Med filmlerretet som øyeåpner

Bergen Internasjonale Filmfestival byr på hele 23 dokumentarfilmer som tar opp brudd på menneskerettighetene.

– Doku­men­tar­sjan­ge­ren er et sterkt virke­mid­del, både emo­sjo­nelt og intel­lek­tu­elt, sier The­re­se Jeb­sen, dag­lig leder i Raft­ohu­set. Men­neske­ret­tig­hets­hu­set har for førs­te gang gått sam­men med Ber­gen Inter­na­sjo­na­le Film­fes­ti­val (BIFF) for å for­me et eget under­pro­gram, Check­points. Gjen­nom en rek­ke fil­mer laget av inter­na­sjo­nalt aner­kjen­te regis­sø­rer, bely­ses brudd på men­neske­ret­tig­he­te­ne i for­skjel­li­ge deler av ver­den. BIFF åpnet 17. okto­ber og varer en uke.

Hvite­rus­sisk diktatur
Raft­o­stif­tel­sens egen­pro­du­ser­te «Bela­ru­si­an Waltz» er åpnings­fil­men til det nye side­pro­gram­met. Skild­rin­gen av per­for­mance­kunst­ne­ren Alex­an­der Pushkins oppo­si­sjon mot det hvite­rus­sis­ke dik­ta­tu­ret ble den­ne uka nomi­nert til Den euro­pe­is­ke film­pri­sen 2007 i kate­go­ri­en for doku­men­tar­fil­mer, og er Jeb­sens hjerte­barn på programmet.

Fra filmen Belarusian Waltz.Fra fil­men Bela­ru­si­an Waltz.

– Hvite­russ­land er nær sagt nabo­lan­det vårt, men man­ge vet ikke hvor­dan for­hol­de­ne fak­tisk er der, påpe­ker hun. — For­hå­pent­lig­vis vil sam­ar­bei­det med BIFF føre til at bevisst­he­ten omkring men­neske­ret­tig­hets­si­tua­sjo­nen blir høynet.

Etab­lert arena 
Fes­ti­val­le­der Tor Fos­se har vært ansvar­lig for å pluk­ke ut hvil­ke fil­mer som skal vises for ber­gens­pub­li­ku­met. For å hen­te inspi­ra­sjon, har han sam­men med Raft­ohu­set blant annet besøkt fes­ti­va­le­ne One World i Pra­ha og Watch Docs: Human Rights in Film i War­sza­wa. Dis­se er ene og ale­ne viet doku­men­tar­fil­mer om men­neske­ret­tig­he­ter, og har vært nyt­ti­ge sam­ar­beids­part­ne­re. Jeb­sen er imid­ler­tid for­nøyd med å være et del­pro­gram i en stør­re festival.

– Ber­gen er en liten by i for­hold til dis­se, så for oss har det vært en god løs­ning å kun­ne dra nyt­te av det etab­ler­te appa­ra­tet rundt BIFF. Vår utford­ring har vært å fin­ne en are­na for å få dis­se fil­me­ne ut til et pub­li­kum. Det tror jeg vi lyk­kes med gjen­nom det­te samarbeidet.

USAs feil­slåt­te demo­kra­ti­se­ring av Irak er blant tema­ene som bely­ses, i til­legg til revo­lu­sjo­nen som ald­ri kom­mer i Hvite­russ­land. Søp­pel­sam­le­re i Buenos Aires, folke­mor­det i Dar­fur-regio­nen, Lit­vi­nen­ko-saken og Hugo Chávez’ sty­ring av Vene­zu­e­la blir også skild­ret i de utvalg­te doku­men­tar­fil­me­ne. Jeb­sen mener de har fått til et svært variert pro­gram, og håper på den måten å nå fram til mange.

Opp­tur for dokumentarsjangeren 
Jeb­sen øns­ker også at pub­li­kum skal få øyne­ne opp for doku­men­tar­fil­men som sjanger.

– Det­te er et områ­de hvor det har skjedd mye i løpet av de sis­te åre­ne, hev­der Raft­ohu­sets leder.

– Tid­li­ge­re had­de gjer­ne men­neske­ret­tig­hets­fil­mer sterkt inn­hold, men lav kva­li­tet som føl­ge av dår­lig øko­no­mi, sier hun. Det­te har nå bed­ret seg, blant annet ved at Insti­tu­sjo­nen Fritt Ord har bidratt med øko­no­misk dra­hjelp til prosjekter.

Årets nye under­pro­gram mar­ke­rer star­ten på et lang­va­rig sam­ar­beid mel­lom film­fes­ti­va­len og Raft­ohu­set. Jeb­sen mener de har fått en god start med et sterkt pro­gram, og håper Check­points vil bli etab­lert som en vik­tig og tyde­lig del av BIFF. Hun har tro på at doku­men­ta­re­ne kan ska­pe en reak­sjon hos publikum.

– Doku­men­tar­fil­men er et medi­um som appel­le­rer til man­ge san­ser. I til­legg gir det kon­kret kunn­skap, og kan på den måten vir­ke holdningsskapende.

Hun pre­si­se­rer like­vel at tan­ken bak Check­points ikke er å være moraliserende.

– Mitt håp er at de ster­ke inn­tryk­ke­ne vil føre til økt enga­sje­ment for menneskerettigheter.

Artik­kel­for­fat­te­ren stu­de­rer jour­na­lis­tikk ved Uni­ver­si­te­tet i Bergen.

TEMA

D

okument
arfilm

16 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen