til at avisene ser likere ut, både på nett og papir, tyder ikke funnene i denne analy­sen på at Schib­st­eds fire region­avis­er er i ferd med å miste sin ege­nart. Snarere tvert imot, tyder innhold­s­analy­sen på at net­tinnhold­et er med på å ved­like­holde og til dels forsterke avisenes pro­fil, ege­nart og lokale markedsposisjon.

Det er allikev­el funn i denne analy­sen som gir grunnlag for en viss bekym­ring. Avisenes ressurssi­tu­asjon – med stadi­ge kutt i beman­nin­gen og en over­gang til dig­i­tal kom­petanse, kom­bin­ert med net­tets ege­nart og den dig­i­tale pro­duk­sjon­s­modus, ser ut til å være med på å snevre inn avisenes dekn­ingsra­dius. Når jour­nal­is­tene skal pro­dusere flere og flere sak­er, og dessuten få disse ut raskt, tilsi­er det at mer av arbei­det gjøres i eller nær redak­sjon­sloka­lene, og at det er min­dre ressurs­er igjen til dekn­ing av regionene. Dette gjen­speiles i øknin­gen av lokalstoff i alle avisene utenom Aften­posten. Det gjen­speiles også i BTs, Aften­bladets og Feven­nens region­stoff, som i hov­ed­sak utgjøres av vær- og trafikksaker.

Når region­avisene skifter sitt fokus fra poli­tiske og sosiale spørsmål som angår avisenes utvid­ede dekn­ing­som­råder (selv om dette stof­fet selvsagt også er å finne), til et fokus på vær, trafikk og ulykker, kan dette tyde på at områ­dene uten­for byk­jer­nen risik­er­er å miste opp­merk­somheten fra region­avisene som skal rep­re­sen­tere dem. Når de store region­avisene ikke dekker kom­munene i omliggende strøk i tilstrekke­lig grad, kan det opp­stå et demokratisk vaku­um der jour­nal­is­tiske ressurs­er ikke benyttes til å holde kri­tisk opp­syn med lokale styrings­mak­ter. Det blir der­for desto vik­tigere å være opp­merk­som på den rollen lokalavisene i øst‑, sør- og vest­lands­fylkene spiller i å informere lokale innbyg­gere, tilret­te­legge for lokal poli­tisk debatt og i å granske den lokalpoli­tiske makten.

Kilder

Fos­se, Camil­la (2009): “Media Norge-fusjo­nen og de jour­nal­is­tiske argu­menter”, i Eide, Mar­tin (red.) Jour­nal­is­tiske nyori­en­teringer, Oslo: Scan­di­na­vian Aca­d­e­m­ic Press, s. 155–169.

Metode

Den kvan­ti­ta­tive innhold­s­analy­sen sam­men­lign­er nett- og papirinnhold i Aften­posten, Bergens Tidende, Sta­vanger Aften­blad og Fædrelandsven­nen – en uke fra 2012 (23.–29. juni) og en uke fra 2013 (25.–31. jan­u­ar) (n=7419). Søndager er ute­latt fra analy­sen da kun to av avisene har søndagsutgaver.

Analy­seen­hetene er artik­ler slik de er pub­lis­ert i papirut­gaven og for­sidesak­er slik de er pub­lis­ert i net­tut­gaven. (Enheter er målt frem­for spal­te­cen­time­ter, og notis­er og artik­ler likt tel­lende. Dette kan gi noen skjeve utslag med tanke på hvor­dan analy­sen reflek­ter­er redak­sjonell innsats, men analy­sen er designet for å under­søke hva slags inntrykk leserne får av avisenes innhold, og må der­for ta høyde for tradis­jonelle avislesingsvaner.)

Papi­rar­tik­lene er innsam­let på papir­for­mat eller gjen­nom avisenes iPad-utgaver (iden­tisk med papirut­gaven) (n=4075). Net­tar­tik­lene er lastet ned som skjer­mdumper av avisenes for­sider (app­likasjo­nen Web2PDF lagr­er PDF-ver­sjon av nettsi­den med HTML-koden inklud­ert), hver time fra 08:00–24:00 i gjen­nom­snitt (n=3344). Data ble analy­sert i hen­hold til et kodeskje­ma bestående av over 60 innhold­skat­e­gori­er, herun­der poli­tikk, økono­mi, krim­i­nalitet, sosiale spørsmål (som helse, arbeid, velferd og utdan­ning), kul­tur, hverdagsliv (som hob­by og fritid, reise, veiled­ning- og for­bruk­er­sak­er, vær og trafikk), ulykker, sport og annet. Lokalforankring ble kodet som enten lokal (sak­er fra byen hvor avisen kom­mer ut), region­al (avisenes omliggende dekn­ing­som­råder), nasjon­al (innen­rikssak­er) og uten­riks (uten­for lan­dets grenser).

En reli­a­bilitet­stest ga en Kap­pa-score på 84%/.80 for innhold (n=238) og 87%/.80 for lokalforankring (n=255).