Det er ikke bare skoleelever som har en søkemotor som første stopp når de skal finne fram til informasjon. Det er heller ikke bare skoleelever som i svært mange tilfeller sluses videre til en Wikipedia-artikkel om emnet de leter etter kunnskap om, og stopper der. Men dagens unge er den første generasjonen som har dette som en helt sentral researcherfaring.
24. april offentliggjøres vinnerne av Konkurransen Unge Forskere og Ungdomskonkurransen Fritt Ord. Som i fjor publiserer Vox Publica vinnerbidragene i Fritt Ord-konkurransen på en egen temaside.
Også i konkurransene der unge forskertalenter kniver om heder og ære, merkes det nye, framvoksende kunnskapsregimet på godt og ondt. Medieforsker Henrik Bastiansen er involvert i juryarbeidet for begge konkurransene, med særlig ansvar for Fritt Ord-tevlingen. Han er også jurymedlem i Holbergprisen i skolen, som deles ut hver høst. Han merker at innsamlingsprosessen som ligger bak elevarbeidene blir stadig mer preget av nettresearch.
– Noen oppgaver som sendes inn av skoleelever er i sin helhet basert på nettsteder. Da blir spørsmålet hva som er forskningsinnsatsen i slike oppgaver. Det som er innsamlingen av stoff vil være å søke på internett og se hva man finner. Og så vil det bli en analytisk oppgave for dem å sette dette sammen, sier Bastiansen.
Kun nettbasert research er selvsagt ikke diskriminerende i seg selv, framholder han.
Henrik Bastiansen: Undervisning i kildekritikk må inn i skolen. (foto: Olav A. Øvrebø).
– Vi må ikke bare se på om de har brukt nettsteder, men hvordan de har brukt det og i forhold til hvilken problemstilling. I noen tilfeller synes vi det er litt for slapt å bare bruke nettkilder, og da ryker de ut. Mens andre oppgaver er ganske gode, selv om de i stor grad bygger på nettkilder. Men da virker det på meg som elevene har mye kunnskapsballast fra før, de har store allmenn- og bakgrunnskunnskaper, og kanskje et læringsmiljø som gjør at de kan sette disse tingene inn i en større sammenheng, fortsetter Bastiansen.
Nye krav til skolen
Nettkildenes dominerende rolle stiller altså nye krav til skolen. Elevene har potensielt fått et fantastisk mye rikere kildetilfang å velge fra, men det fordrer kunnskap om hvordan man finner fram til de gode kildene. Å stole blindt på Googles matematiske utregning av de mest relevante treffene på en søkestreng, er ikke tilrådelig. Men det er nok akkurat det svært mange gjør — og igjen, det gjelder neppe bare skoleelever.
Reflekterte elever er kanskje de som kjenner elevenes situasjon aller best. I høst var Bastiansen med på å gi førsteprisen i Holberg-konkurransen til undersøkelsen “Wikifiseringen av skolen”, utført av fire elever ved Langhaugen videregående skole i Bergen (rapporten kan lastes ned fra Holbergprisens nettsted). De fire hadde spurt medelever om deres bruk av Wikipedia. Blant resultatene:
- Samtlige elever benytter Wikipedia i større eller mindre grad som kilde i skolearbeidet. Tre fjerdedeler benytter nettleksikonet ofte eller alltid.
- Over halvparten av elevene bruker Wikipedia som eneste kilde av og til, ofte eller alltid.
- Tre av ti dobbeltsjekker informasjon de finner i Wikipedia ofte eller alltid. En noe større andel dobbeltsjekker aldri eller bare noen få ganger.
– Her må det jo inn undervisning i kildekritikk og kildevurdering. Bruk av internett i oppgaver må knyttes opp mot vurdering av kvaliteten på den informasjonen som ligger der og hva slags type nettsider som det er snakk om. Der tror jeg ikke at skolen er kommet så langt ennå, sier Bastiansen.
Elever kritiserer PC-satsing
Andreprisen i Holberg-konkurransen i 2008 gikk til et arbeid om bruken av datamaskiner i skolen, skrevet av elever fra Bergen Handelsgymnasium. Begge disse elevbidragene tok på kritisk vis opp aspekter ved skolepolitikken, framhever Bastiansen — både satsingen på PC til alle elever og hva datamaskinene brukes til. Til dels tar de opp problemer som har vært lite behandlet av skolemyndighetene, mener han.
– Det kan synes som om skolemyndighetene har sett spredningen av PC i klasserommene som veldig uproblematisk. Det blir automatisk sett på som et fortrinn. Så kommer elevene og forteller at mange synes det er slitsomt, at det er distraherende. Virkeligheten ute i skolen er noe annet enn departementene har forestilt seg, sier Bastiansen.
Researchen starter gjerne med Google og ender med Wikipedia.
Det er naturligvis en sammenheng mellom satsingen på PC-bruk og problematikken som oppstår rundt bruk og vurdering av nettkilder. Elevene bak Wikipedia-undersøkelsen peker selv på dette i sin konklusjon:
Når det gjelder selve bruken av Wikipedia, er det klart at digitaliseringen i samfunnet har gjort det mulig for elever å benytte seg av denne typen nettleksikon. Etter hvert som egen elev PC har blitt innført på mange skoler, og de fleste skolene benytter PC som et verktøy i større eller mindre grad, åpnes det for nye og nettbaserte metoder for å skaffe seg informasjon.
Den utbredte bruken av Wikipedia, både i skolen og i samfunnet for øvrig, var også bakgrunnen for Vox Publicas serie i fjor om kvalitet i Wikipedia og forskeres rolle. Wikipedia kan i mange tilfeller være en utmerket kilde både for elever, journalister og andre, men det gjelder å vite hvordan leksikonet produseres og hva som er dets begrensninger.
Kunnskapsideal i endring
I elevundersøkelsen om Wikipedia tar skribentene opp en pedagogisk trend som gjør kunnskap om kildearbeid enda mer prekær:
Noe som også kan trekkes inn er at det er blitt vanlig at elevene skal ”ta ansvar for egen læring”. Kanskje er ikke kravene til kontinuerlig og jevnt arbeid like strenge, mens man likevel må presentere et materiale på slutten av arbeidsperioden. Da kan det være lettvindt å gripe til en enkel løsning, som for eksempel Wikipedia.
Henrik Bastiansen sier nettutviklingen er i ferd med å få store konsekvenser for skolen og selve kunnskapsbegrepet.
– Det blir et kunnskapssosiologisk spørsmål. Når informasjon og kunnskap er så lett tilgjengelig, blir spørsmålet hva kunnskap i dag skal være. Kanskje skolen beveger seg bort fra det at man skal lære det som står i en lærebok og gjenfortelle det med egne ord. Kunnskapen ligger jo der, og når de kommer ut i arbeidslivet vil den alltid være tilgjengelig. Kanskje ferdighetene som heller må læres er å analysere og vurdere den kunnskapen som allerede foreligger, og prøve å få mest mulig ut av den. Kanskje kunnskapsidealet vårt er i endring på grunn av dette.
Etter å ha lest hele posten ble jeg enig i overskriften.