NRK og sitatretten

I Mauseth-saken opptrer NRK både som forkjemper for liberal åndsverklov og som opphavsrettsinnehaver.

Bor­gart­ing lag­mannsrett har slått fast at NRKs vis­ning av fiske­sex-scenene med “frontalt nakne” Gørild Mauseth fra fil­men Brent av frost fall­er inn under den såkalte sita­tret­ten i åndsverkloven. NRKs bruk av klip­pet er ifølge dom­men ikke i strid med norsk lov. Selv om sak­en nå skal behan­dles videre i Høyesterett og dom­men føl­gelig ikke er rettskraftig, gir den en vik­tig avk­lar­ing av sita­tret­tens innhold. Dom­men innebær­er også en poten­siell styrk­ing av sita­tret­ten. I norsk åndsverklov er sita­tret­ten en sen­tral regel, for­di at den ved å begrense opphavs­man­nens enerett til eget verk skal legge til rette for all­menn diskusjons­fri­het og ytrings­fri­het. Der­for er en avk­lar­ing og styrk­ing av sita­tret­ten vik­tig. Hvis også Høyesterett gir NRK med­hold i sak­en innebær­er det en svekkelse av eneretten og en styrk­ing av ytringsfriheten.

NRK gjør seg i denne sak­en til en tals­mann for en vid tolkn­ing av sita­tret­ten. En videre tolkn­ing av sita­tret­ten innebær­er at ret­tighet­sha­vere, i dette til­fel­let Gørild Mauseth, må akseptere at andre mediepro­dusen­ter kan låne fra deres åndsverk. Sam­tidig står NRKs tolkn­ing av sita­tret­ten i skarp kon­trast til den tolknin­gen de leg­ger til grunn for sin egen arkivpoli­tikk. Til Dag­bladet sier NRK-advokat Jon Wes­sel-Aas at: “Dette er en vik­tig sak for NRK, og for norske medi­er generelt. Hele poenget med den frie sita­tret­ten er jo at hva som skal siteres ikke kan bestemmes av ret­tighet­shav­erne selv” (Dag­bladet, 16.09.2009). NRKs lib­erale hold­ning til sita­trett ser imi­dler­tid ikke ut til å strekke seg like langt når andre ønsker å sitere fra NRK-pro­dusert materiale. 

NRKs dobbeltrolle

Statskanalen er selv en gigan­tisk ret­tighet­shaver i norsk målestokk. NRK for­val­ter Norges største audio­vi­suelle arkiv — et arkiv som NRK har oppar­bei­det seg som følge av over 70 års lisens­fi­nan­siert kringkast­ingsmonopol. NRKs arkiv utgjør slik sett en rik og ofte nød­vendig kilde for eksem­pel for doku­men­tarfilm­skapere som på ulike måter ønsker å få frem sam­funnskri­tiske, his­toriske eller mediekri­tiske poeng i filmene sine. Å lage en doku­men­tarfilm om kul­turelle eller poli­tiske forhold på 1960-tal­let, blir for eksem­pel svært vanske­lig uten til­gang på mate­ri­ale som lyd- eller bildek­lipp som NRK har ret­tighetene til. 

I en studie vi har gjort av norske doku­men­tarfilm­skapere og deres forhold til opphavs­rett, kom­mer det fram mye frus­trasjon over NRKs arkivpoli­tikk. Dels er det kom­plis­ert og tid­krevende å finne fram til de rik­tige klip­pene, dels opp­fattes prisen for arkiv­ma­te­ri­alet som urimelig høy — sett i lys både av små bud­sjet­ter og av det NRK tilbyr film­skaperne for senderettigheter. Påbero­pelse av sita­tret­ten blir avvist av NRK. Ved­er­lags­fri gjen­bruk, slik NRK med hjem­mel i sita­tret­ten selv har gjort med utdraget fra Brent av frost, er uak­tuelt. Sum­men av dette er at uavhengige film­skapere unngår å lage filmer med stoff fra NRK. Det kan være et demokratisk problem. 

Et demokratisk problem

Et hov­ed­funn i vår under­søkelse er at store utgifter til arkiv­ma­te­ri­ale innebær­er en vesentlig begren­sning på doku­men­tarfilm­skaperes kreative fri­het. I stu­di­en kom­mer det frem at høye pris­er (særlig på musikkret­tigheter) og man­glende tilla­telse fra ret­tighet­shaver, gjør at film­skaperne ofte må ty til nødløs­ninger. En annen kon­sekvens er at film­pros­jekt blir skrin­lagt. His­to­ri­er som er poten­sielt vik­tige for den norske offent­ligheten blir aldri for­t­alt. Det opp­står en type selvsen­sur i doku­men­tarfilm­bran­sjen med hen­syn til hvilke his­to­ri­er man vel­ger — eller har råd til — å fortelle. Det er et demokratisk problem. 

NRKs arkivpoli­tikk er av stor kul­tur­poli­tisk vik­tighet. I til­legg til bevar­ing og restau­rering, er tilgjen­gelig­gjøring for all­mennheten og for ulike typer kreativ gjen­bruk sen­trale mål. Arkivet er bygget opp av lisen­spenger og er slik sett et felles gode som skal for­valtes slik at det tjen­er offent­lighetens inter­ess­er. I dette per­spek­tivet bør ikke NRKs arkivpoli­tikk virke begrensende for doku­men­tarfilm­s­jan­gerens poten­sial til å fun­gere som en kri­tisk stemme i offent­ligheten. Selv om NRK åpen­bart har blitt bedre til å utnytte sitt arkiv i egen pro­gram­skap­ing de siste årene, og slik styrk­er sin rolle som kul­tur­formi­dler, må det utformes en poli­tikk som sikr­er at flere aktør­er kan utnytte dette vik­tige kul­turhis­toriske mate­ri­alet. Det er ikke i offent­lighetens inter­esse at NRK i prin­sip­pet får monopol på å utnytte eget arkiv. 

I en høring­sut­talelse til Kul­tur- og kirkede­parte­mentet ret­ter også TV 2 skarp kri­tikk mot NRKs arkivpoli­tikk, hvor de påpeker at NRKs lisens­fi­nan­sierte arkiv­er bør ans­es som “sam­funns­mes­sig felle­seie” og for­valtes deretter. Videre påpeker TV 2 at NRKs monopol på dette arkiv­ma­te­ri­alet gir NRK uforholdsmes­sig store konkurransefortrinn.

Den viktige, men uklare sitatretten

I et inter­nasjon­alt kul­tur­land­skap hvor stadig større områder blir under­lagt opphavs­rettslig kon­troll og kom­mer­siell utnyt­telse, er sita­tret­ten av stor vik­tighet. I lag­mannsret­tens dom slås det også fast at “Hov­ed­be­grun­nelsen for sita­tret­ten er hen­synet til å sikre den almin­nelige diskusjons­fri­het, hva enten det dreier seg om poli­tikk, kul­tur eller andre temaer.” (Lag­mannsret­tens dom s.8). Sam­tidig har sita­tret­tens grenser vært uklart defin­ert og gjen­stand for stor usikker­het. Før NRK vs. Mauseth-sak­en er det liten norsk rettsprak­sis på området. 

Et av funnene i vår under­søkelse er at doku­men­tarfilm­skapere unnlater å påberope seg sita­tret­ten på grunn av denne usikker­heten. Det er grunn til å tro at usikker­heten som hersker på dette området, er med på å begrense rom­met for ytrings­fri­het sterkere enn de grensene jussen egentlig set­ter. I USA, hvor brudd på opphavs­ret­ten kan med­føre store erstat­ninger, snakker medieforskere og juris­ter om en “klareringskul­tur” preget av frykt for søksmål fra opphavs­rettsin­dus­trien. Det er et kli­ma som frem­mer selvsen­sur i film­bran­sjen, og hem­mer kri­tikk og offentlig debatt. En styrk­ing av sita­tret­ten kan være et virkemid­del til å unngå at opphavs­ret­tens vik­tige prin­sipp om enerett går på bekost­ning av vårt ide­al om ytringsfrihet. 

Net­topp der­for er lag­mannsret­tens dom vik­tig — den slår tydelig fast at NRKs siter­ing fra Brent av frost fall­er inn under sita­tret­ten og innebær­er slik sett en vik­tig avk­lar­ing av sita­tret­tens grenser. I dom­men slås det også fast at NRKs rett til å sitere i denne sam­men­hen­gen veier tyn­gre enn Gørild Mauseths rett til kon­troll over eget bilde. Dette innebær­er en vik­tig styrk­ing av sitatretten.

Hva nå, NRK?

NRK skal ha hon­nør for å kjøre en prin­sip­ielt så vik­tig sak for dom­sto­lene. Sam­tidig vil dom­men måtte få kon­sekvenser for NRKs for­valt­ning av egne ret­tigheter. Det er sig­naler som tyder på at dette er noe man også er seg bevisst innad i NRK. Da advokat Jon Wes­sel-Aas kom­menterte lag­mannsret­tens dom, uttalte han:

Dette innebær­er at resten av ver­den også har sita­trett i forhold til NRK. For oss er ytrings- og infor­masjons­fri­heten på dette området vik­tigere enn å beskytte opphavsrettsinteresser.

I kraft av sin ege­nart­ede og helt sen­trale posisjon i det norske kul­tur- og medieland­skapet, er det grunn til å tro at NRKs hold­ning til sita­tret­ten vil bli ret­nings­givende for frem­tidig prak­sis. Hva blir neste trekk, NRK?

TEMA

N

RK

96 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen