«Europas suverenitet, det er litt som sirkelens kvadratur!»

Vi kan være skeptiske til Macrons marsj for Europa, men den er en god måte for å få folk til å involvere seg i utfordringene ved den europeiske integrasjonen, mener EU- og demokratiforsker Olivier Costa. Men hva ligger i Macrons mål om å "gjenskape Europas suverenitet"?

Oli­vi­er Cos­ta er forsk­nings­le­der ved den frans­ke forsk­nings­in­sti­tu­sjo­nen CNRS (Cent­re natio­nal de la recher­che scien­ti­fi­que) og med­lem av forsk­nings­sen­te­ret Émi­le Durk­heim ved høy­sko­len Scien­ce-Po i Bor­deaux. Han er eks­pert på EU-insti­tu­sjo­ner og sær­lig tema til­knyt­tet demo­kra­tisk repre­sen­ta­sjon. Sam­men med Natha­lie Brack har han skre­vet boken Le fonc­tionn­ne­ment de l’Union euro­pé­en­ne (Editions de l’Université de Brux­el­les, 2011, 3. utga­ve, revi­dert og utvi­det, 2017).

I sam­ta­le med Vox Pub­li­ca snak­ker han om effek­ten av «Den sto­re mar­sjen for Euro­pa» som Emma­nu­el Macrons par­ti har star­tet, og prø­ver å klar­gjø­re den frans­ke pre­si­den­tens euro­pe­is­ke visjon.

Vox Pub­li­ca: Iføl­ge arran­gø­re­ne har den sto­re mar­sjen for Euro­pa kom­met i stand for å fyl­le det poli­tis­ke pro­gram­met til Emma­nu­el Macrons par­ti, La Répub­li­que en mar­che (LREM), til nes­te års EU-valg. Har den­ne frem­gangs­må­ten blitt brukt før i and­re euro­pe­is­ke land?

Oli­vi­er Cos­ta: – Selve idé­en om å for­hø­re seg direk­te med inn­byg­ger­ne er ikke ny, men å gjø­re det offent­lig og i såpass stor ska­la, og tid­lig i for­kant av val­get, for etter sigen­de å utar­bei­de sitt poli­tis­ke pro­gram, det tror jeg er nok­så nytt, ja. Men at en dør-til-dør-aksjon kan være et effek­tivt virke­mid­del, fin­nes det bevis på. Den ble brukt i Barack Oba­mas valg­kamp og, om enn i mind­re grad, i valg­kam­pen til François Hol­lan­de i 2012. Emma­nu­el Macron bruk­te den dess­uten i fjor­årets pre­si­dent­valg, og da i mye stør­re omfang enn sosia­list­par­ti­et.

Den sto­re utford­rin­gen i EU er at det er et alt­for bredt og beve­ge­lig fel­les­skap som inn­byg­ger­ne vans­ke­lig kla­rer å iden­ti­fi­se­re seg med, sier EU- og demo­krati­fors­ker Oli­vi­er Cos­ta.

Hva øns­ker Macron og hans par­ti i dine øyne å opp­nå med det­te?

– Jeg tror at det er minst to mål med den­ne aksjo­nen. Det førs­te er å vek­ke inter­es­se for den euro­pe­is­ke valg­kam­pen, sær­lig LREMs agen­da. Å lage en beve­gel­se akku­rat som i pre­si­dent­valg­kam­pen, som jo fun­ger­te vel­dig bra. Vi vet at det er en mini­mal sjan­se for at en pam­flett end­rer folks menin­ger. Til gjen­gjeld kan det å snak­ke med folk bidra til å dyt­te hjem­me­sit­te­re til valg­ur­ne­ne, eller til å over­tale de som ikke kjen­ner godt nok til de uli­ke poli­tis­ke pro­gram­me­ne til å stem­me på en gitt kan­di­dat. Det and­re de øns­ker å opp­nå, er å spør­re folk direk­te hva de for­ven­ter av EU. Fra et ana­ly­tisk stå­sted, tvi­ler jeg imid­ler­tid på at det vil avdek­ke noe nytt…

Og hvor­for det?

– Når det gjel­der Euro­pa og unio­nen, er folk van­lig­vis lite infor­mert og har ikke gjort seg opp man­ge menin­ger… Men det at vel­ger­ne får mulig­he­ten til å uttryk­ke seg om en sak, rele­vant eller ei, tror jeg kan spil­le en vel­dig posi­tiv rol­le. Sær­lig med tan­ke på følel­sen av å stå på utsi­den av den euro­pe­is­ke inte­gra­sjo­nen.

I Frank­ri­ke er valg­del­ta­kel­sen ved EU-valg svært lav. Hvor­dan for­kla­rer man den­ne avstan­den fransk­menn føler til de euro­pe­is­ke insti­tu­sjo­ne­ne?

Avta­ler og insti­tu­sjo­ner kan end­res i løpet av noen år. Men å end­re tanke­sett tar fle­re gene­ra­sjo­ner!

– Jeg tror det først og fremst skyl­des de påføl­gen­de kri­se­ne. Den insti­tu­sjo­nel­le kri­sen i for­bin­del­sen med EU-grunn­lo­ven på 2000-tal­let var nok­så øde­leg­gen­de. Man skap­te debat­ter rundt fals­ke pro­ble­mer og skrem­te vel­ger­ne med utsik­te­ne om et føde­ralt Euro­pa. Der­et­ter kom finans­kri­sen i 2008. Man­ge trod­de det var en kri­se knyt­tet til euro­en og EU, mens det egent­lig var en glo­bal finans­kri­se. For ikke å glem­me all spare­po­li­tik­ken som kom i kjøl­van­net… I dag står man over­for flykt­ning­kri­ser der folk ikke for­står hvem som gjør hva. I til­legg til det­te er det en slags eksis­ten­si­ell kri­se for EU-bor­ge­ren og en frykt for øko­no­misk ned­gang, noe alle slags popu­lis­tis­ke poli­ti­ke­re benyt­ter seg av for å for­fek­te en mer nasjo­nal ori­en­tert agen­da. Det ser vi i Polen, i Ungarn og selv i Stor­bri­tan­nia… Kan­skje er det også følel­sen av at vik­ti­ge beslut­nin­ger tas i Brus­sel, ikke Paris, og at det­te ikke snak­kes om, at man ikke for­står pro­ses­se­ne på det­te områ­det. Den­ne asym­me­tri­en ska­per en stor spen­ning som slår neg­a­tivt ut på bil­det man har av den euro­pe­is­ke inte­gra­sjo­nen.

Er det i bunn og grunn selve prin­sip­pet om et fel­les euro­pe­isk stats­bor­ger­skap som er feil­slått, den som akti­vis­te­ne i Den sto­re mar­sjen ser ut til å fron­te?

– Det er en mis­for­stå­el­se om det­te euro­pe­is­ke stats­bor­ger­ska­pet; det er ikke ment å erstat­te de nasjo­na­le stats­bor­ger­ska­pe­ne… Da det­te ble tatt med i Maast­richt-avta­len i 1992, var det med rela­tivt beskjed­ne ambi­sjo­ner. Men da debat­ten om EU-grunn­lo­ven kom i 2005, trod­de enkel­te føde­ra­lis­ter at det vil­le inne­bære stør­re loja­li­tet til unio­nen enn sitt eget land. Og der tok de helt klart feil. Avta­ler og insti­tu­sjo­ner kan end­res i løpet av noen år. Men å end­re tanke­sett tar fle­re gene­ra­sjo­ner! Og det er tyde­lig at det­te har mis­lyk­tes i og med at grunn­lov­strak­ta­ten ble ned­stemt… Men så kan man vise til opp­slut­nin­gen om euro­pe­is­ke ver­di­er, eller opp­slut­nin­gen om resul­ta­te­ne av den euro­pe­is­ke inte­gra­sjo­nen. Har man det­te, er det ikke behov for et fel­les stats­bor­ger­skap eller ett folk.

Frank­ri­kes pre­si­dent Emma­nu­el Macron taler i Euro­pa­par­la­men­tet i Stras­bourg 17. april 2018.

17. april tal­te Emma­nu­el Macron foran et sam­let Euro­pa­par­la­ment om å «gjen­ska­pe Euro­pas suve­re­ni­tet». Er det det­te som er løs­nin­gen for den berøm­te euro­pe­is­ke suve­re­ni­te­ten?

– Euro­pas suve­re­ni­tet kan nes­ten min­ne om sir­ke­lens kvad­ra­tur. Vi befin­ner oss i et sys­tem som må iva­re­ta hver enkelt med­lems­stats suve­re­ni­tet sam­ti­dig som man over­fø­rer makt til unio­nen. For øye­blik­ket inne­bæ­rer det­te sis­te sær­lig å ved­ta juri­dis­ke regu­le­rin­ger på hoved­sa­ke­lig øko­no­mis­ke områ­der. Det man ikke har på et euro­pe­isk nivå, er en mer sym­bolsk og syn­lig makt. Jeg antar at det Emma­nu­el Macron øns­ker, er å gi unio­nen kla­re­re kom­pe­tan­se, og noe mer poli­tisk kom­pe­tan­se på vis­se områ­der. Et eksem­pel på det­te er hans idé om å opp­ret­te et euro­pe­isk finans­de­par­te­ment. Det­te vil kun­ne bidra til at EU opp­fat­tes av unio­nens bor­ge­re som noe annet enn et byrå­kra­tisk sys­tem som lager regu­le­rin­ger man er nødt til å aksep­te­re, og det vil gjø­re det mulig å ta ster­ke stand­punkt i vis­se saker.

Det man ikke har på et euro­pe­isk nivå, er en mer sym­bolsk og syn­lig makt

Og hvor­dan kan en slik til­pas­set suve­re­ni­tet fun­ge­re?

– Jeg tror den enes­te løs­nin­gen er å beve­ge seg mot en føde­ral ord­ning, med klar­gjø­ring av de uli­ke kom­pe­tan­se­ne. Men den sto­re utford­rin­gen i EU er at det er et alt­for bredt og beve­ge­lig fel­les­skap som inn­byg­ger­ne vans­ke­lig kla­rer å iden­ti­fi­se­re seg med. Og på den and­re siden involve­rer det­te gam­le nasjo­nal­sta­ter med ster­ke iden­ti­te­ter, som det ikke er lett å sam­le. Der­for trengs det meka­nis­mer med mind­re makt for den føde­ra­le sta­ten enn det man har i USA og i Tysk­land, og mer makt til med­lems­sta­te­ne… Men, per i dag er vi ikke der! Vi befin­ner oss i en gans­ke para­dok­sal situa­sjon der, sær­lig på grunn av finans­kri­sen, den euro­pe­is­ke inte­gra­sjo­nen er styr­ket, for eksem­pel når det gjel­der skatt og bud­sjett. Men med et sys­tem som på sin side fore­går på regje­rings­nivå, noe som inne­bæ­rer beslut­nin­ger basert på enstem­mig­het. Med den sys­te­ma­tis­ke svart­ma­lin­gen fra part­ne­re fra Sen­tral- og Øst-Euro­pa, er det­te en svært vans­ke­lig opp­ga­ve…

Kan den­ne mar­sjen, den­ne dør-til-dør-aksjo­nen, være en måte å gi nytt liv til idé­en om et euro­pe­isk stats­bor­ger­skap?

Artik­ke­len er over­satt fra fransk av Camil­la Skog­seth Clau­sen

– Vi kan gjer­ne være skep­tis­ke og le av det, men jeg tror at den­ne sto­re mar­sjen er en god måte for å få folk til å involve­re seg i utford­rin­ge­ne ved den euro­pe­is­ke inte­gra­sjo­nen, og til å ytre sine menin­ger. Men så skal man ikke under­vur­de­re det at val­get vil skje på et tids­punkt der Emma­nu­el Macrons makt vil være påført noe sli­ta­sje­ska­de, noe vi alle­re­de ser tegn på i Frank­ri­ke. For ikke å glem­me at én av utford­rin­ge­ne til pre­si­den­tens par­ti vil være å ska­pe alli­an­ser til EU-val­get… I til­legg vil alt av avtale­re­for­mer måt­te gjø­res i sam­ta­ler med leder­ne fra de and­re med­lems­lan­de­ne. Og Emma­nu­el Macron har ikke bred støt­te i EU-rådet, sær­lig ikke av Ange­la Mer­kel. For ikke å snak­ke om de ita­li­ens­ke leder­ne som vi ennå ikke vet hvem er…

TEMA

D

emokrat
i i Eur
opa

9 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen