Lokalpolitikkens voktere

Tyske forskere finner at stor utbredelse av lokalaviser motvirker sløsing i norske småkommuner.

Få lokalavis­er kan greie seg uten press­es­tøtte. Er disse avisene tannløse infor­masjons­blad som like gjerne kunne vært utgitt av kom­mu­nale infor­masjon­s­medar­bei­dere, eller overvåk­er de lokalvalg og beslut­ning­spros­ess­er så effek­tivt at bort­fal­l­et av en lokalavis har mål­bare effek­ter på kommuneøkonomien?

To tyske økonomer, Chris­t­ian Bruns og Oliv­er Himm­ler, har nylig satt dette spørsmålet på dag­sor­den. Tidligere i år pub­lis­erte de en studie som ser på betyd­nin­gen av lokalavis­er for effek­tiv ressurs­bruk i kom­mune-Norge. Funnene er over­rask­ende pos­i­tive, og stu­di­en kunne godt vært bestilt av Medi­estøt­teut­val­get som avga rap­port til Kul­tur­de­parte­mentet i fjor.

Bruns og Himm­ler argu­menter­er for at Norge er et inter­es­sant lab­o­ra­to­ri­um for den som vil stud­ere effek­ten av avis­er på poli­tik­ernes ressurs­bruk. Mens radio, fjern­syn og inter­nett er alter­na­tive kilder til infor­masjon om rik­spoli­tikken, er avis­er nok­så enerå­dende når det gjelder å overvåke lokale beslut­ning­spros­ess­er. Norge har både høy avis­dekn­ing og en desen­tralis­ert styringsstruk­tur med mange små kom­muner. Dette trigget forskerne til å gjøre et dypdykk i norske avisdata.

Data­ma­te­ri­alet de bruk­er dekker 150 norske avis­er og mer enn 400 kom­muner i årene 2001 til 2005. Avis­dataene kom­mer fra Mediebedriftenes Lands­foren­ing og Land­slaget for lokalavis­er. Grunn­leggende kom­mune­da­ta kom­mer fra Sta­tis­tisk sen­tral­byrå og Norsk sam­funnsviten­skapelig datat­jen­este, mens kom­mu­nale effek­tivitetsin­dekser er utviklet av Lars Erik Borge ved NTNU. Disse indek­sene tar hen­syn til både kvan­ti­ta­tive og kval­i­ta­tive aspek­ter ved 17 typer kom­mu­nal tjenesteproduksjon. 

De tyske forskerne finner en pos­i­tiv sam­men­heng mel­lom utbre­delsen av lokalavis­er og effek­tiviteten i kom­mu­nal sek­tor. Effek­ten er tydelig selv om de kon­trollerer for forskjeller mel­lom kom­munene i blant annet inntek­ts- og utdan­ningsnivå, stør­relse, befolkn­ing­stet­thet og lang­varige, ufork­larte effek­tivitets­forskjeller. De finner dessuten at den målte effek­ten forsterkes når de vek­ter avi­sut­bre­delsen i den enkelte kom­mune med et mål for hvor mye kom­mune­spe­si­fikt infor­masjon­sinnhold de ulike avisene har. 

Bruns og Himm­ler finner en særlig tydelig effekt i små kom­muner og liten effekt i store kom­muner. Store kom­muner definer­er de som kom­muner med mer enn 10000 innbyg­gere. Dette er inter­es­sant, men det kan være at de mis­tolk­er dataene noe på dette punk­tet. Liten effekt på effek­tivitet­snivået til store kom­muner kan skyldes at avis­er er et min­dre vik­tig instru­ment for vel­gerovervåk­ing der, men det kan også skyldes at det er min­dre vari­asjon både i effek­tivitet og avi­sut­bre­delse i store kom­muner. Da kan avisene ha pos­i­tiv betyd­ning uten at det lar seg påvise.

Utbre­delse av avis­er fork­lar­er en rel­a­tivt liten andel av den totale vari­asjo­nen i effek­tivitet mel­lom norske kom­muner. Målt i mon­etære ter­mer innebær­er resul­tatene deres at “ett stan­dar­d­avvik” økn­ing i utbre­delsen av lokalavis­er, reduser­er slakk i offentlig ressurs­bruk med omkring 2,5 mil­lion­er kro­ner for en norsk gjen­nom­snittskom­mune. Det svar­er til 235 kro­ner per innbyg­gere, og rep­re­sen­ter­er bare 10–20 pros­ent av effek­tivitetsmålets stan­dar­d­avvik. Gitt de store måleprob­le­mer en slik analyse innebær­er, er funnene likev­el interessante.

Denne høsten skal Kul­tur­de­parte­mentet meisle ut en ny press­es­tøt­te­ord­ning. Det avis­er kan ta seg betalt for av leserne, er den enkelte lesers pri­vate glede og nytte av å holde seg opp­datert. Ingen kan “utestenges” fra gevin­ster knyt­tet til effek­tiv drift av offentlig sek­tor. En slik ekstragevinst kom­mer både avisle­sende og ikke-avisle­sende innbyg­gere til gode. Ver­di­en for fel­lesskapet av den poli­tiske og under­søk­ende jour­nal­is­tikken er der­for et vik­tig argu­ment for pressestøtten. 

Kilde:
Bruns, Chris­t­ian og Oliv­er Himm­ler (2011). News­pa­per Cir­cu­la­tion and Local Gov­ern­ment Effi­cien­cy, Scan­di­na­vian Jour­nal of Eco­nom­ics, 113(2), 470–492. (Til­gang til artikke­len krev­er abon­nement på tidsskrift/betaling. Enkelte uni­ver­sitets­bib­liotek­er tilbyr til­gang for sine brukere).

Artikke­len ble først pub­lis­ert i Dagens Næringsliv i spal­ten “Forskn­ing vis­er at…”.

TEMA

M

ediestø
tte

56 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

3 KOMMENTARER

  1. Ret­nin­gen på artikke­lens kon­klusjon var ikke over­rask­ende for oss som kjen­ner lokalavisene, lokalpoli­tikken og lokalsam­funnene deres fra innsi­d­en. Klart det påvirk­er beslut­ning­spros­essene både i lokalpoli­tikken og admin­is­trasjo­nen at det er offent­lighet om hvem som bestem­mer hva, hvem som får kom­mu­nale opp­drag, hva de ulike folke­val­gte og nøkkelfolk i kom­munead­min­is­trasjo­nen gjør, eller ikke gjør. 

    De som aldri har blitt kikket i kor­tene, og vet at de heller ikke kom­mer til å bli det, blir naturligvis i gjen­nom­snitt litt min­dre nøye med kvaliteten, både på pros­ess­er og beslut­ninger. Slik de fleste kom­munene blir styrt, leg­ger det til rette for kon­sen­sus­beslut­ninger, så poli­tikken vil nor­malt ikke selv pro­dusere alter­na­tive per­spek­tiv i kom­mu­nale beslut­ning­spros­ess­er. Slike alter­na­ti­va per­spek­tiv må komme uten­fra, fra inter­esseg­rup­per eller enkelt­per­son­er, og forsterkes gjen­nom offentlighet. 

    Hon­nør til Jar­le Møen for å ha gjort denne under­søkelsen kjent! Men linken til artikke­len fun­ger­er bare for de som i utgangspunk­tet har til­gang til pub­likasjo­nen, dvs stort sett akademia. Den fort­jen­er defin­i­tivt en bredere distribusjon.

  2. Nå har jeg tråk­let meg fram til artikke­len, og lest den i sin hel­het. Grundig analyse, om enn trolig util­gjen­gelig for de fleste ikke-økonomer. Vur­derin­gene og forut­set­nin­gene som lig­ger til grunn for tabel­lene, virk­er solide og gjennomtenkte.

    Hvor­dan er muligheten for at flere forskere vil følge opp de mange inter­es­sante prob­lem­still­in­gene artikke­len reis­er, men selv bare delvis svar­er på?

  3. Jarle Møen says:

    Takk til Olav Bergo for hyggelige og inter­es­sante kom­mentar­er. Et forar­beid til artikke­len kan lastes ned her:
    http://mpra.ub.uni-muenchen.de/12582/1/MPRA_paper_12582.pdf

    Forar­bei­det skiller seg mye fra den pub­lis­erte ver­sjo­nen, men innehold­er en del utfyl­lende infor­masjon, bl.a. om dataene.

    Jeg er enig med Bergo i at det ikke er over­rask­ende at lokalavisene spiller den rollen som dataene vis­er, men det er delte meninger om kvaliteten på lokalavis­er — og sikkert store reelle kvalitets­forskjeller. Kon­klusjo­nen er der­for ikke åpen­bar, og det er i alle fall ikke åpen­bart at effek­ten skulle være sterk nok til å la seg påvise i en slik analyse av “nakne tall”. Resul­tatet er der­for et vik­tig inn­spill til en faglig begrun­nelse for pressestøtten.

    Bergo spør hvor­dan muligheten er for at flere forskere vil følge opp med lig­nende analyser. Det vet jeg ikke, men en vik­tig grunn til å løfte fram den tyske analy­sen er at den vis­er poten­sialet i de norske avis­dataene. I noen grad bør det oppleves pin­lig for norske medieforskere at to unge, tyske økonomer finner fram til og utnytte verdi­fulle data som har ligget rett foran nesen på norske forskere i årevis.

    Der­som bran­sjen ønsker flere analyser av denne typen, vil et vik­tig skritt være å tilret­te­legge data­basene for forskn­ing og reklamere for dataene i de rette miljøene. Der­som dataene er tilret­te­lagt og doku­mentert, kan de egne seg godt både for mas­ter­stu­den­ter og forskere.

    Det finnes sikkert også andre norske avis­data­bas­er som egne seg for kvan­ti­ta­tiv analyse. Mange har sterke meninger om betyd­nin­gen av num­mer to-avis­er. Bergo har argu­mentert kraft­fullt for at konkur­ranse i avis­markedet er vik­tig, og han har langt på vei over­be­vist meg om at han har rett. Sam­tidig er det enighet om at press­es­tøt­ten ikke har lykkes i å bevare denne konkur­ransen – til tross for at det nærmest har vært hov­ed­for­målet med støt­ten. I mine øyne er det utrolig at det ikke er gjen­nom­ført empirisk forskn­ing på dette fel­tet blant medieforskere.

    Medieforskere bør ha metoder for innhold­s­analyse som kan avk­lare hva som skjer med num­mer én-avis­er når konkur­renten fall­er bort. Flere “eksper­i­menter” av denne typen må ha skjedd innen­for den peri­o­den som Atekst-data­basen dekker, og avisene er jo også arkivert på papir. Dette er sikkert tid­krevende analyser, men grun­nar­bei­det i et slikt pros­jekt bør egne seg godt for mas­teropp­gaver. Der­som effek­tene av man­glende konkur­ranse i avis­markedet kan tallfestes, vil det ha stor mediepoli­tisk interesse.

til toppen