Erlend Lavik slår et slag for formidlingen

Med The Wire som forsøkskanin gir en ny og voksende sjanger uante muligheter innenfor den digitale filmkritikken.

Tid­lig en ons­dags­mor­gen sit­ter Erlend Lavik (38) på kon­to­ret sitt i fem­te eta­sje og job­ber. På døren til kon­to­ret hans står han opp­ført som første­ama­nu­en­sis, men i 2010 fikk han en ny stil­ling som post­dok­tor på Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen. Lavik tri­ves godt som post­dok­tor da han nå er ansatt 100 pro­sent i en fors­ker­stil­ling, etter­som han får viet seg full­sten­dig til forsk­ning. Hans hoved­opp­ga­ve som post­dok­tor er et pro­sjekt om opp­havs­rett. Det­te opp­tar ikke all hans tid, da han har fle­re artik­ler om The Wire bak seg. Da inter­vju­et ble gjort er han i slutt­fa­sen med et video-essay om sti­lis­tis­ke virke­mid­ler i The Wire. Det­te pro­sjek­tet er basert på en for­mal­ana­ly­se han har gjort om krim­se­ri­en, og vil bli viet meste­par­ten av plas­sen i inter­vju­et. I fjor vin­ter pre­sen­ter­te han ana­ly­sen for mas­ter­stu­den­ter på en fore­les­ning om fil­m­ana­ly­se.

Video­es­say­et (over) er på nåvæ­ren­de tids­punkt blitt sett av over 67000 men­nes­ker på Laviks egen Vimeo-kon­to.

En studie av stilistiske virkemidler i The Wire

Foto: Hanne Cecilie Sætre

Foto: Hanne Ceci­lie Sætre

I arbei­det med for­mal­ana­ly­sen av The Wire har Erlend Lavik måt­te lære seg video­re­di­ge­ring:

– For­mal­ana­ly­sen er i prak­sis fer­dig, og jeg har job­bet med den av og på de sis­te to åre­ne. Det var ikke mitt hoved­pro­sjekt, men føl­tes mer som en hobby. I til­legg har jeg skre­vet en del om The Wire i løpet av min kar­rie­re, men har ald­ri foku­sert på sti­len eller det visu­el­le. Sam­ti­dig job­bet jeg med audio­vi­su­ell film­kri­tikk, og sat­te meg blant annet inn i hvor­dan man hen­tet ut film­klipp. Det var da jeg begyn­te å leke litt med tan­ken på å gjø­re et video-essay, og det var en av hoved­grun­ne­ne til at jeg vil­le gjø­re en slik for­mal­ana­ly­se, for­tel­ler Lavik.

Kan du kort og enkelt for­kla­re hva en for­mal­ana­ly­se går ut på?

– Selve ana­ly­sen er et for­søk på å si hvor­dan en film, eller i det­te til­fel­let en tv-serie, er satt sam­men. Alt­så hvil­ke virke­mid­ler og kon­ven­sjo­ner film­ska­pe­ren bru­ker for å for­tel­le sin his­to­rie. For­mal­ana­ly­sen er hoved­sa­ke­lig deskrip­tiv (beskri­ven­de), frem­for nor­ma­tiv (eva­lu­e­ren­de) som and­re tekst­ana­ly­tis­ke tra­di­sjo­ner gjer­ne er. Det jeg har sett mest på er bilde­kom­po­si­sjon, klip­ping, bruk av kame­ra og kamera­fø­ring. En for­mal­ana­ly­se er ikke så opp­tatt av selve hand­lin­gen, ei hel­ler for­hol­det mel­lom stil og tema. Like­vel kan sli­ke ana­ly­ser fort bli litt for kli­nis­ke eller nær­syn­te, for­di de bare foku­se­rer på sti­len og ikke tar sær­lig hen­syn til hand­lin­gen, for­kla­rer Lavik enga­sjert.

Video-essay 101

Foto: Hanne Cecilie Sætre.

Foto: Hanne Ceci­lie Sætre.

Sam­ti­dig som han gjor­de fer­dig sin for­mal­ana­ly­se, job­bet Lavik med video-essay­et sitt. Dis­se to pro­sjek­te­ne har han gjort på siden av sitt arbeid på uni­ver­si­te­tet. Han had­de len­ge øns­ket å gjø­re forsk­ning som fav­net om hans egne inter­es­ser. The Wire er en serie som han har stor kjenn­skap til, og har sett opp­til fle­re gan­ger. Der­for var det vel­dig nær­lig­gen­de å bru­ke den­ne seri­en som råma­te­ria­le. Video-essay­et er i lik­het med for­mal­ana­ly­sen nes­ten helt fer­dig.

– Det er bare «voi­ce­over» (for­tel­ler­stem­me) som gjen­står, noe jeg også ten­ker å gjø­re selv; jeg må bare fin­ne ut av det rent tek­nis­ke. Slik det står nå så er både manus og selve video­en fer­dig. Hvis jeg fin­ner ut at jeg må end­re i manu­set må jeg også gå inn og end­re på film­klip­pens leng­de for å få det til å stem­me, utdy­per Lavik.

Kan du kort for­kla­re hva et video-essay vil si?

– Jeg vil ikke påstå at jeg selv sit­ter på en defi­ni­sjon, men kan iall­fall si at det er en rela­tiv ny og vok­sen­de sjan­ger på Inter­nett. Det er en audio­vi­su­ell tekst der man hen­ter ut bil­der og lyd fra fil­mer eller tv-seri­er, og bru­ker det som råstoff i en type film­kri­tikk. Et stort for­trinn for video-essay­et er at det gjør film­kri­tik­ken mer lik lit­te­ra­tur­kri­tik­ken. På den måten at kri­tik­ke­ren kan site­re fra teks­ten som en leg­ger under lupen. Mitt håp, og poten­sia­let når jeg lager et slikt video-essay, er at den vil gjø­re film­kri­tik­ken mer nyan­sert. For eksem­pel at man vil­le kun­ne si noe inn­sikt­fullt om de este­tis­ke virke­mid­le­ne til fil­men når en kan hol­de opp brudd­styk­ke­ne av teks­ten som en fel­les refe­ranse­ram­me for lese­ren og kri­ti­ke­ren. Iste­den­for at kri­ti­ke­ren bare beskri­ver, kan nå også seer­en inspi­se­re påstan­de­ne og obser­va­sjo­ne­ne som kri­ti­ke­ren kom­mer med sam­ti­dig som han ser på video-essay­et, poeng­te­rer Lavik.

Hva har vært den størs­te utford­rin­gen i å utfø­re et slikt video-essay?

– Jeg har ingen prak­tisk erfa­ring fra før og måt­te lære meg å lage video-essay fra grun­nen av. I den anled­ning kjøp­te jeg et pro­gram som heter Final Cut 10. Det er ikke noe pro­fe­sjo­nelt redi­ge­rings­verk­tøy, men avan­sert nok til at det var en utford­ring å set­te seg inn det. Med and­re ord har det vært mye prø­ving og feil­ing, for­tel­ler Lavik. Men Lavik sit­ter ikke stil­le len­ge, og for­tel­ler at han har et nytt video-essay om The Wire på gang. Han har et utkast til manus og film­klipp klart, men er usik­ker på når han får job­bet inten­sivt og sam­men­hen­gen­de med det.

– Det­te video-essay­et skal hand­le om karak­ter­teg­nin­ge­ne i seri­en. For­hol­det mel­lom indi­vi­der i seri­en og hvor­dan de blir beskre­vet som enkelt­men­nes­ker. Jeg skal også ta for meg insti­tu­sjo­ne­ne, der indi­vi­de­ne er tann­hjul i et stort maski­ne­ri. Det­te vil nok bli mitt nes­te pro­sjekt om The Wire, men det kan være noe annet som duk­ker opp i mel­lom­ti­den. Like­vel er jeg kom­met et styk­ke på vei, og har som sagt en god ide om hvor­dan det skal være, sier Lavik.

Vil det base­re seg på tid­li­ge­re forsk­ning av The Wire?

– Beg­ge video-essay-pro­sjek­te­ne base­rer seg på tid­li­ge­re forsk­ning som ble til overs. Det var ting jeg trod­de skul­le pas­se inn, men jeg så at jeg måt­te spis­se inn artik­le­ne og da falt de uten­for. Til tider har man litt mye stoff og da må man gjø­re en del valg. Enten kun­ne jeg skre­vet en ny artik­kel, eller bru­ke det på en annen måte. Hvis ikke had­de jeg lagt det i en skuff og glemt det helt, sier Lavik.

Ny formidlingskanal i akademia

Foto: Hanne Cecilie Sætre

Foto: Hanne Ceci­lie Sætre

Hvor­for har du valgt video-essay for å for­mid­le forsk­nin­gen din om The Wire?

– Det er for­di jeg har tro­en på at det lig­ger et erkjen­nel­ses­mes­sig poten­sia­le i den for­mid­lings­må­ten, spe­si­elt siden du har til­gang til visu­el­le sitat. Dess­uten er jeg vel­dig inter­es­sert i film­kri­tikk i skre­ven form, og på Inter­nett. Det­te er noe jeg også har skre­vet om. Men for å få et bed­re grep om det så er det også vik­tig å kom­bi­ne­re teo­re­tis­ke utleg­ning­ner med prak­tisk erfa­ring. Ved å job­be med en type digi­tal film­kri­tikk har jeg for­søkt å gi meg selv første­hånds­kjenn­skap om da eksem­pel­vis video-essay, for­kla­rer Lavik.

Kan du også si noe om hvor­dan arbei­det med video-essay­et har vært i hen­hold til van­lig forskning/formidling?

– Sånn som jeg ten­ker det, er det ikke noen dras­tisk for­skjell. Den mest merk­ba­re for­skjel­len fra van­lig forsk­ning er vel at det i liten grad fin­nes aka­de­mis­ke pub­li­se­rings­ka­na­ler, og at det der­med er uklart om akti­vi­te­ten gir noe uttel­ling i telle­kant­sys­te­met. Men det vei­es etter min mening opp av at det er mor­somt å hol­de på med. Ellers opp­fat­ter jeg det som tra­di­sjo­nell forskning/formidling som bare tar i bruk and­re virke­mid­ler.

Synes du fors­ke­re gene­relt er flin­ke til å for­mid­le arbei­de­ne sine utover det å pub­li­se­re aka­de­mis­ke teks­ter? Kan video-essay være noe fle­re fors­ke­re bur­de gjort?

– Det er vans­ke­lig å fel­le en dom over fors­ke­re gene­relt, for folk er så for­skjel­li­ge. Det er man­ge som er flin­ke til å skri­ve kro­nik­ker og stil­le opp i media, men det er også man­ge som ikke er det. Video-essay er vel­dig tid­kre­ven­de, og det er for­ståe­lig at fors­ke­re i en tra­vel hver­dag ikke vil prio­ri­te­re det. For­hol­det i dagens aka­de­mia gjør det hel­ler ikke let­te­re, da det er et stort fokus på å pub­li­se­re mest mulig. Da er ikke det mest natur­li­ge for fors­ke­re å eks­pe­ri­men­te­re med pub­li­ka­sjo­ner. Like­vel synes jeg at video-essay innen­for medie­vi­ten­skap vil være en ypper­lig måte å for­mid­le forsk­nin­gen på. Den tren­ger ikke nød­ven­dig­vis være en mer fol­ke­lig ver­sjon av den tyng­re aka­de­mis­ke forsk­nin­gen. Iste­den­for kan den være et helt selv­sten­dig bidrag, sier Lavik, og utdy­per:

– Selve uttrykk­s­for­men i video-essay har til­gang til et visu­elt mate­ria­le, og det kan bru­kes til å frem­heve and­re aspekt ved film eller tv-seri­er som blir mulig å behand­le på en aka­de­misk og ana­ly­tisk måte. Å snak­ke om bilde­kom­po­si­sjon, klip­ping og kamera­fø­ring er tung­vint å for­hol­de seg til i en skre­ven tekst. Det blir for man­ge beskri­vel­ser, og du over­la­ter vel­dig mye til lese­rens visu­el­le hukom­mel­se.

Kan du til slutt for­tel­le litt om pro­sjek­ter du dri­ver på med for tiden?

– Ide­en om å skri­ve om The Wire sprang ut fra en inter­es­se om å skri­ve om noe som jeg synes det er gøy å skri­ve om. Sam­ti­dig dri­ver jeg på med et bok­pro­sjekt om The Wire; det base­rer seg på tid­li­ge­re arbeid om seri­en. Boken vil ikke benyt­te et tungt aka­de­misk språk, men vil være mer lett­lest; alt­så mer fol­ke­lig. Men det jeg er ansatt for å job­be med er et nytt opp­havs­retts­pro­sjekt, som er et sam­ar­beid mel­lom insti­tut­tet i Ber­gen og jus­s­mil­jø­et i Amster­dam og Cam­brid­ge. Det er et forsk­nings­pro­sjekt som er finan­siert av uli­ke euro­pe­is­ke forsk­nings­råd innen­for et EU-pro­gram kalt HERA. Egent­lig er det et huma­nis­tisk pro­sjekt, selv om det har en juri­disk pro­fil. I kor­te trekk hand­ler det om hvor­vidt human­vi­ten­ska­pe­li­ge teori­er om for­fat­ter­skap, ori­gi­na­li­tet, krea­ti­vi­tet og verk kan ha en nytte­ver­di innen­for forsk­nin­gen om opp­havs­rett i jus­sen. I bunn og grunn for­di det er en del begrep som er fel­les for juss, opp­havs­retts­forsk­ning og huma­nis­tisk forsk­ning, avslut­ter Lavik.

Om Erlend Lavik:

TEMA

F

orsknin
g

28 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen