Bank-bank! Har du fem minutter?

I 26 rue Jean Mar­tin, i Mar­seilles 5. arrondisse­ment, gir met­allplaket­ten på husveg­gen klar meld­ing: “Til­gang til bygnin­gen er for­budt for kol­portør­er, dørsel­gere, og andre opp­søk­ende per­son­er.” Det skal imi­dler­tid mer til for å demo­ti­vere Gaël Le Roux og medak­tivist Chris­tine Kriko­ri­an fra La République en marche (LREM). Rii­i­i­i­ing! Fin­geren trykker inn en av de tjuesyv ringek­lokkene ved fellesinngangen…

Klokken er litt over 18.30 når hov­edans­varlig for “la Grande marche” i Bouch­es-du-Rhône og de fem friv­il­lige fra Macrons par­ti tar fatt på dør-til-dør-aksjo­nen, i grup­per på to. Det er en varm aprilkveld og app’en “Cinquante Plus Un”, som Macrons par­ti bruk­er, har for­t­alt dem hvor de skal stille sine åtte spørsmål om EU: to husklyn­ger i hjertet av 5. val­gkrets i fylket Bouches-du-Rhône.

“Det burde være en skat­te­jus­ter­ing i Europa,” sier Moud­jir Nekissa til LREM-aktivis­tene. Han vis­er til det lave skat­tenivået i Irland og europeiske skat­tepar­adis­er. (Foto: Simon Fontvieille).

Vel­gerne stemte rik­tig­nok for en lokal LREM-kan­di­dat i fjorårets valg til den franske nasjon­al­for­sam­lin­gen, men kan­di­dat­en tilknyt­tet ven­str­eradikale Jean-Luc Mélen­chon – som selv ble val­gt fra Mar­seille – fikk mer enn 47 pros­ent av stemmene i andre val­grunde. For ikke å snakke om ande­len hjemme­sit­tere som utgjorde nesten 61 pros­ent av velgerne.

Kan­skje ikke det beste stedet å beg­ynne kam­p­en for EU-val­get i Frankrikes neste største by? 

“Målet med denne marsjen er å nå ut til de som befinner seg lengst borte fra poli­tikken. De harde poli­tiske debat­tene tar vi når den ordentlige val­gkam­p­en beg­yn­ner,” for­sikr­er Gaël Le Roux. “For å peile ut områ­dene der disse befinner seg, krys­sanaly­ser­er pro­gram­met offentlige opplysninger, som val­gdeltakelse og alder­s­grup­per,” leg­ger han til.

“Jeg har ikke peiling”

Selv om et dat­apro­gram kan finne frem til hvem man skal spørre ut, han­dler det nå om å få dem i tale. Og det er en helt annen sak… Det er fortvilende stille der Gaël og Chris­tine ringer på den ene ringek­lokken etter den andre. En tru­ende mann med sol­bril­lene på nesen kom­mer ut av bygnin­gen. “Nei, takk! Jeg er ikke inter­essert!”, kom­mer det bryskt til svar når Marche-aktivis­tene hen­ven­der seg til ham. Gulp…

Ved fem­tende forsøk åpn­er en av beboerne endelig døren uten å bry seg med å spørre hvem det er. De to “marcheurs” kom­mer seg inn i heisen og opp i åttende etas­je. Første dør, nok en gang uten hell: “At det går an! Nei, jeg har ikke fem min­ut­ter, hverken til Europa eller politikk!” 

“Det er alltid litt stress i beg­yn­nelsen, men så løs­ner det og skapes tillit”, sier Chris­tine betryggende.

I 7. etas­je er man mer sam­talevil­lig. “Ok, det er gre­it med fem min­ut­ter, men først må jeg hente dat­teren min”, sier Esther, 28 år, fra trap­peavsat­sen. Imi­dler­tid er ikke Europa et tema den unge kvin­nen er særlig opp­tatt av. Selv om hun synes at innvan­dring er noe som “ikke fun­ger­er” i Europa og at man heller burde pri­or­itere økono­mi, sosialpoli­tikk og bærekraftig jord­bruk, er det flust av “trolig”, “jeg har ikke peil­ing” og andre “vet ikke”. Det kan bli vanske­lig å koke i hop et poli­tisk pro­gram til EU-val­get basert på dette… 

Men det spiller ingen rolle. Svar, dør­er som er ban­ket på, åpnet, utfylte spør­reskje­ma… Alt blir nøyak­tig reg­istr­ert i app’en og sendt til par­ti­ets hovedkvarter.

Politisk enetale

Tre avs­lag og like mange stengte dør­er senere, er net­thandelsel­ger Saou­di Samar i 5. vil­lig til å svare. Selv om han er algerisk, har han like fullt gjort seg opp en mening om EU. “For meg er Europa fri­heten til å reise, å utvek­sle, å dri­ve for­ret­ning”. Og så et lite hjerte­sukk: “Men det som ikke fun­ger­er, er alle de forskjel­lige lovene…”

Flere ringek­lokker skal prøves. Yanis Rous­sel og Fabi­en de Mon­til­let er for vet­er­an­er å reg­ne blant Macron-aktivis­tene. De har vært med i hen­holdsvis to og fem år. (Foto: Simon Fontvieille).

I 2. etas­je er det ren lykke med to utfylte spør­reskje­ma! Skolekan­ti­nekokken Hélène svar­er raskt at EU kan være mer effek­tiv enn Frankrike på noen områder uten at hun kan si akku­rat hva det er som “fun­ger­er”, mens Patrick er mye vagere. Funksjonæren iført t‑skjorte og med svart skjegg, beg­yn­ner en tilnærmet poli­tisk enetale…

“Jeg inter­esser­er meg ikke for Europa, jeg reis­er ikke, jeg er redd for å fly! Det hadde vært bedre om dere spurte meg ut om Frankrike… For­resten så tror jeg ikke at Frankrike er min­dre effek­tiv enn Europa i å håndtere sak­er. Og så tar man hånd om prob­lemene der oppe, i Brus­sel, men Europa, hva er nå det? Tre, fire sterke land, og de andre… Se hvilken for­fat­ning Hel­las er i! Euro’en var ikke bra… Livet var ikke særlig bil­lig før, men nå…! Pri­or­i­terin­gene på europeisk nivå burde være økono­mi og innvan­dring. Jeg er ikke rasist, men nå står det heller dårlig til med oss selv, og vi bør hjelpe våre egne før vi hjelper andre… Og et annet område Europa burde ta tak i, er kjøpekraften. For­di, alt­så, Macron er grei og senker boligskat­ten, men så øker han sam­tidig prisen for en pakke røyk med en euro og en liter bensin med 20 cent!”

Kri­tikken av den sit­tende reg­jerin­gen er aldri langt unna. “Jeg klan­dr­er Macron for å ikke inklud­ere de eldre i planene om å investere i etterut­dan­ning,” kom­mer det fra Moud­jir i 1., som selv var LREM-aktivist i den store marsjen i løpet av den tidligere økonomi­min­is­terens pres­i­dent­val­gkamp. “Jeg er 55 år og får kun midler­tidi­ge stillinger!”

Det handler om nyanser

Klokken 19.31 er det tid for debrif­ing med de andre tospannene. Ved et bord på kaféen Le Comp­toir mod­erne, går aktivis­tene gjen­nom resul­tatene. Fem utfylte spør­reskje­ma fra Gaël og Chris­tine, fire fra det andre teamet og kun ett fra det siste. Av de noen og 75 dørene som har blitt ban­ket på til sam­men av alle seks, er det et heller magert resultat…

“Målet er å få utfylt 100 000 spør­reskje­ma i hele lan­det. Med en van­lig spør­re­un­der­søkelse får man svar fra bare 1000 per­son­er! Det hadde vært bra å nå 1000 i Mar­seille, og 2000 for hele fylket”, fork­lar­er Gaël. 

For å nå målet, er de et hun­dretalls aktivis­ter som går dør-til-dør i Mar­seilles gater, ti ganger mer – ifølge LREMs fylkesstyre – enn under marsjen i løpet av pres­i­dent­val­gkam­p­en. Men selv om de er flere og hevder å bli stort sett godt mot­tatt, støter “les marcheurs” likev­el på noen problemer.

Debrief mel­lom to søp­pelka­ss­er før du går for å ta en drink … (Foto: Simon Fontvieille)

“Det gikk bedre i aksjo­nen under pres­i­dent­val­gkam­p­en, og så har jo ikke fran­skmenn vært utelukkende fornøyde siden den gang!”, sier Fabi­en de Mon­til­let som bidro aktivt i for­rige aksjon. “På mandag var det en som sa “jeg bør nok ikke svare, for da kom­mer det til å gå for alt­for langt…””.

Men hva med gjen­nom­gan­gen av svarene fra de som ikke øns­ket å skalpere Emmanuel Macrons utsendte? “Det man som oftest er opp­tatt av, er sikker­het, innvan­dring og økonomisk utvikling”, opp­sum­mer­er Yanis Rous­sel, stipen­di­at innen eval­uer­ing av medisin­sk forskn­ing og “marcheur” i friti­den. Med folks per­son­lige meninger som ikke alltid er like gjen­nomtenk­te og en pres­i­dent som for­fek­ter en “ver­tikal” mak­t­fordel­ing, gjen­står det nå å se hvorvidt de innhen­tete opplysnin­gene virke­lig kan utgjøre et grunnlag for LREMs poli­tiske pro­gram til det forestående val­get til EU-parlamentet. 

“Målet er å få vite hvilke tema folk ønsker at man skal ha fokus på”, sier Yanis Roussel.

Med andre ord, det blir en hel del nyanseringer…

Marsjens resul­tater på lands­ba­sis vil offentlig­gjøres i beg­yn­nelsen av som­meren. Men vi må avvente EU-val­get i mai 2019 for å se om Emmanuel Macrons gigan­tiske dør-til-dør-aksjon har båret fruk­ter. Fort­set­telse følger…

Demokratiske innspillsmøter om EU og Europa

“Den store marsjen for Europa” er ikke det eneste offen­sive poli­tiske virkemid­delet i forsøket på å utbedre forhold­et mel­lom franske borg­ere og EU. Tors­dag 19. april del­tok den franske europamin­is­teren Nathalie Loiseau i det første demokratiske inn­spillsmøtet som ble avholdt i foren­ingssen­teret Cité des asso­ci­a­tions på Canebière, Mar­seilles svar på Champs-Elysées. To dager tidligere hadde Emmanuel Macron innvi­et aksjo­nen i forbindelse med et tilsvarende møte i Epinal i Les Vos­ges, nord-øst i lan­det. Målet: Å la franske borg­ere, fra hele det poli­tiske spek­teret, si sin mening om EU-systemet.

“Det er et lite paradoks. I møte med mange utfor­dringer, det være seg ter­ror­isme, glob­al opp­varm­ing eller innvan­dring, er det ikke nok bare å snakke om nasjonale grenser. Imi­dler­tid er det europeiske pros­jek­tet og de europeiske folkene ikke helt på nett,” sa min­is­teren foran mer enn 60 mar­seillere. Og rett nok. Med Maas­tricht-avtal­en i 1992 som ble ved­tatt med et lite fler­tall, folkets nei ved folkeavstem­min­gen om en EU-grunnlov i 2005, og deretter Lis­boa-trak­tat­en i 2007 som tok utgangspunkt i den for­rige og ble ved­tatt par­la­men­tarisk, har unio­nen gitt Frankrike noen senskader.

Nathalie Loiseau (nr to fra ven­stre) lyt­tet til syn­spunk­tene fra over 60 deltakere på inn­spillsmøtet i Mar­seille (foto: Simon Fontvieille).

I mer enn en time ble alle slags temaer tatt opp. Alt fra grunnlaget for et europeisk iden­titet­sko­rt til foren­klin­gen av økonomisk støtte fra EU-kom­misjo­nen, via skat­tepar­adis­er, skat­teut­jevn­ing mel­lom medlem­s­land, kravet om over­hold­else av demokratiske stan­dard­er for EU-støtte til østeu­ropeiske medlem­s­land, og også GAFA-beskat­ning (Google, Apple, Face­book og Ama­zon) og utsendte arbei­dere. Alt var lov…

Seansen i Mar­seille var første i en lang rekke møter. Fra april til okto­ber skal et hun­dretalls møter av denne typen arran­geres i 26 EU-land (dvs. alle bort­sett fra Storbri­tan­nia). Opp­sum­merin­gen av kam­pan­jen, som Emmanuel Macron tok ini­tia­tiv til og som siden har blitt tatt opp av de europeiske part­nerne, vil legges frem for Det europeiske råd i desem­ber. Nå gjen­står det å se hva dette helt konkret skal brukes til.