— Det virker å være viktig for folk å kjenne til sine røtter og finne ut hvor man kommer fra. Dette er identitetsskapende, sier Simon Trøan fra Digitalarkivet.
Digitalarkivet drives av det statlige Arkivverket og er et av mange nettsteder som tilbyr søketjenester for slektsforskere. Det månedlige besøkstallet på nettsiden pleier å ligge mellom 180.000 og 233.000.
— I januar 2013 lå besøkstallet på omtrent 572.000, som er en tydelig effekt av TV-programmet «Hvem tror du at du er?» på NRK, sier informasjonssjef i Digitalarkivet Margaret Aarsæther.
— En av de mest brukte kildene vi har tilgjengelig på nett, er skannede kirkebøker. Der gikk besøket opp fra i gjennomsnitt 155.000 til omtrent 424.000 første måneden i 2013, fortsetter Aarsæther.
Størst økning var det i antall besøk til den digitale folketellingen fra 1910, hvor man kan søke på navn. — Der gikk tallet fra omkring 80.000 til over 370.000 i januar, sier Aarsæther.
Folketellingen fra 1910 ble gjort tilgjengelig i 2010. Det er 100 års taushetsplikt for nasjonale folketellinger. Dataene fra folketellingen er også “påmeldt” som datasett i konkurransen Apps4Norge.
I slekt med venninnen sin
Helene Haukenes Huseklepp er en av mange som har glede av slektsgranskning (foto: privat)
En av dem som har latt seg inspirere til å grave i egen slekt er Helene Haukenes Huseklepp. Hun bor i Bergen og jobber på Trengereid oppveksttun. Da hun var yngre så Huseklepp «Tore på sporet», men interessen kom for alvor da hun oppdaget at hun, langt ute i familiegrenene, var i slekt med en av venninnene sine. — Jeg ville fortsette å finne ut hvem andre jeg var i slekt med, forteller hun.
Gjennom slektsforskningen har Huseklepp funnet mange artige navn og historier. — Det kan være alt fra hvordan slektningene mine fikk gårdsbruket til fortellinger om familieforholdene, sier hun. I granskingen bruker Huseklepp bygdebøker og programmet Brother’s Keeper.
Hjelper slektsforskerne
Det er mange som ønsker å få hjelp til å grave i sin slektshistorie. Organisasjonen Databehandling i Slektsforskning (DIS) i Hordaland møter den store interessen ved å arrangere hjelp til slektsforskning den første lørdagen hver måned på Bergen offentlige bibliotek. Kasserer i DIS-Hordaland Johan Ludvig Kvamme forteller at slektsforskning er spesielt stort i Bergen i forhold til resten av Norge. Han tror det er fordi organisasjonen var en av de første etablerte i landet.
Per Aase Andresen (t.v.) Johan Ludvig Kvamme i DIS-Hordaland er enige om at slektsforskning er en svært tidkrevende hobby. – Det går kanskje med 15–20 timer i uka, forteller Andresen. (foto: Ida Maria Dahr Nygaard)
— DIS-Hordaland har holdt på i 21 år og har over 600 medlemmer. Disse arbeider frivillig med å føre inn slekter og navn i databasen vår, sier Kvamme. Han driver selv med slektsforskning, men innrømmer at han sjelden finner noe spennende.
— De aller fleste var jo alminnelige borgere. TV-programmene har naturligvis funnet frem til de med interessante slektninger, der man kan grave frem hemmeligheter, sier Kvamme.
For nestlederen i DIS-Hordaland har slektsforskningen blitt en slags avhengighet. — Jeg er frelst. Men det har blitt en mani, det må jeg innrømme, sier Per Aase Andresen med et smil. — Det er som med andre samlere. Man blir hekta, sier han.
Digitalarkivets tips for nybegynnere
- Begynn med å forhøre deg med familiemedlemmer for å få opplysninger om slekten.
- Det er en fordel om man kjenner slektninger som levde i år 1910. Da kan man søke disse opp i folketellingen 1910 som ligger på Digitalarkivet.
- Informasjonen fra folketellingen gir grunnlag for videre søk i de skannede kirkebøkene, som også finnes på Digitalarkivets nettsider.
- Det finnes også en rekke forum for slektsforskere, der man kan få hjelp og rettledning.
- Får du dreisen på slektsgranskingen kan du finne en rekke interessante opplysninger om slekten din. For eksempel hvor de levde, hvordan de bodde, om de flyttet eller utvandret, hvem de giftet seg med og hvor mange barn de fikk, hvilket yrke de hadde, hva de eide og hva de betalte i skatt, om de brøt loven, om de kranglet med naboene osv.