Bedre datafangst for fiskerijournalister

Fiskerisek­toren er Norges tred­je største eksport­næring. Fiskeri og havbruk sys­selset­ter over 15.000 per­son­er direk­te og pro­duser­er store verdier ved utnyt­telse av en natur­res­surs. Disse fak­taene tilsi­er at det er stort behov for kri­tisk jour­nal­is­tikk om sek­toren. Fiskeri og havbruk gener­erer store mengder data som er inter­es­sant som kilde­grunnlag for jour­nal­is­tikk (her er et utvalg datak­ilder). Data­jour­nal­is­tikk om fiskeri bør ha stort potensial.

På fore­spørsel fra Fiskeridi­rek­toratet har jeg gjort en kart­leg­ging av jour­nal­is­ters syn­spunk­ter på direk­toratets hånd­ter­ing av sine datak­ilder i dag. Resul­tatet er en liten rap­port som gjengis i sin hel­het her. 

***

Journalisters tilbakemeldinger om Fiskeridirektoratets datakilder

En uformell kart­leg­ging i jour­nal­is­tiske miljøer av syn­spunk­ter på Fiskeridi­rek­toratets (Fiskeridir) datak­ilder og hvor­dan disse tilgjen­gelig­gjøres i dag.

Jour­nal­is­ter som arbei­der med fiskerispørsmål i fag- og dags­presse er spurt om hva de men­er om dagens prak­sis og bedt om å komme med forslag til forbedringer. Hov­ed­sake­lig ble åpne spørsmål stilt, for å fange inn flest mulig ulike tilbakemeldinger.

Sam­taler er gjen­nom­ført med journalister/redaktører i: Fiskeri­bladet Fiskaren, Kyst.no, Norsk Fisker­inæring, Intrafish, Sun­n­mør­sposten, Bergens Tidende.

Sam­ta­l­ene har fun­net sted i peri­o­den sep­tem­ber-novem­ber 2010. Ist­e­den­for å sitere fra hver enkelt sam­tale har jeg fun­net det mest hen­sik­tsmes­sig å sam­men­fat­te svar og inn­spill, siden disse til dels overlapper.

Utgangspunk­tet for arbei­det var et ønske fra Fiskeridi­rek­toratet om inn­spill etat­en kan bruke i arbei­det med å gjøre flere datak­ilder tilgjen­gelig for viderebruk.

Selv om jeg framhev­er kri­tikk og forbedringsønsker, skal det også nevnes at flere av jour­nal­is­tene rap­porter­er om gode erfaringer med Fiskeridir. De fleste framhev­er at tilbudet av datak­ilder og sta­tis­tikk er kraftig forbedret de siste årene.

I det føl­gende framheves tre hov­ed­punk­ter i tilbakemeldin­gene. I til­legg ref­er­eres kort de øvrige inn­spil­lene jour­nal­is­tene kom med. Det hele avrun­des med noen betrak­t­ninger om det jour­nal­is­tiske poten­sialet i fiskeri­da­ta som står for for­fat­terens egen regning.

Tre hovedpunkter

1. Raskere opp­da­ter­ing ønskes
Tilbakemeldin­gene tyder, ikke over­rask­ende, på at jour­nal­is­tene bruk­er Fiskeridirs datak­ilder ulikt, blant annet avhengig av om de job­ber i fagpresse/nisjemedier eller i de bredt ori­en­terte medi­ene. Men en hyp­pig tilbakemeld­ing på tvers av medi­etype er et ønske om hur­tigere opp­da­ter­ing av datak­ilder og statistikk.

Flere nevn­er at pub­lis­erin­gen av økonomisk sta­tis­tikk lig­ger for langt på etter­skudd. Det er for sent når lønn­somhet­sun­der­søkelsen for 2009 kom­mer langt utpå høsten, framholdes det. Den jour­nal­is­tiske ver­di­en hadde vært større hvis disse dataene kom før.

For enkelte typer data kan det være vanske­lig å vite hvor opp­daterte de er. Et eksem­pel som nevnes er eier­skifter i opp­drettsnærin­gen, hvor enkelte men­er at Fiskeridirs data er dårlig opp­datert. Infor­masjon om spe­si­fikke eier­skifter eller møn­stre i disse kan ha stor nyhetsver­di, så sen opp­da­ter­ing for­ringer nyt­ten av disse dataene.

Fangst­da­ta er en annen kilde hvor flere (særlig fra nis­jeme­di­ene) nevn­er ønske om hyp­pigere opp­da­ter­ing. Mer om denne datak­ilden i eget punkt.

Rømn­ingssta­tis­tikk for opp­drettsnærin­gen er det noe uenighet om: Mens noen opp­fat­ter disse dataene som godt opp­datert, men­er andre at de ikke er det.

2. Råda­ta og tilret­te­lagte data
De som arbei­der for fri­givelse av offentlig sek­tors data går som regel inn for at offentlige etater/virksomheter som et første skritt gjør mest mulig av sine råda­ta tilgjen­gelig. Deretter kan en vur­dere å lage egne pub­likum­sret­tede tjen­ester. Tanken er at eksterne aktør­er kan videre­bruke rådataene til å lage (verdiøk­ende) tjen­ester som dekker det samme behovet — og kan­skje også behov virk­somheten selv ikke har mulighet til å se eller dekke.

Det var ikke så mange av jour­nal­is­tene som tok direk­te still­ing til dette prin­sip­ielle spørsmålet. De fleste er hov­ed­sake­lig involvert i daglig nyhet­sar­beid og ikke tjen­este- eller app­likasjon­sutvikling. Likev­el gikk noen tilbakemeldinger net­topp på øns­ket om mer “automa­tis­ert” til­gang til råda­ta. Et eksem­pel kan nevnes spe­sielt. Fiskeri­bladet Fiskaren tilbyr på sine nettsider et fangst­søk der bruk­eren kan “finne hvem som fisker mest av de ulike fiskesla­gene”. Tjen­esten er basert på data fra Fiskeridirs fartøyreg­is­ter. Jour­nal­is­ten som opp­dater­er tjen­esten må gjen­nom en tid­krevende pros­ess hvor han ukentlig først lis­ter ut html-tabeller fra Fiskeridirs sider, deretter importerer/konverterer disse til et Excel reg­n­eark, bear­bei­der dataene der, og så opp­dater­er fangst­søk-tjen­esten. Jour­nal­is­ten hadde vært i kon­takt med Fiskeridir for å få til en mer hen­sik­tsmes­sig ord­ning, men uten resul­tat. En løs­ning som virk­er åpen­bar er at Fiskeridir som et min­i­mum gjør rådataene tilgjen­gelig i reg­n­ear­k­for­mat. Enda mer hen­sik­tsmes­sig — for begge parter — ville det være om Fiskeridir laget et pro­gram­mer­ings­grens­es­nitt (API) der inter­esserte brukere kan sette opp automa­tisk uthent­ing av data.

Andre hadde ønsker om bedre tilret­te­lagt søk- og dat­ap­re­sen­tasjon enn i dag. Et eksem­pel som gjelder akvakul­tur­reg­is­teret: Hvis en ønsker å kart­legge f.eks. alle kons­esjonene og lokalitetene et opp­drettskon­sern har, totalt eller i et spe­si­fikt fylke, er det kan­skje mulig å få til med dagens reg­is­ter, men det krev­er en god del eget pirkear­beid. Ist­e­den burde det være mulig å liste ut denne infor­masjo­nen fordelt på kon­sern direkte.

3. Fangst­da­ta: For lang­somt, for fragmentert
Denne datatypen er mest inter­es­sant for nis­jeme­di­ene. Fangst­da­ta tilbys i dag både av Fiskeridir og sal­gsla­gene der fang­sten lan­des. Et utvalg tilbakemeldinger:

• Kom­mer for sent: Fiskeridir bør lære av Eksportut­val­get for fisk. I beg­yn­nelsen av en måned pub­lis­er­er det alle eksport­tall for måne­den før (et omfat­tende mate­ri­ale). Fiskeridir bør kunne være tilsvarende på hugget med fangst- og landingsdata.
• Ujevne sal­gslag: Enkelte sal­gslag, som Råfisklaget, er raskt ute med fangst­da­ta. Men andre er lang­som­mere. Det gjør at man ikke kan basere seg helt på å få dataene fra sal­gsla­gene. Dessuten man­gler disse ofte his­toriske tall (eldre data fjernes fra nettst­e­dene). Frag­mentert infor­masjon som følge av sal­gslag-struk­turen er alt­så et problem.
• Ikke kom­plett: Dataene for enkelte fiskeslag opp­dateres mye senere enn andre. Mulig årsak er at sal­gsla­gene har man­gel­full rap­por­ter­ing. Silde­fisket var ikke opp­datert mel­lom mars og juni i år, påpekes det. En jour­nal­ist har opplevd feilmeldinger i fartøyreg­is­teret ved utlist­ing av NVG-sild. Dessuten kan det være prob­le­mer når en båt har flere typer red­skap. F.eks. kan data for trål være opp­datert, men ikke not. Det opp­fattes som vanske­lig å vite hvem man skal hen­vende seg til for å få ret­tet slike feil.

Øvrige innspill

Andre datak­ilder

• Akvakul­tur-eiere: Fiskeridirs data er ikke ajour på eier­skifter og kons­esjon­er, ifølge en av jour­nal­is­tene. Når han prøver å finne ut hvem som er eier av bestemte anlegg, vis­er det seg stadig vekk at eier­skapet som er oppgitt hos Fiskeridir ikke er det aktuelle.
• Fiske­båt-eiere: I Fiskeridirs reg­is­ter finner man hvem som står som eier av en båt, men bak eieren igjen kan det stå et eiersel­skap. Det hadde vært ønske­lig å få ut infor­masjon også om eier­skapet til dette sel­skapet (på samme sted). Flere ytr­er ønske om mer detal­jer om eierskap.
• Akvakul­tur — bio­masse: Ønske om mer detal­jerte data om stående bio­masse, slik at man kan bryte ned på kom­muner og lokaliteter. I hvert fall så detal­jert som mulig uten at det går på tvers av konkurransehensyn.
• His­toriske data: Jour­nal­is­ter er ikke bare opp­tatt av det dagsak­tuelle. Tilret­te­lagte his­toriske data kan være veldig nyt­tige for å sette en sak i per­spek­tiv. Feks. en over­sikt over torskekvot­er 50 år tilbake i tid. Eller his­toriske data over bio­masse i oppdrettsanlegg.

Andre infor­masjon­sspørsmål

• Postjour­nal: En jour­nal­ist etterl­yser elek­tro­n­isk postjour­nal hos Fiskeridir, og påpeker at svært mange etater nå tilbyr dette.
• J‑meldinger: Ønske om at Fiskeridirs J‑meldinger pub­lis­eres i et mer alll­ment forståelig språk.
• Etat-samar­beid: Flere peker på Mat­til­synet som en annen vik­tig dataeier i sek­toren, og men­er Fiskeridir kunne samar­bei­det med Mat­til­synet om tilret­te­leg­ging av data og statistikk.
• Kon­tak­t­prob­le­mer: Det opp­fattes til tider som vanske­lig å finne fram til rette per­son i Fiskeridir hvis man har spørsmål om datak­ilder. Det er også erfaringer med at folk er svært opp­tatt og vanske­lige å få i tale.

Det journalistiske potensialet i fiskeridata

Ved Insti­tutt for infor­masjons- og medieviten­skap har vi i et par år arbei­det med temaet offentlig sek­tors data og jour­nal­is­tikk. Blant annet har vi skrevet en rap­port; vi blog­ger fortløpende om temaet; har arrangert sem­i­nar­er og kon­fer­anser; involvert oss i prak­tisk utviklingsar­beid; og en stipen­di­at er i gang med et doktorgradsprosjekt.

Som nevnt er de fær­reste av jour­nal­is­tene vi snakket med involvert i utvikling av nyhet­sap­p­likasjon­er (inter­ak­tive, data­baserte pro­duk­sjon­er på nett). Deres primære inter­esse for datak­ilder har klas­siske jour­nal­is­tiske motiv­er — for eksem­pel å sjekke ideer og tips mot et fak­ta­ma­te­ri­ale, eller lete etter møn­stre og sam­men­henger i datak­ilder. Likev­el peker mange av inn­spil­lene deres mot sen­trale prob­lem­still­inger i arbei­det med å videreutvikle og forbedre jour­nal­is­tikk. Flere av de konkrete inn­spil­lene gir, slik vi ser det, verdi­fulle innsik­ter i hvilke hin­dringer som må fjernes før medi­ene kan komme nærmere å utløse poten­sialet i den nye data­jour­nal­is­tikken. Vi vil gjerne framheve disse punktene:

• Hur­tig pub­lis­er­ing: Datak­ilder, også de som Fiskeridi­rek­toratet for­val­ter, er av ulik type. Noe krev­er bear­bei­d­ing som gjør at det må gå noe tid fra innsam­ling til pub­lis­er­ing. Likev­el peker jour­nal­is­tene på et sen­tralt punkt: Mange datak­ilder kan pub­lis­eres hur­tigere enn det som skjer i dag. Det vil øke både nyhets- og nyt­tever­di­en av dataene, særlig i kom­bi­nasjon med neste punkt.
• Maskin­les­bare for­mater: Eksem­plet med fartøyreg­is­teret demon­str­erer forde­lene ved pub­lis­er­ing i maskin­les­bare for­mater — eller som et min­i­mum redi­ger­bare for­mater. Den tungv­inte arbei­d­spros­essen jour­nal­is­ten beskriv­er, med “klipp og lim” av data fra pdf- eller html-doku­menter til redi­ger­bare for­mater, er typisk for hin­drin­gene mange jour­nal­is­ter og andre data-gjen­brukere opplever i dag. Men dette er ikke bare et spørsmål om uprak­tiske ruti­n­er og sløs­ing med redak­sjonelle ressurs­er. Pub­lis­er­ing i pdf og html utset­ter også dataeieren for risiko, siden det i bear­bei­din­gen av data fort kan opp­stå feil. Pub­lis­er­ing i maskin­les­bare for­mater — i beste fall via et pro­gram­mer­ings­grens­es­nitt (API) der det er rel­e­vant — elim­iner­er denne feilk­ilden. En annen fordel er at slik pub­lis­er­ing burde redusere antall hen­ven­delser om datakildene.
• Et mang­fold av behov: Selv vår rel­a­tivt begrensede uformelle kart­leg­ging fikk fram tilbakemeldinger og ønsker som pek­te i forskjel­lige ret­ninger. Dette peker mot et vik­tig generelt poeng i arbei­det med fri­givelse av offentlig sek­tors data: Det er aldri mulig å ha full over­sikt over alle de poten­sielle bruk­ernes ideer til gjen­bruk av dataene. Brukere har ulik faglig bak­grunn og styres av ulike inter­ess­er. Dette er et argu­ment for at dataeiere bør være var­somme med å definere for snev­ert hvilke datak­ilder de ønsker å gjøre tilgjen­gelig. Videre er det et tungt argu­ment for prin­sip­pet om å fri­gi data i mest mulig “rå” form. Slik pub­lis­er­ing­sprak­sis øker sjansen for å fange inn mest mulig av mang­fold­et av ideer og behov ute blant bruk­erne. Nå bør ikke dette ses som et enten-eller — enten pub­lis­er­ing av råda­ta, eller pri­or­i­ter­ing av tilret­te­lagte data. Tilbakemeldinger fra jour­nal­is­tene fikk også fram ønsker om bedre tilret­te­lagt pre­sen­tasjon av data (f.eks gjen­nom flere søkemu­ligheter, let­tere sam­menset­ning av vari­abler). Dataeiere må her finne en bal­anse, men å se helt bort fra råda­ta-pub­lis­er­ing innebær­er en risiko for å avskjære mange rel­e­vante og sam­funnsnyt­tige måter å bruke etatens data på.