LO ut mot Erna Solberg

Det er få dager igjen til val­get, og poli­tiske parti­er og organ­isas­jon­er mobilis­er­er og aksjoner­er for fullt. Den siste tiden har det sirkulert et satirisk, og tilsynela­tende avsender­løst bilde på Face­book. Bildet er en par­o­di på en svært kjent film­plakat for en film om en svært kjent hen­delse i ver­den­shis­to­rien, nem­lig skjeb­nen til RMS Titan­ic. Bildet er en foto­re­al­is­tisk teg­n­ing, og innehold­er kjente aktør­er fra det poli­tiske Norge: par­tiled­erne i Kris­telig Folkepar­ti, Høyre, Ven­stre og Frem­skrittspar­ti­et. Det er snakk om Erna, Siv, Trine og Knut Arild, hvis navn også finnes øverst på plakat­en. Midt på plakat­en, står ordet “NORWAY” trykket med stor skrift, som tit­te­len på en fik­tiv film. Ned­er­st står set­nin­gen “De trodde de var på et skip som ikke kunne synke”.

- Ingen tiltro til de borgerlige

Rune Bugten, organ­isas­jon­sråd­giv­er i LO Ung, forteller at rekla­men er en kom­men­tar til de borg­erlige par­tienes poli­tikk og valgkampstrategi:

– Reklame­plakat­en spiller på de borg­erliges noe over­leg­ne tro på at ingent­ing kan gå galt. Vi har her i Norge bygget opp et sam­funn rundt den norske mod­ellen — og det at man kan gjøre små endringer uten at det vil gå utover sys­temet som hel­het, har vi ingen tiltro til.

Hen­tet fra Face­book. En alter­na­tiv ver­sjon som inklud­er­er avsender er tilgjen­gelig på LOs nettsider.

Tilsynelatende ikke reklame?

Der­som en først kom over rekla­men på Face­book, kan det godt hende at en ikke fikk inntrykk av at dette er en poli­tisk reklame. Face­bookver­sjo­nen av bildet man­gler nem­lig avsender. Nevnte ver­sjon har også vært delt mye, og det er verdt å spørre om dette blant annet skyldes at bud­skapet tilsynela­tende ikke virk­er som et inn­legg fra en poli­tisk aktør. Slik som bildet frem­står oven­for, lign­er det kan­skje mer på innhold som ofte blir mye delt og spredt på inter­nett — det er mor­somt, spiller på pop­ulærkul­tur, og det er godt hånd­verk i teg­nin­gen. At det er en syn­lig avsender endr­er ikke på dette, men det er slett ikke sikkert at folk ville vært like vil­lige til å dele dette videre om de var klar over at de satt med en poli­tisk reklame i fanget.

Det er LO Ung som står bak par­o­di­en. Rune Bugten for­sikr­er at det ikke var LO Ungs inten­sjon at Face­book-ver­sjo­nen man­gler avsender:

– Grun­nen til at det ikke er noen avsender på Face­book-ver­sjo­nen, er at den har blitt klip­pet for å passe til et dig­i­talt format.

Han påpeker også at det er mulig å laste ned hele rekla­men på LO sine nettsider:

– På den ver­sjo­nen, og den ver­sjo­nen som vi skal henge opp ute i gatene, er LO tydelig mark­ert som avsender, sier han.

- Ikke negativ

Rekla­men frem­stiller ikke de borg­erlige i et spe­sielt heldig lys, og en kan påstå at den er et kraftig angrep. Hov­edlin­jene kan sies å være en man­i­fes­tasjon av det borg­erlige kaos, og de mulige kon­sekvensene en høyr­ereg­jer­ing kan få for lan­det, som i dette til­fel­let lat­er til å være katas­tro­fale. Rune Bugten men­er ikke at rekla­men er negativ:

– Dette er bruk av humor. Det er typisk for LO Ung­dom, det å bruke humor og å ha det litt artig.

Bugten vis­er til tidligere kam­pan­jer, som for eksem­pel en teg­n­ing av Carl I. Hagen som cow­boy under påskriften “Not Want­ed”, i 2005, samt en tidligere kam­pan­je som viste Erna Sol­berg som fri­hets­gudin­nen i New York, i til­legg til en plakat med Kjell Magne Bon­de­vik som Mikke Mus. Han men­er utspillet er innen­for ans­tendighetens grenser:

– I den inten­sive delen av en val­gkamp må man skjære gjen­nom og få opp­merk­somhet. Man må være orig­i­nal. Poli­tik­erne som blir avbildet her er vant til å stå i stor­men, og de tar nok dette med et smil.

LO Ung er ikke fremmed for par­o­di­er på poli­tikere. Her Carl I. Hagen som west­ern-skurk. (Kilde: LO Ung)

Pengebruk på 2009-nivå

Øivind T. Hansen i LOs infor­masjons- og råd­givn­ingsavdel­ing forteller til Vox Pub­li­ca at han foreløpig ikke kan gi noen konkrete tall på hvor mye penger som brukes på reklame­ma­teriell i årets valgkamp:

– Hvor mye vi bruk­er blir avk­lart etter 9. sep­tem­ber, men vi bruk­er omtrent det samme som i 2009.

Pen­gene blir for det meste brukt på annonser i fag­bladene til LO, spred­ning av foldere med infor­masjon om hva de ulike poli­tiske par­tiene men­er, og kom­mer­sielle tiltak via annonser i VG og Dag­bladet, forteller Hansen. I til­legg kom­mer radioreklamer på P4 og en rekke lokalradiostasjoner:

– Vår jobb er å nå LOs 900 000 medlem­mer. Vi skal gi infor­masjon om hvor par­tiene står, samt følge opp LO-kon­gressens ved­tak om at vi skal kom­mu­nis­ere at den sit­tende reg­jerin­gen har lev­ert, og fort­satt er det beste alter­na­tivet for arbeidstakerne.

Direktekontakt viktigst

Hansen fremhev­er at det ikke nød­vendigvis er tilst­ede­værelse i sosiale medi­er som er aller vik­tigst for LO:

– LO har omfat­tende arbei­d­splass­besøk. Vi skal i til­legg være syn­lige i media om arbei­d­slivs­sak­er, samt at vi bruk­er egne medi­er i fag­beveg­elsen. Det er viktigst.

Hansen påpeker også at de bruk­er begrensede ressurs­er på kom­mer­sielle annonser i større avis­er, og løfter frem direk­te kom­mu­nikasjon til medlemmene som helt sen­tralt i LOs strategi:

– Det er de tillitsval­gte og mål­ret­tet info direk­te til medlemmene som er viktigst.

Hansen leg­ger til at det i seg selv ikke er noe opp­sik­tsvekkende at LO deltar aktivt i valgkampen:

– LO har engas­jert seg i val­gkam­per i 100 år.