Høring med spennvidde
Disse eksemplene viser noe av spennvidden i kommentarene som er kommet etter at vi i Vox Publica-redaksjonen lanserte vår åpne netthøring om NRKs framtid 11. juli. Starttidspunktet godt inne i fellesferien viste seg ikke å være noe hinder for debatt. Tre uker ut i debatten er det kommet over 40 leserkommentarer, og vi har publisert fem kommentarer fra inviterte skribenter.
Flere spesialskrevne artikler er på vei, og forhåpentligvis flere leserkommentarer også. Høringen vil som minimum fortsette fram til 1. september. Det er fristen for å levere høringsuttalelse til Kulturdepartementet om forslaget til ny allmennkringkastingsplakat. Men høyst sannsynlig vil debatten føres videre også etter dette tidspunktet.
Lisens fra mange vinkler
Lisensfinansieringen er temaet som har tiltrukket seg flest leserkommentarer. Det er innlegg både for og imot ordningen som sådan, og mange nyanser kommer fram. Flere av deltakerne er inne på finansiering over statsbudsjettet som alternativ til lisensen, en mulighet som også har vært framme i den politiske debatten.
Signaturen Christoffer konkluderer slik i et innlegg om den privatøkonomiske belastningen lisensen utgjør for lavinntektsgrupper: “Derfor ber jeg mr. Giske innstendig om å flytte denne usosiale avgiften over til beskatning av inntekt og formue.”
Et forslag fra Skule Karijord om å gjøre en spørreundersøkelse om lisensen i forbindelse med innbetalingen, har fått tilslutning fra flere. Andre går inn for å erstatte lisensen med en betal-TV-ordning, eller å fjerne lisensen mot at NRK får selge reklame.
Reklame i flere former
Nettopp reklame på NRK er det andre temaet som har engasjert mest. Flere deltakere har koblet reklame med finansieringen av NRK generelt. Enkelte, som Finn Sørgård, er irritert over sponsorplakatene på NRK, som de anser som reklame. Signaturen Roger peker på det han kaller pengespillreklamen for Rikstoto og Norsk Tipping: “pengespill er en frivillig ekstraskatt som tar fra de med lite og minst i samfunnet og fungerer som ren innsamling til statskassa”, skriver han.
Andre tar opp det mest aktuelle reklamespørsmålet knyttet til allmennkringkastingsplakaten, om NRK skal få selge annonser på sine nettsider. Dette er tema også i to av debattartiklene om NRK. Hallvard Moe går inn for et helt reklamefritt NRK. Yngvar Kjus påpeker at det er vanskelig å trekke skillet mellom hva som bør være ekstratjenester NRK kan ta penger for, og hva som skal være gratis tilgjengelig for alle. Kjus anbefaler at NRK markerer “svært tydelige linjer mellom redaksjonell og kommersiell drift.”
Selvmotsigende plakat?
Vi tar veldig gjerne imot innlegg som forsøker seg på et helhetlig blikk på allmennkringkastingsplakaten og NRKs vilkår. Einar Spurkeland gjør nettopp dette: i en kommentar til delen om et smalt eller bredt NRK konkluderer han med forslaget inneholder innbyrdes motstridende elementer. Plakaten åpner for at NRK kan ha samme type tilbud som kommersielle aktører, men inneholder samtidig krav om at NRK blant annet skal formidle innsikt og kunnskap til smale og brede grupper, fremme forståelse mellom folkegrupper og være nyskapende. Spurkeland:
Man kunne gjerne si: Lykke til! Det første punktet slår ihjel samtlige andre punkter og vil trolig føre til at NRK som plattform på nett og i etermediene vil gjennomgå en kommersiell revolusjon der seertall, lyttertall og nettbesøk vil styre programinnholdet.
På dette grunnlaget mener Spurkeland at plakaten må omarbeides og fokuseres mye mer på at NRK skal være en public service kvalitetskanal.
Mye mer å ta av
Det er selvsagt også mange temaer som ikke er tatt opp i de første ukene av den åpne netthøringen. Her er noen forslag for den videre debatten:
- Hva forventer du av NRKs nett-tilbud?
- Bør NRK trekke publikum med i programmene sine? Hvordan kan dette i så fall gjøres? (dette er tema for Egil Skogseths artikkel).
- Hvordan bør NRKs tilbud til minoriteter være?
- Er det riktig av NRK å starte en nyhetskanal på TV nå?