«Kvindeligheden» i fare: Mediene og kampen for stemmerett

Hvordan dekket norske medier striden om innføringen av stemmerett for kvinner i perioden fram mot 1913?

For hund­re år siden var det nors­ke medie­bil­det helt anner­le­des enn det er i dag, men også den gang spil­te medie­ne en vik­tig rol­le. De for­mid­let infor­ma­sjon om hva som fore­gikk i sam­fun­net, de var are­na­er for debatt og de bidro til den offent­li­ge sam­ta­len.

Så hvor­dan dek­ket nors­ke medi­er en så vik­tig begi­ven­het som inn­fø­rin­gen av stem­me­rett for kvin­ner? Hvis man les­te avi­sen for å føl­ge med i sam­fun­net, hvil­ket bil­de av kvinne­stem­me­rett fikk man da ser­vert? Jeg har gjen­nom­ført et forsk­nings­pro­sjekt der jeg har stu­dert hvor­dan utvalg­te aviser og tids­skrift dek­ket kvinne­stem­me­rett i peri­oden 1890 til 1913. Jeg har tatt utgangs­punkt i Stor­tin­gets behand­ling av saken, og sett på dek­nin­gen av noen av de vik­ti­ge avstem­nin­ge­ne og debat­te­ne om kvinne­stem­me­rett.

logo1_vp
Les fle­re saker om hundre­års­ju­bi­le­et for kvin­ners stem­me­rett i Nor­ge.

Referatjournalistikkens tidsalder

1890 var et vik­tig års­tall i stem­me­retts­kam­pen. For førs­te gang avholdt Stor­tin­get en bredt anlagt debatt om kvinne­stem­me­rett. Fle­re for­slag om kvinne­stem­me­rett i ulik form var fram­lagt. Det kon­kre­te resul­ta­tet var ned­slå­en­de for kvinne­sa­kens for­kjem­pe­re – for­sla­ge­ne ble ned­stemt. Like­vel var debat­ten svært vik­tig for­di den bidro til å set­te saken på dags­or­den. Ett uttrykk for det er at Nylæn­de, Norsk kvinne­saks­for­enings eget blad, bruk­te sto­re meng­der spalte­plass på å gjen­gi alt som ble sagt i Stor­tin­get om kvinne­stem­me­rett.

Også i avi­se­ne var dek­nin­gen pre­get av refe­rat­jour­na­lis­tikk. Refe­rat fra for­enin­ger, møter og alt­så fra Stor­tin­get var en vik­tig sjan­ger på den­ne tiden. Når tids­skrift og aviser refe­rer­te fra debat­ten ble den poli­tis­ke dis­ku­sjo­nen i Stor­tin­get for­mid­let til medie­nes pub­li­kum. Ofte var den­ne direk­te gjen­gi­vel­sen den enes­te infor­ma­sjo­nen pub­li­kum fikk fra medie­ne – jour­na­lis­tis­ke for­tolk­nin­ger var gjer­ne fra­væ­ren­de.

Et vesent­lig unn­tak fra det­te var Dag­bla­det, en avis som mar­ker­te seg ved å ta et sterkt og tyde­lig stand­punkt for kvinne­stem­me­rett. Dag­bla­det ga plass til menings­stoff i til­legg til refe­rat. Før debat­tens begyn­nel­se pub­li­ser­te avi­sen et debattin­legg sig­nert «Fle­re Kvin­der», og der ble kon­sti­tu­sjons­ko­mi­te­ens inn­stil­ling kri­ti­sert for å mang­le kon­takt med vir­ke­lig­he­ten. De ano­ny­me kvin­ne­ne tok tak i en for­mu­le­ring i inn­stil­lin­gen om «hvor­vidt det prin­ci­pi­elt kan anse­es for rik­tig over­ho­ved­et at dra­ge Kvin­der­ne ind i det offent­li­ge Liv». Inn­sen­der­ne men­te at de kvin­ne­ne som søk­te stem­me­rett alle­re­de var der:

Vi er alt­saa dog alle­re­de midt ude i det offent­li­ge Liv, ingen lun Arne skjær­mer os – uden den vi selv ska­ber – , vi maa sør­ge for os selv, selv være vort Værn, selv hand­le under fuldt Ansvar lige­over­for Offent­lig­he­den. Mon der ikke hav­de været hel­dig, mine Her­rer, om et saa­d­ant lidet Styk­ke Vir­ke­lig­hed var kom­met ind i Deres Pre­mis­ser (Dag­bla­det 3.6.1890).

Dag­bla­det fulg­te debat­ten dag for dag, og til slutt ble det hele opp­sum­mert i en lang leder­ar­tik­kel med tit­tel «Den førs­te gang». Dag­bla­det pro­te­ster­te for eksem­pel mot et av de vik­tigs­te argu­men­te­ne i debat­ten, nem­lig at del­ta­gel­se i poli­tik­ken vil­le ska­de kvin­ne­lig­he­ten:

Kvinde­sa­gens Tals­mænd mener der­imod, at saa sterk er Kvin­de­lig­he­den, at den først vil sæt­te Blomst, naar den faar alle Livets Veje aab­net for sig (Dag­bla­det 7.6.1890).

Det­te vak­re sita­tet beteg­ner en vesent­lig dimen­sjon ved stem­me­retts­de­bat­ten – dis­ku­sjo­nen om kvin­ne­lig­he­tens skjeb­ne i møte med poli­tik­ken. Men det beteg­ner også det synet på stem­me­rett som fram­he­ves under jubi­le­et nå i 2013: Stem­me­rett åpner nye vei­er i livet og gir fle­re mulig­het til å blomst­re.

En politisk nyhetsjournalistikk vokser fram

I 1907 behand­let Stor­tin­get igjen for­slag om å gi kvin­ner stem­me­rett ved stor­tings­valg. Den­ne gan­gen ble begren­set kvinne­stem­me­rett inn­ført. Saken var kon­tro­ver­si­ell, og mer radi­ka­le for­slag om almin­ne­lig kvinne­stem­me­rett ble ned­stemt.

Siden 1890 had­de det skjedd mye med jour­na­lis­tik­ken. Dek­nin­gen var mer omfat­ten­de, og fle­re sjan­ge­re ble tatt i bruk. Den sam­le­de effek­ten var at jour­na­lis­tis­ke vur­de­rin­ger i stør­re grad kom til syne.

Refe­rat­jour­na­lis­tik­ken had­de fått en annen form. I ste­det for å refe­re­re hele debat­ter valg­te avi­se­ne ut noen få inn­legg, og begrun­net over­for leser­ne hvor­for nett­opp dis­se var utvalgt. Aften­pos­ten valg­te å gjen­gi et inn­legg fra kvinne­saks­mot­stan­de­ren Ole Malm, som i Stor­tin­get omtal­te kvinne­stem­me­rett som «en volds­hand­ling mot bør­ne­ne» og en vei til «nasjo­nalt selv­mord». Aften­pos­ten ros­te «Argu­men­ta­tio­nens Vægt og Fore­dra­gets vær­di­fule Tanke­in­hold» (Aften­pos­ten Aften 14.6.1907). Soci­al-Demo­kra­ten prio­ri­ter­te der­imot et mot­inn­legg mot Malm, for­di det­te «dan­net en vær­dig og alvor­lig mod­sæt­ning til den fore­gaa­en­de talers binde­ga­le flaase­ri­er» (Soci­al-Demo­kra­ten 14.6.1907).

Det var også mer menings­stoff, og Aften­pos­ten erklær­te nå sin mot­stand mot kvinne­stem­me­rett. Dag­bla­det og Soci­al-Demo­kra­tens leder­ar­tik­ler foku­ser­te på kon­flikt­lin­jer i stem­me­rett­s­a­ken. Ana­ly­ser av det poli­tis­ke spil­let var i mye stør­re grad kom­met inn i avis­spal­te­ne.

Aftenposten 12. juni 1913: Kvinnestemmerett kun notisstoff.

Aften­pos­ten 12. juni 1913: Kvinne­stem­me­rett kun notis­stoff.

Den kor­te nyhets­re­por­ta­sjen fram­sto som en vik­tig sjan­ger. Avi­sens utsend­te repor­ter ser­ver­te stem­nings­rap­por­ter med noen kjap­pe poli­tis­ke ana­ly­ser på kjø­pet. Aften­pos­ten send­te en kvin­ne­lig og en mann­lig med­ar­bei­der for å beskri­ve stem­nin­gen i og uten­for Stor­tin­get, mens Soci­al-Demo­kra­ten ser­ver­te malen­de skild­rin­ger av synet av kvin­ner i hvitt som­mer­tøy på Stor­tin­gets gal­le­ri.

Sist men ikke minst tok Aften­pos­ten i bruk et for­mid­lings­grep som er van­lig i dagens aviser, men som var sjel­dent den gang: en illust­ra­sjon. Avi­sen pub­li­ser­te et bil­de av kvin­ne­li­ge repre­sen­tan­ter i Fin­lands lov­gi­ven­de for­sam­ling, med under­tit­tel «Hvad også vi kan ven­te os». Avi­sen kon­sta­ter­te at bil­det av «det smuk­ke Kjøns Repre­sen­tan­ter i Fin­land, har da ogsaa netop hos os Aktua­li­te­tens Inter­es­se» (Aften­pos­ten Aften 15.6.1907). Man kan lure på om bil­det var ment som en advar­sel, som en kurio­si­tet eller som folke­opp­lys­ning om hva fram­ti­den vil brin­ge. Det viser i hvert fall at synet av kvin­ner i poli­tik­ken had­de nyhets­ver­di.

Stillhet og seier

I 1907 var det alt­så bred dek­ning av inn­fø­rin­gen av begren­set stem­me­rett for kvin­ner. Bare noen få år sene­re, i 1913, had­de det­te for­and­ret seg full­sten­dig. Den 11. juni 1913 ble almin­ne­lig stem­me­rett for kvin­ner inn­vil­get. Ved­ta­ket var enstem­mig og ble fat­tet uten debatt. Alle de poli­tis­ke par­ti­ene had­de tid­li­ge­re pro­gram­fes­tet almin­ne­lig kvinne­stem­me­rett, og det var liten tvil om sei­er.

For avi­se­ne var det­te en sak med liten nyhets­ver­di. Avi­se­ne nøy­de seg med å pub­li­se­re kor­te noti­ser som slo fast at kvin­ner had­de fått stem­me­rett. Noen fant også plass til spred­te gra­tu­la­sjons­te­le­gram fra inter­na­sjo­na­le kvinne­saks­kvin­ner, og kor­te rap­por­ter fra kvinne­saks­or­ga­ni­sa­sjo­ne­nes sei­ers­fes­ter.

For­skjel­le­ne mel­lom medie­dek­nin­gen i 1907 og 1913 illust­re­rer betyd­nin­gen av kon­flikt som nyhets­kri­te­ri­um. Kvinne­stem­me­ret­ten opp­fyl­te ikke len­ger det­te kra­vet. Men selv om ved­ta­ket ikke var kon­tro­ver­si­elt kun­ne man ten­ke seg at avi­se­ne vil­le dek­ke det som et his­to­risk punkt­um i stem­me­retts­kam­pen, eller i lys av at Nor­ge var en pio­ner på ver­dens­ba­sis. Hel­ler ikke det­te ble syn­lig­gjort i avi­se­ne.

Kvinnesakstidsskriftet Nylænde markerer stemmerettsseieren i juli 1913.

Kvinne­saks­tids­skrif­tet Nylæn­de mar­ke­rer stem­me­retts­sei­e­ren i juli 1913.

Den ende­li­ge sei­e­ren i en lang kamp ble der­imot behø­rig mar­kert i en annen type medi­er – kvinne­tids­skrif­te­ne. På den­ne tiden fan­tes det et variert utvalg bla­der og tids­skrif­ter for kvin­ner, og i fle­re av dis­se var stem­me­ret­ten en helt sen­tral sak. Nylæn­de, bladet til Norsk kvinne­saks­for­ening, ble redi­gert av stem­me­rett­s­pio­ne­ren Gina Krog. Bladet for­mid­let Krogs opp­le­vel­se av sei­e­ren, og for­si­den var pry­det av et bil­de av Stor­tin­get. Det­te var iføl­ge Gina Krog «efter gam­mel avta­le. Den plas­sen skul­de for­be­hol­des til den sto­re begi­ven­het, da de man­ge aars kamp og arbei­de for stem­me­ret for kvin­der end­te med fuld­kom­men seir» (Nylæn­de 13: 235). Sei­e­ren ble også mar­kert i Urd, som var en annen type kvinne­blad med mye kul­tur­stoff og prak­tis­ke råd om hus og hjem. Mel­lom det­te mer tra­di­sjo­nel­le kvinne­blad­stof­fet had­de Urd fulgt den nors­ke og inter­na­sjo­na­le stem­me­retts­kam­pen tett gjen­nom fle­re år. Da ved­ta­ket ende­lig kom skynd­te Urd seg å få nyhe­ten ut til leser­ne, på en måte som var mer humør­fylt enn avi­se­nes noti­ser. En ano­nym skri­bent, kan­skje redak­tør Anna Bøe, skrev at en med­ar­bei­der kom stor­men­de inn på kon­to­ret like før bladet skul­le i tryk­ken. Ved­kom­men­de annon­ser­te at almin­ne­lig stem­me­rett var i ferd med å bli ved­tatt på Stor­tin­get, og at det var like sik­kert som at jor­den står. Urd skrev da: «Og saa har vi blot at til­føie, at vi haa­ber baa­de at jor­den sta­ar og at vi kvin­der har almin­de­lig stem­me­ret naar det­te nr. av vaart blad er i vaa­res læse­res hæn­der» (Urd 24: 281).

Om forskningsprosjektet

Forsk­nings­ar­bei­det artik­ke­len byg­ger på pre­sen­te­res nær­me­re i en artik­kel som vil bli utgitt sene­re i år:
Bri­ta Ytre-Arne: «’Vi er alt­saa dog alle­re­de midt ude i det offent­li­ge Liv.’ Medie­om­ta­le av kvinne­stem­me­rett, 1890–1913», Tids­skrift for kjønns­forsk­ning.

TEMA

D

emokrat
i

29 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. […] in Vox Pub­li­ca (in Nor­we­gi­an), tit­le “‘Kvin­de­lig­he­den’ i fare: Medie­ne og kam­pen for […]

til toppen