Dårlige tider — bedre aviser?

I nedgangstider vil avisene prioritere ned det likegyldige stoffet og lage tynnere, men bedre aviser, mener Bergens Tidendes ferske sjefredaktør.

Skjer­pe­de inn­tje­nings­krav vil føre til en kva­li­tets­he­ving i jour­na­lis­tik­ken, mener Ber­gens Tiden­des nye sjef­re­dak­tør Tri­ne Eilert­sen — stikk i strid med ana­ly­ser fra blant annet medie­fors­ke­re.

– Skjer­pe­de inn­tje­nings­krav kan bety at vi har fær­re kro­ner å lage jour­na­lis­tikk for. Der­med må vi prio­ri­te­re tyde­li­ge­re, og sat­se på fær­re saker hvor vi prio­ri­te­rer kva­li­tet frem­for kvan­ti­tet, sier Eilert­sen. — Vi lager hel­ler én god sak enn tre dår­li­ge.

Jour­na­lis­tikk­fors­ker Johann Rop­pen er skep­tisk, og viser til at jour­na­lis­tikk som er bil­li­ge­re å pro­du­se­re kan bli favo­ri­sert i ned­gangs­ti­der.

Rutinerte medieeiere

Nors­ke redak­tø­rer er bekym­ret for effek­ten kom­mer­si­elt press har på den jour­na­lis­tis­ke kva­li­te­ten, den redak­sjo­nel­le fri­he­ten og ytrings­fri­he­ten gene­relt, viser en under­sø­kel­se Vox Pub­li­ca har fått utført i sam­ar­beid med Norsk Redak­tør­for­ening og Man­dag Mor­gen. I under­sø­kel­sen, som ble utført i sep­tem­ber i fjor, ran­ger­te 59 pro­sent av redak­tø­re­ne eier­nes krav til øko­no­misk avkast­ning som den størs­te trus­se­len mot redak­sjo­nell fri­het.

Tri­ne Eilert­sen er ikke enig med fler­tal­let av kol­le­ge­ne. Den fers­ke sjef­re­dak­tø­ren frem­hol­der at det fort­satt er i redak­sjons­lo­ka­le­ne at beslut­nin­ge­ne tas.

– Med tan­ke på inn­tje­nings­krav er sto­re medie­ei­ere som Schib­sted vant til å ope­re­re med små mar­gi­ner i peri­oder. Indu­stri­el­le eiere som Schib­sted har for­stå­el­se for de redak­sjo­nel­le pro­blem­stil­lin­ge­ne som vi står over­for. Slik sett betyr inn­tje­nings­krav ingen­ting for de redak­sjo­nel­le beslut­nin­ge­ne — det er i redak­sjo­nen at de beslut­nin­ge­ne tas, argu­men­te­rer Eilert­sen.

Strammere prioriteringer

Iføl­ge Eilert­sen vil øko­no­mis­ke inn­stram­nin­ger få prak­tis­ke kon­se­kven­ser for fle­re områ­der av den jour­na­lis­tis­ke virk­som­he­ten i Ber­gens Tiden­de, uten at det går ut over den jour­na­lis­tis­ke kva­li­te­ten. Iste­den­for opp­si­gel­ser vil inn­stram­nin­gen hel­ler resul­te­re i mind­re til­gjen­ge­li­ge mid­ler til bruk av vika­rer, mener hun.

– Vi har ikke mid­ler til å fyl­le på med vika­rer når fast ansat­te jour­na­lis­ter job­ber på stør­re pro­sjek­ter, noe som gjør at kon­se­kven­se­ne av res­surs­prio­ri­te­rin­gen blir tyde­li­ge­re. For­de­le­ne er at det blir mind­re av den like­gyl­di­ge, lite gjen­nom­ar­bei­de­de jour­na­lis­tik­ken, og mer fokus på jour­na­lis­tikk som kre­ver kon­tekst og hvor man har fle­re inn­gan­ger, hev­der Eilert­sen.

Hvis Eilert­sen får rett i det­te, kan de øko­no­mis­ke ned­gangs­ti­de­ne bru­kes til å gjø­re noe med et av pro­ble­me­ne redak­tø­re­ne pek­te på i under­sø­kel­sen. Hele 83 pro­sent av redak­tø­re­ne sa seg helt eller litt enig i en påstand om at «alt­for mye res­sur­ser bru­kes på jour­na­lis­tikk som hand­ler om kjen­di­s­er og uve­sent­lig­he­ter».

Ulønnsom kvalitetsjournalistikk?

Jour­na­lis­tikk­fors­ker Johann Rop­pen ved Høg­sku­len i Vol­da deler imid­ler­tid ikke Eilert­sens opti­mis­me.

– Gene­relt sett kan man si at jo dyre­re et pro­sjekt er, dess vans­ke­li­ge­re blir det å få gjen­nom­slag for det i redak­sjo­nen. Når det kom­mer­si­el­le pres­set øker favo­ri­se­res bil­li­ge­re typer jour­na­lis­tikk. Det­te kan for eksem­pel føre til økt bruk av fri­lan­se­re samt mer bruk av stoff fra nyhets­byrå eller and­re lett til­gjen­ge­li­ge kil­der som presse­klipp. En kon­se­kvens av det­te kan være økt makt til lob­by­is­ter og aktø­rer fra PR-bran­sjen, sier han.

I under­sø­kel­sen blant Redak­tør­for­enin­gens med­lem­mer kom­mer en til­sva­ren­de frykt til uttrykk. 22 pro­sent av redak­tø­re­ne opp­gir ”press fra pro­fe­sjo­nel­le lob­by­is­ter og PR-byrå­er” som den størs­te trus­se­len mot redak­sjo­nell fri­het.

Økte lønn­som­hets­krav fra eiere kan gå ut over den rela­tivt sett kost­ba­re under­sø­ken­de og kri­tis­ke jour­na­lis­tik­ken, mener Rop­pen.

– Under­sø­ken­de og kri­tisk jour­na­lis­tikk er ikke nød­ven­dig­vis en lønn­som akti­vi­tet, sier han.

Det­te synet reflek­te­res i redak­tør­un­der­sø­kel­sen, der fler­tal­let sa seg helt eller del­vis enig i at ”den kri­tis­ke jour­na­lis­tik­ken er svek­ket for­di medie­ei­er­nes krav til øko­no­misk avkast­ning er høy­ere i dag enn for ti år siden” (se figur).

Mindre kritisk journalistikk?

Iføl­ge Tri­ne Eilert­sen vil også ned­skjæ­rin­ger føre til har­de­re prio­ri­te­rin­ger i bru­ken av foto­gra­fer.

– Bil­der til enquê­ter, for eksem­pel, kre­ver ikke en pro­fe­sjo­nell foto­graf, og jour­na­lis­te­ne kan gjø­re sli­ke job­ber. Det kan vi gjø­re uten å fire på den høye stan­dar­den vi har på jour­na­lis­tis­ke bil­der i avi­sen, sier hun.

Eilert­sen trek­ker også frem reise­kost­na­der som et områ­de der det må stram­mes inn.

– Nå må rei­ser være enda bed­re plan­lagt, og godt begrun­net. Vi må være mer kri­tis­ke til arran­ge­men­ter vi rei­ser på for­di vi plei­er å rei­se på dem. Det kan være rik­tig å dek­ke Nobel­pris­ut­de­lin­gen nes­te år også, men det er ikke sik­kert utde­lin­gen når opp i kon­kur­ran­se med for eksem­pel et vik­tig valg, eller and­re jour­na­lis­tis­ke pro­sjek­ter som kre­ver rei­sing. Vi rei­ser ikke en plass bare for­di vi har tra­di­sjon for det, det må være strengt jour­na­lis­tisk begrun­net.

Annonsørinteresser uten betydning

I lik­het med de aller fles­te av de spur­te redak­tø­re­ne som del­tok i redak­tør­un­der­sø­kel­sen ser ikke Eilert­sen press fra annon­sø­rer som noen trus­sel mot den redak­sjo­nel­le fri­he­ten.

– Annon­sørin­ter­es­ser, i betyd­nin­gen at de påvir­ker inn­hol­det, er ikke et tema i BT. Uav­hen­gig­he­ten fra annon­sø­re­ne er vesent­lig for avi­sens jour­na­lis­tis­ke uav­hen­gig­het. Det er den­ne uav­hen­gig­he­ten som gjør BT attrak­tiv og tro­ver­dig for sine lese­re og som i nes­te omgang til­trek­ker seg annon­sø­rer. Men det hen­der at vi må ”opp­dra” annon­sø­rer som har en fore­stil­ling om at de kan påvir­ke det redak­sjo­nel­le. Jeg vil også tro at lokal­avi­ser kan opp­le­ve at loka­le annon­sø­rer prø­ver å påvir­ke inn­hol­det i ster­ke­re grad, sier Eilert­sen.

«Profittspiralen»

Sam­ti­dig som Rop­pen er bekym­ret for at nærings­in­ter­es­ser får for stor inn­virk­ning på det redak­sjo­nel­le, poeng­te­rer han at den frie pres­sen all­tid har stått i et avhen­gig­hets­for­hold til nærings­li­vet.

– I et his­to­risk per­spek­tiv ser man at for­hol­det mel­lom kom­mer­si­elt press og redak­sjo­nell fri­het har to sider. På den ene siden er et fritt nærings­liv en for­ut­set­ning for en fri pres­se. Før frem­veks­ten av et fritt nærings­liv i Nor­ge så vi en pres­se som i stor grad var under­lagt et sen­tralt makt­mono­pol, hvor det å kun­ne gi ut en avis ble gitt som et pri­vi­le­gi­um. På den and­re siden ser vi at om hen­sy­net til inn­tje­ning er det enes­te som betyr noe, så får det neg­a­tiv inn­virk­ning på det redak­sjo­nel­le, sier Rop­pen.

Iføl­ge Rop­pen er det vans­ke­lig å for­ut­si kon­kre­te kon­se­kven­ser av de øko­no­mis­ke ned­gangs­ti­de­ne. Han mener at kon­se­kven­se­ne i stor grad vil avhen­ge av om det drei­er seg om lokal- eller riks­avi­ser samt hvil­ke finan­sie­rings­kil­der de uli­ke avi­se­ne har. Rop­pen tror at ned­gangs­ti­de­ne vil slå ut ulikt for riks­avi­se­ne, men spår at aviser som Aften­pos­ten, som i stor grad er annonse­fi­nan­siert, kom­mer til å mer­ke pres­set. Også Dag­bla­det, som har slitt len­ge, er i en utsatt posi­sjon. Rop­pen er spe­si­elt bekym­ret for lokal­avi­se­ne.

– På det loka­le plan har det blitt fær­re som kjø­per avis, noe jeg tror hen­ger sam­men med høy utsalgs­pris på avi­se­ne samt kon­kur­ran­se fra and­re medi­er. Det er vans­ke­lig å ten­ke seg noe annet enn at man­ge redak­sjo­ner må kut­te ned på jour­na­list­sta­ben sin. Som føl­ge av til­bake­gang i opp­lag og der­til mind­re annon­ser får vi dyre­re, men tyn­ne­re aviser som er mind­re attrak­ti­ve for lese­ren. Et para­doks er at avi­se­ne kan gå med over­skudd, men ikke nok — over­skud­det går hoved­sa­ke­lig til eier­ne. Med fare for å male fan­den på veg­gen kal­ler jeg den­ne neg­a­ti­ve tenden­sen for ’pro­fitt­spi­ra­len’.

Presser ytringsfriheten?

I redak­tør­un­der­sø­kel­sen sier fler­tal­let seg helt eller del­vis enig i en påstand om at ”kom­mer­si­elt press er en stør­re trus­sel mot ytrings­fri­he­ten enn press fra reli­giø­se og poli­tis­ke eks­tre­mis­ter” (se figur).

Mammon vs. ekstremisme

Mar­tin Eide, pro­fes­sor i medie­vi­ten­skap, sa i et inter­vju med Man­dag Mor­gen i høst at det kan ten­kes at redak­tø­rer synes at kom­mer­si­elt press er en grei unn­skyld­ning for å la være å bru­ke ytrings­fri­he­ten. Tri­ne Eilert­sen er helt uenig i det­te.

– Redak­tø­rer els­ker å få skar­pe ytrin­ger på trykk. Det er det vi lever av, sier hun.

Johann Rop­pen på sin side mener også at jour­na­lis­tis­ke idea­ler fort­satt vei­er tungt, tross ned­gangs­ti­der.

– Redak­tø­re­ne har jo både kom­mer­si­el­le og redak­sjo­nel­le hen­syn å ta. Hel­dig­vis er det fort­satt slik at nors­ke redak­tø­rer i all hoved­sak rekrut­te­res fra jour­na­lis­te­nes rek­ker, med befes­te­de jour­na­lis­tis­ke idea­ler. Hvis sivil­øko­no­me­ne der­imot over­tok redak­tør­sto­le­ne, vil­le det nok sett anner­le­des ut, sier han.

Om redaktørundersøkelsen

Under­sø­kel­sen ble utført i førs­te halv­del av sep­tem­ber. Spørre­skje­ma­et ble sendt samt­li­ge 805 med­lem­mer av Norsk Redak­tør­for­ening, og 264 svar­te. Blant dis­se er 59 pro­sent under­ord­net redak­tør, 24 pro­sent ansvar­lig redak­tør og 17 pro­sent enle­der (både ansvar­lig redak­tør og admi­ni­stre­ren­de direk­tør). Ande­len topp­le­de­re blant dem som har svart er noe høy­ere enn i med­lems­mas­sen. Kjønns- og alders­for­de­lin­gen er omtrent som i med­lems­mas­sen. Det er også for­de­lin­gen mel­lom medie­ty­per, bort­sett fra at uke­pres­sen er noe under­re­pre­sen­tert. Resul­ta­ter fra under­sø­kel­sen er tid­li­ge­re pre­sen­tert i Man­dag Mor­gen og på Redak­tør­for­enin­gens høst­møte i Oslo.

Redak­tør­un­der­sø­kel­sen 2008: Last ned alle tal­le­ne fra under­sø­kel­sen (pdf, 1,26 MB).

TEMA

J

ournali
stikk

127 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen