Vil slippe folket løs på de levende bildene

Jon Hoem har en utfordring til NRK, Odin, Filminstituttet og andre offentlige aktører: Slutt med å låse inne video og film. Legg ut mer aktuelt og historisk materiale til nedlasting og gjenbruk. Og undervisning og folkelig kreativitet vil blomstre.

Med stør­re utbre­del­se av bred­bånds­til­gang kom gjen­nom­brud­det også for leven­de bil­der på net­tet. En av dem som ivrig føl­ger utvik­lin­gen, er Jon Hoem — både som pro­sjekt­le­der ved Høg­sko­len i Ber­gens Medie­sen­ter og som skri­bent og blog­ger. Hoem er sær­lig opp­tatt av mulig­he­te­ne til­gang til pro­duk­sjon, redi­ge­ring og dis­tri­bu­sjon av video ska­per på områ­der som utdan­ning og kul­tur­for­mid­ling.

Eksem­pel­vis kan video brukt i sko­len revi­ta­li­se­re under­vis­ning, mener Hoem, og tar utgangs­punkt i en tenkt opp­ga­ve:

Skjermbilde fra Jens Stoltenbergs første pressekonferanse, opptak på Odin.dep.no.


Skjerm­bil­de fra Jens Stol­ten­bergs førs­te presse­kon­fe­ran­se, opp­tak på Odin.dep.no.

— Ta stats­mi­nis­te­ren. NRK gjør opp­tak av nytt­års­ta­len, og det fin­nes et opp­tak av Stol­ten­bergs førs­te presse­kon­fe­ran­se på Odin. Så har du opp­ga­ve i sam­funns­fag: Sier han det sam­me nå som han gjor­de høs­ten 2005? Det å gå igjen­nom stats­mi­nis­te­rens erklæ­rin­ger som tekst, tror jeg er en opp­ga­ve som de fles­te ung­dom­mer på ung­doms­sko­len og videre­gå­en­de sko­le vil se mørkt på, sier Hoem. Men det vil­le stil­le seg anner­le­des hvis opp­ga­ven er å lage en fem minut­ters ver­sjon av tale­ne som video, mener han.

— Du vil nød­ven­dig­vis måt­te — om ikke set­te deg inn i det, så vil du i hvert fall få en viss kjenn­skap til hva det går i, ellers vil det være umu­lig for deg å lage et fem minut­ters utdrag. Men det for­ut­set­ter igjen at mate­ria­let er ned­last­bart og redi­ger­bart og at du får lov til å lage en ny ver­sjon.

Og det er nett­opp her det gjer­ne but­ter. Ver­ken NRK eller depar­te­men­te­nes nett­sted Odin har lagt til ret­te for den­ne for­men for krea­tiv og peda­go­gisk gjen­bruk. Til tross for at målet med Odin åpen­bart er å infor­me­re befolk­nin­gen om regje­rin­gens gjø­ren og laden, har man valgt å «stre­ame» presse­kon­fe­ran­ser, ikke la bru­ke­re las­te dem ned i et åpent for­mat. Til­sva­ren­de løs­ning er for øvrig valgt for arkiv­opp­ta­ke­ne av stor­tings­mø­ter og -hørin­ger.

For­nuf­tig bruk læres best i prak­sis
NRK har på sin side nylig begynt med podkas­ting av enkel­te TV-sen­din­ger, noe som inne­bæ­rer at sen­din­ge­ne kan las­tes ned som filer. Men gjen­bruk er det fore­lø­pig ikke tenkt på – tvert imot adva­res det om at «uauto­ri­sert len­king, videre­fø­ring eller kopie­ring er ulov­lig.»

Frykt for at ele­ver kan kom­me til å bru­ke video­ma­te­ria­let til å lage uøns­ke­de «verk» bør ikke skrem­me NRK, skole­ver­ket eller and­re fra å leg­ge til ret­te for gjen­bruk, mener Hoem. Nett­opp å lære bort for­nuf­tig omgang med kilde­ma­te­ria­le, form og inn­hold må være en vik­tig opp­ga­ve for skole­ver­ket.

— Skal du lære det, må du ha til­gang til mate­ria­let på en sånn måte at du fak­tisk kan gri­se ordent­lig med det. Så lærer du kan­skje i fem­te­klas­se at nei, det var ikke så lurt det der å klip­pe sam­men hake­kors og norsk flagg. Når du gjør det, så får du i hvert fall erfart at en del måter å for­tel­le med bil­der på får folk til å rea­ge­re. Det er jo det sko­len langt på vei skal lære oss, å hånd­te­re infor­ma­sjon på for­nuf­ti­ge måter og omset­te det til kunn­skap. Det å omset­te bilde­in­for­ma­sjon til kunn­skap impli­se­rer også å redi­ge­re det, hvis en føl­ger reson­ne­men­tet mitt. Du lærer ikke nok om medi­er bare ved å se på det, du må også bru­ke det.

Hol­de kul­tur­ar­ven leven­de
Hoems and­re eksem­pel gjel­der his­to­risk film­ma­te­ria­le. I en artik­kel skre­vet for Vox Pub­li­ca kri­ti­se­rer han at Norsk film­in­sti­tutt sel­ger vis­nin­ger av eld­re fil­mer på net­tet, selv om den opp­havs­retts­li­ge verne­ti­den for fil­me­ne er gått ut.

— Vi står i en situa­sjon nå hvor en gjen­nom ini­tia­ti­ver som Goog­le Video, YouT­ube og dess like, ser at et gans­ke stort film­ma­te­ria­le av gam­mel film pub­li­se­res, sær­lig gam­mel doku­men­tar­film som har falt i det fri. Mens vi ikke har de sam­me mulig­he­te­ne i for­hold til norsk mate­ria­le. For å iva­re­ta, for­nye og hol­de kul­tur­ar­ven ved like må den hele tiden tas tak i og ris­tes i, noen må hele tiden for­hol­de seg til den og gjø­re den aktu­ell. Men det skjer ikke når en dri­ver og pak­ker ting bort og skal ha den sen­tra­le kon­trol­len over for­mid­lin­gen hele tiden, sier Hoem.

Til­gjenge­lig­gjø­ring kan utlø­se enga­sje­ment og inn­sats fra inter­es­ser­te bru­ke­re, frem­hol­der han. Et eksem­pel er Riks­ar­ki­vets erfa­rin­ger med fri­vil­li­ges inn­sats i Digi­tal­ar­ki­vet. Man­ge er vil­li­ge til å bidra hvis de vet at det ikke er noen i den and­re enden som skal tje­ne pen­ger på det, mener han.

— Akku­rat det sam­me vil­le opp­lagt vært til­fel­le i for­hold til gam­melt film­ma­te­ria­le. Det å kun­ne skri­ve hva som er bak­grunns­his­to­ri­en til en liten snutt i en gam­mel film­avis — det er klart det er man­ge men­nes­ker, kan­skje ikke minst eld­re, som fak­tisk har kunn­skap om hva som skjed­de, og kan til­fø­re eks­tra infor­ma­sjon. Poten­sia­let til å få til sån­ne ting er der når inn­hol­det er åpent til­gjen­ge­lig. Men det for­svin­ner langt på vei når man leg­ger streng kon­troll på til­gang og gjen­bruk.

Hva blir pub­lic ser­vice på net­tet?
Det­te reson­ne­men­tet hen­ger sam­men med spørs­må­let om hva NRKs rik­hol­di­ge TV- og radio­ar­kiv skal bru­kes til. Mens to tre­de­ler av radio­ar­ki­vet er digi­ta­li­sert, har en kna­pt begynt på TV-arki­vet. Finan­sie­rin­gen av det­te løf­tet er ikke avklart. Men det er hel­ler ikke klart hvor mye av mate­ria­let – om noe – som vil bli gjort fritt til­gjen­ge­lig for ned­las­ting og gjen­bruk.

— Å kre­ve en åpen­het til alt, det er ikke sær­lig rea­lis­tisk. Men å ha åpen­het til NRKs nyhets­ma­te­ria­le for­di det er lisens­fi­nan­siert, og åpen­het til gam­melt mate­ria­le for­di det er falt i det fri og til syv­en­de og sist også pro­du­sert med våre skatte­pen­ger, det had­de vært en bra sak, både utdan­nings­mes­sig og kul­tur­po­li­tisk sett, sier Hoem.

Et under­lig­gen­de pro­blem er at pub­lic ser­vice-opp­dra­get ikke er godt nok defi­nert når det gjel­der NRKs nett-til­bud. Men nett­opp å gi gra­tis inn­hold til fol­ket vil­le bidra til å legi­ti­me­re lisens­ord­nin­gen, mener Hoem. – Nå er man litt der at «vi vil ikke gi så mye til­ba­ke for vi vil helst sel­ge det til­ba­ke igjen», sier han.

NRK har også kom­mer­si­el­le inter­es­ser, og frykt for å tape muli­ge inn­tek­ter fra salg av arkiv­ma­te­ria­le kan lig­ge bak mot­vil­je mot å gjø­re så mye som mulig til­gjen­ge­lig. Men kan en ikke se for seg at NRK kan få i pose og sekk – at mye opp­merk­som­het rundt et åpent nett­ar­kiv kan dri­ve sal­get av for eksem­pel DVD-er?

— Pro­ble­met er at man ikke gjør beg­ge deler. Det å kun­ne se gam­le film­avi­ser i litt lav kva­li­tet på nett, så fin­ner jeg at det var spen­nen­de, og så kjø­per jeg DVD med full pak­ke på video­kva­li­te­ten, vil­le sik­kert vært inter­es­sant. Det ene ute­luk­ker ikke det and­re.

Les også:

TEMA

N

RK

83 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. BBC gjen­nom­før­te i fjor et pilot­pro­sjekt med å til­gjen­ge­li­gjø­re film­klipp, tv-pro­gram­mer, radio-pro­gram­mer og bil­der på sine nett­si­der under en Crea­ti­ve Com­mons-lisens. Pilot-pro­sjek­tet er nå avslut­tet og er etter hva jeg for­står under eva­lu­e­ring. Jeg håper og tror NRK føl­ger med på eva­lu­e­rin­ga, for det er det­te som er frem­ti­da for lisens­fi­nan­sier­te tv-kana­ler. Det blir vans­ke­li­ge­re og vans­ke­li­ge­re å for­sva­re NRK-lisen­sen jo len­ger NRK nek­ter å gjø­re sine fan­tas­tis­ke arki­ver til­gjen­ge­lig for folk.

    Når jeg job­ba med sær­emne i norsk på videre­gå­en­de så fant jeg man­ge flot­te inter­vju­er med for­fat­te­ren jeg skreiv om på NRKs nett-tv. Pro­ble­met var at det bare var svært kor­te klipp!

    Det viser seg at om tv-kana­le­ne ikke er sitt ansvar bevisst så vil pub­li­kum ta saken i egne hen­der. På Yout­ube og Google­Video fin­ner jeg et myl­der av tv-doku­men­ta­rer, tv-debat­ter og tv-pro­gram­mer med til tider given­de dis­ku­sjo­ner blant bru­ker­ne.

    Om NRK (og for­så­vidt også TV2 som har ei enda ver­re nett-tv løs­ning enn NRK) ikke snart kom­mer på banen så spil­ler dei seg selv langt uta­for side­lin­ja. (podkast pro­sjek­tet deres er for­så­vidt vel­dig flott! Men jeg skul­le gjer­ne sett at NRK klar­te å dis­ku­te­re seg fram til ei løs­ning med TONO/IFPI angå­en­de musik­ken så jeg kan få Harald Are Lund på øret ;-))

til toppen