Amerikanske medier slankes og slankes

2010-utgaven av den årlige til­stand­srap­porten for amerikanske nyhetsme­di­er teg­n­er et rel­a­tivt dys­tert bilde, selv om det også er mulig å skimte noen lyspunkter.

Mediekrisen har ram­met hard­ere i USA enn i Norge, men mange av de under­liggende tren­dene er de samme. Rap­porten har dermed vik­tige inn­spill til vår egen debatt om finan­sier­ing av jour­nal­is­tikk og reform av medi­estøt­ten. Den innehold­er både diag­nose av nå-til­standen og forsøk på å iden­ti­fis­ere hvor jour­nal­is­tikken er på vei. Gjen­nomgående i rap­porten er per­spek­tivet på “repor­to­r­i­al jour­nal­ism”, alt­så den jour­nal­is­tikken som havn­er på repor­tas­je­plass i medi­ene. Det er denne som har det trangt, for kom­men­tar- og debatts­jan­grene ser ut til å ekspan­dere. Det stem­mer alt­så ikke at nyhetsme­di­ene lev­er­er min­dre volum, hevder rap­porten — det er den arbei­d­skrevende research­baserte jour­nal­is­tikken det blir min­dre av.

Avisene har totalt sett 1,6 mil­liarder dol­lar — nær 10 mil­liarder kro­ner — min­dre å rutte med til repor­tas­je­virk­somhet og redi­ger­ing enn i 2007, ifølge rap­portens esti­mater. Rundt 30 pros­ent av bud­sjet­tet er borte på tre år, og det ventes ytterligere kutt i 2010 selv om USAs økono­mi nå er i en viss bedring.

Lyspunk­tene er å finne på net­tet, der inno­v­a­tive borg­er­jour­nal­is­tiske ini­tia­tiv­er for­mer­er seg raskt (se egen del­rap­port). Vol­umet er imi­dler­tid foreløpig alt­for lite til å dekke opp for tapet av jour­nal­is­tisk kap­a­sitet i de tradis­jonelle medi­ene, kon­klud­er­er rapporten:

For all the inven­tion and ener­gy, how­ev­er, the scale of these new efforts still amounts to a small frac­tion of what has been lost. While not all of the blogs and cit­i­zen efforts can be quan­ti­fied, J‑Lab, a project led by Jan Schaf­fer that stud­ies new media, esti­mates that rough­ly $141 mil­lion of non­prof­it mon­ey has flowed into new media efforts over the last four years (not includ­ing pub­lic broad­cast­ing). That is less than one-tenth of the loss­es in news­pa­per resources alone.

Se mer om poten­sialet i borg­er­jour­nal­is­tikk i vår nylig pub­lis­erte artikkel om temaet.

Rap­porten iden­ti­fis­er­er seks hov­edtren­der som alle bør ha sin plass i den brede debat­ten om jour­nal­is­tikkens framtid. Ta for eksem­pel punkt fem om at flere og flere aktør­er som ikke primært er medievirk­somheter beg­yn­ner å pro­dusere jour­nal­is­tikk-lig­nende mate­ri­ale. Dette kan være bedrifter, aktivis­ter, tankesmi­er, myn­dighet­sor­gan­er. Det stiller nye krav til kildekri­tikk og etikk i omgang med infor­masjon­spro­dusen­ter, men det er bare noe vi må forholde oss til:

In an age where link­ing and aggre­ga­tion are part of jour­nal­ism, news orga­ni­za­tions must decide how they want to inter­act with this grow­ing cohort of self-inter­est­ed infor­ma­tion play­ers. Will they pick up this mate­r­i­al and dis­sem­i­nate it? Can they pos­si­bly police it? Can they afford to ignore it? The only cer­tain­ty is that these new play­ers are increas­ing­ly vying for the public’s and the media’s atten­tion, and their resources, in con­trast to that of tra­di­tion­al inde­pen­dent jour­nal­ism, are growing.