I verdens rikeste land

Politikere som roper om Norge som verdens rikeste land bør vite bedre - tror vi virkelig på at penger løser alle problemer?

Frps hjem­me­side gir Jon E. Helg­heim fra Dram­men sterkt uttrykk for mis­nøye over at det skal inn­fø­res fle­re bom­sta­sjo­ner i hans hjem­dis­trikt: «At Nor­ge som ver­dens rikes­te land også har ver­dens høy­es­te bruk av bom­pen­ger skyl­des ikke noe annet enn dår­lig poli­tisk ledel­se og avgifts­kåte poli­ti­ke­re».

Sli­ke ven­din­ger duk­ker jevn­lig opp i poli­tisk debatt, både hos regje­ring og oppo­si­sjon. Er det­te selve kron­ar­gu­men­tet, som effek­tivt ska­per støt­te rundt poli­ti­ke­rens har­nisk over lan­dets til­stand – eller er det­te noe som kan ha en neg­a­tiv effekt for poli­tisk dis­kurs og hand­ling? Det kan like godt hen­de at sli­ke for­mu­le­rin­ger snart frem­står som paro­dis­ke – og at den enes­te reak­sjo­nen de frem­kal­ler er at vel­ger­ne him­ler med øyne­ne. Først og fremst må en hus­ke at det argu­men­tet for­tel­ler slett ikke er sant. Det er kun sann­syn­lig. Det betyr at det all­tid fin­nes en annen side av saken.

Sannhet versus sannsynlighet

Argu­men­ter som benyt­ter seg av for­mu­le­rin­ger rundt Nor­ge som ver­dens rikes­te land beve­ger seg i et land­skap hvor pub­li­kum ikke logisk kan ana­ly­se­re seg frem til en fel­les enig­het. Der­imot er det et argu­ment som base­rer seg på det sann­syn­li­ge. I reto­rik­kens ver­den kjen­ner vi det­te som et ent­hymem. I poli­tikk kan man ikke all­tid fin­ne den bes­te kur­sen ved bruk av rent mate­ma­tis­ke og kor­rek­te avvei­el­ser – det vil all­tid være en stor grad av usik­ker­het. Hvor­dan argu­men­te­re godt og sam­ti­dig helt sant for å opp­nå til­slut­ning når det kom­mer til svært omstrid­te dis­ku­sjo­ner rundt inn­vand­ring, olje­bo­ring i Lofo­ten og abort­lov?

Den enes­te reak­sjo­nen de frem­kal­ler er at vel­ger­ne him­ler med øyne­ne

Som reto­ri­ke­ren Chaim Perle­man peker på, fore­går den­ne typen argu­men­ta­sjon på en ufor­mell måte, uten logik­kens stren­ge reg­ler. Det er det­te man van­lig­vis gjør i dis­ku­sjo­ner og debat­ter. Man for­sø­ker å få støt­te for sitt syn, og der­for må en ofte bru­ke pre­mis­ser som pub­li­kum aksep­te­rer og kan kjen­ne seg igjen i. Jens E. Kjeld­sen sier at «reto­risk argu­men­ta­sjon søker mind­re å veri­fi­se­re og bevi­se enn å beret­ti­ge og begrun­ne». Her pas­ser argu­men­tet om Nor­ge som ver­dens rikes­te land som hånd i hans­ke:

«Som ver­dens rikes­te land, og også et land som har klart seg gans­ke godt gjen­nom finans­kri­sen, har vi et eks­tra ansvar for å bidra også i FN-sam­men­heng», sa Lai­la Gus­tav­sen (Ap) fra Stor­tin­gets taler­stol. Det er ingen selv­føl­ge at Nor­ge som ver­dens rikes­te land skal hjel­pe and­re, men argu­men­tet spil­ler på pre­mis­set om at vi med stor olje­kon­to bør kun­ne fin­ne oss i å dele en ørli­ten del av rik­dom­men vår. Der­som man selv har mye, skal man hjel­pe dem med lite. Frem­står pre­mis­se­ne som sann­syn­li­ge og rik­ti­ge for folk, kan argu­men­ta­sjo­nen vir­ke over­be­vi­sen­de. Sam­ti­dig stil­ler man seg åpen for at and­re kan snu det sam­me argu­men­tet på hodet. Der­som en for eksem­pel sier at vi som ver­dens rikes­te land må hol­de oss unna FN for å sik­re og ver­ne om vår ster­ke øko­no­mi i en usik­ker finan­si­ell tid, kan det­te også vir­ke over­be­vi­sen­de, selv om en ikke har pre­mis­ser som er hund­re pro­sent gyl­di­ge.

Meningsløs argumentasjon?

Når går den­ne for­men for argu­men­ta­sjon over stre­ken? Muli­gens når poli­ti­ke­re benyt­ter argu­men­tet til å haus­se opp pro­ble­mer, uten å kom­me med løs­nin­ger. Ett eksem­pel er ben­sin­pri­ser. Å påstå at «Det er en skam at ben­sin er så dyrt i ver­dens rikes­te land» kan godt være legi­timt. Men det spørs om det fører til en unø­dig for­enk­ling av et kom­plekst bil­de. Det kan jo godt hen­de at ben­sin­pri­sen føl­ger gjen­nom­snitts­inn­tek­ten i Nor­ge, eller at en stor del av ben­sin­pri­sen er avgifts­ba­sert, av gode grun­ner. Et annet eksem­pel er sam­ferd­sels­po­li­tikk: Lin­da Hof­stad Helle­land (H), sa at «det er menings­løst at ver­dens rikes­te land ikke får bygd ut mer vei enn vi gjør under Jens Stol­ten­berg» (Dags­revy­en 11. april). For det førs­te er det ikke gitt at ver­dens rikes­te land skal ha bed­re vei­er, men en føl­ger en argu­men­ta­sjon som får man­ge til å ten­ke «ja det er sant det der, hvor­for har vi ikke bed­re vei­er når vi er ver­dens rikes­te land? Sann­syn­lig­vis bur­de det være bed­re». Nor­ge som det rike lan­det det er, bur­de kan­skje ha bed­re vei­er, men er det fak­tisk menings­løst at det ikke byg­ges mer vei siden vi er ver­dens rikes­te land?

Poli­ti­ke­re benyt­ter argu­men­tet til å haus­se opp pro­ble­mer, uten å kom­me med løs­nin­ger

Rik­dom­men frem­stil­les ofte som en del av pro­ble­met i dagens Nor­ge, ved å kri­ti­se­re poli­ti­ker­ne som sit­ter ved mak­ten for at de ikke kla­rer å for­val­te rik­dom­men godt nok. Hof­stad Helle­lands parti­kol­le­ga, Tor­bjørn Røe Isak­sen, bru­ker fra­sen på en annen måte når han ytrer at «utford­rin­gen for oss er å videre­ut­vik­le rik­dom­men og vel­fer­den, alt­så bru­ke de mulig­he­te­ne man har som et av ver­dens rikes­te land, til å sik­re og ska­pe mulig­he­ter for alle». Den vik­tigs­te for­skjel­len her er kan­skje at argu­men­tet ikke frem­stil­les på en slik måte at man stop­per helt opp ved det pro­ble­ma­tis­ke. Her frem­mes det en mulig kurs og en løs­ning, frem­for at det invi­te­res til erg­rel­se og und­ring over en enkelt sak. Isak­sen tar ikke tak i et kon­kret pro­blem, som ben­sin­pri­ser eller vei­byg­ging, men frem­stil­ler seg selv som en poli­ti­ker som for­står mulig­he­te­ne som rik­dom inne­bæ­rer. Det had­de ikke over­ras­ket meg å se noen som sa det på en langt mer popu­lis­tisk måte: «Det er sjok­ke­ren­de at vi ikke kla­rer å sik­re og ska­pe mulig­he­ter for alle når vi bor i ver­dens rikes­te land».

"Stat­lig lande­veis­rø­veri i et av ver­dens rikeste land” (kilde: FrP på Flickr. CC:by-nd)

«Stat­lig lande­veis­rø­veri i et av ver­dens rikes­te land” (kil­de: FrP på Flickr. CC:by-nd)

Negative vinklinger – farefulle forventninger

10. april i år valg­te Aften­pos­ten å kjø­re for­si­den med føl­gen­de tit­tel: «Hvor­for har ikke nors­ke barn det best i ver­den. Her kom­mer det frem at nors­ke barn er gans­ke for­nøyd med sin egen til­væ­rel­se, men ikke så bra som eksem­pel­vis barn fra Neder­land. UNICEF-sjef Bernt G. Ape­land mener det ikke er noen grunn til at Nor­ge ikke skal sco­re bed­re. Det­te til tross for at nors­ke barn iføl­ge under­sø­kel­sen viser at de totalt sett kom­mer på en andre­plass i ran­ge­rin­gen.

Det er pro­ble­ma­tisk hvis argu­men­ta­sjo­nen blir mer og mer pre­get av at en bru­ker pre­mis­ser som base­rer seg på at en andre­plass er full­sten­dig uhold­bart på grunn av Nor­ges rik­dom. Da er det kan­skje der­for bar­na våre ikke har det aller best i ver­den – for­di vi ald­ri blir helt for­nøyd? Aften­pos­tens over­skrift kun­ne like greit vært «Nors­ke barn har det bra — bare neder­lands­ke barn har det bed­re».

Forventningene vokser

Faren ved den hyp­pi­ge bru­ken av «ver­dens rikes­te land» i argu­men­ta­sjo­nen er at det set­tes et sta­dig høy­ere krav til hva poli­ti­ker­ne kan utret­te med en så stor penge­sekk. En kan spør­re seg om ikke det­te ska­per direk­te urea­lis­tis­ke for­vent­nin­ger, og om det­te er en litt for enkel og til dels feig utvei. En stor meng­de pen­ger kan ikke sies å gi per­fek­sjon i alle ledd. En nasjon vil all­tid ha noe å for­bed­re, noe å job­be med. Ved å sta­dig påpe­ke situa­sjo­ner som ikke bur­de eksis­te­re grun­net rik­dom­men til Nor­ge, vil vel­ge­re sta­dig for­ven­te mer.

Nå som valg­kam­pen er i gang vil vi igjen se den­ne typen argu­men­ta­sjon hyp­pi­ge­re og hyp­pi­ge­re. Men poli­ti­ker­ne vet bed­re enn det­te. Vi som vel­ge­re må være opp­merk­som­me på at poli­ti­ke­re som frem­mer den­ne typen argu­men­ta­sjon ikke kom­mer med en annen løs­ning enn å kas­te pen­ger på pro­ble­me­ne.

TEMA

P

olitisk
kommun
ikasjon

41 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen