Galskap! Voldtekt!

Etter år med lite opp­merk­somhet i pressen om den lisens­fi­nan­sierte all­mennkringkasterens utvikling til plat­tform­nøy­tralt mediehus har nå hov­ed­konkur­rent TV 2 tatt i bruk de rik­tig store ordene. Anled­nin­gen er høringsrun­den etter en rap­port fra Medi­etil­synet (pdf) som vur­derte NRKs tjen­ester på såkalte nye medieplat­tformer. Rap­porten — som Vox Pub­li­ca har omtalt tidligere — går god for de langt fleste NRK-aktivitetene. Kun enkelte mobil­tele­font­jen­ester og nettst­edet UT.no, som NRK dri­ver i samar­beid med Tur­ist­forenin­gen, beskrives som prob­lema­tiske. I slut­ten av okto­ber siterte Dagens Næringsliv TV 2s kon­serndi­rek­tør Rune Indrøy på at ”vi har sett på denne gal­skapen lenge. Og alt tyder på at NRK for tiden beveg­er seg langt utover hva en stats­fi­nan­siert kringkaster skal være” (DN, 29.10).

Et nytt NRK-ini­tia­tiv etter UT-mod­ellen fikk Indrøy til å snakke om voldtekt allerede dagen etter. NRK ønsker å bygge en trafikkpor­tal på net­tet i samar­beid med Statens veg­vesen, NSB og andre kollek­tiv­trafikksel­skap. ”Dette er stats­fi­nan­siert virk­somhet som vil bli opp­fat­tet som voldtekt”, mente Indrøy (DN, 30.10).

Hvis vi ser bort fra den malplasserte metafor­bruken er argu­mentene helt på lin­je med dem vi finner igjen i en rekke andre europeiske land, for eksem­pel Dan­mark. Og NRKs hold­ning er fremde­les like offen­siv som hos søs­terin­sti­tusjonene i nabolan­dene: Det han­dler om å til­by nye all­men­nyt­tige tjen­ester, og om utvikling av eksis­terende tilbud, hevdes det.

Det er pos­i­tivt at NRKs framtid diskuteres, men ikke særlig oppløf­tende hvis debat­ten blir preget av refer­anser til sinnslidelser og sek­suelle over­grep. Det er heller ikke nød­vendig å teg­ne et svart/hvitt-bilde der NRK enten står for ekspan­sjon og sam­røre av kom­mer­sielle og all­menne hen­syn, eller er en ”ren” og tilbaketrukket all­mennkringkaster. Insti­tusjon­er som NRK har aldri vært helt isol­ert fra kom­mer­sielle tjen­ester eller inntek­ter. His­to­rien om all­mennkringkast­ing er full av eksem­pler der nye medi­er led­er til nye ini­tia­tiv, som igjen led­er til den samme diskusjo­nen med kom­mer­sielle aktør­er. All­mennkringkastere har vært mag­a­s­in­ut­gi­vere, startet nyhets­formidling på tekst-tv, og plan­lagt betal-tv-kanaler og elek­tro­n­iske pro­gramguider for dig­i­tal-tv — alt før web’en ble are­na for kam­p­en mel­lom offentlig og kommers.

I NRKs til­felle gikk fak­tisk denne diskusjo­nen allerede fra insti­tusjo­nen ble født. Fra 1925 til tyskerne okku­perte lan­det i 1940 ble norske radi­olyt­tere utsatt for radioreklame. Rekla­men ble alt­så opprin­nelig intro­dusert av NRKs pri­vate for­løper, men videre­ført av den stat­sei­de monop­o­lis­ten fra 1933. I sin NRK-his­to­rie vis­er Hans Fredrik Dahl og Hen­rik G. Bas­tiansen hvor­dan kringkasteren selv uttryk­te bekym­ring for at kom­mer­sielt press skulle påvirke redak­sjonelt innhold. Sam­tidig var reklame­blokkene pop­ulære blant lyt­terne siden de skapte etter­lengt­ede pus­terom i en ellers noe tung pro­gram­plan. Men, skriv­er Dahl og Bas­tiansen, det vik­tig­ste argu­mentet mot reklame på NRK var rett og slett ulem­pen for den annon­se­fi­nan­sierte tryk­te pressen. NRK burde begrens­es for å skåne kom­mer­sielle aktør­er. Dahl og Bas­tiansen gir ikke eksem­pler på like kreativ metafor­bruk, men hen­synene og fron­tene er alt­så de samme i dag, snart 100 år senere.