Nyheter om opplagsnedgang, underskudd og oppsigelser er nærmest daglig kost. De hurtige endringene i mediemarkedet har gjort debatten om offentlig støtte til medier høyaktuell. I 40 år har vi vært vant til å snakke om pressestøtte, nå er mediestøtte et mer dekkende begrep — eller kanskje heller journalistikkstøtte?
Vi i Vox Publica ønsker å bidra til denne viktige debatten. Derfor vil vi gjøre mediestøtte til vår viktigste temasatsing framover. Vi planlegger både analyser og aktuelle artikler, og vi vil kommentere og rapportere på en nyopprettet blogg som vi har kalt “Pressens pris”.
Det skulle være nok å ta fatt i: Det foregår flere norske prosesser og initiativer samtidig nå, og selvsagt vil vi kaste blikket ut over grensene også. Her er en oversikt over noe av det som er i gang på feltet:
- Mediestøtteutvalget: Utreder reform av pressestøtten. Mer om dette nedenfor.
- Mediebedriftene: Utreder ny mediepolitisk linje.
- Norsk Journalistlag (NJ) og Redaktørforeningen: Utfører sammen en undersøkelse om “kvalitet” i journalistikk.
- NJ: Driver prosjektet “Alltid kvalitet”.
- Infomedia: Vox Publicas utgiver har et eget prosjekt om mediestøtte; vi har rapportert fra prosjektets startfase.
Mediestøtteutvalget
Mediestøtteutvalget ble nedsatt av daværende kultur- og kirkeminister Trond Giske i oktober 2009. Oppdraget er å i løpet av et drøyt år ”foreta en helhetlig vurdering av bruk av økonomiske virkemidler på medieområdet”, som det heter i mandatet (pdf). Utgangspunktet er infrastrukturkravet i Grunnlovens bestemmelse om ytringsfrihet. Dette kravet handler om det offentliges ansvar for å legge til rette for mangfold og kvalitet i norske medier. Det offentlige bør også, ifølge regjeringen, bidra til nødvendig utvikling, fornying og rasjonalisering i bransjen.
Ifølge mandatet er det tre utviklingstrekk som gir grunn til å se nærmere på om reglene for mediestøtte ivaretar disse målene:
- Internett har fått en sentral posisjon innenfor nyhetsformidling og samfunnsdebatt.
- Problemene med å ta betalt for innhold på nett kombinert med internetts vekst som annonsemedium skaper utfordringer for papiravisenes tradisjonelle forretningsmodell.
- Et svekket annonsemarked og økningen i formidling av audiovisuelt innhold på internett gir utfordringer for kommersielle tv-kringkastere.
Mediestøtteutvalgets gjennomgang skal ”i utgangspunktet være plattformnøytral”, og i hvert fall inkludere pressestøtten og nullsatsen for moms på aviser. Regjeringen ber utvalget om på bredt grunnlag å vurdere behovet for tilskudd eller andre økonomiske virkemidler. Samtidig setter mandatet noen begrensninger for arbeidet: Viktigst er det kanskje at utredningen ikke skal omfatte NRKs lisensfinansiering. Alle typer medieinnhold skal heller ikke behandles likt: Regjeringen ber utvalget om å fokusere særlig på nyhets- og aktualitetsmedier og medienes funksjon i nyhets- og debattformidlingen.
Mediestøtteutvalget ledes av Yngve Slettholm. NJ-lederen, medieforskere, journalister er blant medlemmene — se den fullstendige listen.
Vi utvider mandatet
Det kan argumenteres for at mediestøtteutvalget kom lovlig sent i gang. Det er over ti år siden forrige brede utredning av pressestøtten, og selve ordningen med direkte støtte eller produksjonstilskudd har i liten grad vært endret siden den ble innført i 1969 (kun papiraviser får støtte, som fordeles etter bestemte kriterier).
Det haster med å drøfte og finne alternative måter å finansiere journalistikk på. Det er én veldig god grunn til å ta debatten nå, parallelt med utvalgets arbeid — og med bredere “mandat”. Hvorfor ikke også diskutere NRKs rolle, som den største “støttemottakeren” av alle via lisensen? Og hva med rollen filantropi kan spille i utviklingen av nye forretningsmodeller for journalistikk? Dette er også temaer vi ønsker å ta opp under overskriften “Pressens pris”.
Forslag til artikler og saker vi bør ta opp samt debattinnlegg mottas med takk! Bruk kommentarfeltet eller kontakt oss direkte.
Veldig viktig — og vanskelig emne dette. Medieevaner og inntektspotensiale må være med i diskusjonene.