EU kan hindre NRK på nettet

I et inter­vju med Vox Pub­li­ca man­er Gra­ham Mur­dock til fornyelse av all­mennkringkastere som NRK og BBC gjen­nom økt sats­ing på pub­likums­delt­agelse. Han ser for seg disse insti­tusjonene som inngangsporter til en fram­tidig dig­i­tal all­men­ning, der all­slags offentlig finan­sierte kul­tur- og kunnskapsin­sti­tusjon­er kobles tett sam­men som en motvekt til kom­mer­sielle aktør­ers dominans. 

All­mennkringkasterne har, som Mur­dock vis­er, en stor mulighet til å omde­finere sin rolle. Men med sjansen føl­ger også store hin­der. I til­legg til tek­nol­o­giske og økonomiske utfor­dringer, stiller poli­tiske aktør­er seg i veien. For NRK, som hit­til har fått rel­a­tivt gode utviklingsmu­ligheter av hjem­lige poli­tikere, rep­re­sen­ter­er EUs regler et hov­ed­hin­der på veien mot et omde­fin­ert all­mennkringkast­ing­sop­p­drag i en dig­i­tal mediever­den. For kan NRKs opp­drag over­føres til inter­nett? Hvor­dan skal det i så fall se ut? Bør det inklud­ere alt fra nett-tv og ‑radio og audio­vi­suelle arkiv, via diskusjons­fo­rum og søke­mask­in­er, til spill og tek­st­basert nyhets- og repor­tas­jestoff? Og skal det lisensfinansieres?

EU som mediepolitisk aktør

Utover på 1990-tal­let vok­ste EU fram som en sen­tral mediepoli­tisk aktør — også for Norge: Selv om opp­merk­somheten har vært min­i­mal i norsk offent­lighet, er hjem­lige medieak­tør­er bun­det av alle rel­e­vante reg­u­leringer gjen­nom EØS-avtal­en. EU behan­dler medi­er som tjen­ester. Det betyr at medi­ene er under­lagt konkur­ranse­poli­tikkens område, og styres av EU-kom­misjo­nen etter markedsmes­sige hen­syn. Lisens­fi­nan­siert all­mennkringkast­ing blir i denne sam­men­heng et unntak. Den øde­leg­ger den frie konkur­ransen, men tillates for­di den vur­deres som sen­tral for hvert sam­funns sosiale, kul­turelle og demokratiske behov, som det heter.

Kom­mer­sielle fjern­syn­skanaler inter­nasjon­alt har opplevd annons­esvikt og hard­ere konkur­ranse de sen­este årene. Sam­tidig henger spå­dommene om den dig­i­tale teknolo­giens store omvelt­ningskraft over bran­sjen. Når offentlige all­mennkringkastere sam­tidig har beholdt en sterk posisjon — og til og med utvidet sitt aktivitet­som­råde — har EU-kom­misjo­nen vært instansen å gå til for kom­mer­sielle tilby­dere. De opplever all­mennkringkringkasternes lisens­fi­nan­sier­ing som et uret­tfer­dig for­trinn. Over hele Vest-Europa har det der­for strøm­met inn klager på konkur­ran­sevrid­ning. Den danske medieforskeren Frands Mortensen har laget en kro­nol­o­gisk over­sikt over disse klage­sak­ene (lenke til PDF). Her hjem­me­fra har TV 2 pro­test­ert på NRKs reklame­salg via tekst-tv og internett.

Til tross for nøling og man­glende avk­laringer kan det hevdes at Kom­misjo­nen har behan­dlet all­mennkringkast­ing rik­tig så godt. Hvert land får selv definere hva all­mennkringkasterne skal dri­ve med, og pop­ulære pro­gram innret­tet på å nå flest mulig kan inklud­eres i opp­dra­gene. Slik har det vært mulig for NRK å satse tungt på hel­ge­un­der­hold­ning og store, dyre sport­sarrange­ment. Men dette gjelder alt­så radio og fjern­syn. Når spørsmålet om inter­net­tjen­ester stilles, ser Kom­misjo­nen ut til å skifte mening. 

Kommisjonens holdning

Selv om flere av de aktuelle klage­sak­ene ikke er avgjort, er det mulig å peke på noen ten­denser i Kom­misjo­nens hold­ning til reg­u­ler­ing av mer eller min­dre spede bidrag til en dig­i­tal allmenning: 

• All­mennkringkasterne tilde­les en sup­plerende rolle på net­tet: NRK kan pro­gram­mere ”Først & Sist” på fredagskvelden i direk­te konkur­ranse med TV2s sendeskje­ma. På net­tet skal deres nye ini­tia­tiv der­i­mot begrense seg til å levere det kom­mer­sielle aktør­er hold­er seg unna.
• Enkelt­tjen­ester vur­deres indi­vidu­elt: Mens vi er vant til å tenke på all­mennkringkast­ing som en hel­het – for eksem­pel se en fjern­syn­skanal eller NRKs radi­otil­bud under ett – måles hver enkelt inter­net­tjen­este etter sin indi­vidu­elle allmennkringkastingsverdi.
• Inter­net­tak­tiviteter er ved­heng til kringkast­ing: Net­tet anerk­jennes ikke som selvs­tendig plat­tform, veleg­net til å bidra til å opp­fylle NRKs oppdrag.

Implikasjonene for allmennkringkastingen

De foreløpige svarene er alt­så ikke særlig opp­muntrende for de som til­leg­ger all­mennkringkast­ingsin­sti­tusjonene en sen­tral funksjon i framti­den. Kom­misjo­nen vis­er ikke lenger en like pos­i­tiv hold­ning til de lisens­fi­nan­sierte insti­tusjonene. Et konkret utslag er at NRK fikk påpakn­ing for å dri­ve et diskusjons­fo­rum på net­tet for generelle sam­funnsspørsmål. Et hvert forum skal nem­lig knyttes til et radio- eller fjernsynsprogram. 

En annen kon­sekvens er at nye tjen­ester vur­deres opp mot det som måtte eksis­tere av kom­mer­sielle tilbud. Da BBC ville lansere et omfat­tende nettst­ed med under­vis­nings­ma­teriell ret­tet mot skoleelever, hjalp det lite med argu­ment for at net­topp under­vis­ning var en helt sen­tral del av insti­tusjo­nens tradis­jonelle opp­drag, og at det bare var naturlig å ta i bruk nye kom­mu­nikasjon­skanaler som inter­net­tet. Den eneste måten Kom­misjo­nen kunne god­ta ini­tia­tivet på, var ved å holde det opp mot eksis­terende kom­mer­sielle tilbud, og kreve at BBC bare sup­plerte disse. 

Kom­misjo­nen vil skape et felles europeisk marked med like vilkår. Prob­lemet er alt­så at konkur­ranse­poli­tikkens logikk tas inn på nye områder, slik at markedets område utvides. I samme slen­gen innskrenkes rom­met for kul­tur­poli­tikk og nasjonale forskjeller. All­mennkringkastin­gens frisone uten­for konkur­ranse­poli­tikken står alt­så i fare for å krympe i det dig­i­tale mediesystemet. 

Mot en løsning?

Hin­deret er imi­dler­tid ikke uover­stigelig. Flere nasjonale reg­jeringer — blant annet den norske — har pro­test­ert, og under­streket ver­di­en av en dynamisk all­mennkringkast­ings­defin­isjon. Bare slik er en rustet til å ta i bruk nye medieplat­tform­ers muligheter til å støtte sam­funnsnyt­tige funksjon­er, hevder de. 

Sak­en mot NRK pendler fremde­les mel­lom EFTAs konkur­ranse­myn­dighet og det norske kirke- og kul­tur­de­parte­mentet. Diskusjo­nen bidro nok til at NRKs opp­drag får en ny gjen­nom­gang og spe­si­fis­er­ing i en kom­mende stort­ingsmeld­ing. Sam­tidig er det tegn som tyder på at Kom­misjo­nen mod­er­erer sitt syn: I det pågående arbei­det med et nytt direk­tiv for den europeiske fjern­syns­bran­sjen virk­er ikke lenger spørsmålet om lisens­fi­nan­sierte inter­net­tjen­ester like betent – verken fra EU eller konkur­rentenes side. Det gjen­står alt­så å se om partene blir enige — og om hva. Svaret vil få stor betyd­ning både for den videre veien for NRK som lisens­fi­nan­siert mediehus, for kom­mer­sielle konkur­renters muligheter, og for en eventuell realis­er­ing av visjo­nen om en dig­i­tal allmenning.