EU kan hindre NRK på nettet

EUs regler er et hovedhinder på veien mot en ny rolle for allmennkringkastere som NRK i en digital medieverden, skriver stipendiat Hallvard Moe.

I et inter­vju med Vox Pub­li­ca maner Gra­ham Mur­d­ock til for­ny­el­se av all­menn­kring­kas­te­re som NRK og BBC gjen­nom økt sat­sing på pub­li­kums­del­ta­gel­se. Han ser for seg dis­se insti­tu­sjo­ne­ne som inn­gangs­por­ter til en fram­ti­dig digi­tal all­men­ning, der all­slags offent­lig finan­sier­te kul­tur- og kunn­skaps­in­sti­tu­sjo­ner kob­les tett sam­men som en mot­vekt til kom­mer­si­el­le aktø­rers domi­nans.

All­menn­kring­kas­ter­ne har, som Mur­d­ock viser, en stor mulig­het til å omde­fi­ne­re sin rol­le. Men med sjan­sen føl­ger også sto­re hin­der. I til­legg til tek­no­lo­gis­ke og øko­no­mis­ke utford­rin­ger, stil­ler poli­tis­ke aktø­rer seg i vei­en. For NRK, som hit­til har fått rela­tivt gode utvik­lings­mu­lig­he­ter av hjem­li­ge poli­ti­ke­re, repre­sen­te­rer EUs reg­ler et hoved­hin­der på vei­en mot et omde­fi­nert all­menn­kring­kas­ting­sopp­drag i en digi­tal medie­ver­den. For kan NRKs opp­drag over­fø­res til inter­nett? Hvor­dan skal det i så fall se ut? Bør det inklu­de­re alt fra nett-tv og ‑radio og audio­vi­su­el­le arkiv, via dis­ku­sjons­fo­rum og søke­ma­ski­ner, til spill og tekst­ba­sert nyhets- og repor­ta­sje­stoff? Og skal det lisens­fi­nan­sie­res?

EU som mediepolitisk aktør

Utover på 1990-tal­let voks­te EU fram som en sen­tral medie­po­li­tisk aktør — også for Nor­ge: Selv om opp­merk­som­he­ten har vært mini­mal i norsk offent­lig­het, er hjem­li­ge medie­ak­tø­rer bun­det av alle rele­van­te regu­le­rin­ger gjen­nom EØS-avta­len. EU behand­ler medi­er som tje­nes­ter. Det betyr at medie­ne er under­lagt kon­kur­ranse­po­li­tik­kens områ­de, og sty­res av EU-kom­mi­sjo­nen etter mar­keds­mes­si­ge hen­syn. Lisens­fi­nan­siert all­menn­kring­kas­ting blir i den­ne sam­men­heng et unn­tak. Den øde­leg­ger den frie kon­kur­ran­sen, men til­la­tes for­di den vur­de­res som sen­tral for hvert sam­funns sosia­le, kul­tu­rel­le og demo­kra­tis­ke behov, som det heter.

Net­tet aner­kjen­nes ikke som selv­sten­dig platt­form

Kom­mer­si­el­le fjern­syns­ka­na­ler inter­na­sjo­nalt har opp­levd annonse­svikt og har­de­re kon­kur­ran­se de senes­te åre­ne. Sam­ti­dig hen­ger spå­dom­me­ne om den digi­ta­le tek­no­lo­gi­ens sto­re omvelt­nings­kraft over bran­sjen. Når offent­li­ge all­menn­kring­kas­te­re sam­ti­dig har beholdt en sterk posi­sjon — og til og med utvi­det sitt akti­vi­tets­om­rå­de — har EU-kom­mi­sjo­nen vært instan­sen å gå til for kom­mer­si­el­le til­by­de­re. De opp­le­ver all­menn­kring­kring­kas­ter­nes lisens­fi­nan­sie­ring som et urett­fer­dig for­trinn. Over hele Vest-Euro­pa har det der­for strøm­met inn kla­ger på kon­kur­ranse­vrid­ning. Den dans­ke medie­fors­ke­ren Frands Mor­ten­sen har laget en kro­no­lo­gisk over­sikt over dis­se klage­sa­ke­ne (len­ke til PDF). Her hjem­me­fra har TV 2 pro­te­stert på NRKs reklame­salg via tekst-tv og inter­nett.

Til tross for nøling og mang­len­de avkla­rin­ger kan det hev­des at Kom­mi­sjo­nen har behand­let all­menn­kring­kas­ting rik­tig så godt. Hvert land får selv defi­ne­re hva all­menn­kring­kas­ter­ne skal dri­ve med, og popu­læ­re pro­gram inn­ret­tet på å nå flest mulig kan inklu­de­res i opp­dra­ge­ne. Slik har det vært mulig for NRK å sat­se tungt på helge­un­der­hold­ning og sto­re, dyre sports­ar­ran­ge­ment. Men det­te gjel­der alt­så radio og fjern­syn. Når spørs­må­let om inter­nettje­nes­ter stil­les, ser Kom­mi­sjo­nen ut til å skif­te mening.

Kommisjonens holdning

Selv om fle­re av de aktu­el­le klage­sa­ke­ne ikke er avgjort, er det mulig å peke på noen tenden­ser i Kom­mi­sjo­nens hold­ning til regu­le­ring av mer eller mind­re spe­de bidrag til en digi­tal all­men­ning:

  • All­menn­kring­kas­ter­ne til­de­les en sup­ple­ren­de rol­le på net­tet: NRK kan pro­gram­me­re ”Først & Sist” på fre­dags­kvel­den i direk­te kon­kur­ran­se med TV2s sende­skje­ma. På net­tet skal deres nye ini­tia­tiv der­imot begren­se seg til å leve­re det kom­mer­si­el­le aktø­rer hol­der seg unna.
  • Enkelt­tje­nes­ter vur­de­res indi­vi­du­elt: Mens vi er vant til å ten­ke på all­menn­kring­kas­ting som en hel­het – for eksem­pel se en fjern­syns­ka­nal eller NRKs radio­til­bud under ett – måles hver enkelt inter­nettje­nes­te etter sin indi­vi­du­el­le all­menn­kring­kas­tings­ver­di.
  • Inter­nett­ak­ti­vi­te­ter er ved­heng til kring­kas­ting:

    Net­tet aner­kjen­nes ikke som selv­sten­dig platt­form

    , vel­eg­net til å bidra til å opp­fyl­le NRKs opp­drag.

Implikasjonene for allmennkringkastingen

De fore­lø­pi­ge sva­re­ne er alt­så ikke sær­lig opp­munt­ren­de for de som til­leg­ger all­menn­kring­kas­tings­in­sti­tu­sjo­ne­ne en sen­tral funk­sjon i fram­ti­den. Kom­mi­sjo­nen viser ikke len­ger en like posi­tiv hold­ning til de lisens­fi­nan­sier­te insti­tu­sjo­ne­ne. Et kon­kret utslag er at NRK fikk påpak­ning for å dri­ve et dis­ku­sjons­fo­rum på net­tet for gene­rel­le sam­funns­spørs­mål. Et hvert forum skal nem­lig knyt­tes til et radio- eller fjern­syns­pro­gram.

En annen kon­se­kvens er at nye tje­nes­ter vur­de­res opp mot det som måt­te eksis­te­re av kom­mer­si­el­le til­bud. Da BBC vil­le lan­se­re et omfat­ten­de nett­sted med under­vis­nings­ma­te­ri­ell ret­tet mot skole­ele­ver, hjalp det lite med argu­ment for at nett­opp under­vis­ning var en helt sen­tral del av insti­tu­sjo­nens tra­di­sjo­nel­le opp­drag, og at det bare var natur­lig å ta i bruk nye kom­mu­ni­ka­sjons­ka­na­ler som inter­net­tet. Den enes­te måten Kom­mi­sjo­nen kun­ne god­ta ini­tia­ti­vet på, var ved å hol­de det opp mot eksis­te­ren­de kom­mer­si­el­le til­bud, og kre­ve at BBC bare sup­pler­te dis­se.

Kom­mi­sjo­nen vil ska­pe et fel­les euro­pe­isk mar­ked med like vil­kår. Pro­ble­met er alt­så at kon­kur­ranse­po­li­tik­kens logikk tas inn på nye områ­der, slik at mar­ke­dets områ­de utvi­des. I sam­me slen­gen inn­skren­kes rom­met for kul­tur­po­li­tikk og nasjo­na­le for­skjel­ler. All­menn­kring­kas­tin­gens fri­sone uten­for kon­kur­ranse­po­li­tik­ken står alt­så i fare for å krym­pe i det digi­ta­le medie­sys­te­met.

Mot en løsning?

Hin­de­ret er imid­ler­tid ikke uover­sti­ge­lig. Fle­re nasjo­na­le regje­rin­ger — blant annet den nors­ke — har pro­te­stert, og under­stre­ket ver­di­en av en dyna­misk all­menn­kring­kas­tings­de­fi­ni­sjon. Bare slik er en rus­tet til å ta i bruk nye medie­platt­for­mers mulig­he­ter til å støt­te sam­funns­nyt­ti­ge funk­sjo­ner, hev­der de.

Saken mot NRK pend­ler frem­de­les mel­lom EFTAs kon­kur­ranse­myn­dig­het og det nors­ke kir­ke- og kul­tur­de­par­te­men­tet. Dis­ku­sjo­nen bidro nok til at NRKs opp­drag får en ny gjen­nom­gang og spe­si­fi­se­ring i en kom­men­de stor­tings­mel­ding. Sam­ti­dig er det tegn som tyder på at Kom­mi­sjo­nen mode­re­rer sitt syn: I det pågå­en­de arbei­det med et nytt direk­tiv for den euro­pe­is­ke fjern­syns­bran­sjen vir­ker ikke len­ger spørs­må­let om lisens­fi­nan­sier­te inter­nettje­nes­ter like betent – ver­ken fra EU eller kon­kur­ren­te­nes side. Det gjen­står alt­så å se om par­te­ne blir eni­ge — og om hva. Sva­ret vil få stor betyd­ning både for den vide­re vei­en for NRK som lisens­fi­nan­siert medie­hus, for kom­mer­si­el­le kon­kur­ren­ters mulig­he­ter, og for en even­tu­ell rea­li­se­ring av visjo­nen om en digi­tal all­men­ning.

TEMA

N

RK

91 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen