Aviser har i Norge fått støtte siden 1935. Da blei det innført omsetningsavgift (oms) på så godt som alle varer, men der aviser var ett av de meget få produkter som var unntatt. Etter hvert som omsetningsskatten økte fra 1 prosent til 12 prosent, ble denne positive særbehandlinga av aviser stadig mer verdifull. Grunnen til at avisene opprinnelig fikk fritak for omsetningsavgift var mer av skattetekniske grunner enn av hensyn til ytringsfriheten, men da omsetningsskaten i 1969/70 blei erstatta av merverdiavgift (moms), var det prinsipielle grunner til at aviser fikk et fortsatt fritak. I dag er avgifta 25 prosent, og verdien av momsfritaket for avisene blei for 2008 anslått til rundt 1,5 milliard kroner. Den bevisste særbehandlinga av aviser i forhold til andre medier, har vært grunngitt i avisenes betydning for ytringsfrihet, demokrati og kultur.
Definisjonen av avis og opplag er ikke lenger knyttet bare til papirutgivelser
De samme begrunnelsene — men særlig betydninga for politisk kommunikasjon og debatt — lå bak innføringa av ei særskilt subsidiering av aviser, til å begynne med kalt papirsubsidier, seinere kalt produksjonsstøtte. Målet var å holde oppe en variert dagspresse, altså mangfold. Dette var i partipressens periode, og målet var særlig å beholde lokal konkurranse mellom aviser fra ulike partier. Støtten var selektiv, og gikk i hovedsak til nummertoaviser og til de minste avisene. I 2008 var den på 300 millioner kroner. Markedskreftene (opplagsspiralen) har vært for sterke og subsidiene for små til å opprettholde nummertoaviser de aller fleste stedene. Men produksjonsstøtten har sikra to andre former for mediemangfold: en stor bredde i aviser på riksnivå (meningsbærende aviser — innholdsmessig mangfold) og å sikre lokal avis på stadig flere steder (geografisk mangfold). Trass i at mange nummertoaviser har blitt lagt ned, viser Sigurd Høsts data at tallet på aviser gikk opp fra 191 aviser i 1966 til 228 i 2008.
Nytt støttesystem?
Avismarkedet endres. Opplaget for papiravisene går ned, mens tallet på lesere av internettutgavene til avisene øker. Dette svekker inntektsgrunnlaget for avisene fordi de som leser nettutgavene får disse gratis, og reklameinntektene på nettet er vesentlig lavere per leser enn inntektene fra papirutgavene. Likevel fortsetter redaksjonene i de mediehusene som gir ut papiraviser å produsere det meste av de originale innenriksnyhetene.
Behovet for støtte til de nyhetsproduserende mediene, er til stede i minst like stor grad som tidligere. For å tilpasse pressestøtten (moms og direkte støtte) til den nye situasjonen, oppnevnte Kulturdepartementet høsten 2009 det såkalte Mediestøtteutvalget. Utvalget avga sin innstilling rett før jul 2010, og blei sendt på høring fra departementet. 29. mars 2012 sendte Departementet ut en ny og mer spesifikk høring med forslag til ny forskrift for produksjonsstøtte.
En moderat justering av hvilke produkter som kan kvalifisere
Mediestøtteutvalget vurderte flere typer mediestøtte (bl.a. moms), men det forslaget som nå er sendt ut, tar bare opp den delen av støtten har falt inn under produksjonstilskuddet. De større spørsmåla som også trekker inn moms-problematikken i vurderingene, blir foreløpig ikke tatt opp. Det dreier seg nå om å flikke på det gamle systemet. Dette kan være en fornuftig ende å begynne i, men en risikerer å måtte gjøre om på dette systemet hvis en seinere vil endre hele systemet for mediestøtte. Sjøl de mindre justeringene som her foreslås, krever at ESA godkjenner endringene. Produksjonsstøtten eksisterte før EØS-avtalen blei inngått, og trengte derfor ikke behandling av EU/ESA. En rask gjennomføring av forslaget til endring av produksjonsstøtten er derfor lite trulig.
Forslaget tar opp to ting:
- Hvilke kriterier skal til for å gjøre et mediehus støtteberettiget (kvalifikasjonskriterium)?
- Hvilke faktorer skal inngå i utrekninga av støtte til det enkelte mediehus, og hvordan skal disse vektes (fordelingskriterium)?
Det er fortsatt bare aviser som skal få produksjonsstøtte, og kriteriene for tildeling av produksjonsstøtte vil være knyttet til konkurranseposisjon, frekvens og opplag. Men definisjonen av avis og opplag er ikke lenger knyttet bare til papirutgivelser. Reine nettaviser vil kunne få støtte og nettaviser som inngår sammen med papiraviser i et mediehus, vil kunne inngå i utrekningene av støtte. Men fortsatt er formål, redaktøransvar etc. viktige kriterier for hva som defineres som avis.
Det er lagt opp til en oppmjuking i forhold til dagens regelverk: Dersom mediehusets «hovedmedium» er kvalifisert for støtte, kan en på visse vilkår også få støtte for medier som ikke har brukerbetaling, f.eks gratisaviser eller gratis nettaviser.
Det vurderes også om en skal gå bort fra kravet om at minst halvdelen av opplaget skal selges gjennom abonnement. Dette punktet kom inn for å hindre at det skulle utbetales pressestøtte til rike løssalgsaviser. Her åpner høringsnotatet for innspill fra aktørene.
Ikke Den store omlegginga
De forslagene til endringer som Departementet nå sender ut på høring, er ikke «Den» store omlegginga av mediestøtten som mange nok venter på. Det er ikke foreslått nye støtteordninger, og det er bare en moderat justering av hvilke produkter som kan kvalifisere for den eksisterende produksjonsstøtten. Når en i pressemeldinga fra Departementet sier at «Pressestøtte blir mediestøtte» og sier at «ordningen blir plattformnøytral» er det en overdrivelse. I sjølve høringsnotatet beskrives endringene som «en mer plattformnøytral pressestøtte», og det er nok mer dekkende.
Siden mange mediehus vil sitte og finrekne på virkninga av endrede støtteordninger på egne budsjetter, er det laget en simulering av virkningen av de foreslåtte støtteordningene for hver avis. De viser at det vil bli små endringer. Bergensavisen (BA) kan få litt mer, Nationen litt mindre, Selbyggen kan få 25000 mer og Bygdanytt 400–500000 mindre. Men store endringer blir det ikke. Men det er viktig at støtten ikke lenger blir knyttet kun til papirutgaver.
Det viktigste er at støtten fortsatt skal gå til redaksjoner som i hovedsak produserer egne nyhetssaker og gir rom for informasjon og debatt om aktuelle samfunnsspørsmål.
Mediestøtte — dokumenter
Mediestøtteutvalgets innstilling: NOU 2010:14 Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt – en moderne mediestøtte.
Høringsnotat fra Kulturdepartementet om nye forskrifter for produksjonsstøtte (pdf).